Gikk på en smell …

 

 

Beklager på forhånd hvis du får varige mén av denne videoen, det er faktisk 90% sjanse for at du har den andelyden på repeat i hodet resten av dagen. Det er viktig å dele «do’s and don’ts» på en blogg, her er mitt tips til hva som potensielt kan ødelegge morgenidyllen i de aller fleste hjem. Bare hyggelig, ha en perfekt tirsdag 🙂

 

Dere er best!!!!!

 

Folkens!! Jeg vil bare hilse fra oss og si at vi har rotete kjøkken, bustete hår, og startet dagen med ganske mye krangling, men likevel er happy. Det har seg nemlig sånn at Tidemann mener morgenen er til for å skrike, leke, kaste klær og danse «rumpedans», mens  jeg helst vil spise frokost og ha det musestille. Uansett, DERE redder morgenen med alle deres fine tilbakemeldinger på gårsdagens innlegg!!! En i barnehagen fortalte Tidemann at hun hadde sett bilde av oss på klikk.no og han svarte «Det er fordi Mamma har en skikkelig kul blogg, og der er jeg med!». Priceless. Han tror fortsatt at Facebook er et fysisk sted med søte katter og hunder som bader i basseng, så hvorvidt han egentlig skjønner hva blogg er vet jeg ikke, men entusiasmen er der i det minste.

Dere er best, jeg er glad, jeg har til og med fått fikset feilen og kan nå laste opp bilder igjen. Feirer med et skåle-bile av Onkel, som hilser og mener det er greit å ta seg en tår, også i hverdagen. Ha en strålende mandag fine folk, og TAKK for at dere er så kule!!!

High five!

5 Comments

«Når dør du, Mamma?»

 

"Hva skjer med meg når du dør? Får jeg en ny mamma?"
«Hva skjer med meg når du dør? Får jeg en ny mamma?»

Vi var i begravelse, varmen fra den lille kroppen hans var tung og trygg i fanget mitt, han fulgte andektig med. Han så på tårene våre, hørte på musikken, prøvde å synge med. Han delte høytidelig ut klemmer til alle i familien, han luktet på blomsterkransene og la en liten hånd på kisten. «Banker han tilbake hvis jeg banker? Hvorfor snakker de om himmelen? Skjønner de ikke bare at han ligger oppi her?» Onkel Bås var død, og det var vanskelig å forstå for en fyr på fire år (og vanskelig å forklare for en mamma på 32).

Jeg svarer så godt jeg kan på alle spørsmål. Han spør mye om universet («Finnes det astronaut-frisører?»), om forplantning («Våkner man når man gjør de greiene med tissen? Våkner man av det, Mamma?») og om dyr («Kan mus gjespe?»). I dag, midt i morgenrushet, med regntøy og sekker og dobbel matpakke, med sykkel i bagasjen og ekstra skift og før jeg har fått meg kaffe, vil Tidemann snakke om døden.

«Men hvorfor dør man?»

«Fordi kroppen er gammel, syk eller blir ødelagt. Akkurat sånn som lekene dine, noen varer lenge, noen varer kort, sånn er kroppen også. Den kan leve til den er veldig gammel, men noen ganger så kan den bli ødelagt tidligere. Og da kan man dø.»

«Når dør du, Mamma? Hva skjer med meg når du dør?»

Tidemann er vant til å planlegge uka. Vi gjør det mye hjemme hos oss, snakker om dagen som har gått, dagen som kommer, gleder oss til hverdager, helger, leker vi skal leke, bursdager vi skal feire og prosjekter vi skal sette i gang. Han er vant til at jeg kan svare på når noe skal skje. Jeg blinket inn til siden, midt i rushet, noen ganger kan jeg høre på stemmen hans at det er viktig med ordentlige svar.

«Jeg har ikke tenkt til å dø enda. Jeg er ikke syk og ikke gammel og jeg skal passe på kroppen min, så jeg har ikke tenkt til å dø før jeg blir kjempegammel.»

