Jeg trekker det tilbake!!!!!

Jeg har IKKE blitt god på EDB likevel, jeg må jekke meg ned, jeg må legge meg flat, FUUUUUCK!!!!

Det mest irriterende jeg vet om er maskiner som ikke gjør det maskiner skal gjøre, de har jo bare en eneste oppgave, og det er å kunne den ene tingen de er laget for. Jeg klarer ikke laste opp bilder!!! Ett eller annet har skjedd her på bloggen, og jeg skjønner ikke en dritt. Har internett surna på meg? Tar universet grep fordi det allerede er drittlei bloggen? Istedenfor å levere et nydelig innlegg med oppstilt og litt pussig gruppebilde av den rare, fine og ganske irriterende familien Klingenberg, kan jeg bare skrive ord, og det eneste jeg har lyst til å skrive er FUUUUUUUUUUCK!!!! Jeg prøver å google meg gjennom diverse forumer, men da slår det meg at jeg jo ikke forstår NOEN VERDENS TING, så jeg blir bare mer irritert. Noen der ute som er råtasser på wordpress? Som vil komme på besøk og fikse? Du kan få vin og kanskje noe godteri og en stor klem.

Sniker meg likevel til en liten ikke-illustrert oppsummering av helgens viktigste hendelser så langt:

  • Tidemann har snekret en «båt».
  • Mommo har funnet enda mere «sopp». Fnis. Neida, hun har funnet sopp. Vanlig sopp.
  • Vi har hørt på «Danny og den store fasanjakten» på lydbok, magisk.
  • Jeg har vært populær i barnebursdag (føler man tjener mammapoeng på det).
  • Fire av de beste mennene og vennene i verden spiste middag hos meg i går, det ble dansing, lammekjøtt, vin og fjoll.
  • Tidemann lot meg ligge i senga til klokka 09.30 i dag, og jeg var egentlig skikkelig blid.
  • Livet raser sammen når jeg ikke får til datating, jævla unødvendig, mitt første blogg-sammenbrudd. Aner ikke hvordan jeg angriper det.

Er det noe man får trening på når man har barn, er det hvor effektivt digresjoner fungerer, så jeg skal nå teste det på meg selv. I gamle dager la jeg tekniske ting som ikke fungerte i en skuff og glemte dem der til de virket igjen. Det funka alltid da, funker aldri nå. Så vi tar heller fatt på dagen og stikker i nok en barnebursdag, jeg ønsker alle en glimrende søndag, blottet for problemer av noe slag, såpass raus er jeg faktisk.

P.S: HJELP MEG!!!!!!!!!!

 

Klanen

 

Vi er for aller første gang på skikkelig lenge, samlet hele klanen på Kula. Pappa fikk ansvar for helge-handlingen, og beskjed om at vi «kanskje var litt fysne på skalldyr». La oss bare si at han løste det i vant stil. Mamma renser tre kilo sopp hun har funnet i skogen, Nanna og Katja bader, Tidemann kaster ball til Onkel (minner om at han er en hund), og bygger en båt av trebiter og bark. Skogen og gresset og havet er liksom fullere av dyr, insekter og fisk nå på høsten, de har tatt over øya igjen, og vi er bare på besøk. Det er vin, skravling, litt kjekling (alle i familien er litt irriterende, tilsammen passer vi best for spesielt interesserte), musikk, sol, hav og siste rest av sommer. Fytti rassen så deilig!

God fredag!!!

Ball og baris, endelig FREDAG!!
Ball og baris, endelig FREDAG!!

IMG_2084

 

Vi er fem voksne og et barn, Pappa er bekymret for at det ikke er nok. Evig grossist.
Vi er fem voksne og et barn, Pappa er bekymret for at det ikke er nok mat, Mamma himler med øynene og vi andre bare gleder oss til å spise.

Feiring i tights

 

Eh, vil bare melde om at Katja og jeg har trent med veldig tunge vekter, og at det ble overlevert blomster på treningssenteret (av Katja, ikke de som driver det, får være grenser). Vi snublet oss ned trappen etter økten og kommer til å ha det vondt i morgen. Nå drikker vi flaske på flaske med prosecco i treningstights og er fnisete og ganske stygge (men også litt søte). Katja mener det er det ultimate bedrag, siden vi ser sporty ut men nå altså er litt tipsy. Takk for gratulasjoner, jeg får lyst til å holde en tale, men det er kanskje å ta litt for hardt i, vi feirer tross alt bare 1-månedsdag her på bloggen, og jeg har allerede lagt ut et intervju med meg selv. Ønsker alle dere fine folk en god torsdagskveld, i morgen er det HELG!!!!

