1 Comment

Ost, bjørnebær og Lill Bendriss

Når man har venner som eier et slott, så vil man gjerne hjelpe til. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle male vinduer, lage rosebed og grave en dam eller noe i løpet av disse dagene. Jeg hadde nesten glemt at disse vennene, er aller mest glad i store samtaler, vindrikking og spising av ost (hvertfall når de har besøk av meg). Jeg imponerte Adrien ved å plukke bjørnebær i morgensolen og lage syltetøy. Etter det har vi bare gått rundt med et glass hvitvin i hånden, og snakket om alt som skal gjøres. Her skal det bli gjestehus, staller, basseng, bed and breakfast, kjøkkenhager, jaktmuligheter og innsjøer. Det må bare ordnes noen penger først. Vi har også vært innom temaene traumer, kjærlighet, menneskelig identitet, historie, lavkarbo, sex, utroskap og Tidemann. Eirik er en klok fyr, som i samtale kan hoppe rett fra det mest flirete fjas, til psykologisk analyse, via historie, litteratur og tilbake til fjas, i en og samme setning.

Vi dro på marked for å kjøpe mere ost og grønnsaker, Eirik og Adrien har fått seg noen venner i nærheten, som snart kommer på slottsmiddag. Adrien jager ganske ofte bort nysgjerrige fok som kommer for å kikke (fransk temperament), da er det viktig å invitere dem tilbake på middag under ordnede forhold. Så nå stekes det hele kyllinger fra nabogården, det skjæres opp pølser og dekkes bord. Ting jeg tenker på når jeg er på et eldgammelt slott:

  • Hvor mange har blitt født her?
  • Hvor mange har blitt unnfanget her? Og hvor i huset? Har tjenere ligget med herskapsfolk?
  • Hvor mange har vært skikkelig fulle og gått på en smell her? Og hva lo de av, hva fikk de lættis av i gamle dager?
  • Hvem har grått på de forskjellige rommene og hvorfor? Hvor mye fransk kjærlighetssorg har utspilt seg i dette huset?
  • Hvordan luktet huset, og folka i gamle dager?
  • Hvem har dødd her? Har noen blitt drept? Går de igjen? Bør jeg ta med meg Lill Bendriss hit en tur (hun fra Åndenes Makt på TVNorge)? Det hadde vært gøy!
Froskedammen. Må renses.
Froskedammen og stallene.
Snart frokostsyltetøy
Snart frokostsyltetøy
Rimelig fornøyd
Rimelig fornøyd
Blir sykt fnisete av bønner
Blir sykt fnisete av bønner
Winter is coming.
Winter is coming.
De hadde ikke ostepop
De hadde ikke ostepop
Ost lagret i armhule. For den avanserte kjenneren.
Ost lagret i armhule. For den avanserte kjenneren.

IMG_1543

Snart kommer gjestene og de kan ikke Engelsk. Bra jeg kan mer fransk for hver slurk jeg drikker. Je suis une fille.
Snart kommer gjestene og de kan ikke engelsk. Bra jeg kan mer fransk for hver slurk jeg drikker. Je suis une fille.
5 Comments

Kremen av internett og et slott i Loire

Jeg må bare si: FY FADER SÅ JÆVELIG HYGGELIGE DERE ER!!!!!!!! Responsen på gårsdagens innlegg om livredderen Elina Krantz har gjort meg skikkelig glad, (og litt flau, for jeg visste ikke at så mange kom til å lese det). Venter på at det skal komme noen harry nett-troll og si at jeg er stygg (er det ikke det de sier?), men det er visst bare kremen av kremen som er innom her, – dere er de aller beste folka på internett rett og slett.

Har siden i går stukket til la France, en av de beste fyrene i min vennegjeng bor nemlig her.  Han heter Eirik, og det går som regel laaaaang tid mellom hver gang vi møtes, men det er alltid gull. Jeg har egentlig ganske mange sånne venner, de jeg ikke ser i hverdagen, fordi den er full av barnhage, jobb, Tidemann, klesvask, -ja, hverdag rett og slett. Da er det ekstra hyggelig å hoppe på et fly og sette av en helg, til bare tant og fjas og skrøner (Eiriks spesialiteter).

Hadde glemt hvor deilig Paris var!!!
Hadde glemt hvor deilig Paris var, mon dieu.
Sigg, vin og reisesveis.
Sigg, vin og reisesveis.