«Ja, det er bra du spiser brokkoli og nesten aldri røyker. Men hvis du dør, får jeg en annen mamma da?» Bekymret mine.

«Nei … jeg tror ikke det. Da har du jo Pappa og Mommo og Foffa og alle de andre, heldigvis har vi mange folk i familien. Og jeg skal ikke dø, Tidemann, ikke på veldig lenge.»

Hvordan snakker man med barn om døden? Hvordan forklarer man dem at det mest naturlige i livet er at det også tar slutt? Hvor sier man at folk blir av? At de blir til jord? At de kommer til himmelen?

Dagen gikk med regntøy og skorper med leverpostei, jobb, dansekurs og bading. Ved leggetid i sengen, ser Tidemann på meg, alvorlig i blikket;

«Jeg savner Onkel Bås, Mamma. Han kommer ikke tilbake.»

«Det stemmer, Tidemann, han kommer ikke tilbake. Han var gammel og syk, og så døde han, og det er helt greit å savne ham. Det gjør man ofte når noen dør, det er veldig trist.»

«Hva skjer med deg hvis jeg dør, Mamma?» Store øyne, varm liten hånd.

«Du dør ikke Tidemann, det kan jeg ikke engang tenke på. Hvis du dør, så dør jeg også, jeg dør av tristhet.»

«Okei, Mamma, jeg skal ikke dø før du har dødd, og så kan vi være det begge to. Så kan vi trylle oss til å bli astronauter og så kan vi leke i verdensrommet.» (!!!)

Han sovner, fornøyd med planen. Jeg sitter igjen med dødsangst, tårer i øynene og et sterkt ønske om det fantes et oppslagsverk for sånne samtaler.

 

 

 

Radiofest, tversover og bursdag

 

Siden det er kuk i computeren (der bør det ALDRI være kuk!!), får jeg ikke lastet inn bilder, og løser det heller på gamlemåten; beskrivelser. Bildene får du lage sjæl, inni hodet ditt (eller gå inn på facebook-siden min).

I går var det Prix Radio, den årlige festen hvor norsk radio feirer seg selv. Det er middag og hvite duker, hundrevis av radiofolk, mye vin, mange priser, sjukt mye applauser og de fleste av dem stående. Det er gøy. Noen fra P4 spanderer vin på noen i P3, noen i P2 viser seg å være fan av noen i NRJ, noen i Radio Norge flørter med noen i P1+, det er som et skikkelig stort julebord. Radioresepsjonen vinner alltid noen priser, lokalradioene har rare dialekter og synes det er stas å være på Oslo-tur, folk har leid hotellrom, sjefer legger kortene sine i baren, det snakkes om lyd, og musikk og politikk og DAB. Kort fortalt; jeg drakk mye prosecco, snakket mye med folk fra NRK om hvordan det er å IKKE jobbe i NRK lenger, røyka noen sigg, skravlet enda mer, klemte ganske mange som hadde vunnet priser og fikk blomstene til han som tok i mot hedersprisen. Dro hjem på stigende rus med blomster i en hånd og sko i en annen.

Det er veldig dumt å legge seg på stigende rus, spesielt når jeg i dag måtte opp tidlig, det er nemlig den dagen Nanna mener bør være årlig fridag for alle; hennes bursdag. Krabbet ut av senga klokka ni, dro med meg solsikker, tok på lebestift, hentet Tidemann (som for anledningen hadde pyntet seg med tversoversløyfe), møtte Mamma og Katja med ballonger, partyhatter, kaffe på kanne, boller i kurv og masse pakker. Naboen til Nanna slapp oss inn, og vi vekket henne (og resten av gården) med høylytt bursdagssang. Nanna er en person som flyr til det landet du er i med kanelboller i bagasjen, når du har bursdag, og hun forventer minst det samme tilbake. Hun mener også at et bursdagsbarn aldri skal være alene på den store dagen, så det er fest fra morgen til kveld. Tidemann hadde tegnet en tegning av Nanna som spiller fotball (det har aldri skjedd i det virkelige liv) og ga henne det han mente hun ønsket seg mest; en jojo. Han er ganske god på gaver.

