2 Comments

Sprett sjampisen!!!!

 

Regner med at hun har planlagt noe ekstravagant.
Regner med at hun har planlagt noe ekstravagant.

Jeg har hatt blogg i en måned!!!

Jeg er jo en type som feirer alt som feires kan, så i dag skal jeg jaggu poppe noe taxfree-prosecco og ta meg ei tår. Siden jeg ikke er kjendis og heller ikke i nærheten av å være en etablert blogger, så er det ingen som har henvendt seg til meg for et intervju angående denne milepælen, derfor gjør jeg det sjæl; her er et intervju gjort av meg selv, med meg selv :

Thea, så hyggelig at du har tid til en prat. Hvordan startet du å blogge?

«Glad du spør! Altså, jeg følte at jeg hadde runda internett, sett alt på Netflix og trengte et prosjekt. Så jeg kjøpte et domene, og så ble jeg nysgjerrig på om jeg klarte å laste opp programvare og klare sånne data-ting, og da jeg fikk til det, så fortsatt jeg bare å se på youtube-videoer om hvordan man lager en nettside, og plutselig satt jeg der med en blogg. Da måtte jeg jo bare begynne å skrive, og så var det i gang. Det var også en god unnskyldning for å kjøpe nytt kamera, som jeg hadde ønsket meg kjempelenge. Det hele gikk veldig fort, og plutselig var jeg stormforelsket, veldig flau og veldig gira på samme tid.»

Du var jo skeptisk til å gjøre dette. Hvordan har reaksjonen vært fra dine nærmeste?

«Jeg trodde alle skulle le av meg, så jeg smugblogget i en uke før jeg sa fra til noen. Johanna (Grønneberg, red. anm.) presset meg og sa, «Nå slutter du å smugblogge og blir med meg på event!» Jeg gjorde som hun sa (gjør alltid det), la det ut på Facebook og skrudde av maskinen. Livredd. Da jeg senere kom inn på kjøkkenet til søstrene mine og fortalte dem, med flaue kinn, at jeg hadde startet en blogg, så brøt de ut i faktisk jubel (seriøst). Nå er jo vi hverandres største fans i alt, men det var skikkelig hyggelig. Folk jeg ikke kjenner så godt har også vist seg å være ordentlig greie, på tross av at de ikke har barn og ikke leser blogger til vanlig.»

Nå er jeg kanskje litt nærgående, Thea; men du har uttrykt at du kjenner mye på følelsen «flauhet» i forbindelse med denne bloggen. Hva er det flaueste med å blogge?

«Alt er ganske flaut. Først og fremst synes jeg det var flaut å innrømme at jeg er en sånn person som vil dele alt mulig, dernest er det flaut å ta bilder hele tiden, det er flaut at jeg blir glad av å få «likes», at jeg får høy puls når jeg ser at folk deler. Så er det flaut når jeg møter folk jeg bare kjenner bittelitt, som bare sier «Hei bloggeren!», uten å si noe mer. Da blir jeg redd for at de synes jeg er lættis. Men så kommer jeg på at jeg jo ikke bryr meg så mye om det, og at jeg synes det er mer gøy enn flaut, og at livet er for kort til å være flau. På en måned har jeg gjort flere flaue ting enn på de siste tre årene, det er sikkert bra.»

Så Thea, etter en måned som selvutleverende person på internett; hva er planen med denne bloggen?

«Har ikke pipling. Jeg bare skriver og ventilerer og koser meg glugg. Når det gjelder hvordan man får mange lesere, så aner jeg ikke. Tar gladelig i mot tips, for jeg kan bare radio egentlig, kan kjempemye om det, null om bloggverdenen. På forhånd takk. Forresten, det er visst en sånn en sånn bloggpris man kan nomineres til, så Katja (søster, red. anm.) har nominert meg i alle kategoriene. Hun mener det er det som skal til for at jeg «slår gjennom». Tror muligens man må nomineres av mer enn én person, men Mamma sa hun skulle henge seg på, så da er det i boks. Neida. Det hadde vært gøy å ha tusenvis av lesere hele tiden, men bare hvis de er greie folk. De som er innom her nå er de beste som fins, jeg vil ha flere sånne typer, ikke kjipinger.»

Helt på tampen av dette intervjuet Thea; hva har vært det beste og det verste i din karriere som blogger så langt?