Eirik er sammen med Adrien, og de er rimelig YOLO for å si det sånn, de har nemlig gått hen og kjøpt seg et slott!!!! Et vaskeekte, digert, 450 år gammelt slott. Så etter noen glass vin, noen festsigaretter (veldig viktig å røyke mye sigg når man er i Paris, man blir bedre i fransk av det), og en natt med skravlorama i leiligheten bak Notre Dame, så kjørte vi ned til slottet deres i dag. Her sitter jeg nå, i Loire, i et kjøkken med en peis som er høyere enn meg (jeg er 180cm) og drikker vin, mens herrene av slottet har hentet mat fra nabokona. Det vil si nyslaktet kjøtt, hjemmelaget paté, grønnsaker fra kjøkkenhagen og melk fra……. (helt riktig) kua. De har sånn 30 rom, staller, kapell, et par dammer, 2km lang innkjørsel, og fem-seks stuer å pusse opp, men tar det hele med den roen man kun finner på fransk bondeland. Rørleggeren var nettopp innom og fikk et glass vin, han fikset doen. Den er nemlig helt ny, de har ikke hatt elektrisitet og vann før nå de siste to ukene. Det er som å være i et TV-program, en blanding av Toppen Becks «Herskapelig» (på speed) og «Farmen», bare med en fransk og en vestlandsk homo som programledere, ikke han Gaute Grøtta Gravøl Graut Grav.

Historiene er sjuke, Eirik fra Karmøy har nå, ved kjøpet av dette slottet, ikke bare forpliktet seg til å pusse opp i omtrent 25 år, men han arver også etterhvert (når han oppnår nok gunst hos tidligere eier) en greve-tittel og er plustelig inne med det franske aristokratiet. Bare får å gjøre det klart, de kostet dem så og si ingenting å kjøpe dette slottet, det er nemlig del av en slags magisk historie, hvor familien som hadde etterlatt det tomt i 20 år, falt fullstending for Eirik og Adrians sjarm, og prktisk talt gav dem det. Kostet mindre enn en leilighet på 15 kvm på Tøyen. Eirik er god i fransk, men det krever en helt egen skole å forstå gnisninger mellom lokalbefolkning, grever, politikere og fransk aristokrati. Det blir mye komikk av Gays på landet, og Eirik er en sånn fyr som ler så mye at han ganske ofte må legge seg bakover, for liksom å la hele kroppen le, i løpet av en god historie. Det smitter heldigvis. Alt er forfallent og storslått på en gang, potensialet er enormt, men jobben så stor at man (les «jeg») bare blir litt matt setter seg ned og drikker vin. Det er lov, nå er det jo helg uansett, og da er det forbudt å jobbe her tror jeg. Skål og god fredag, folkens!!

Greven, hunden og slottet
Greven, hunden og slottet
Stuen. Jeg kan stå oppreist inne i peisen.
Stuen. Jeg kan stå oppreist inne i peisen.
Chateau Guibourgere
Chateau Guibourgere
Trengs mer enn en tur på Ikea
Trengs mer enn en tur på Ikea
Den tynne lille hunden Jersey og Hortensiabusken.
Den tynne lille hunden Jersey og Hortensiabusken.
Lunsjtid på Slottet
Lunsjtid på Slottet
Slottsherrene Eirik og Adrien
Slottsherrene Eirik og Adrien

IMG_1365

7 Comments

Da Elina Krantz reddet livet mitt

Dama som reddet livet mitt
Dama som reddet livet mitt

Har ikke VG+, men vurderte å kjøpe det i dag, da jeg så min redningskvinne på forsiden. Riktignok står det «Slik gikk Elina Krantz ned 40 kg» (dustete klikk-agn, hun er vel først og fremst imponerende av andre grunner), og det er på ingen måte sånn hun reddet mitt liv, men hun gjorde det like fullt. Meget mulig hun ikke vet det, jeg har nemlig bare møtt henne en eneste gang, men det forandret alt.

Vi møttes en høstmorgen i 2011, hjemme hos meg. Understreker at jeg på ingen måte verken kjente eller hadde møtt henne før, ei heller har jeg møtt henne senere. Elina Krantz er dronninga av humor, eier, sjef og gründer av Stand Up Norge, for de som ikke vet det, hun driver også Latter på Aker Brygge og er tekstforfatter og produsent. Hun er en av landets kuleste damer. Det var ikke i noen av disse funksjonene hun forandret livet mitt  den morgenen. Pappaen til Tidemann og jeg hadde bestemt oss for å stikke til Spania på ubestemt tid, i påvente av barnehageplass. Tidemann var ti måneder, og vi bodde i bydel St.Hanshaugen, fullstappet med urbane kids, hipsterkule voksne og nesten ingen barnehager. Vi skulle leie ut leiligheten, og Krantz hadde svart på Finn-annonsen på vegne av en komiker i staben sin. Hun skulle på visning.

