1 Comment

Egg og frø og sånt

Kom over en bok jeg har arvet etter mamma, et svært vitenskapelig verk fra 1972, ved tittelen «Kjærlighetes gleder». Et oppslagsverk i puling rett og slett, som jeg husker jeg smugleste i tiårsalderen. Mamma og Pappa hadde mottoet «Hvis hun er klok nok til å spørre, så fortjener hun skikkelige svar». Et motto som førte til at jeg, som det svært direkte og nysgjerrige (les irriterende) barnet jeg var, visste det mest relevante om forplantning da jeg var tre år. Tidemann går i mine fotspor, han gir seg ikke, og jeg tok den praten med ham for snart et år siden, måtte backe opp infoen med Trond Viggo Torgersens «Kroppen» (heldigvis ligger den på NRK nett-tv), for Tidemann trodde ikke sine egne ører. Etter gjentatte forklaringer på hvor frøene kom fra, hvor eggene befant seg, og ikke minst hvordan man blandet dem, så sovnet han på sofaen, klokka 17, – og sov til neste morgen. Information overload. Nå har han foreslått at jeg skal få baby med en fugl, han har forklart hvordan jeg burde gå fram, og har forsåvidt skjønt hovedpoenget, men nekter å innfinne seg med at man ikke kan blande mennesker og dyr (det er nok fordi han helst vil ha en bror som kan fly).

Tilbake til boka, jeg skulle ønske at jeg i fremtiden, når spørsmålene blir mer krevende, og Tidemann mer flau, kunne gi ham denne boka, istedenfor at internett skal stå for utdanningen (mulig jeg høres veldig gammel ut nå ass, men fy faen så mye ræl det er på internett!) Det kan jeg ikke. Riktignok er den koselig og sånn, men det er mulig man går på en smell i 2015 (eller 2025, da blir han 15), hvis man følger den slavisk. Med mindre man bor i en slags økologisk landsby i trærne, kanskje. Boka anbefales likevel altså (for voksne, ikke for fireåringer), den inneholder både detaljerte tegninger, nyttig informasjon og artige tips. Som en slags innbundet Juntafil-sending fra 70-tallet. I all hovedsak; Alt er greit, bortsett fra deodorant. Gro mye hår, stirr mye på hverandres kropper, og menn liker hesterumper, ikke ku-rumper. God natt, godtfolk!

Roser i senga og greier
Roser i senga og greier, god stemning! Fra «Kjærlighetens gleder»

 

Dropp deodoranten i morgen, hilsen 1972.
Dropp deodoranten i morgen, ellers blir du «en rose uten duft».  Hilsen 1972.

 

Jøss. Hest versus ku.
Jøss. Hest versus ku. Nytt for meg.
Du bar bare finne en annen å ligge med
Du bør bare finne en annen å ligge med. Last ned Tinder.
2 Comments

Krig og kjærlighet

Hvordan jeg hadde sett for meg denne dagen:

Solskinn, nydelig frokost på verandaen, deilig kaffe, hyggelig avskjed i barnehagen, effektiv henting av samme barn i ettermiddag, en liten og inspirerende tur på Maxbo for å blandt annet kjøpe beis, muligens hyller til badet, etterfulgt av at Tidemann leker på tunet, jeg lager deilig, sunn middag til oss, vi tegner noe kult sammen, han bader i badekaret og vi sovner i skje i nyoppredd seng.

Hvordan denne dagen ble:

Overskyet morgen, tom for melk til frokostblandingen, tom for kaffe. Tidemann gråter når jeg leverer ham i barnehagen fordi han heller vil på stranden (jeg gråter nesten selv), nok en gang misfornøyd når jeg henter, denne gangen fordi jeg avbryter den gøyale og svært skitne leken de holdt på med (de lekte muldvarper). Vi drar på Maxbo, står i ekstremt mye kø, fordi det selvsagt var midt i rushen, svetter. Mannen på Maxbo har ikke beis, bare stort adamseple og dårlige dataskills. Vi bruker laaaaang tid på å bestille beis til 1000kr spannet. Barnet mitt river nesten ned hele utstillingen, svetter igjen. Krangling med Tidemann i bilen fordi han mener jeg er en «dust mamma», alt er feil, han klager hele veien hjem. Har glemt å handle, må på Rema 1000, glemmer kurv, så bærer rundt på egg og tunfisk og mister alt i bakken. Går fra det, henter nytt (unnskyld). Kommer oss hjem. Tidemann blir sur fordi han ikke får sloss med sverdet sitt (julegave fra Katja, takk skal du ha), «Jeg trenger å sloss til det blir blod, jeg skal bli en ordentlig kriger», jeg mistenker en stund at barnet mitt er psykopat siden jeg har lest om det på nett i dag, vi krangler, han skriker, jeg begynner å vaske. Tidemann river ned en søppelkasse i raseri, kranglingen fortsetter. Vi blir venner. Spiser kjipe pølser til middag. Han bader, vann og sand over alt, spruter på gulvet med vilje, hermer etter meg, oppfører seg som et barn i Nannyhjelpen. Vi krangler igjen. Han mener jeg bare bør gjøre som han sier, så blir alt bra. Jeg står på mitt. Jeg vinner. Vi blir venner. Konkluderer med at denne dagen har vært dritt, og blir enige om at vi skal få det bedre i morgen. Sier unnskyld og at vi elsker hverandre. «Det er faktisk ganske vanskelig å være fire og et halvt år noen ganger, Mamma». «Ja, det er det, Tidemann, det er ganske vanskelig å være 32 år noen ganger også». Sovner sammen i hans lille, uoppredde seng.

