Mamma

Jeg føler trang til å fortelle om mine favorittpersoner. Jeg begynner med den jeg møtte først, som jeg grodde inni, som lagde meg rett og slett (ja, jeg vet at Pappa også var med på det, men jeg mener at hun her gjorde mesteparten av den jobben i starten).

Mamma er helt rå på å reise. Hun har alltid fartet rundt, snakker mange språk, snakker også i vei på de språkene hun egentlig ikke kan. «Folk skjønner jo bedre hva man mener, hvis man bare prøver, ikkesant?» Hun er en sånn person som alltid finner det fineste huset i den fineste byen som ingen vet om, får leid det, selv om det ikke er til leie, og gjerne blir venn med familien som eier det samtidig. En gang parkerte hun oss tre søstrene på en strandbar i en liten Italiensk kystby, ga oss lommeboka og sa vi kunne bestille så mye is vi ville. Byen var full av italienske turister og alt var opptatt. Det var rett og slett ikke rom i herberget. Der satt vi, og spiste bananasplit mens vi så mamma farte frem og tilbake. Til slutt kom hun tilbake, med nøkler til et hus, midt på strandpromenaden. Hun hadde fått nøklene av slakteren, for han passet på dem mens husets eier, en gammel dame, var på ferie. Jeg vet ikke helt hvordan, men vi fikk havutsikt, store vinduer og hvite vegger med krusifikser på, for nesten ingen penger.

Mamma fikser alt. Hun maler, reparerer, ringer, diskuterer, undersøker, gjør avtaler og sjarmerer folk, så det alltid ordner seg. Hun har et litt tynt (og veldig søtt) ben, fordi hun fikk polio da hun var liten. Hun løper mye i skogen, plukker veldig mye sopp og elsker å danse. Hun vil aldri hjem fra fest. Hun bader ganske mye, både når det er kaldt og varmt, hun burde egentlig melde seg inn i en sånn badeklubb. Eller starte en. Hun dyrker mange relasjoner, både når det gjelder planter og folk. Hun har veldig mange venner som en gang i måneden kommer hjem til henne på middag, alle sammen, noen herfra og noen derfra, noen ganger blir det pasta og prat og tidlig hjem, andre ganger er det rett etter rett, påfulgt av fest hele natten.

Hun er ikke så liten som hun ser ut.
Hun er faktisk ikke så liten som hun ser ut.

Tidemann og Mommo elsker hverandre veldig høyt. Tidemann synes Mommo lukter veldig godt, og at hennes seng er den beste å sove i. Når jeg ser dem sammen, blir all kjærligheten jeg har for min mor, doblet gjennom all kjærligheten jeg har for mitt barn, og triplet gjennom all kjærligheten hun har for ham og han for henne. Det blir nesten for mye av det gode, blir nesten kvalm. Da er det godt at jeg også synes hun kan være dust noen ganger. Vi ryker på noen fighter, det går en kule varmt, og så blir det bra igjen da. Heldigvis. Hun er den ærligste kritiker, og den største støttespilleren samtidig. Og jeg er helt enig med Tidemann i at hun lukter utrolig godt, alltid.

Luringer.
Luringer.
Skivenner
Skivenner

 

Vaffel-idyll?

Fikk sove kjempelenge!!! Tidemann og Katja og Mamma og Onkel var på vei på sopptur når jeg sto opp, så jeg drakk morgenkaffe på trammen og tenkte; «Nå skal de jaggu få deilige nystekte vafler når de kommer hjem». I hodet mitt skulle jeg steke de nydeligste hjerter, dekorere et nydelig bord og gjerne rekke å røre noen bringebær før de var tilbake. Hytteliv, bloggestil, perfect moment, no filter. Dette skjedde:

Bare vaffelkrøll
Bare vaffelkrøll. Dritt.
De JÆVELA vaflene setter seg fast i jernet!!!!!!
De JÆVELA vaflene setter seg fast i jernet!!!!!! (styling by Hyttesveis og Hyttegenser)

Jeg gjorde som jeg alltid gjør, googler. Dette problemet må da noen ha hatt før meg. Internett hadde selvsagt løsningen, ikke bare hadde Kvinneguiden en hel tråd på emnet, det fantes også oppskrift på det som visstnok var svaret; en vaskevaffel!! Selvfølgelig.

 

Internett ved råd, vaskevaffel er selvsagt trikset.
Internett ved råd, vaskevaffel er selvsagt trikset.
Baker vaskevaffel og er spent
Baker vaskevaffel og er spent
Er det KØDD??????
Er det KØDD??????

DEN JÆVELA VASKEVAFFELEN funka selvsagt ikke, det ble istedenfor trolldeigsmak på alt, og jeg måtte stå tvekroket og skrape restene ut av jernet. Akkurat da jeg holdt på å kaste det fuckings vaffeljernet og den schtøgge «vaskevaffelen» inn i skogen, kom en SVÆRT fornøyd fireåring hjem med sin første selvlukkede kantarell. Han synes vaffelkrøllene var helt topp og spiste dem med skitne never ute på gresset. Det var visst ikke så farlig. Men så vet jo ikke han hvor nydelig jeg hadde sett for meg dette her da. Skulle bli instamoment, liksom.

image-7

Kantarell fra skogen!!! Verdens beste pålegg. Ikke på vafler kanskje da.
Kantarell fra skogen!!! Verdens beste pålegg. Ikke på vafler kanskje da.

Dagen endte med krøllevafler til lunsj og kantarell til fremtidige brødskiver med smør, etterfulgt av fire timers bilkø hjem til Oslo, hvor Knut (gjentar at det er katten) bæsja i buret to ganger, så vi måtte kjøre med alle vinduene åpne og stoppe tre ganger. En helt vanlig, realitetsorientert og ganske fin søndag. Lesson learned; vaskevaffel kan man drite i, krøllevafler er godt, søndagen blir som den blir og katter hater å kjøre bil.