Når man går på privat visning, er det vanlig at eieren av leiligheten er positiv, representativ, at leiligheten er ren og at det hele foregår ganske profesjonelt. Jeg tok i mot Elina på trappen, i skitten badekåpe, gråten presset bak øynene, med gulp i håret, skjelvende hender og et tappert smil om munnen. Og jeg hvisket med desperasjon i blikket; «Hei, han har nettopp sovnet, så kanskje vi bare kan stå her ute og prate? Han sover ikke skjønner du, har ikke sovet på ti måneder jeg, han våkner hver time. Du må bare ta en titt på leiligheten altså, men fint om du kan liste deg, er så vanskelig å få ham til å sovne igjen». Elina var morgenfresh, proff, blid og hadde kaffekoppen i hånden. Hun så på meg, ga meg kaffekoppen sin, satte seg på trappen, og sa «Bare drikk den, det hjelper kanskje litt. Jeg vet akkurat hvordan du har det».

Noen ganger, når jeg er skikkelig sliten og lei meg, så skal det utrolig lite omsorg til, før alt bare renner over. At en annen dame (i tillegg en fremmed, kjent, fantastisk dame) gir meg forståelse, fikk alt til å flomme over sine grenser, slusene åpnet seg. Jeg er ikke en sånn som blir pen når jeg gråter, for å si det sånn, og her var det så mye som skulle ut. Det var som om bihulene slapp alt de hadde av snørr og slim på en gang, blandet seg med søvn og elver av tårer og frustrasjon, både over livet generelt, den elendige mammaen jeg var, tapet av min egen identitet, det gryende hatet for mine vellykkede venninner med barn, søvnen jeg aldri fikk, og i de øyeblikkene jeg innså at jeg satt og gråt foran en av landets kuleste damer, så gråt jeg for det også. Jeg var verdens stusseligste person.

Jeg skal ikke gå i detalj på alt som ble sagt den morgenen der, men kort oppsummert;

To mødre møttes, en fersk og desperat, en rutinert og forståelsesfull. Elina ga meg to råd:

#1 Prøv å la Tidemann gråte seg i søvn, følg oppskrift fra Sove-Karin.

#2 Ikke vær sammen med venninner som har sovebabyer, utsett de vennskapene til senere. Det er lov å beskytte seg mot det som gjør din egen misère enda tydeligere.

Da hun forlot meg den morgenen (etter at hun hadde sett på leiligheten, hun fikk lov til det da gråtinga ga seg), tok jeg Tidemann under armen og marsjerte til baby-butikken rundt hjørnet. Jeg kjøpte Sove-Karins bok, avlyste kaffe-avtalen med hun venninna mi med sovebaby (et barn som sover natten gjennom, for de som ikke kan mamma-lingo), og leste boka fra perm til perm.

Den kvelden gråt Tidemann i sytten minutter (og jeg minst like lenge), og så sov han. Til neste morgen. Dagen etter gråt han i fem. Dagen etter det i to. Nå sover han så godt at jeg kan flytte ham mellom biler, senger, vogner og hus, han merker ingenting. Jeg har fortsatt alle venninne mine i behold, nå er det de som sliter med søvnløse babyer, og jeg som trøster. Jeg kunne kanskje ha funnet ut av dette selv, jeg ville kanskje ha overlevd uten rådene fra Krantz, det er mulig. Men noen ganger kommer det folk spaserende rett inn i avgjørende situasjoner, og endrer alt.

Så Elina Krantz, hvis du leser dette; TUSEN TAKK! Både for at du leide leiligheten vår, så rett gjennom meg den morgenen og reddet livet mitt. Damer ass, ganske ofte de beste i verden.

 

P.S: Til iherdige mammablogg-debattanter: Dette er IKKE ment som et innlegg i debatten om barn og søvn, jeg hadde aldri latt Tidemann gråte i det hele tatt, jeg var frem til den dagen livredd for det. Folk må finne ut hva som passer for dem, jeg vet at Sove-Karin er omdiskutert. Jeg vil bare hylle damer generelt og en dame spesielt. Takk for meg.

"Jeg beklager at jeg holder deg våken om natten, Mamma!!"
«Jeg beklager at jeg holder deg våken om natten, Mamma!!»
"KØDDA!!!!!"
«KØDDA!!!!!»