Best:

  • At jeg skaffet meg nytt kamera
  • Bli intervjuet av KK i forbindelse med innlegget om Elina Krantz (tror det kommer på trykk i oktober, kanskje november)
  • Få likes, meldinger og telefoner fra sykt hyggelige mennesker fra nær og fjern
  • Å ha et sted å ventilere den rare, slitsomme og fine hverdagen, både med og uten Tidemann

Verst:

  • Å bli tatt bilder av til KK-reportasjen. Fotografen var grei, men jeezes så kleint det er med «photoshoots».
  • Redselen for at Tidemann vil hate meg for å utlevere ham, med god grunn.

Takk for meg.

P.S: Hvis du trenger en anledning til å ta deg et glass i dag, så er det bare å bli med å skåle for jubiléet mitt, feire det som feires kan! Ha en bloggete torsdag da dere !

 

Living the dream!

 

Hei internett!

Vi er en sånn familie som aldri krangler, som alltid har det ryddig, som syr våre egne klær, som sylter våre egne løk, som dyrker våre egne grønnsaker, som ikke spiser gluten, som strikker mye, som alltid har lange, rolige morgener hvor vi baker våre egne scones av rare frø, som aldri smeller i dørene, som aldri slår oss vrange, som alltid tenker miljøbevisst, som aldri hever stemmen og som alltid er glade, pene og har ro i sjelen.

Neida. Det hadde vært gull.

Vi er derimot en sånn familie som løser en litt stressa morgen med sure miner, rotete hus, krangling og kaos ved å gå på kafé, spise sukkerholdig hvetebakst pakket i plast, og ta en liten prat om hvordan vi kan prøve å være bedre venner i morgen. Så blir det som det blir, det får være bra nok.

Ha en helt grei onsdag!

IMG_2066

 

8 Comments

Kjært barn, mange rævva navn?

 

Leser med forundring en kronikk, hvor foreldre i vår tid får SKIKKELIG refs for å gi barna sine rare navn. Folk hisser seg opp over så mye rart! Jeg er enig i at hva du kaller barnet ditt, sier noe om deg, men sånn har det vel alltid vært? Nå er jo jeg fra Oslo (west side!!!), og mange fra min side av byen har det som vil betegnes som «vestkant-navn», Christian Alexander, Caroline Margrethe, Vanessa Louise, navn som ble ledd av om sommeren, da jeg var på hytta vår i Grenland og prøvde å gjøre meg til venns med barna fra campingen, som forøvrig stort sett het Roy-Kenneth, Kent-André og Gunn-Rita.

Vi ble sterkt frarådet å kalle barnet vårt «Tidemann», alle over 60 i slekten min mente det var for sterkt knyttet til tobakk, og at han kom til å bli kalt «Sneipen» (!!!). Vi bestemte oss likevel for det den dagen vi kledde ham opp i røkevest og sixpence (noe må man jo gjøre de første dagene som ikke er knyttet til såre brystvorter og bleieskift),  han hadde masse fjonete dun på ørene og rynker i panna, han var rett og slett bare en knøttliten (og litt tjukk) Tidemann.

I kronikken oppfordres vi sterkt til å tenke godt gjennom hva barna våre skal hete, og ikke kjøre egoløp og kalle dem noe som fremmer våre egne interesser. Mulig det ikke er dritfett for ungen din å hete Arwen, selv om hun ble unnfanget da du teltet utenfor Colosseum kino, med påsydde alveører, for å få med deg «Ringenes Herre» i sin tid. Kanskje man skal styre unna fantasifigurer fra film eller tv-serier («Send meg smøret, Daenerys!»), men utover det synes jeg det er fritt fram. Oppropene i klassen blir mye kulere når ikke alle heter det samme.

Tidemann vil helst at jeg skal kalle ham Oscar (som forøvrig ligger på navnetoppen), og han er tidvis skikkelig sur for at han ikke heter det. Jeg svarer at det kunne vært verre og at han kan bytte navn «når han bli ungdom» (det er svaret mitt til mye, sjekk her). Jeg ville selv hete Ariel da jeg var barn (oh lord), istedenfor heter jeg det som ble landets mest populære jentenavn i generasjonene under (takket være meg selvsagt); Thea. I dag er jeg glad jeg ikke heter Ariel, jeg er også glad jeg hverken har regulering med strikker, krykker eller høreapparat (!!!!); ting jeg også ønsket meg på den tiden.