Ikke vaffel-idyll, men fjolle-idyll
Ikke vaffel-idyll, men fjolle-idyll

IMG_0332

Tøfler på trammen
Tøfler på trammen
1 Comment

Kulaliv

For en FANTASTISK DAG!!!!!

Morgenstund på gresset, med kaffe, kid og Katja (lillesøster)
Morgenstund på gresset, med kaffe, kid og Katja (lillesøster)

Kula er hytta vår. Utedo, strand, båtliv, brygge. Grevlinger i skogen, edderkopper på do, jordbær, blåbær, bringebær og kantarell over alt. Det er akkurat så upraktisk her som det (visstnok) skal være på hytta. Vi vasker opp i baljer på den lille kjøkkenbenken, dusjer ute, og må kjøre båt for å få kjøpt ting og tang. Vi har alle de sære hyttevanene pluss noen til. For eksempel er vi veldig stolte over at Kula står avmerket på sjøkartet. Vi vet ikke hvorfor det heter det, muligens fordi sjømenn i gamle dager dro på en skikkelig fyllekule her mens de romantiserte i buskene? Eller bare fordi en fyr som bodde her hadde kulemage? Eller fordi fjellet vårt ser bittelitt ut som en halvkule fra sjøen? Uansett, på et tidspunkt var det faktisk en pizza som het Kula på restauranten i Brevik (byen like ved). Den restauranten ble forøvrig fikset opp av Hellstrøm, og så gikk den konkurs. Nå er det kinesisk der. Vi var uansett veldig stolte av den pizzaen så lenge det varte. Mamma har til og med «funnet opp» en egen blåfarge som heter Kulablå. Vi er veldig glade i Kula, og samles her hele gjengen, hver sommer.

Rotur i yachten
Rotur i yachten, Onkel speider etter krabber.

Det har vært en perfekt Kula-dag; kaffe på gresset i solen, bading fra brygga, grilling under parasollen, roing i den lille røde båten. Tidemann slang seg rett ut i vannet (og angret med en gang han kjente temperaturen).

Litt kaldt i vannet. Tidemann hoppet rett ut fra brygga, for så å klamre seg til meg som en apekatt.
Litt kaldt i vannet. Tidemann hoppet rett ut fra brygga, for så å klamre seg til meg som en apekatt.

Det går ikke kjempebra med Knut (katten) og Onkel (hunden). Onkel vil leke, Knut vil klore ut øynene hans. Bare se på det sure og overlegne uttrykket Knut har. Kongen på Kula, musenes skrekk.

Knut, den sure og kule gatekatten fra Torshov. Lite vet han om at ferien ar slutt i morgen.
Knut, den sure og kule gatekatten fra Torshov. Lite vet han om at ferien tar slutt i morgen.
1 Comment

Når du blir ungdom

Vi har en hytte som heter Kula, der vi har tilbragt alle bardommens somre. Jeg har hatt kanskje 123 hytteturer dit med venner, det har blitt fisket det meste, drukket det meste og grillet det meste på den hytta (en gang ble det faktisk servert grillet brunsnegle). Nå setter vi oss straks i bilen for å rase nedover, søstrene mine (Nanna og Katja), mamma og dyrene (katten Knut og hunden Onkel) er der allerede. Tidemann elsker Marcus og Martinius  fortiden, så det blir party i bilen. Han ønsker seg også skinnjakke og sånn sveis som står rett opp. Jeg har sagt han kan få det når han blir ungdom. Det er en kategori jeg ofte putter ting i, og han godtar det (enn så lenge). «Mamma, jeg vil ha dataspill, hvorfor kan jeg ALDRI få det?!?!?!!» Jeg; «Tidemann, først og fremst er det nerd å spille dataspill, og det er bedre for deg å leke ute og bygge ting og sånn. Det er en liten mulighet for at du en gang om veldig lenge kan få det, -når du blir ungdom».

Marcus og Martinius, Tidemanns forbilder. (foto: Artistpartner)
Marcus og Martinius, Tidemanns forbilder. (foto: Artistpartner)

Andre ting han gjerne vil begynne med nå, men som jeg praktisk plasserer i kategorien «når du blir ungdom», er:

– Barbere tøffe mønstre i hodebunnen

– Øve seg på å lage baby

– Drikke sånne sterke ting og være oppe hele natten

Enn så lenge plukker vi blomster og bygger lego og sånn.

Stolt over å ha plukket lange stilker
Stolt over å ha plukket lange stilker

For å være ærlig gruer jeg meg enormt til han blir tenåring, og har fått ham til å love meg at han aldri blir for stor for å gi meg klemmer og sånn. Han mener at jeg ikke har noe å bekymre meg for, men jeg har uansett laget en løs avtale med pappaen hans, at han får ta størsteparten av samværet hvis Tidemann blir en ufordragelig, frekk type med pubbisbart om en ti års tid. Så får vi se.

3 Comments

Hei, verden!

Illustrasjonsbilde på hvordan jeg føler meg. Både glad og  flau samtidig, for det er både gøy og kleint å ha en blogg.
Illustrasjonsbilde på hvordan jeg føler meg. Både glad og flau samtidig, for det er både gøy og kleint å ha en blogg.

Jøss, jeg har en blogg!!! Lættis. Det føles akkurat som å kline med en fyr man liker veldig godt, men som man ikke helt vet om man bør like. Gøy, men litt kleint og litt spennende. Så får vi bare se, det blir som det blir.