 

1 Comment

Egg og frø og sånt

Kom over en bok jeg har arvet etter mamma, et svært vitenskapelig verk fra 1972, ved tittelen «Kjærlighetes gleder». Et oppslagsverk i puling rett og slett, som jeg husker jeg smugleste i tiårsalderen. Mamma og Pappa hadde mottoet «Hvis hun er klok nok til å spørre, så fortjener hun skikkelige svar». Et motto som førte til at jeg, som det svært direkte og nysgjerrige (les irriterende) barnet jeg var, visste det mest relevante om forplantning da jeg var tre år. Tidemann går i mine fotspor, han gir seg ikke, og jeg tok den praten med ham for snart et år siden, måtte backe opp infoen med Trond Viggo Torgersens «Kroppen» (heldigvis ligger den på NRK nett-tv), for Tidemann trodde ikke sine egne ører. Etter gjentatte forklaringer på hvor frøene kom fra, hvor eggene befant seg, og ikke minst hvordan man blandet dem, så sovnet han på sofaen, klokka 17, – og sov til neste morgen. Information overload. Nå har han foreslått at jeg skal få baby med en fugl, han har forklart hvordan jeg burde gå fram, og har forsåvidt skjønt hovedpoenget, men nekter å innfinne seg med at man ikke kan blande mennesker og dyr (det er nok fordi han helst vil ha en bror som kan fly).

Tilbake til boka, jeg skulle ønske at jeg i fremtiden, når spørsmålene blir mer krevende, og Tidemann mer flau, kunne gi ham denne boka, istedenfor at internett skal stå for utdanningen (mulig jeg høres veldig gammel ut nå ass, men fy faen så mye ræl det er på internett!) Det kan jeg ikke. Riktignok er den koselig og sånn, men det er mulig man går på en smell i 2015 (eller 2025, da blir han 15), hvis man følger den slavisk. Med mindre man bor i en slags økologisk landsby i trærne, kanskje. Boka anbefales likevel altså (for voksne, ikke for fireåringer), den inneholder både detaljerte tegninger, nyttig informasjon og artige tips. Som en slags innbundet Juntafil-sending fra 70-tallet. I all hovedsak; Alt er greit, bortsett fra deodorant. Gro mye hår, stirr mye på hverandres kropper, og menn liker hesterumper, ikke ku-rumper. God natt, godtfolk!

Roser i senga og greier
Roser i senga og greier, god stemning! Fra «Kjærlighetens gleder»

 

Dropp deodoranten i morgen, hilsen 1972.
Dropp deodoranten i morgen, ellers blir du «en rose uten duft».  Hilsen 1972.

 

Jøss. Hest versus ku.
Jøss. Hest versus ku. Nytt for meg.
Du bar bare finne en annen å ligge med
Du bør bare finne en annen å ligge med. Last ned Tinder.
2 Comments

Krig og kjærlighet

Hvordan jeg hadde sett for meg denne dagen:

Solskinn, nydelig frokost på verandaen, deilig kaffe, hyggelig avskjed i barnehagen, effektiv henting av samme barn i ettermiddag, en liten og inspirerende tur på Maxbo for å blandt annet kjøpe beis, muligens hyller til badet, etterfulgt av at Tidemann leker på tunet, jeg lager deilig, sunn middag til oss, vi tegner noe kult sammen, han bader i badekaret og vi sovner i skje i nyoppredd seng.

Hvordan denne dagen ble:

Overskyet morgen, tom for melk til frokostblandingen, tom for kaffe. Tidemann gråter når jeg leverer ham i barnehagen fordi han heller vil på stranden (jeg gråter nesten selv), nok en gang misfornøyd når jeg henter, denne gangen fordi jeg avbryter den gøyale og svært skitne leken de holdt på med (de lekte muldvarper). Vi drar på Maxbo, står i ekstremt mye kø, fordi det selvsagt var midt i rushen, svetter. Mannen på Maxbo har ikke beis, bare stort adamseple og dårlige dataskills. Vi bruker laaaaang tid på å bestille beis til 1000kr spannet. Barnet mitt river nesten ned hele utstillingen, svetter igjen. Krangling med Tidemann i bilen fordi han mener jeg er en «dust mamma», alt er feil, han klager hele veien hjem. Har glemt å handle, må på Rema 1000, glemmer kurv, så bærer rundt på egg og tunfisk og mister alt i bakken. Går fra det, henter nytt (unnskyld). Kommer oss hjem. Tidemann blir sur fordi han ikke får sloss med sverdet sitt (julegave fra Katja, takk skal du ha), «Jeg trenger å sloss til det blir blod, jeg skal bli en ordentlig kriger», jeg mistenker en stund at barnet mitt er psykopat siden jeg har lest om det på nett i dag, vi krangler, han skriker, jeg begynner å vaske. Tidemann river ned en søppelkasse i raseri, kranglingen fortsetter. Vi blir venner. Spiser kjipe pølser til middag. Han bader, vann og sand over alt, spruter på gulvet med vilje, hermer etter meg, oppfører seg som et barn i Nannyhjelpen. Vi krangler igjen. Han mener jeg bare bør gjøre som han sier, så blir alt bra. Jeg står på mitt. Jeg vinner. Vi blir venner. Konkluderer med at denne dagen har vært dritt, og blir enige om at vi skal få det bedre i morgen. Sier unnskyld og at vi elsker hverandre. «Det er faktisk ganske vanskelig å være fire og et halvt år noen ganger, Mamma». «Ja, det er det, Tidemann, det er ganske vanskelig å være 32 år noen ganger også». Sovner sammen i hans lille, uoppredde seng.