Hun gikk all in på blomsterfronten
Katja gikk all in på blomsterfronten

 

2 Comments

Sprett sjampisen!!!!

 

Regner med at hun har planlagt noe ekstravagant.
Regner med at hun har planlagt noe ekstravagant.

Jeg har hatt blogg i en måned!!!

Jeg er jo en type som feirer alt som feires kan, så i dag skal jeg jaggu poppe noe taxfree-prosecco og ta meg ei tår. Siden jeg ikke er kjendis og heller ikke i nærheten av å være en etablert blogger, så er det ingen som har henvendt seg til meg for et intervju angående denne milepælen, derfor gjør jeg det sjæl; her er et intervju gjort av meg selv, med meg selv :

Thea, så hyggelig at du har tid til en prat. Hvordan startet du å blogge?

«Glad du spør! Altså, jeg følte at jeg hadde runda internett, sett alt på Netflix og trengte et prosjekt. Så jeg kjøpte et domene, og så ble jeg nysgjerrig på om jeg klarte å laste opp programvare og klare sånne data-ting, og da jeg fikk til det, så fortsatt jeg bare å se på youtube-videoer om hvordan man lager en nettside, og plutselig satt jeg der med en blogg. Da måtte jeg jo bare begynne å skrive, og så var det i gang. Det var også en god unnskyldning for å kjøpe nytt kamera, som jeg hadde ønsket meg kjempelenge. Det hele gikk veldig fort, og plutselig var jeg stormforelsket, veldig flau og veldig gira på samme tid.»

Du var jo skeptisk til å gjøre dette. Hvordan har reaksjonen vært fra dine nærmeste?

«Jeg trodde alle skulle le av meg, så jeg smugblogget i en uke før jeg sa fra til noen. Johanna (Grønneberg, red. anm.) presset meg og sa, «Nå slutter du å smugblogge og blir med meg på event!» Jeg gjorde som hun sa (gjør alltid det), la det ut på Facebook og skrudde av maskinen. Livredd. Da jeg senere kom inn på kjøkkenet til søstrene mine og fortalte dem, med flaue kinn, at jeg hadde startet en blogg, så brøt de ut i faktisk jubel (seriøst). Nå er jo vi hverandres største fans i alt, men det var skikkelig hyggelig. Folk jeg ikke kjenner så godt har også vist seg å være ordentlig greie, på tross av at de ikke har barn og ikke leser blogger til vanlig.»

Nå er jeg kanskje litt nærgående, Thea; men du har uttrykt at du kjenner mye på følelsen «flauhet» i forbindelse med denne bloggen. Hva er det flaueste med å blogge?

«Alt er ganske flaut. Først og fremst synes jeg det var flaut å innrømme at jeg er en sånn person som vil dele alt mulig, dernest er det flaut å ta bilder hele tiden, det er flaut at jeg blir glad av å få «likes», at jeg får høy puls når jeg ser at folk deler. Så er det flaut når jeg møter folk jeg bare kjenner bittelitt, som bare sier «Hei bloggeren!», uten å si noe mer. Da blir jeg redd for at de synes jeg er lættis. Men så kommer jeg på at jeg jo ikke bryr meg så mye om det, og at jeg synes det er mer gøy enn flaut, og at livet er for kort til å være flau. På en måned har jeg gjort flere flaue ting enn på de siste tre årene, det er sikkert bra.»

Så Thea, etter en måned som selvutleverende person på internett; hva er planen med denne bloggen?

«Har ikke pipling. Jeg bare skriver og ventilerer og koser meg glugg. Når det gjelder hvordan man får mange lesere, så aner jeg ikke. Tar gladelig i mot tips, for jeg kan bare radio egentlig, kan kjempemye om det, null om bloggverdenen. På forhånd takk. Forresten, det er visst en sånn en sånn bloggpris man kan nomineres til, så Katja (søster, red. anm.) har nominert meg i alle kategoriene. Hun mener det er det som skal til for at jeg «slår gjennom». Tror muligens man må nomineres av mer enn én person, men Mamma sa hun skulle henge seg på, så da er det i boks. Neida. Det hadde vært gøy å ha tusenvis av lesere hele tiden, men bare hvis de er greie folk. De som er innom her nå er de beste som fins, jeg vil ha flere sånne typer, ikke kjipinger.»

Helt på tampen av dette intervjuet Thea; hva har vært det beste og det verste i din karriere som blogger så langt?