God tirsdag 🙂

"Mitt navn er Tidemann, og jeg er 90 år gammel"
«Mitt navn er Tidemann, og jeg er 90 år gammel»

 

 

Da vi døgna fordi det var fett

 

I tenårene, før vi på ordentlig hadde kommet i gang med drikking og pøbleri, så var det to ting vi rusa oss på; søvnmangel og nysekonkurranser. Jeg husker overnattinger med venninner hvor vi stakk fyrstikker i nesen til vi fikk nyseanfall, igjen og igjen og igjen. Hvor stusselig er det??!!! Vi pleide også å «døgne», sitte oppe hele natten til vi fniste oss i hjel av ingenting og ble overtrøtte og gira og lastet ned musikk fra Napster og skrev lapper til gutter. Jeg kan ikke huske å ha drevet med døgning for gøy, noe særlig lenger enn til russetiden, da får man en knute for å være våken i 24 timer. Det man ikke vet tidlig i livet, hverken i kjellerstuen til en venninne i tidlige tenår, eller når man ligger full i en rundkjøring med rød dress og en kasse øl, er at dette bare er oppvarming, et slags forkurs, til det å få barn.

Jeg husker at jeg både i russetiden og da Tidemann var nyfødt hadde samme følelse i kroppen, sånn man har det ved ekstrem jetlag, tørr i øynene, tørr i huden, litt kvalm, når man botsett fra generelt ubehag, ikke kan føle sitt eget fjes. Jeg husker det var dager da Tidemann var baby, hvor jeg rett og slett glemte å ta på meg bukse. Jeg gikk bare rundt i genser, fikk liksom aldri tid til å legge fra meg den babyen som sugde seg fast i kroppen min hele tiden og gråt når han ble lagt ned, så jeg bare bar ham rundt og hadde ingen hender til å ta på meg klær med. Alt går bra i noen dager, i et par uker, men når man holder på sånn i måneder av gangen så blir man litt gæren, rett og slett. Konstant trøtt, grå i trynet, tørr i øynene, likgyldig og bukseløs. Jada, det var hyggelig også, det var fint og nært og omsorgsfullt, men det var først og fremst fullstendig unntakstilstand. Jeg kledde sikkert på meg av og til, hvis jeg fikk besøk for eksempel. Men ikke alltid, ofte var det det første besøket måtte hjelpe til med, gi meg fem minutter fri, så jeg kunne ta på meg bukser.

Jeg døgna i natt, denne gang var det hverken russetid eller Tidemann, ei heller overnatting som var grunnen, jeg bare fikk ikke sove. Å tusle rundt i huset midt på natten minnet meg om de ammenettene, hvor jeg vandret rundt som en zombie med barn, prøvde å vugge ham i søvn under kjøkkenvifta. Han sov da, men hvis jeg, bare for et øyeblikk, sluttet å vugge afrodans-aktig med bæreselen ved siden av viftas during, så ble det ramaskrik (var nok litt av et syn). Herregud for en periode. Jeg hadde gladelig tatt opp flere millioner i forbrukslån på den tiden, og gitt det til den som kunne redde meg fra det jeg trodde ble undergangen. Og så gikk det over (måtte treffe bunnen først, kan leses her). Nå sover han, nå sover som regel jeg. Bortsett fra i natt. Mulig universet bare ville gi meg ei litta påminnelse om hva jeg skal være glad for, hva jeg nå har i hverdagen; normal mengde søvn, en (stort sett) glad unge og tid til å ta på meg bukser.

Natta.

"Hm ... Hun prøver vel ikke å få tatt på seg bukser vel? Not on my watch!!!!"
«Hm … Hun prøver vel ikke å få tatt på seg bukser vel? Not on my watch!!!!»
4 Comments

Tidemanns sminketips

 

Noen ganger synes Tidemann at jeg ser litt sliten ut, og i ettermiddag tilbød han meg rett og slett hjelp. Han mente at et litt dratt ansikt kunne freshes opp på få minutter, og hentet sminkeskrinet. Tidemann er min største fan og kritiker i en og samme person, han synes som regel jeg er nydelig, lukter godt og er god til å fekte, men i dag påpekte han altså at jeg trengte litt farge. Han gikk for et vampyr-inspirert look med blod rennede fra øynene og svarte huggtenner, hudtone i kledelig gult.