Jeg er veldig fornøyd med at halvparten av stuen er ren, og at jeg har Netflix.

 

Røverunge
Røverunge
Vanlig bordpynt her i huset
Vanlig bordpynt her i huset
Kapitulerte og serverte pølser. Igjen.
Kapitulerte og serverte pølser. Igjen.
Våpenhvile
Våpenhvile
Den rene delen av krigssonen
Den rene delen av krigssonen
Endelig venner. Han har sovnet. Tid for salte mandler, skinke og Netflix. Snakkas.
Endelig venner. Han har sovnet. Tid for salte mandler, skinke og Netflix. Snakkas.

 

3 Comments

Livet er for kort

Dette er mitt nye motto. Jeg har aldri hatt noe motto egentlig, men jeg har tydeligvis trengt ett, for etter at jeg gikk for det overnevnte, har mange morsomme ting skjedd. Det er et anvendelig og åpent motto, man bare fyller inn det som passer. Her er mine mest brukte varianter, føl deg fri til å bruke dem, sharing is caring!

– Livet er for kort til å ikke bade

Dette brukes når jeg tviler på om det er for kaldt, om jeg egentlig er for bleik, om det passer seg å bade der jeg er, om jeg har fin nok bikini, om det muligens er brennmaneter eller for mye tarmbakterier i vannet. Man angrer aldri på et bad (med mindre man får diaré eller blir spist av en hai, men det skjer sjeldent)

– Livet er for kort til å ha fylleangst

«Jeg klinte med han rare fyren, jeg sang veldig høyt, jeg sølte øl på sjefen, jeg badet i en fontene, jeg hooket opp med eksen, jeg sendte tullemail til alle på jobben uten å mene det»

Med «fylleangst» mener jeg også den angsten man kan ha uten å ha vært på fylla. Når man for eksempel har snakket alt for mye i en gruppe, tatt for stor plass på et møte, danset til man tryna så lang man er, vært for direkte med folk man ikke liker så godt. Så lenge man er grei, ikke sårer noen eller ødelegger noe, så er det ikke noe vits å dvele for mye ved det. Folk har nok med sitt, til å angste over ditt. Når det gjelder klining med fremmede mennesker (eller folk du kjenner selvfølgelig), så er det jo bare snakk om å dele litt kjærlighet, og det mener jeg vi rett og slett trenger mer av.

Livet er for kort til å ha fylleangst, her illustrert ved at jeg fikk massasje av en fremmed fyr på Øya. Fyllangst? Jepp. Derfor er mottoet bra å ha.
Livet er for kort til å ha fylleangst, her illustrert ved at jeg fikk massasje av en fremmed fyr på Øya. Fyllangst? Jepp. Derfor er mottoet bra å ha.

 

– Livet er for kort til å ha på seg klær når det er varmt

Med mindre man VIL ha på seg masse klær da. Folk skal jo få gjøre det de vil, men denne sommeren har det vært overvekt av svettende folk i t-skjorter på stranda. Både de med tjukke mager, og de med tynne mager, gjerne siklende etter sine barns ostepølser, med sinna stemmer og svette rygger og telefonen i hånda. Ingen har tid til å se på kroppen din, alle ser bare på sin egen likevel, så kle av deg når du er varm. Verden tåler forskjellige kropper, selvom kommentarfeltene på VG ikke gjør det. De folka er ikke på stranden uansett, så det er bare å sole flesket/musklene. Livet er for kort, og ikke minst; SOMMEREN ER FOR KORT!

– Livet er for kort til å ikke prøve

Det er lov å prøve seg, og det er lov å gå på en smell. Bedre å gå på tjue forskjellige smeller, enn å gå på den samme smellen om å ikke tørre, 20 ganger etter hverandre, spør du meg. Jeg har hatt et ideal om å være konsekvent, konsistent, ikke forandre verken meg eller meningene mine. Jeg ville ikke bli klok av skade, jeg ville være klok fra før. Det har jeg nå gått bort fra, rett og slett fordi jeg har funnet ut at de færreste av oss egentlig vet best, og at dette livet derfor må merkes «work in progress». Mulig man ender med feil kjæreste, feil jobb, feil hus og feil utdannelse, men hadde man ikke prøvd seg, så hadde man jo ikke lært en dritt. Sykt kjedelig alternativ. Nok en gang, så lenge man er grei, og omtenksom, så står man fritt til å endre både stil, mening og motto over natten. Verden tåler det.