Jeg har fått i oppgave å lage noe mat, ovnen til Nanna er ødelagt, så jeg er bare hjemom, med sveis fra i går, for å ordne en pai. Det Nanna fortsatt ikke vet er at jeg ikke bare failer på det teknologiske i dag, jeg har også svidd søtpotetene og ødelagt den viktigste retten hun skal serverer sine gjester. De kommer om en drøy time, hvis du er en av dem som skal på fest og leser dette; ta med noe snacks eller spis middag på veien, den paien er ikke god.

Planen min er å skjenke Nanna så full av vin og drinker at hun tilgir meg før hun rekker å bli sur, jeg har god tro på at det skal funke, hun er allerede så rusa på livet når hun fyller år at nesten ingenting kan gå galt. Nå skal jeg gre meg, kle meg og ta på lebestift igjen, da er det ingen som ser at maten er vond og at jeg var ute i går. I morgen er det Tidemann og meg igjen, søndagsmiddag, lego-bygging og meningen med livet. I dag er det bursdag.

God lørdag, godtfolk! Husk at dere er de deiligste jeg vet om!

 

4 Comments

Har testiklene dine husket å kjøpe egen billett?

 

For å kunne kjøre offentlig transport kreves det et par skills. Jeg kan se med en eneste gang om du som kommer på trikken (eller bussen) er  vant til å kjøre offentlig, eller ute av comfort zone. Hvis du går med vidåpen munn og flakkende blikk, før du har sluppet folk av, vet jeg at du er ny, at du ikke pleier å kjøre trikk, at du kommer til å stå i veien, at du ikke er helt sikker på hvor du skal av, at du ikke har Ruter-appen og at du ikke vet at man må trykke på en knapp når du skal ut, så dørene åpner seg. Jeg vet at du ikke skjønner at det er dumt å stå ved døra, spesielt ved Brugata stasjon, for der skal mange av og på.

Jeg vet at du sikkert ikke mener det vondt, men du er skikkelig irriterende og fører til kaos. Jeg vet at du IKKE kommer til å gå ut av trikken for å slippe folk av, før du går på igjen. Dette vil føre til at folk presser hverandre og deg, og at du (forhåpentligvis) husker hvorfor du ikke pleier å ta trikk. Kanskje pleier du å gå til jobb der du bor, eller sykle, men siden det er ekstremregn denne morgenen, så tenker du; «Tar trikken jeg, det er koselig». Det er ikke koselig. Du fyller trikken med duggende morgenånde, piller deg i munnen, tråkker folk på tærne og har ikke oversikt over kroppen din. Det kreves ganske mye kroppskontroll når man kjører offentlig nemlig, som når man kjører bil. Er du dårlig til å lukeparkere, så er du ganske sikkert dårlig til å være passasjer på offentlig transport også. Akkurat som med bilen din, så har du ikke helt oversikt over hvor kroppen din er, i forhold til de andre på trikken. Du glemmer at du har på deg sekk, at den er klissvåt, og tenker ikke over at du stanger den i fjeset på folk som sitter, hver gang du snur deg for å sjekke hvilken stasjon du er på. Du glemmer at du har en våt paraply, og lener den mot låret til en av de ved siden av.

Hvis du finner en plass, så setter du sekken ved siden av deg, på tross av at den ikke har sin egen billett. Hvis du i tillegg er mann, så mener du ganske ofte at du har rett til å sprike så mye du kan med beina, så ballene dine kan ligge komfortabelt på setet. Hvis du i tillegg til alt dette har med deg en venn, kanskje en kollega, kanskje dere skal på seminar, er på Oslo-tur med jobben og skal på fylla på «Tre brødre» på Karl Johan i kveld, så er det ganske sikkert at du kommenterer hvor trang trikken er og hvor «jævelig gøy» det skal bli på pianobar i kveld. Du har ganske ofte nøkkelkortet til jobben i bånd rundt halsen. Du lukter kanskje også etterbarberingsvann og  litt fett hår, fordi du tror den ene lukta slår ut den andre (men det gjør den ikke).