«Sånn kan du gå på jobben Mamma, ta på deg en blå kjole og de skoene som sier «klakk-klakk» så blir du råfin». Vi får se.

God søndag fra oss!!

Han mener gult er perfekt til min hudtone
Her er det mye å jobbe med! Eksperten går for gult.
Nysminket modell og fornøyd stylist
Nysminket modell og fornøyd stylist
Knut synes vi er irriterende
Knut synes vi er irriterende

Ikke gjør dette på byen

Doktor A.B. Dalen og assistent Klingenberg
Et veldig lite flatterende bilde av Doktor A.B. Dalen og assistent Klingenberg (sorry Andreas)

Min gode venn Andreas er ikke bare lege, han er også veldig kjekk og veldig morsom, og singel (!!!!). Så vi pleier å ta noen helaftener ute sammen, hvor vi spiser og drikker og skravler, og snakker med fremmede folk. I går mente først Andreas at det var viktig å drikke tequila, hvorpå jeg fikk en inspirert idé; vi oppretter et slags åpent legekontor for søte damer, så Andreas kunne tilby dem doktortjenester på byen! Han kan vise omsorg og gi råd, damene vil bli imponerte. og falle pladask. Som sagt så gjort, Andreas satt på en stol og jeg gikk bort til jenter og presenterte ham, så at de gjerne måtte komme med sine helseplager hvis de ville, dette var en ordentlig lege og det var bare å sette seg ned. Det funket IKKE.  En søt jente med mye tenner fortalte oss at hun hadde veldig vondt i leddene. Andreas fulgte fint opp han, og plutselig var de langt inne i samtale om stress i hverdagen og smerter i kroppen. Alarm, dette var en kjempedårlig idé!!! Jeg trodde det skulle funke som overfladisk ice-breaker, men folk har visst masse plager og tydeligvis ingen problemer med å diskutere dem på byen. For det første føltes det uetisk, for det andre ganske harry, og for det tredje var det rett og slett et rævva sjekketriks.  Minner meg om den gangen jeg var på karneval i Bergen, og en fyr kom bort i legefrakk med stetoskop rundt halsen og sa; «Hei, jeg er Doktor Greve, er det mulig å få ta en titt?».  Det fikk han ikke, bare for å være tydelig på det. Mulig det er et tips noen vil ta videre, virker som det er behov for en sånn rullende legevogn utenfor byens utesteder, så folk kan gå inn å ta en helsesjekk på ordentlig, det var i alle fall et marked for helseprat, men ikke av flørtende karakter (det var rett og slett en skikkelig rævva idé). Vi forlot hun med leddplager og gikk for kebab.

Jeg er stappmett på fest og fjas, drinker, og uteliv, nå kommer snart deilige Tidemann, og det er tid for lego, sykling, søndagmiddag og barne-tv. Blir perfekt.

God søndag i sola!!

Regn, snus, peis og Mac

Perfekt serievær
Peis, regn og rumpa til Knut

 

Fy faen så deilig med regn!! Jeg har irritert meg over det hele uka, men i dag passer det meg PERFEKT, jeg trodde det skulle serveres sol og at jeg dermed måtte «komme meg ut i dagen». Gårsdagen ble til skravlorama og vin-maraton med lillesøster, og denne gangen klarte jeg det; halsen er bedre! I dag har jeg faktisk både «vasket gølvet og børi ved», så nå havner jeg rett i sofaen, med kaffi, snus, og serier. Er midt i «Narcos», den Netflix-serien om Pablo Escobar, gir meg lyst til å være gangster og trafikkere kokain i Colombia (det er kanskje ikke meningen?).

Ellers så sitter jeg her med en Ridderost på 1,7kg. Jepp. Tror Rimi har blitt utsatt for en practical joke, jeg handlet nemlig mat i går, og mange av varene var priset med rare oransje lapper. Altså, det var hele lammesteker til 49kr og sånn, uten at varene var gamle eller på spesialtilbud. Jeg spurte hva som foregikk, og han i kassa bare svarte «Vi jobber hard for lave priser!», som om han var en robot. Vi ble etterhvert en liten gjeng i butikken som sto og diskuterte dette ved siden av pølsene, en veldig kjekk mann (hallo, vil du drikke en drink med meg mens vi diskuterer mer? Du kan få ost hvis du vil), en gammel dame og jeg. Vi ble enige om at dette virket rart, til og med mystisk, men at vi bare skulle ta disse oransje lappene for god fisk og kjøpe i vei. Det var som om vi var en liten bande med allierte inne ved kjøttdisken der, gøyalt. Har nå to lammesteiker, 1,7kg ridderost og fem andre oster (som schtinker i kjøleskapet), 50 egg og enorme mengder nøtter. Bare å komme på besøk, hvis du er en mus, et ekorn eller bare rett og slett fysen.