– Livet er for kort til å ha dårlig samvittighet

Jeg vet ikke hvor mange søndager jeg har ligget i sengen, prøvd å sove, mens hjernen min har funnet på grunner til at jeg bør ha dårlig samvittighet. Burde ha vasket flere klær, ryddet mer, burde ha trent mer, spist mindre god ost, lest flere biografier, kjeftet mindre på Tidemann, ringt til flere folk på bursdagene deres, jobbet hardere, vært en bedre søster, bestevenn, kjæreste. Selv når jeg har det skikkelig bra, selv når alle jeg elsker er friske, barnet fornøyd, sola skinner, så finner jeg jaggu på grunner til at jeg egentlig bør skamme meg og muligens brenne i helvete. Jeg har inntrykk av at dette er en folkesykdom, alle har dårlig samvittighet. Den er fin å ha, misforstå meg rett, vi skal absolutt høre etter når den sier noe til oss, ellers blir jo verden helt jævelig, men det er forskjell på å ha dårlig samvittighet fordi du har vært ordentlig slem mot broren din, og fordi du ikke gadd å rydde kjøkkenbenken. Er det noe som faktisk plager deg, så har du to valg; Gjør noe med det (se punktet over), eller drit i det.

Noen versjoner jeg har glemt?

Livet er for kort til… (fyll gjerne inn det som passer i kommentarfeltet)

Livet er for kort til å ikke bade
Livet er for kort til å ikke bade

 

Livet er for kort til å være pen på alle bilder
Livet er for kort til å være pen på alle bilder

 

 

1 Comment

Søndag

Det aller beste med å være ute, på festival eller på fest, er å få Tidemann hjem til meg dagen derpå. Før jeg fikk barn, ble dagen etter fest perfekt med dvd, panini fra Deli de Luca og masse sigg. Nå, når jeg lever det trivielle mammalivet med lego og matpakker og barnehage og sånt på den ene siden, og festivaler, vin og fritid på den andre siden, så er nettopp de kontrastene de aller beste. Den eneste jeg lengter etter når jeg er sliten av fest, er den rare fireåringen jeg har laget (nesten) helt selv. I dag dro vi på stranden, Nanna, Tidemann og jeg. Det var riktignok grått, men det beste i verden når man har hatt en litt hard helg, er å være ved et hav. Vi plukket steiner, skjell og blomster, fant en edderkopp vi måtte google, for Nanna mente den var livsfarlig. Det var den ikke, men hun har vært fulltid på festival i fire dager, så hun har all grunn til å være litt frynsete i nervene i dag.

Perfekt location for tømmermenn
Perfekt location for tømmermenn
Nanna har selvsagt med sykt digg mat. Hun er et overmenneske.
Nanna har selvsagt med sykt digg mat. Hun er et overmenneske.

Når Tidemann har vært noen dager hos faren sin, så blir jeg helt nyforelsket når vi sees igjen. Det er helt kvalmt faktisk, før jeg fikk barn synes jeg det var både uforståelig og ganske irriterende, hvor opptatte folk var av barna sine. Nå er jeg akkurat sånn selv, helt håpløs. Jeg klarer ikke slutte å stirre på ham, jeg vil bare snakke og kose med ham hele tiden. «Jeg liker deg best i hele verden» pleier jeg å si, og han svarer ganske ofte «Jeg vet det Mamma, men alle mammaer liker sine egne barn best. Det er ikke fordi jeg ER best, det skjønner du vel.» Klok type.

IMG_0958

Typisk forelsket mamma, klarer ikke slutte å stirre på nakken hans.
Typisk forelsket mamma, klarer ikke slutte å stirre på nakken hans.

 

I dag har vi snakket mye om hva som er tøft og hva som ikke er tøft. Han har hengt seg veldig opp i ordet «bitch», etter at han hørte det fra scenen på Øya på torsdag. Han vil gjerne være like tøff på scenen (han skal fortsatt spille på øya når han blir syv eller ni år), og har tenkt til å si det styggeste han vet, fortalte han i dag. Nanna og jeg prøvde å forklare at det er viktigere å være kul og snill, enn tøff og slem, men det kom ikke på tale. Han vil ha tatoveringer på halsen, spille elektrisk gitar, danse robotdans og på spørsmålet om hva som er det styggeste han kan, svarte han; «Do, dass, dritern, femti øre litern» Tough shit. Så der har vi tittelsporet på plata, bare å glede seg. Han har allerede hvisket det til nabogutten på tunet, som er tre år. Han ble faktisk så skremt at han gikk hjem (og jeg måtte forklare mammaen hans det hele), så det har tydeligvis en viss appell i den aldersgruppen. Watch out, world! God søndag 🙂

"Do, dass, dritern, femti øre litern!!!!!!!!"
«Do, dass, dritern, femti øre litern!!!!!!!!»