Jeg er ikke bare avhengig av, men også veldig glad i trikken. Det er først og fremst praktisk og miljøvennlig med kollektivtrafikk, men det kan faktisk også være ganske hyggelig, HVIS og BARE HVIS du lærer deg reglene;

  • Slipp folk av
  • Ha respekt for at vi er trøtte
  • Vit hvor kroppen din og eiendelene dine er
  • Ikke ta på noen
  • Ikke stå ved døren
  • Du har bare rett på din tilmålte del av setet
  • Vær oppmerksom på dine medpassasjerer (mulig de skal av, mulig de har barnevogn, mulig de er klin kokos (og da bør du IKKE starte en samtale))
  • Ballene dine har ikke rett på store deler av setet (med mindre du har kjøpt egen billett til dem, den må i så tilfelle fremvises).
  • Dusj og puss tennene før du går ombord.

Velkommen til oss, du må gjerne få være med på både trikk og buss!

God torsdag.

2 Comments

Rævva tirsdag? I’ll fix it.

Det er bra med regnværsdager, for da kan man sitte i vinduet og gråte mens man ser på dråpene som renner nedover glasset og late som man er i en film. Men kan skrive dikt om mørketiden og dvele ved det man bør være glad for. Man har tid til ettertanke og refleksjon og til å rydde i skapene.  Neida, man trenger ikke det, man kan bare bruke det som en unnskyldning for å kose seg ekstra og utsette kjedelige ting til i morgen. Her er noen forslag til hva du kan gjøre de dagene det regner sidelengs og føttene dine lukter gummistøvler:

#1: Hør på musikk som gir deg følelsen av å være i syden. Min favoritt er denne, han er en av verdens beste flamenco-gitarister, hun er bare helt magisk. Mulig du får litt lyst til å kline og være hud mot hud, gjør da det med noen (hvis du har noen, anbefaler ikke å ta tak i nærmeste person, mulig det blir kleint.)

#2: Drikk sangria. Videoen over kan gjøre deg fysen på sangria, her er en oppskrift på det i tilfellet du (som meg) synes det kan være innafor på en tirsdag:

  • En flaske rødvin
  • Litt brandy (eller liknende)
  • Sitronbrus (her funker også Solo og faktisk også juice)
  • Frukt (ta det du har, banan blir vassen, men det er godt)
  • Isbiter
Fikk sangria inn med morsmelken. Bokstavlig talt. Derfor elsker jeg det.
Fikk sangria inn med morsmelken. Bokstavlig talt (takk Mamma!). Derfor elsker jeg det.

#3: Se serier på nett. Dette er et viktig punkt, gjerne med fyr i peisen til, hvis du har det, viktig med pledd. Ikke viktig å se ut som du lever i en blogg, du kan rydde senere. Mine anbefalinger akkurat i dag er:

  • «Narcos». Historien om Pablo Escobar, penger, vin, blod og dop.
  • «The Fall». Gillian Anderson fra «The X-files» er tilbake som detektiv. Sykt spennende.
  • «Broadchurch». Har du ikke sett det enda, gjør det! Mørkt, vakkert og vanskelig.
  • «Bloodline». Gjør deg mer glad i din egen familie.
  • «Modern Family». Fordi det er for skummelt å bare se på de andre.
Pyro-tirsdag. Funker også som trøst hvis serien du ser er skummel.
Pyro-tirsdag. Peis funker også som trøst hvis serien du ser er skummel.