Jeg er veldig fornøyd med at halvparten av stuen er ren, og at jeg har Netflix.

 

Røverunge
Røverunge
Vanlig bordpynt her i huset
Vanlig bordpynt her i huset
Kapitulerte og serverte pølser. Igjen.
Kapitulerte og serverte pølser. Igjen.
Våpenhvile
Våpenhvile
Den rene delen av krigssonen
Den rene delen av krigssonen
Endelig venner. Han har sovnet. Tid for salte mandler, skinke og Netflix. Snakkas.
Endelig venner. Han har sovnet. Tid for salte mandler, skinke og Netflix. Snakkas.

 

3 Comments

Livet er for kort

Dette er mitt nye motto. Jeg har aldri hatt noe motto egentlig, men jeg har tydeligvis trengt ett, for etter at jeg gikk for det overnevnte, har mange morsomme ting skjedd. Det er et anvendelig og åpent motto, man bare fyller inn det som passer. Her er mine mest brukte varianter, føl deg fri til å bruke dem, sharing is caring!

– Livet er for kort til å ikke bade

Dette brukes når jeg tviler på om det er for kaldt, om jeg egentlig er for bleik, om det passer seg å bade der jeg er, om jeg har fin nok bikini, om det muligens er brennmaneter eller for mye tarmbakterier i vannet. Man angrer aldri på et bad (med mindre man får diaré eller blir spist av en hai, men det skjer sjeldent)

– Livet er for kort til å ha fylleangst

«Jeg klinte med han rare fyren, jeg sang veldig høyt, jeg sølte øl på sjefen, jeg badet i en fontene, jeg hooket opp med eksen, jeg sendte tullemail til alle på jobben uten å mene det»

Med «fylleangst» mener jeg også den angsten man kan ha uten å ha vært på fylla. Når man for eksempel har snakket alt for mye i en gruppe, tatt for stor plass på et møte, danset til man tryna så lang man er, vært for direkte med folk man ikke liker så godt. Så lenge man er grei, ikke sårer noen eller ødelegger noe, så er det ikke noe vits å dvele for mye ved det. Folk har nok med sitt, til å angste over ditt. Når det gjelder klining med fremmede mennesker (eller folk du kjenner selvfølgelig), så er det jo bare snakk om å dele litt kjærlighet, og det mener jeg vi rett og slett trenger mer av.

Livet er for kort til å ha fylleangst, her illustrert ved at jeg fikk massasje av en fremmed fyr på Øya. Fyllangst? Jepp. Derfor er mottoet bra å ha.
Livet er for kort til å ha fylleangst, her illustrert ved at jeg fikk massasje av en fremmed fyr på Øya. Fyllangst? Jepp. Derfor er mottoet bra å ha.

 

– Livet er for kort til å ha på seg klær når det er varmt

Med mindre man VIL ha på seg masse klær da. Folk skal jo få gjøre det de vil, men denne sommeren har det vært overvekt av svettende folk i t-skjorter på stranda. Både de med tjukke mager, og de med tynne mager, gjerne siklende etter sine barns ostepølser, med sinna stemmer og svette rygger og telefonen i hånda. Ingen har tid til å se på kroppen din, alle ser bare på sin egen likevel, så kle av deg når du er varm. Verden tåler forskjellige kropper, selvom kommentarfeltene på VG ikke gjør det. De folka er ikke på stranden uansett, så det er bare å sole flesket/musklene. Livet er for kort, og ikke minst; SOMMEREN ER FOR KORT!

– Livet er for kort til å ikke prøve

Det er lov å prøve seg, og det er lov å gå på en smell. Bedre å gå på tjue forskjellige smeller, enn å gå på den samme smellen om å ikke tørre, 20 ganger etter hverandre, spør du meg. Jeg har hatt et ideal om å være konsekvent, konsistent, ikke forandre verken meg eller meningene mine. Jeg ville ikke bli klok av skade, jeg ville være klok fra før. Det har jeg nå gått bort fra, rett og slett fordi jeg har funnet ut at de færreste av oss egentlig vet best, og at dette livet derfor må merkes «work in progress». Mulig man ender med feil kjæreste, feil jobb, feil hus og feil utdannelse, men hadde man ikke prøvd seg, så hadde man jo ikke lært en dritt. Sykt kjedelig alternativ. Nok en gang, så lenge man er grei, og omtenksom, så står man fritt til å endre både stil, mening og motto over natten. Verden tåler det.

– Livet er for kort til å ha dårlig samvittighet

Jeg vet ikke hvor mange søndager jeg har ligget i sengen, prøvd å sove, mens hjernen min har funnet på grunner til at jeg bør ha dårlig samvittighet. Burde ha vasket flere klær, ryddet mer, burde ha trent mer, spist mindre god ost, lest flere biografier, kjeftet mindre på Tidemann, ringt til flere folk på bursdagene deres, jobbet hardere, vært en bedre søster, bestevenn, kjæreste. Selv når jeg har det skikkelig bra, selv når alle jeg elsker er friske, barnet fornøyd, sola skinner, så finner jeg jaggu på grunner til at jeg egentlig bør skamme meg og muligens brenne i helvete. Jeg har inntrykk av at dette er en folkesykdom, alle har dårlig samvittighet. Den er fin å ha, misforstå meg rett, vi skal absolutt høre etter når den sier noe til oss, ellers blir jo verden helt jævelig, men det er forskjell på å ha dårlig samvittighet fordi du har vært ordentlig slem mot broren din, og fordi du ikke gadd å rydde kjøkkenbenken. Er det noe som faktisk plager deg, så har du to valg; Gjør noe med det (se punktet over), eller drit i det.