Ting jeg IKKE skal gjøre i dag:

  • Rydde klær
  • Vaske bad
  • Ha dårlig samvittighet for at jeg ligger på sofaen
  • Ha dårlig samvittighet for at jeg kjøpte underpriset mat på Rimi
  • Handle mer ost
  • Spise all osten selv

God lørdag, fine folk!!

 

«Jeg så rumpa di på internett!»

Lærer ham å posere
Lærer ham å posere

Når verden er kjip er det bare en person jeg vil være sammen med, og det er Tidemann. Som regel er det helt fint når han er hos Pappaen sin, jeg bruker tiden godt, koser meg alene, med venner, på fest, -gjør mine egne ting. Etter denne uka, med bilder på netthinnen av døde barn på strender, gråtende foreldre med desperate blikk og kaos i Europa, vil jeg helst bare ligge i skje med ungen min hele tiden, lukke øynene og kjenne varmen og pusten fra hans trygge, lille kropp. Jeg vil spise hverdagsmiddag, snakke om lego og svare på de rare spørsmålene hans. Akkurat denne helgen er Tidemann hos Pappaen sin, og jeg skal egentlig drikke vin med venninner, skravle, fjase og nyte alenetiden.  Jeg er ikke helt klar for det. Heldigvis har vi en avtale, Tidemann og jeg; vi ringer hverandre når vi savner hverandre.

Tidemann: «Hei, Mamma! Hva gjør du?»

Jeg: «Jeg er bare hjemme, sammen med Knut. Hva gjør du?»

Tidemann: «Jeg spiser pasta. Hva gjør Knut?» (Knut er katten)

Jeg: «Knut sover. Han er sur fordi han fortsatt ikke klarer å fange den flua»

Tidemann: «Jeg har spikket en båt i dag, i barnehagen, den ble kjempeglatt!» (Han har fått en ny hobby hvor han gnir steiner mot trestykker så de blir glatte. Kaller det spikking)

Jeg: «Kult. Skal du gjøre noe gøy i helgen da?»

Tidemann: «Mamma, si «skjelett», si det nå!»

Jeg: «Skjelett»

Tidemann: «Jeg så rumpa di på internett» (han ler seg i hjel, jeg ler også, har hørt den 80 ganger før, men akkurat i dag er den faktisk ganske morsom)

Tidemann: «Nå kan vi legge på. Jeg vil se på barne-tv.»

Jeg: «Ok, skatt, vi sees på søndag. Jeg elsker deg.»

Tidemann: «Ja Mamma, jeg vet det. Hvorfor sier du det så mye?»

Jeg: «Fordi det er veldig viktig å si det mye. Sånn at du husker det hele tiden»

Tidemann: «Greit Mamma. Gi kyss i telefonen!»

(Vi kysser til telefonen)

Jeg: «Hadet!»

Tidemann: «Hadet, Mamma.»

Sånn. Nå kan helgen starte.

God fredag!!!

Knut furter i posen sin
Knut furter i posen sin
2 Comments

Fest, fjas og Gin Tonics i fanget.

Om å gjøre å røyke mest mulig inne i fotoboksen. Host.
Om å gjøre å røyke mest mulig inne i fotoboksen. Host.

Vet dere hva som skjedde i går?? Jeg ble invitert til min aller første DEBATT!!!! NRK ringte og lurte på om jeg ville stille opp i Kulturnytt og diskutere rumpa til Caroline Berg Eriksen, eller altså det faktum at hun er i bar underkropp på forsiden til Det Nye. Kulturnytt har lest bloggen min!!! Erre muuuulig??? Jeg dævver, det er jo kjempeSTORT!!! Jeg sendte dem forøvrig videre, sa at jeg var veeeeldig glad for at de ringte, men at jeg rett og slett vet om folk som nok er mye mer engasjert i den forsiden enn meg selv, så hvis de ville ha en ordentlig debatt, så var det nok lurere å ringe til noen andre. Jeg håper skikkelig de ringer meg igjen en annen gang.