#4: Kjøp gøyale ting på netthandelen (dette er egentlig Pappas tips, men han mener det funker). Hva med et sjetongsett? Noen radiostyrte båter? Hvis du ikke har penger så kan du bare shoppe løs og legge alt i handlekurven på diverse nettsider, og så lukke sidene. Det hjelper meg noen ganger, føler liksom at jeg har handlet. Mulig det er en stusselig aktivitet, men det får så være.

#5: Bak hvetebakst. Eventuelt; kjøp hvetebakst andre har bakt. Varm det i ovnen. Gå bananas. Jeg elsker kanelboller (med mer sukker, kanel og smør enn faktisk bolle).

Hello heaven!
Hello heaven!

Sånn. Bare hyggelig.

🙂

Når det søte liv ender i rennesteinen med et smell

 

I går hadde vi filmdate, Tidemann og jeg. Vi pleier å gjøre det innimellom, rigger oss til på sofaen med med macen og ser filmer sammen. Våre favoritter er «Barna i Bakkebygrenda, Emil, alle Shrekfilmene, Biefilmen (generelt animerte filmer med insekter, vi ler av tanken på maur med sminke og sko og sånn), og Ronja Røverdatter. I går skulle vi se «Shrek – Lykkelig alle sine dager», etter at den ene barnebursdagen endte i tårer. Tidemann smalt nemlig godteposen inn i bildøren så hardt han kunne, og pastiller, såpebobler og drops fløy veggemellom. Det var et sånn situasjon hvor jeg ikke trengte å bli sint, han skulle bare tøffe seg og fikk livets harde realitet i trynet; fine ting blir liggende i rennesteinen (i dette tilfellet; bokstavelig talt) når du driter deg ut. Tårene kom som en foss, sorgen var til å ta og føle på, den dårlige samvittigheten for ugjerningen kom rennende ut av ham hele veien hjem, og jeg bare trøstet. Så mitt snitt til å komme med generelle råd mot å tøffe seg, og motsto hans forslag om å stoppe og kjøpe mer godteri. Skjønte likevel at det var veldig trist, godteri er jo meningen med livet (sammen med lego), så vi ble enige om å redde kvelden med film i sofaen.

Ti minutter ut i Shreks frustrasjon over småbarnslivet (har du sett «Shrek – Lykkelig alle sine dager»? Han kunne hatt pappablogg, jeg hadde lest den), klokka 17.50 så sovnet han. Varm, svett i panna, med hikstende pust etter en gøyal dag og en tøff erfaring, med bursdagsklærne på, uten tannpuss. Hele dagen min er lagt opp etter Tidemanns rutiner, så når han hopper over de siste par timene, så vet jeg ikke helt hva jeg skal ta meg til. Burde sikkert vekket ham, pusset og skiftet og lagt ham på skikklig vis, men jeg ble bare liggende der og se på Shrek (seriøst, han hadde vunnet en Vixen-award om han hadde startet blogg) og snuse på barnet mitt. Trodde aldri jeg skulle bli så creepy, det er jo litt spesielt at man ligger og lukter på folk når de sover. Men sånn har altså verden blitt, jeg er en sånn mamma som ruser meg på lukten av min egen unge.

Skulle egentlig vasket og ryddet og sånn, men prioriterte altså Shrek, bar Tidemann i seng og satt lenge og så på ham mens han sov. Så stor glede, så stor sorg, så mye å lære, så rar, så morsom, så slitsom, alt pakket inn i en liten kropp på 4 og et halvt år.

Du lurer på når han sto opp? Han vekket meg med en egenkomponert sang klokka 06.45 i dag morges, veldig fornøyd og uthvilt, sangen handlet om promping, – et tema han stadig vender tilbake til rent musikalsk.

God mandag i gråværet folkens, filmkveld anbefales hvis dagen har vært litt røff!

Daten min sovnet under filmen.
Daten min sovnet under filmen.
God mulighet til å snuse på ham. Sovende barn lukter best (blir man litt creepy som mor??).
God mulighet til å snuse på ham. Sovende barn lukter best (blir man litt creepy som mor??).