Noen versjoner jeg har glemt?

Livet er for kort til… (fyll gjerne inn det som passer i kommentarfeltet)

Livet er for kort til å ikke bade
Livet er for kort til å ikke bade

 

Livet er for kort til å være pen på alle bilder
Livet er for kort til å være pen på alle bilder

 

 

1 Comment

Søndag

Det aller beste med å være ute, på festival eller på fest, er å få Tidemann hjem til meg dagen derpå. Før jeg fikk barn, ble dagen etter fest perfekt med dvd, panini fra Deli de Luca og masse sigg. Nå, når jeg lever det trivielle mammalivet med lego og matpakker og barnehage og sånt på den ene siden, og festivaler, vin og fritid på den andre siden, så er nettopp de kontrastene de aller beste. Den eneste jeg lengter etter når jeg er sliten av fest, er den rare fireåringen jeg har laget (nesten) helt selv. I dag dro vi på stranden, Nanna, Tidemann og jeg. Det var riktignok grått, men det beste i verden når man har hatt en litt hard helg, er å være ved et hav. Vi plukket steiner, skjell og blomster, fant en edderkopp vi måtte google, for Nanna mente den var livsfarlig. Det var den ikke, men hun har vært fulltid på festival i fire dager, så hun har all grunn til å være litt frynsete i nervene i dag.

Perfekt location for tømmermenn
Perfekt location for tømmermenn
Nanna har selvsagt med sykt digg mat. Hun er et overmenneske.
Nanna har selvsagt med sykt digg mat. Hun er et overmenneske.

Når Tidemann har vært noen dager hos faren sin, så blir jeg helt nyforelsket når vi sees igjen. Det er helt kvalmt faktisk, før jeg fikk barn synes jeg det var både uforståelig og ganske irriterende, hvor opptatte folk var av barna sine. Nå er jeg akkurat sånn selv, helt håpløs. Jeg klarer ikke slutte å stirre på ham, jeg vil bare snakke og kose med ham hele tiden. «Jeg liker deg best i hele verden» pleier jeg å si, og han svarer ganske ofte «Jeg vet det Mamma, men alle mammaer liker sine egne barn best. Det er ikke fordi jeg ER best, det skjønner du vel.» Klok type.

IMG_0958

Typisk forelsket mamma, klarer ikke slutte å stirre på nakken hans.
Typisk forelsket mamma, klarer ikke slutte å stirre på nakken hans.

 

I dag har vi snakket mye om hva som er tøft og hva som ikke er tøft. Han har hengt seg veldig opp i ordet «bitch», etter at han hørte det fra scenen på Øya på torsdag. Han vil gjerne være like tøff på scenen (han skal fortsatt spille på øya når han blir syv eller ni år), og har tenkt til å si det styggeste han vet, fortalte han i dag. Nanna og jeg prøvde å forklare at det er viktigere å være kul og snill, enn tøff og slem, men det kom ikke på tale. Han vil ha tatoveringer på halsen, spille elektrisk gitar, danse robotdans og på spørsmålet om hva som er det styggeste han kan, svarte han; «Do, dass, dritern, femti øre litern» Tough shit. Så der har vi tittelsporet på plata, bare å glede seg. Han har allerede hvisket det til nabogutten på tunet, som er tre år. Han ble faktisk så skremt at han gikk hjem (og jeg måtte forklare mammaen hans det hele), så det har tydeligvis en viss appell i den aldersgruppen. Watch out, world! God søndag 🙂

"Do, dass, dritern, femti øre litern!!!!!!!!"
«Do, dass, dritern, femti øre litern!!!!!!!!»

IMG_0977IMG_0938

1 Comment

Doggystyle

Jeg skal ikke skrive noenting om å bli tatt bakfra, mulig du ble lettet nå, også mulig du ble skuffa. Jeg bare mener at den beste måten å være på festival på, er å følge etter noen, som en hund. Her er mine festivaltips:

#1 Kjøp deg et glass med noe i og sett deg på en gressplen

Det er veldig slitsomt å finne folk på festival, og du trenger mange ekstra ladere til mobilen for å i det hele tatt få lest alle meldingene du får fra folk som er et eller annet sted på området og vil møtes. «Vi sitter ved det store treet ved scenen, til høyre når du ser på den, like ved veien, se etter han med veldig stor hatt, vi sitter foran ham, kom hit, vi har teppe». Det beste er derfor å sette deg ned med en gang du kommer, og heller la folk finne deg. I mitt tilfelle er det Nanna som er min ledsager, og jeg er hennes hund.

# 2 Følg etter noen som har sterke meninger om hva «man bør se»

Det er veldig stress å følge med på programmet, sjekke ut artister og når og hvor, det beste er bare å gi fra deg alt ansvar for egne opplevelser, sørge for at du har noe å drikke og noe og spise, og så følge etter den som bestemmer. Siden jeg er Nannas hund på festival, følger jeg bare etter henne. Vi er begge to veldig fornøyd med denne løsningen. Hun er flink til å legge inn tissepauser og runder innom baren. Hun kan være litt streng, men hun har kontroll (på torsdag var hun så streng mot en fremmed dame som ødela for køen, at damen kom etter henne og lugget henne skikkelig hardt. Jeg mener det er et tegn på godt lederskap).