Best:

  • At jeg skaffet meg nytt kamera
  • Bli intervjuet av KK i forbindelse med innlegget om Elina Krantz (tror det kommer på trykk i oktober, kanskje november)
  • Få likes, meldinger og telefoner fra sykt hyggelige mennesker fra nær og fjern
  • Å ha et sted å ventilere den rare, slitsomme og fine hverdagen, både med og uten Tidemann

Verst:

  • Å bli tatt bilder av til KK-reportasjen. Fotografen var grei, men jeezes så kleint det er med «photoshoots».
  • Redselen for at Tidemann vil hate meg for å utlevere ham, med god grunn.

Takk for meg.

P.S: Hvis du trenger en anledning til å ta deg et glass i dag, så er det bare å bli med å skåle for jubiléet mitt, feire det som feires kan! Ha en bloggete torsdag da dere !

 

Living the dream!

 

Hei internett!

Vi er en sånn familie som aldri krangler, som alltid har det ryddig, som syr våre egne klær, som sylter våre egne løk, som dyrker våre egne grønnsaker, som ikke spiser gluten, som strikker mye, som alltid har lange, rolige morgener hvor vi baker våre egne scones av rare frø, som aldri smeller i dørene, som aldri slår oss vrange, som alltid tenker miljøbevisst, som aldri hever stemmen og som alltid er glade, pene og har ro i sjelen.

Neida. Det hadde vært gull.

Vi er derimot en sånn familie som løser en litt stressa morgen med sure miner, rotete hus, krangling og kaos ved å gå på kafé, spise sukkerholdig hvetebakst pakket i plast, og ta en liten prat om hvordan vi kan prøve å være bedre venner i morgen. Så blir det som det blir, det får være bra nok.

Ha en helt grei onsdag!

IMG_2066

 

8 Comments

Kjært barn, mange rævva navn?

 

Leser med forundring en kronikk, hvor foreldre i vår tid får SKIKKELIG refs for å gi barna sine rare navn. Folk hisser seg opp over så mye rart! Jeg er enig i at hva du kaller barnet ditt, sier noe om deg, men sånn har det vel alltid vært? Nå er jo jeg fra Oslo (west side!!!), og mange fra min side av byen har det som vil betegnes som «vestkant-navn», Christian Alexander, Caroline Margrethe, Vanessa Louise, navn som ble ledd av om sommeren, da jeg var på hytta vår i Grenland og prøvde å gjøre meg til venns med barna fra campingen, som forøvrig stort sett het Roy-Kenneth, Kent-André og Gunn-Rita.

Vi ble sterkt frarådet å kalle barnet vårt «Tidemann», alle over 60 i slekten min mente det var for sterkt knyttet til tobakk, og at han kom til å bli kalt «Sneipen» (!!!). Vi bestemte oss likevel for det den dagen vi kledde ham opp i røkevest og sixpence (noe må man jo gjøre de første dagene som ikke er knyttet til såre brystvorter og bleieskift),  han hadde masse fjonete dun på ørene og rynker i panna, han var rett og slett bare en knøttliten (og litt tjukk) Tidemann.

I kronikken oppfordres vi sterkt til å tenke godt gjennom hva barna våre skal hete, og ikke kjøre egoløp og kalle dem noe som fremmer våre egne interesser. Mulig det ikke er dritfett for ungen din å hete Arwen, selv om hun ble unnfanget da du teltet utenfor Colosseum kino, med påsydde alveører, for å få med deg «Ringenes Herre» i sin tid. Kanskje man skal styre unna fantasifigurer fra film eller tv-serier («Send meg smøret, Daenerys!»), men utover det synes jeg det er fritt fram. Oppropene i klassen blir mye kulere når ikke alle heter det samme.

Tidemann vil helst at jeg skal kalle ham Oscar (som forøvrig ligger på navnetoppen), og han er tidvis skikkelig sur for at han ikke heter det. Jeg svarer at det kunne vært verre og at han kan bytte navn «når han bli ungdom» (det er svaret mitt til mye, sjekk her). Jeg ville selv hete Ariel da jeg var barn (oh lord), istedenfor heter jeg det som ble landets mest populære jentenavn i generasjonene under (takket være meg selvsagt); Thea. I dag er jeg glad jeg ikke heter Ariel, jeg er også glad jeg hverken har regulering med strikker, krykker eller høreapparat (!!!!); ting jeg også ønsket meg på den tiden.