IMG_0977IMG_0938

1 Comment

Doggystyle

Jeg skal ikke skrive noenting om å bli tatt bakfra, mulig du ble lettet nå, også mulig du ble skuffa. Jeg bare mener at den beste måten å være på festival på, er å følge etter noen, som en hund. Her er mine festivaltips:

#1 Kjøp deg et glass med noe i og sett deg på en gressplen

Det er veldig slitsomt å finne folk på festival, og du trenger mange ekstra ladere til mobilen for å i det hele tatt få lest alle meldingene du får fra folk som er et eller annet sted på området og vil møtes. «Vi sitter ved det store treet ved scenen, til høyre når du ser på den, like ved veien, se etter han med veldig stor hatt, vi sitter foran ham, kom hit, vi har teppe». Det beste er derfor å sette deg ned med en gang du kommer, og heller la folk finne deg. I mitt tilfelle er det Nanna som er min ledsager, og jeg er hennes hund.

# 2 Følg etter noen som har sterke meninger om hva «man bør se»

Det er veldig stress å følge med på programmet, sjekke ut artister og når og hvor, det beste er bare å gi fra deg alt ansvar for egne opplevelser, sørge for at du har noe å drikke og noe og spise, og så følge etter den som bestemmer. Siden jeg er Nannas hund på festival, følger jeg bare etter henne. Vi er begge to veldig fornøyd med denne løsningen. Hun er flink til å legge inn tissepauser og runder innom baren. Hun kan være litt streng, men hun har kontroll (på torsdag var hun så streng mot en fremmed dame som ødela for køen, at damen kom etter henne og lugget henne skikkelig hardt. Jeg mener det er et tegn på godt lederskap).

Kjøp et miniatyglass med prosecco
Kjøp et miniatyglass med prosecco

 

Venter på føreren min, Nanna
Venter på føreren min, Nanna. 
Hund og fører er forent
Hund og fører er forent

# 3 Ta på folk når du skal gå forbi dem

Nanna er veldig glad i gangsterrap, hun får los og vil bare lenger og lenger frem mot scenen. Jo flere ganger de sier «BITCH» og «FUCK THAT SHIT» og sånn, jo mer fnisete blir hun. Jeg hadde aldri giddet å presse meg foran hvis jeg var der alene, men jeg følger trofast min leder og Nanna vil fremover. Et triks til å komme seg forbi folk, som funker uansett situasjon, er å ta på folk, legge en rolig hånd på dem, gjerne på ryggen eller magen, så lenge at de flytter seg. Og det virker litt høflig og koselig, istedenfor å dytte seg fremover. Husk antibac etterpå, det er mye raringer der ute.

Nanna elsker gangstere

Nanna hadde en drøm om at Drake skulle komme på scenen med ILoveMakonnen, men det gjorde han ikke. Nanna ble likevel tøsete (og tøysete) av at han var så tøff.
Nanna hadde en drøm om at Drake skulle komme på scenen med ILoveMakonnen, men det gjorde han ikke. Hun ble likevel tøsete (og tøysete) av at han var så tøff.

 

Gangster-attituden smitter
Gangster-attituden smitter

# 4 Sett deg ned

Det er ganske slitsomt på festival, og man møter mange kjente, spesielt mange man bare kjenner på facebook. Det er både hyggelig og poteniselt klein, for ofte har man ikke annet å kommentere, enn det man har sett på face. «Så stor babyen har blitt, så dere var i Frankrike, deilig med litt sol i sommer da, har jo ikke vært helt topp her hjemme» Man havner i kjedelige og litt irriterende samtaler, spesielt siden informasjonen man utveksler, jo nettopp har blitt ettertrykkelig delt, likt og kommentert på nettopp facebook. Blir liksom dobbelt opp av ingenting. Da er det fint å huske at man bare kan sette seg ned hvor som helst, når man føler for det, det er et godt triks for å unnslippe folk en liten stund og ta en pause. Utsikten blir veldig dårlig når man sitter på konsert, man blir muligens litt våt og skitten i rumpa, og det er fare for å bli tråkket på eller få popcorn og sneiper i håret. Men det er en del av greia.