Kjøp et miniatyglass med prosecco
Kjøp et miniatyglass med prosecco

 

Venter på føreren min, Nanna
Venter på føreren min, Nanna. 
Hund og fører er forent
Hund og fører er forent

# 3 Ta på folk når du skal gå forbi dem

Nanna er veldig glad i gangsterrap, hun får los og vil bare lenger og lenger frem mot scenen. Jo flere ganger de sier «BITCH» og «FUCK THAT SHIT» og sånn, jo mer fnisete blir hun. Jeg hadde aldri giddet å presse meg foran hvis jeg var der alene, men jeg følger trofast min leder og Nanna vil fremover. Et triks til å komme seg forbi folk, som funker uansett situasjon, er å ta på folk, legge en rolig hånd på dem, gjerne på ryggen eller magen, så lenge at de flytter seg. Og det virker litt høflig og koselig, istedenfor å dytte seg fremover. Husk antibac etterpå, det er mye raringer der ute.

Nanna elsker gangstere

Nanna hadde en drøm om at Drake skulle komme på scenen med ILoveMakonnen, men det gjorde han ikke. Nanna ble likevel tøsete (og tøysete) av at han var så tøff.
Nanna hadde en drøm om at Drake skulle komme på scenen med ILoveMakonnen, men det gjorde han ikke. Hun ble likevel tøsete (og tøysete) av at han var så tøff.

 

Gangster-attituden smitter
Gangster-attituden smitter

# 4 Sett deg ned

Det er ganske slitsomt på festival, og man møter mange kjente, spesielt mange man bare kjenner på facebook. Det er både hyggelig og poteniselt klein, for ofte har man ikke annet å kommentere, enn det man har sett på face. «Så stor babyen har blitt, så dere var i Frankrike, deilig med litt sol i sommer da, har jo ikke vært helt topp her hjemme» Man havner i kjedelige og litt irriterende samtaler, spesielt siden informasjonen man utveksler, jo nettopp har blitt ettertrykkelig delt, likt og kommentert på nettopp facebook. Blir liksom dobbelt opp av ingenting. Da er det fint å huske at man bare kan sette seg ned hvor som helst, når man føler for det, det er et godt triks for å unnslippe folk en liten stund og ta en pause. Utsikten blir veldig dårlig når man sitter på konsert, man blir muligens litt våt og skitten i rumpa, og det er fare for å bli tråkket på eller få popcorn og sneiper i håret. Men det er en del av greia.

Lov å ta seg en rast
Lov å ta seg en rast
Utsikt fra sitteplass
Utsikt fra sitteplass

Nå er jeg på vei ut til siste dag på Øya, jeg har skrubbet meg helt ren, spist masse eggerøre, drukket masse vann, tatt to paracet, snakket med lederen min og hun er toppmotivert for en runde til. Vi legger ut på den siste dagen, 10 timer med musikk, folk, gress å sitte på, alkohol, sol, burgere, popcorn, køer, festivaldoer og alt det der. Skulle gjerne ha badet litt i havet, ryddet huset, vasket klærne, tømt søpla, vannet blomstene og sovet fire-fem timer til først, men det har jeg ikke tid til. Det får bli en annen gang, til vinteren kanskje.

Viser til føreren min at jeg har det fint.
Viser med tegn til føreren min at jeg har det fint. Viktig med god kommunikasjon.
Insta-fine ballonger
Insta-fine ballonger

 

1 Comment

Bård Hoksrud og jeg har en ting til felles!! <3

Det er ikke så ofte jeg tenker det, skal jeg innrømme, men akkurat Texburger har jeg et minst like godt forhold til som Bård Hoksrud. Vi hadde base i kjellerstuen vår da vi var ungdommer, gikk med Buffalo-sko, Sefa-bukser og synes SNC var et kult jakkemerke. Vi spleiset på tipakninger med prince mild (40 kr på Video Nova) og spilte musikk fra Napster, og ganske ofte snek vi oss ut. Vi hadde kanskje gjemt noen øl i hagen, enda oftere var det gin eller campari eller noe annet deilig fra et eller annet voksent barskap, blandet med saft. Vi spilte snake på telefonen og sendte våre første sms, avtalte å møte noen gutter på Texburger (ikke «vi» som i Bård Hoksrud og jeg altså, ser at det kan virke sånn, men mener altså «vi» som i «mine venner og jeg»), presset oss ut gjennom de veldig lave vinduene i kjelleren og sprang gjennom hagen for å ikke bli sett. Texburger leverte svære transfett-burgere med masse krydder på pommesfriten og vi sa «eplekake» når vi inhalerte siggen, for å vise at vi røyka på ordentlig. Nå har prince mild blitt til posesnus, Video Nova blitt til Netflix, Napster blitt til Spotify, snake blitt til Candy Crush, sms til imessage og barskapet blitt mitt eget. Men Texburger har evig liv. God helg, folkens!!