God tirsdag 🙂

"Mitt navn er Tidemann, og jeg er 90 år gammel"
«Mitt navn er Tidemann, og jeg er 90 år gammel»

 

 

Da vi døgna fordi det var fett

 

I tenårene, før vi på ordentlig hadde kommet i gang med drikking og pøbleri, så var det to ting vi rusa oss på; søvnmangel og nysekonkurranser. Jeg husker overnattinger med venninner hvor vi stakk fyrstikker i nesen til vi fikk nyseanfall, igjen og igjen og igjen. Hvor stusselig er det??!!! Vi pleide også å «døgne», sitte oppe hele natten til vi fniste oss i hjel av ingenting og ble overtrøtte og gira og lastet ned musikk fra Napster og skrev lapper til gutter. Jeg kan ikke huske å ha drevet med døgning for gøy, noe særlig lenger enn til russetiden, da får man en knute for å være våken i 24 timer. Det man ikke vet tidlig i livet, hverken i kjellerstuen til en venninne i tidlige tenår, eller når man ligger full i en rundkjøring med rød dress og en kasse øl, er at dette bare er oppvarming, et slags forkurs, til det å få barn.

Jeg husker at jeg både i russetiden og da Tidemann var nyfødt hadde samme følelse i kroppen, sånn man har det ved ekstrem jetlag, tørr i øynene, tørr i huden, litt kvalm, når man botsett fra generelt ubehag, ikke kan føle sitt eget fjes. Jeg husker det var dager da Tidemann var baby, hvor jeg rett og slett glemte å ta på meg bukse. Jeg gikk bare rundt i genser, fikk liksom aldri tid til å legge fra meg den babyen som sugde seg fast i kroppen min hele tiden og gråt når han ble lagt ned, så jeg bare bar ham rundt og hadde ingen hender til å ta på meg klær med. Alt går bra i noen dager, i et par uker, men når man holder på sånn i måneder av gangen så blir man litt gæren, rett og slett. Konstant trøtt, grå i trynet, tørr i øynene, likgyldig og bukseløs. Jada, det var hyggelig også, det var fint og nært og omsorgsfullt, men det var først og fremst fullstendig unntakstilstand. Jeg kledde sikkert på meg av og til, hvis jeg fikk besøk for eksempel. Men ikke alltid, ofte var det det første besøket måtte hjelpe til med, gi meg fem minutter fri, så jeg kunne ta på meg bukser.

Jeg døgna i natt, denne gang var det hverken russetid eller Tidemann, ei heller overnatting som var grunnen, jeg bare fikk ikke sove. Å tusle rundt i huset midt på natten minnet meg om de ammenettene, hvor jeg vandret rundt som en zombie med barn, prøvde å vugge ham i søvn under kjøkkenvifta. Han sov da, men hvis jeg, bare for et øyeblikk, sluttet å vugge afrodans-aktig med bæreselen ved siden av viftas during, så ble det ramaskrik (var nok litt av et syn). Herregud for en periode. Jeg hadde gladelig tatt opp flere millioner i forbrukslån på den tiden, og gitt det til den som kunne redde meg fra det jeg trodde ble undergangen. Og så gikk det over (måtte treffe bunnen først, kan leses her). Nå sover han, nå sover som regel jeg. Bortsett fra i natt. Mulig universet bare ville gi meg ei litta påminnelse om hva jeg skal være glad for, hva jeg nå har i hverdagen; normal mengde søvn, en (stort sett) glad unge og tid til å ta på meg bukser.

Natta.

"Hm ... Hun prøver vel ikke å få tatt på seg bukser vel? Not on my watch!!!!"
«Hm … Hun prøver vel ikke å få tatt på seg bukser vel? Not on my watch!!!!»
4 Comments

Tidemanns sminketips

 

Noen ganger synes Tidemann at jeg ser litt sliten ut, og i ettermiddag tilbød han meg rett og slett hjelp. Han mente at et litt dratt ansikt kunne freshes opp på få minutter, og hentet sminkeskrinet. Tidemann er min største fan og kritiker i en og samme person, han synes som regel jeg er nydelig, lukter godt og er god til å fekte, men i dag påpekte han altså at jeg trengte litt farge. Han gikk for et vampyr-inspirert look med blod rennede fra øynene og svarte huggtenner, hudtone i kledelig gult.

«Sånn kan du gå på jobben Mamma, ta på deg en blå kjole og de skoene som sier «klakk-klakk» så blir du råfin». Vi får se.

God søndag fra oss!!