For å feire at Kulturnytt hadde ringt, dro jeg på Sony-fest med gode kollegaer, drakk så mange Gin Tonics jeg klarte, helt til jeg veltet en av dem over låret og ble frossen siden festen var, -bokstavelig talt, under en bro. Rakk likevel å røyke masse sigg, skravle med alle de jeg liker best på sånne fester og ta noen ganske schtøgge bilder i en fotoautomat med en av mine favorittkollegaer, Øystein. Planen var å røyke og drikke ut den begynnende halsbetennelsen jeg ruger på, men det fungerte altså (for en gangs skyld) IKKE og jeg endte med å dra hjem, bade i badekaret, gråte litt over bildene av den treåringen på stranden i Tyrkia og se en episode av Narcos (har du sett det? SJUKT bra!!!). Nå er det helg, og jeg vet enda ikke i hvilken retning jeg tipper; skal jeg gå for sofa, suppe og pledd, – eller vin, dansing og fjas? Den som lever får se, som jeg pleier å si.

God fredag, whoopwhoop!!

IMG_1936

Ananas-pynt og Gin Tonics, det beste jeg vet.
Ananas-pynt og Gin Tonics, det beste jeg vet.
Jeg ble hun som "hadde tissa på seg"
Jeg ble selvfølgelig hun som «hadde tissa på seg». FML.

Bar underkropp 4 president

Dette har jeg gledet meg til!!!
Trendalarm!!!

Sjekk forsiden av Det Nye!!! ENDELIG en trend jeg håper vil ta av, nemlig BAR UNDERKROPP!!

Dette har jeg faktisk heiet på i mange år, det er altså noe så innmari gøy med folk som har på seg skjorte, jakke, kanskje en liten hatt på snei, gjerne sko  og sokker, men ellers er helt nakne. Du får det ikke artigere ass. Faktisk er det en del som går sånn på Lanzarote, Pappa vil alltid dra på sånne «fristrender» når vi er der, og da spankulerer det stadig tyskere rundt med solhatt, t-skjorte og sko. Gjerne også et kamera rundt halsen og et stort glis, men ingenting annet.

Caroline Berg Eriksen er jo rålekker, hun likner ikke på noen av de tyskerne på Lanzarote, bare for å understreke det. Jeg synes det er helt topp at hun velger å fronte det jeg nå håper blir en ny trend. Berg Eriksen var jo dødsfin på det omdiskuterte 4-dager-etter-fødselen-bildet også, når du er så imponerende god til å trene så er det klart man er stolt av kroppen sin (men tenk så syyykt fett det hadde vært hvis hun hadde stilt i den bleietrusa man må bruke etter fødsel istedenfor den lille trusa, hun hadde naila det, bare et innspill).

Selv har jeg i årevis kledd av folks underkropper (med øynene, ikke på ordentlig, selv om det også har hendt, men da i andre situasjoner), for eksempel hvis jeg kjeder meg på trikken, hvis jeg er skikkelig nervøs foran et publikum eller bare har en litt dårlig dag. I en periode gjorde jeg det automatisk, og måtte ta meg sammen for å ikke fnise, det er jo ustyrtelig komisk. En dame med masse handleposer og sånn allværsjakke med hette og gummistøvler for eksempel. Eller en eldre fyr i skinnvest og sokker i sandalene som trasker nedover gata. Gjerne folk som løper for å rekke noe, sjefer som holder presentasjoner eller engasjerte kompiser som står og prater gestikulerende med vennene sine.

From the top of my mind, disse håper jeg følger opp og stiller opp i media med bar underkropp:

  • Morten Harket (aktuell med ny A-Ha-plate, god timing)
  • Anders Anundsen (shooting star, må bli gøy)
  • Alle meteorologer på TV, gjerne også debattledere

Kom gjerne med flere forslag!

Jeg er klar for en glitrende torsdag, dette løfta virkelig morgenen min, håper alle får en nydelig dag!!!

 

P.S: Hvis du synes det er litt ubehagelig å tenke på at jeg kanskje har kledd av deg klærne på underkroppen med øynene, så beklager jeg det (men jeg gjør det igjen akkurat nå, thihi! Neida. Eller … kanskje).