Enig med Bård!!
Enig med Bård!!
2 Comments

Tidemann spiller på Øyafestivalen i 2018

I dag overrasket jeg Tidemann i barnehagen og tok ham med på Øya. «Festival» var et ord som måtte forklares, og han ble skikkelig gira da han skjønte det handlet om musikk og dansing og attpåtil i en park. Vi hamstret nøtter og kjeks på butikken, Tidemann dressa seg opp i de nye klærne jeg fikk på det eventet (se min kleine debut-post), og følte seg «like kul som en ungdom» da vi toget inn på festivalområdet blandt Oslo-tutter, blomsterkranser og friserte skjegg. Strålende sol, fine folk, kule konserter, ansiktsmaling, en fantastisk dag!!! Skikkelig fint å være der sammen, på tross av at festivaldoer var mer fascinerende enn effektive for en fireåring. «Se på alt det rare som er oppi der, se hva er det? Og hvorfor er det blått? Hva er det der som likner på en bæsj, men som ikke er det?» Fresh opplevelse. Før vi skulle gå ga han meg beskjed om at han helt sikkert skal spille på den store scenen en gang. «Ikke nå altså Mamma, kanskje når jeg er sånn syv eller ni år. Jeg skal først få meg skateboard og så skal jeg spille elektrisk gitar og så kan du danse mens jeg spiller». Blir fett. Dere er alle velkommen til konsert altså, på Øya i 2018 (eller i 2020).

Fet i nye klær
Fet i nye klær og hørselvern til 250 kr (!!!!)
Festivalstil; nailed it!
Festivalstil; nailed it!
Ølen er ikke hans, får være grenser.
Ølen er ikke hans, får være grenser.

IMG_0673

Jeg har arvet Mammas hake, og den egner seg spesielt godt som håndtak
Jeg har arvet Mammas hake, og den egner seg spesielt godt som håndtak
Søsterskinn
Søsterskinn

 

Rett etter dette ble tatt, ropte de BITCH høyt fra scenen. Tidemann har dermed sagt det resten av kvelden. Alarm.
Rett etter dette ble tatt, ropte de BITCH høyt fra scenen. Tidemann har dermed sagt det resten av kvelden. Alarm.
Johanne fant en blomsterkrans og Tidemann ble forelsket
Johanne fant en blomsterkrans og Tidemann ble forelsket
Klar for scenen i 2018
Klar for scenen i 2018

IMG_0749

3 Comments

Pappa

På vei til Øyafestivalsens andre dag, og før jeg går all in med hipstergjengen og musikkfesten og det der, vil jeg bare si noen ord om mannen som også var med på å lage undertegnede.

Pappa, eller Foffa som Tidemann kaller ham, er
veldig glad i å reparere ting. Han er også glad i å kjøpe ting på netthandelen når det er dårlig vær, trenger du et fullt sjetong-sett til pokerkvelden, en brødrister eller en leke-racerbåt, så har han det alltid liggende, uåpnet i boden. Pappa er også «grossist av natur» (sitat Mamma), så de gangene han ble bedt om å handle til middag for eksempel, kjøper han gjerne fire-fem av hver ting på handlelisten. «Hvorfor har vi fem poser marshmellows??» «Det er jo greit å ha, da slipper vi å tenke på det.»

Den fleecen har Foffa hatt så lenge at Katja også har sittet inni der.
Den fleecen har Foffa hatt så lenge at Katja også har sittet inni der.

Pappa har fortiden flere hobbyer, den nyeste er å kjøpe, samle, bytte og selge sølvtøy (!). Han kan nå underholde i alle familieselskaper, om hvor skjeene til kaffen kommer fra, hvilken familie, hvilken tidsperiode og gjerne hva de drev med og hvem de lå med. Det står nemlig stemplet på søvskjeen (det er ikke kødd). Mulig Pappa krydrer historiene litt altså, men han driver altså da skikkelig sølvtøy-forskning på fritiden. Han har også de siste årene drevet med luftgevær-skyting, og sover noen ganger med masse skumle gevær i sengen (!) på Kula, henger opp kronestykker i snorer i hagen og har fått seg luftgeværvenner. Han er forøvrig pasifist og militærnekter, og det var veldig mye mer pes i 1965 enn det er nå.

Jeg var skuffet over at de ikke hadde rom i Abra Havn
Jeg var skuffet over at de ikke hadde rom i Abra Havn

Pappa er veldig sentimental, og hadde i 18 år en sjampanjekork i nattbordskuffen, fra sjampanjen han og mamma delte da hun omsider svarte «ja» på frieriet i 1981. Han ble skikkelig lei seg (det støtter jeg ham i) da den forsvant den i en svart søppelsekk under en av Mammas opprydninger på tidlig 2000-tall. Mamma og Pappa er ikke kjærester lenger, ikke på grunn av den korken (tror jeg), de har vært separert i 11 (eller er det 12?) år. De er ikke skilt, så vidt jeg vet, det tror jeg ikke heller de vet selv. Det hele er veldig ryddig for oss, men kanskje litt rotete sett utenfra, de ferierer sammen, vi feirer alltid jul og bursdager sammen, de drar på shopping sammen, og ingen av dem har andre kjærester. Likevel er de altså «single» på hver sin kant. Det funker veldig bra, spør du meg. Nanna (søster) prøvde å starte et rykte på Facebook tidligere i sommer, etter å ha tatt dette blinkskuddet av dem på Kula.

Nanna la ut rykte om at Mamma + Pappa = sant.
Nanna la ut rykte om at Mamma + Pappa = sant.