La familia

 

Vi er vant til å ta stor plass, og tror derfor vi må presse oss sammen. Det hadde vi ikke trengt.
Vi er vant til å ta stor plass, og tror derfor vi må presse oss sammen. Det hadde vi ikke trengt.

Etter en del banning og noen omveier, samt en kaffe med Nanna og en svært vellykket barnebursdag, har søndagen ordnet seg sånn at jeg har fått sneket inn noen bilder, og dermed også gjenvunnet noe av selvtillitten når det gjelder dataskills.

Bildet over ble tatt på Pappas kamera, med selvutløser, en vilter Onkel (hunden i armene til Katja) og nervøs stemning blandt deltakerne. Vi trodde vi tok veldig stor plass i linsen og stuet oss godt sammen, som dere ser (et oppmerksomt øye vil også se at vi tok helt feil på det punktet). Tror det er første gang vi tar et sånt familieportrett. Ser kjapt at vi kunne trengt en stylist i familien, mulig Tidemann tar det karrierevalget, han er i alle fall veldig opptatt av ansiktsmaling. Et døgn på Kula med hele gjengen var kjempefint og og akkurat passe lenge. Katja oppsummerte det tydelig i bilen på vei hjem; «Et typisk trekk for en middag med alle oss, er at ingen får fullført en eneste setning uten avbrytelser». Noen skal understreke noe, noen skal kommentere, noen skal rette på historien, noen skal stjele poenget, noen ler fordi de misforstår, noen skal på død og liv ha smøret akkurat da. Det er harde bud, og er man av den stille og beskjedne typen, kan man ende opp både utsultet og forbigått. Nå gjelder det ingen av oss, ingen fare med det, og vi roer oss kanskje (det håper jeg virkelig) når vi har gjester. Gi gjerne beskjed om det ikke er tilfellet, vi tar også imot anonyme henvendelser.

Hytteregler er rigide greier, Pappa har noen tøfler han sjeldent bruker («Jeg har så robust hud, trenger ikke tøfler» sier han), men det er overhodet ikke tillatt av oss andre å låne dem. Mamma leter alltid etter sine, hun er alltid kald på tærne, og er rask med å beskylde andre for å ha tatt dem. Det er ofte også mye snakk om briller, hvor de er og om man kan låne fordi man har lagt dem fra seg et sted og om noen kan lese høyt. Sånne ting bruker vi mye ord på når vi er alle-mann-alle. Jeg hadde tatt med mine egne tøfler for en gangs skyld (bruker ikke briller, så slipper det der), i et slags forsøk på å unngå diskusjon rundt akkurat det, men det hjalp ikke, det er akkurat som om vi er programforpliktet til å skravle oss gjennom en del temaer, kommer ikke unna. Akkurat som at man på hytter alltid kjøper inn ketsjup, kakao og zalo. Tror alltid det er tomt, fører til at vi som regel har sånn 13 flasker ketsjup. I tillegg til store deler snakk om flyktningekrisen, mye bekymring for om vi hadde nok mat til middagen (senere mye snakk om hva vi skulle gjøre med alle restene), litt snakk om oppgraderinger (Mamma vil alltid fikse, Pappa vil ha alt akkurat som det er), så brukte vi litt tid på å forklare, nok en gang, hvordan man lager barn. Tidemann spurte nemlig; «Mamma, når man lager baby og gjør de greiene med tissen, våkner man da?». Jeg måtte altså gå gjennom det hele på nytt, og understreke at man faktisk ikke sover når man lager barn, man er helt våken og frisk til sinns, selvom det kanskje er vanskelig å skjønne at man helt frivillig, driver med sånt.

Badetrapper ble dratt opp, krukker ble tømt, dyner ble gjemt bort for vinterkalde mus, vin ble drukket, gamle skrøner ble fortalt på nytt, et slitent barnebarn sovnet på Foffas arm under boklesning og det var nok middag og vel så det. Høsten kan komme, Kula er klar og snart er det sikkert sommer igjen (yeah right).