Lov å ta seg en rast
Lov å ta seg en rast
Utsikt fra sitteplass
Utsikt fra sitteplass

Nå er jeg på vei ut til siste dag på Øya, jeg har skrubbet meg helt ren, spist masse eggerøre, drukket masse vann, tatt to paracet, snakket med lederen min og hun er toppmotivert for en runde til. Vi legger ut på den siste dagen, 10 timer med musikk, folk, gress å sitte på, alkohol, sol, burgere, popcorn, køer, festivaldoer og alt det der. Skulle gjerne ha badet litt i havet, ryddet huset, vasket klærne, tømt søpla, vannet blomstene og sovet fire-fem timer til først, men det har jeg ikke tid til. Det får bli en annen gang, til vinteren kanskje.

Viser til føreren min at jeg har det fint.
Viser med tegn til føreren min at jeg har det fint. Viktig med god kommunikasjon.
Insta-fine ballonger
Insta-fine ballonger

 

1 Comment

Bård Hoksrud og jeg har en ting til felles!! <3

Det er ikke så ofte jeg tenker det, skal jeg innrømme, men akkurat Texburger har jeg et minst like godt forhold til som Bård Hoksrud. Vi hadde base i kjellerstuen vår da vi var ungdommer, gikk med Buffalo-sko, Sefa-bukser og synes SNC var et kult jakkemerke. Vi spleiset på tipakninger med prince mild (40 kr på Video Nova) og spilte musikk fra Napster, og ganske ofte snek vi oss ut. Vi hadde kanskje gjemt noen øl i hagen, enda oftere var det gin eller campari eller noe annet deilig fra et eller annet voksent barskap, blandet med saft. Vi spilte snake på telefonen og sendte våre første sms, avtalte å møte noen gutter på Texburger (ikke «vi» som i Bård Hoksrud og jeg altså, ser at det kan virke sånn, men mener altså «vi» som i «mine venner og jeg»), presset oss ut gjennom de veldig lave vinduene i kjelleren og sprang gjennom hagen for å ikke bli sett. Texburger leverte svære transfett-burgere med masse krydder på pommesfriten og vi sa «eplekake» når vi inhalerte siggen, for å vise at vi røyka på ordentlig. Nå har prince mild blitt til posesnus, Video Nova blitt til Netflix, Napster blitt til Spotify, snake blitt til Candy Crush, sms til imessage og barskapet blitt mitt eget. Men Texburger har evig liv. God helg, folkens!!

Enig med Bård!!
Enig med Bård!!
2 Comments

Tidemann spiller på Øyafestivalen i 2018

I dag overrasket jeg Tidemann i barnehagen og tok ham med på Øya. «Festival» var et ord som måtte forklares, og han ble skikkelig gira da han skjønte det handlet om musikk og dansing og attpåtil i en park. Vi hamstret nøtter og kjeks på butikken, Tidemann dressa seg opp i de nye klærne jeg fikk på det eventet (se min kleine debut-post), og følte seg «like kul som en ungdom» da vi toget inn på festivalområdet blandt Oslo-tutter, blomsterkranser og friserte skjegg. Strålende sol, fine folk, kule konserter, ansiktsmaling, en fantastisk dag!!! Skikkelig fint å være der sammen, på tross av at festivaldoer var mer fascinerende enn effektive for en fireåring. «Se på alt det rare som er oppi der, se hva er det? Og hvorfor er det blått? Hva er det der som likner på en bæsj, men som ikke er det?» Fresh opplevelse. Før vi skulle gå ga han meg beskjed om at han helt sikkert skal spille på den store scenen en gang. «Ikke nå altså Mamma, kanskje når jeg er sånn syv eller ni år. Jeg skal først få meg skateboard og så skal jeg spille elektrisk gitar og så kan du danse mens jeg spiller». Blir fett. Dere er alle velkommen til konsert altså, på Øya i 2018 (eller i 2020).

Fet i nye klær
Fet i nye klær og hørselvern til 250 kr (!!!!)
Festivalstil; nailed it!
Festivalstil; nailed it!
Ølen er ikke hans, får være grenser.
Ølen er ikke hans, får være grenser.

IMG_0673

Jeg har arvet Mammas hake, og den egner seg spesielt godt som håndtak
Jeg har arvet Mammas hake, og den egner seg spesielt godt som håndtak
Søsterskinn
Søsterskinn

 

Rett etter dette ble tatt, ropte de BITCH høyt fra scenen. Tidemann har dermed sagt det resten av kvelden. Alarm.
Rett etter dette ble tatt, ropte de BITCH høyt fra scenen. Tidemann har dermed sagt det resten av kvelden. Alarm.
Johanne fant en blomsterkrans og Tidemann ble forelsket
Johanne fant en blomsterkrans og Tidemann ble forelsket
Klar for scenen i 2018
Klar for scenen i 2018

IMG_0749