Pappa har vokst opp med tre søstre og fikk tre døtre, så gleden sto i taket da jeg ringte ham etter ultralyd i 2010 og fortalte at babyen i min mage var en gutt. Han gråt, ikke bare i den samtalen, men også i de tre påløpende pratene vi hadde. Lettrørt type. Han gikk ut og kjøpte lekeverktøy da jeg var seks måneder på vei. Foffa og Tidemann er bestevenner, og når de er sammen er ingen andre viktige for Tidemann. Jeg kan bare gå og ta meg en kaffe eller egentlig bare reise min vei, null stress. Tidemann er Foffas største fan, ler av alle (de mindre gode, for å være ærlig) spøkene hans, fotfølger ham på verkstedet, på kjøkkenet, i båten, over alt.

De har faktisk ganske kjedelige hobbyer, her letes det etter små steiner på den svarte stranden på Lanzarote. ZZZzzzzzz.......
De har faktisk ganske kjedelige hobbyer, her letes det etter små steiner på den svarte stranden på Lanzarote. ZZZzzzzzz…….
Forteller skrøner
Forteller skrøner

Foffa er også mine venners venn, forrige uke var for eksempel min venninne Cecilie på middag hos ham, og de skrønet og drakk vin til langt på natt, midt i uka. Han er streng, varm, mild, sentimental, kort, tåpelig, fantastisk, tålmodig, hissig og veldig snill. Mer enn noe annet er han raus. Han ble oppriktig skuffet over meg da jeg, i smug, betalte regningen for hummerlunsjen vi lukset oss med på Lanzarote i januar. Det endte med at jeg måtte beklage, for han synes det er så hyggelig å invitere på sånne ting, og blir skikkelig lei seg, og litt snurt, når han ikke får betale. Hver jul lager han store prosjekter av å gi Mamma rare julepresanger, lange (ganske teite) rebuser, snorer hun må følge, koder hun må knekke, konvolutter hun må velge mellom. Han skriver milelange til-og-fra-lapper, hvor alle bokstavene er blandet og orddelingen er feil, på ALLE pakkene, så det tar et kvarter å skjønne hvem pakken er til. «Ti ldens øtem enog såsåveldigt øffeth eaminf rahan somersåst olta vd eg» Typisk Pappa-lapp. Nå har Nanna, Katja, Mamma og jeg også begynt sånn, så vi sitter jo med pakkene til langt ut på morgenkvisten første juledag. Han er glad i gaver, Mamma også, og de klarer ikke begrense seg, på tross av at vi, HVERT ÅR, blir enige om at vi skal gjøre det billig. «Det viktigste dere, er at vi er sammen, vi trenger egentlig ikke gaver». De lyver så det renner av dem, både Mamma og Pappa, for de setter av en hel dag til å gå ut og shoppe, sammen, i smug.

Lunsjen jeg betalt for i smug
Lunsjen jeg betalte for i smug

Pappa er alltid stolt av meg, nesten uansett hva jeg gjør. Han ringer og roser, spør meg mye om jobben min, skryter av at jeg er en flink mamma, også når Tidemann skriker i det ene rommet og jeg i det andre, og jeg selv gir meg terningkast én i mammajobben. «Det der er ikke lett, Theamin, nå synes jeg du er kjempeflink, vil du ha et glass vin?» sier han da, og jeg glefser tilbake og «skal for faen ikke ha noe vin, er du heeeelt dust, ser du ikke hvor sykt rævva jeg gjør denne mamma-greia, jeg burde jo arresteres for elendig morskap, faen i helvete!!!!!». «Kanskje etterpå da» sier Pappa.

Pappa hater mygg og andre insekter, og har veldig mange midler mot dem. Han liker dyr veldig godt, og dyr liker ham. Faktisk insekter også, noe som fører døden med seg for deres del. Kvinner og barn liker også Pappa veldig godt. Han går mye barbeint (Mamma kjente Pappa i tre måneder før hun så ham med sko), og spikker av den harde huden på føttene sine med en jaktkniv, til Tidemanns beundrende blikk. Han er glad i internett, men har ikke facebook. Mulig han ringer meg etter denne posten og er stolt, like fullt mulig han ringer og ber meg slutte å snakke om han foran alle, og heller komme på middag så jeg kan fortelle ham det der, «Folk kan stjele bildene dine og misbruke dem, og det hele kan bli veldig alvorlig. Det er faktisk ikke spøk, Thea, det der med internett, det står der for alltid. Vil du ha vin nå?»

Vurderer tomt for strandslott
Vurderer tomt for sandslott

De stakk og bygde sandslott

Klein bloggjomfru debuterer på event.

Sponset innlegg

Slapp i øynene, klein i kroppen, og skikkelig fornøyd.
Slapp i øynene, klein i kroppen, og skikkelig fornøyd.

Altså, jeg debuterte ikke seksuelt på event i dag. Greit å være helt tydelig på det, spesielt siden det var et Lindex-event for barneklær. Dessuten ville det muligens skapt forvirring i og med at jeg har et barn allerede, måtte skrytt på meg jomfrufødsel og sånn, mye rot. Uansett; i går skulle jeg bare drikke litt vin og spise litt middag med to gode venninner og kollegaer, Johanna og Annette. Et glass ble til sånn 17, og jeg spiste kjøtt med sennepssmør og stemningen sto i taket og alle skrev hyggelige meldinger til meg og jeg var veldig glad, så det hele ble en slags fest, på en tirsdag. Uansett, Johanna er jo en dreven blogger og kan alt om nesten alt (bortsett fra golf, men det skal hun lære seg nå), så vi avtalte i går kveld at jeg skulle bli med på Lindex og se på deres nye barnekolleksjon i dag.