Han mener gult er perfekt til min hudtone
Her er det mye å jobbe med! Eksperten går for gult.
Nysminket modell og fornøyd stylist
Nysminket modell og fornøyd stylist
Knut synes vi er irriterende
Knut synes vi er irriterende

Ikke gjør dette på byen

Doktor A.B. Dalen og assistent Klingenberg
Et veldig lite flatterende bilde av Doktor A.B. Dalen og assistent Klingenberg (sorry Andreas)

Min gode venn Andreas er ikke bare lege, han er også veldig kjekk og veldig morsom, og singel (!!!!). Så vi pleier å ta noen helaftener ute sammen, hvor vi spiser og drikker og skravler, og snakker med fremmede folk. I går mente først Andreas at det var viktig å drikke tequila, hvorpå jeg fikk en inspirert idé; vi oppretter et slags åpent legekontor for søte damer, så Andreas kunne tilby dem doktortjenester på byen! Han kan vise omsorg og gi råd, damene vil bli imponerte. og falle pladask. Som sagt så gjort, Andreas satt på en stol og jeg gikk bort til jenter og presenterte ham, så at de gjerne måtte komme med sine helseplager hvis de ville, dette var en ordentlig lege og det var bare å sette seg ned. Det funket IKKE.  En søt jente med mye tenner fortalte oss at hun hadde veldig vondt i leddene. Andreas fulgte fint opp han, og plutselig var de langt inne i samtale om stress i hverdagen og smerter i kroppen. Alarm, dette var en kjempedårlig idé!!! Jeg trodde det skulle funke som overfladisk ice-breaker, men folk har visst masse plager og tydeligvis ingen problemer med å diskutere dem på byen. For det første føltes det uetisk, for det andre ganske harry, og for det tredje var det rett og slett et rævva sjekketriks.  Minner meg om den gangen jeg var på karneval i Bergen, og en fyr kom bort i legefrakk med stetoskop rundt halsen og sa; «Hei, jeg er Doktor Greve, er det mulig å få ta en titt?».  Det fikk han ikke, bare for å være tydelig på det. Mulig det er et tips noen vil ta videre, virker som det er behov for en sånn rullende legevogn utenfor byens utesteder, så folk kan gå inn å ta en helsesjekk på ordentlig, det var i alle fall et marked for helseprat, men ikke av flørtende karakter (det var rett og slett en skikkelig rævva idé). Vi forlot hun med leddplager og gikk for kebab.

Jeg er stappmett på fest og fjas, drinker, og uteliv, nå kommer snart deilige Tidemann, og det er tid for lego, sykling, søndagmiddag og barne-tv. Blir perfekt.

God søndag i sola!!

Regn, snus, peis og Mac

Perfekt serievær
Peis, regn og rumpa til Knut

 

Fy faen så deilig med regn!! Jeg har irritert meg over det hele uka, men i dag passer det meg PERFEKT, jeg trodde det skulle serveres sol og at jeg dermed måtte «komme meg ut i dagen». Gårsdagen ble til skravlorama og vin-maraton med lillesøster, og denne gangen klarte jeg det; halsen er bedre! I dag har jeg faktisk både «vasket gølvet og børi ved», så nå havner jeg rett i sofaen, med kaffi, snus, og serier. Er midt i «Narcos», den Netflix-serien om Pablo Escobar, gir meg lyst til å være gangster og trafikkere kokain i Colombia (det er kanskje ikke meningen?).

Ellers så sitter jeg her med en Ridderost på 1,7kg. Jepp. Tror Rimi har blitt utsatt for en practical joke, jeg handlet nemlig mat i går, og mange av varene var priset med rare oransje lapper. Altså, det var hele lammesteker til 49kr og sånn, uten at varene var gamle eller på spesialtilbud. Jeg spurte hva som foregikk, og han i kassa bare svarte «Vi jobber hard for lave priser!», som om han var en robot. Vi ble etterhvert en liten gjeng i butikken som sto og diskuterte dette ved siden av pølsene, en veldig kjekk mann (hallo, vil du drikke en drink med meg mens vi diskuterer mer? Du kan få ost hvis du vil), en gammel dame og jeg. Vi ble enige om at dette virket rart, til og med mystisk, men at vi bare skulle ta disse oransje lappene for god fisk og kjøpe i vei. Det var som om vi var en liten bande med allierte inne ved kjøttdisken der, gøyalt. Har nå to lammesteiker, 1,7kg ridderost og fem andre oster (som schtinker i kjøleskapet), 50 egg og enorme mengder nøtter. Bare å komme på besøk, hvis du er en mus, et ekorn eller bare rett og slett fysen.

Ting jeg IKKE skal gjøre i dag:

  • Rydde klær
  • Vaske bad
  • Ha dårlig samvittighet for at jeg ligger på sofaen
  • Ha dårlig samvittighet for at jeg kjøpte underpriset mat på Rimi
  • Handle mer ost
  • Spise all osten selv

God lørdag, fine folk!!