"Ta bilde av båten til bloggen, Mamma!"
«Ta bilde av båten til bloggen, Mamma!»

 

 

Jeg trekker det tilbake!!!!!

Jeg har IKKE blitt god på EDB likevel, jeg må jekke meg ned, jeg må legge meg flat, FUUUUUCK!!!!

Det mest irriterende jeg vet om er maskiner som ikke gjør det maskiner skal gjøre, de har jo bare en eneste oppgave, og det er å kunne den ene tingen de er laget for. Jeg klarer ikke laste opp bilder!!! Ett eller annet har skjedd her på bloggen, og jeg skjønner ikke en dritt. Har internett surna på meg? Tar universet grep fordi det allerede er drittlei bloggen? Istedenfor å levere et nydelig innlegg med oppstilt og litt pussig gruppebilde av den rare, fine og ganske irriterende familien Klingenberg, kan jeg bare skrive ord, og det eneste jeg har lyst til å skrive er FUUUUUUUUUUCK!!!! Jeg prøver å google meg gjennom diverse forumer, men da slår det meg at jeg jo ikke forstår NOEN VERDENS TING, så jeg blir bare mer irritert. Noen der ute som er råtasser på wordpress? Som vil komme på besøk og fikse? Du kan få vin og kanskje noe godteri og en stor klem.

Sniker meg likevel til en liten ikke-illustrert oppsummering av helgens viktigste hendelser så langt:

  • Tidemann har snekret en «båt».
  • Mommo har funnet enda mere «sopp». Fnis. Neida, hun har funnet sopp. Vanlig sopp.
  • Vi har hørt på «Danny og den store fasanjakten» på lydbok, magisk.
  • Jeg har vært populær i barnebursdag (føler man tjener mammapoeng på det).
  • Fire av de beste mennene og vennene i verden spiste middag hos meg i går, det ble dansing, lammekjøtt, vin og fjoll.
  • Tidemann lot meg ligge i senga til klokka 09.30 i dag, og jeg var egentlig skikkelig blid.
  • Livet raser sammen når jeg ikke får til datating, jævla unødvendig, mitt første blogg-sammenbrudd. Aner ikke hvordan jeg angriper det.

Er det noe man får trening på når man har barn, er det hvor effektivt digresjoner fungerer, så jeg skal nå teste det på meg selv. I gamle dager la jeg tekniske ting som ikke fungerte i en skuff og glemte dem der til de virket igjen. Det funka alltid da, funker aldri nå. Så vi tar heller fatt på dagen og stikker i nok en barnebursdag, jeg ønsker alle en glimrende søndag, blottet for problemer av noe slag, såpass raus er jeg faktisk.

P.S: HJELP MEG!!!!!!!!!!

 

Klanen

 

Vi er for aller første gang på skikkelig lenge, samlet hele klanen på Kula. Pappa fikk ansvar for helge-handlingen, og beskjed om at vi «kanskje var litt fysne på skalldyr». La oss bare si at han løste det i vant stil. Mamma renser tre kilo sopp hun har funnet i skogen, Nanna og Katja bader, Tidemann kaster ball til Onkel (minner om at han er en hund), og bygger en båt av trebiter og bark. Skogen og gresset og havet er liksom fullere av dyr, insekter og fisk nå på høsten, de har tatt over øya igjen, og vi er bare på besøk. Det er vin, skravling, litt kjekling (alle i familien er litt irriterende, tilsammen passer vi best for spesielt interesserte), musikk, sol, hav og siste rest av sommer. Fytti rassen så deilig!

God fredag!!!

Ball og baris, endelig FREDAG!!
Ball og baris, endelig FREDAG!!

IMG_2084

 

Vi er fem voksne og et barn, Pappa er bekymret for at det ikke er nok. Evig grossist.
Vi er fem voksne og et barn, Pappa er bekymret for at det ikke er nok mat, Mamma himler med øynene og vi andre bare gleder oss til å spise.