Indianerbånd til kidsa, -eller til festival-hipstere
Indianerbånd til kidsa, -eller til festival-hipstere

Jeg vet jo ikke hvordan disse tingene funker, men det gjør Johanna. Hun er i tillegg veldig tøff og kul og morsom, også når hun er klein. For det er vi i dag, og jeg blir nervøs, svett og skikkelig fnisete, samt har lett for å være litt for drøy, dagen derpå. De fleste av disse tingene passer ikke så godt med sånne barne-eventer kanskje, men vi dro likevel.

Skikkelig bloggete og fint; vannmelon på pinne.
Skikkelig bloggete og fint; vannmelon på pinne.

For hver gang Johanna presenterte meg som blogger, så ble svetteringene under armene litt større, så jeg drakk masse grønnsaksjuice. Alle de andre som var der var veldig greie, og mens jeg sto og styrtet en sånn liten flaske juice, kom hun ene bort og fortalte at den var kjempebra mot fyllesyke. Hun er visst ekspert på supermat, og det er jo overhodet ikke jeg, så jeg tok henne på ordet og drakk to til. Lindex viste frem barneklærne sine, det lå søte babyer på gulvet og lekte, mens deres snille og pene mødre satt rundt og pratet. Johanna holdt på å tråkke på en baby, men det gikk heldigvis fint, og mammaen ble ikke sur. Jeg spiste vannmelon på pinne og fant masse fine klær, og vet du hva? JEG FIKK DEM GRATIS!!!!!!! Jeg hvisket til Johanna at jeg jo ikke bare kan ta i mot klær, for jeg er ikke egentlig en blogger, eller en sånn person, og på dette tidspunktet var jeg skikkelig svett og litt kvalm. Men det var visst «bare hyggelig», og «bare ta dem» og «ikkenoe problem», så her sitter jeg nå, med en pose med regntøy og kule klær til Tidemann, og skal snart på Øyafestivalen med Nanna. Tidemann kommer ikke hjem til meg før på søndag, tror nesten jeg må facetime ham (eller «ringe med app», som han kaller det) og vise ham hva han har fått. Bra dag!!! Og folkens; tusen takk for alle tilbakemeldingene på telefon, facebook og sms, dere er jo helt sykt greie mot meg!!! Har greid å innstallere en sånn dings som viser meg hvor mange som er innom her, og jeg får hjertebank hver gang det er mer enn én. Jeg er forsatt ganske flau, og litt svett, men så lenge dere er så greie, og jeg unngår å tråkke på noens baby (eller andre ting), så er jo ikke dette noe farlig.

Rett før dette spurte Johanna Kathrine Sørland om det luktet alkohol av oss, og hun var kjempegrei, løy og svarte nei.
Rett før dette spurte Johanna Kathrine Sørland om det luktet alkohol av oss, og hun var kjempegrei, løy og svarte nei.
Hun er kanskje klein, men alltid proff. Man tar altså bilde av antrekket på en kunstgress-matte. Watch and learn, people.
Hun er kanskje klein, men alltid proff. Man tar altså bilde av antrekket på en kunstgress-matte. Watch and learn, people.
Spiser vannmelon på pinne og lurer på om noen ser at jeg er blogg-jomfru.
Spiser vannmelon på pinne og lurer på om noen ser at jeg er blogg-jomfru.
Sånn. Nå sklir jeg rett inn på Øya. Seriøst.
Sånn. Nå sklir jeg rett inn på Øya. Seriøst.
3 Comments

Søstrene

Samme gener, samme triks
Samme gener, samme triks

Jeg har to av dem, og jeg må skrive om dem samtidig, ellers blir det urettferdig. Katja er yngst, jeg er eldst og Nanna er dritten i midten. Vi er ikke bare hverandres nærmeste slekt, men hverandres nærmeste mennesker. Bortsett fra barn og kjærester og sånt da. Vi er en hel gjeng, bare Nanna, Katja og jeg. Vi har snakket mye om hvem som vant hva i det genestiske lotteriet mellom Mamma og Pappa, og vi ble tidlig enige om følgende;

Nanna har finest hår, nese og er egentlig den med penest fjes. Hun blir provoserende brun med en gang hun er i solen, og har mellomrom mellom tennene, som var et lite minus da hun var barn, men som bare er fint nå. Hun er veldig morsom (selvom hun på et tidspunkt, i en anonym avstemning, ble kåret til den minst morsomme i familien). Hun hadde veldig hes stemme, og myndig stil, da vi var mindre. Hun var en prosjektenes mester, arrangerte det ene etter det andre, og alle fikk tydelige beskjeder om hva de skulle spille i teateret eller hva som var deres oppgaver i leken. Hun ville også veldig gjerne at jeg skulle være grei mot henne, noe jeg ikke alltid var. Det har jeg blitt med tiden altså, og til mitt forsvar var Nanna ganske irriterende noen ganger, men nå er hun altså bare skjønn.

Nanna styrer skuta
Nanna styrer skuta

Nanna og Katja har alltid vært bestevenner. Katja, minstemann, snakket veldig rart da hun var liten, og det viste seg at det var fordi hun nesten ikke hørte noen ting. Så «hvor» ble «or», «hvordan» ble «ordan» og så videre. Vi snakker fortsatt litt sånn når vi imiterer Katja, vi andre, noe som overhodet ikke er rettferdig, hun fikk nemlig tidlig fikset på de ørene, så det er ingen som vet det bortsett fra oss (og nå du da, du som leser dette). I det genetiske lotteriet, holdt av mine foreldre, så vant Katja magen. Den er alltid helt flat, uansett hvor mye eller ostesmørbrød eller ostepop eller ostepølser (ost er et tema, ser du kanskje) hun spiser. Hun mener selv hun tapte på et par områder (vi er egentlig enige altså, for å være ærlig), nemlig at hun fikk tynt hår og litt kjipe tenner, og så stort sett ut som et lykketroll på sveisen da hun var liten, og hadde reggis senere. Hun har i ettertid kommet veldig godt ut av det hele. Det eneste hun fortsatt har, er ganske mange føflekker, og Tidemann prøver av og til å telle dem, men kommer aldri i mål. Katja blir også veldig brun, og hun er den roligste, mest harmoniske av oss alle sammen. Hun takler også alle slags situasjoner, og er kanskje verdens beste sykepleier (subjektiv vurdering). Hun ønsket seg alltid at katter og hunder skulle ville ligge på fanget hennes, men det ville de aldri, før nå. Onkel (en hund, viktig å understreke) vil bare sitte oppå Katja hele tiden, drømmen har altså gått i oppfyllelse. Tilbake til det genetiske lotteriet, jeg må jo ikke glemme meg selv, jeg har tapt på noen områder. Jeg er den eneste som ikke har «timeglassform». For min del ble formen av type «tønne». Jepp. Men jeg fikk smalere ankler og passer dermed i sko som de andre ikke gjør. Jeg fikk også dårligst pigment, og var alltid bleikest. Det har tatt seg opp med tiden, men jeg har også dratt på meg en såkalt «solbart», altså at jeg blir skikkelig brun på overleppa. Tusen takk. Jeg fikk heldigvis også best tenner, null hull (bortsett fra det ene jeg fikk da jeg var gravid, men det er visst babyen og ikke mammaens skyld, i alle fall sa tannlegen min det), de er rette og fine.

Jeg vant tennene, og har faktisk flere enn dette bildet viser.
Jeg vant tennene, og har faktisk flere enn dette bildet viser.

Nanna og Katja og jeg er mye sammen, på tross av at vi har bodd i forskjellige land de siste årene, faktisk på forskjellige kontinenter. Vi har løst det ved å fly til hverandre, skrive veldig mange meldinger til hverandre på whatsapp og drikke mye vin og spise mye mat på restaurant når vi er i samme land. I påsken var vi en uke i New York, og vi hadde tre mottoer. Jeg vil anbefale alle å ha de samme mottoene på ferie:

1: Alt er gratis.

2: Jo mer vi spiser, jo tynnere blir vi.

3: Hvis du er i tvil; kjøp det.

Det er muligens viktig å understreke at disse mottoene ikke er helt sanne, men det må man ikke bry seg om (med mindre man allerede er kandidat for Luksusfellen, da bør du se bort fra alle sammen). Kort oppsummert var New York fantastisk, på tross av at jeg en kveld kastet opp i Katjas koffert (jeg beklager det nok en gang, Katja, det er det verste jeg har gjort noensinne, unnskyld, unnskyld, unnskyld) og alle hadde fylleangst og gråt og lo om hverandre den påfølgende dagen. Bakgrunnen for at vi i utgangspunktet endte med den fylleangsten, var at Nanna tok over baren på en finere italiensk restaurant, noe som er veldig typisk henne. Hun overtalte/sjarmerte bartenderne til at de burde lage en drink i hennes navn, og mikset i vei med både tequila, vodka og gin i hver drink. Vi drakk alle, og bartenderne lovet henne signatur-drikken på menyen. Så hvis du går på et snobbete sted i NYC og det står en «Nanna» på menyen, styr unna. Den smeller. Uansett, dagen etter måtte vi vaske alt vi hadde, også kofferten i seg selv, på en laundromat. Vi blir alle like lettrørte dagen derpå, så da vi oppdaget at det var gratis påfyll av brus og farris på den sjappa vi satt på og snakket ut fylleangsten, så gråt vi av glede hele gjengen og tipset dem sånn 300%. Vi tuslet rundt i Soho og kjøpte veldig dyre ting og trøstet hverandre og dagen endte med kino og fantastisk middag på en sjuk klubb med reparasjons-margaritas og god stemning. Alt i alt, mottoene gjorde oss tjukkere, fattigere og veldig glade. Jeg hadde ti kilo mer bagasje på vei hjem enn til (i kofferten altså, bare et par på kroppen), og det til tross for at noen ting måtte kastes (nok en gang, unnskyld Katja).

Når folk snakker om sin «bedre halvdel», så har jeg to. Katja (sykepleier) og Nanna (snart spesialist i sexologisk rådgivning). Det vil si at jeg enten er en og en halv, eller at jeg mangler to tredjedeler når de er borte. Denne høsten er alle i samme by, faktisk i samme bydel, for første gang på 8 år. Fytti rassen, det blir bra.

Litt slitne og vldig fjollete i Central Park
Litt slitne og veldig fjollete i Central Park
To av de beste i verden på en bro
To av de beste i verden på en bro
Lett å se hvem som vant fjeset og håret i det genetiske lotteriet.
Lett å se hvem som vant fjeset og håret i det genetiske lotteriet.