Når man tror man er blid, men egentlig er klin kokos

Oppdager at Kaffebrenneriet har åpnet og får blod på tann
Oppdager at Kaffebrenneriet har åpnet og får blod på tann

Ferien er for lengst over, barnhagen er i gang igjen, jobblivet, tidlige morgener, matpakker, trikkekort, treningstøy, alt det som hører hverdagen til skal ordnes, pakkes, kjøpes, ryddes og vaskes. Tidemann er hos Pappaen sin til søndag, og det betyr at jeg har mine egne morgener, noe jeg liker nesten like godt som morgenene med ham. Det har i midlertidig vært ETT problem denne sommeren, et lite et kanskje, men like fullt et problem. Hverdagen fungerer best med faste rutiner (noe jeg hatet helt til jeg fikk barn), og jeg er en person som lever etter belønningsprinsippet. Helt konkret; jeg får en kaffe fra Kaffebrenneriet på Torshov i gave av meg selv, hver dag jeg ikke leverer Tidemann i barnehagen. Da går jeg nemlig rett forbi. Uansett, Kaffebrenneriet har vært stengt hele sommeren, de har drevet med oppussing. Istedenfor svenske, pene og blide baristaer, har lokalet vært fullt av støv og polske arbeidere, noe jeg ikke er like fysen på til frokost. I dag derimot; Kaffebrenneriet har åpnet!!!!! WOOPWHOOOOP!!! Jeg ble helt gira, noe som er litt rart, for jeg har jo sånn 8 kaffebarer i området, men jeg liker best å gå der jeg pleier å gå, og ikke ta trikken før jeg har tatt noen slurker. Uansett, jeg strener inn, og oppdager helt nye mennesker bak disken. Noen ganger, i mitt forsøk på å være imøtekommende så blir jeg rett og slett litt for mye av det gode. dette har skjedd mange ganger, og ofte i verre situasjoner enn denne, men det er like flaut hver gang, og jeg klarer ikke forutse det. Istedenfor å virke hyggelig blir jeg litt (ganske) manisk. Dette skjedde:

Jeg (med vilt blikk, stort smil, lys og ganske høy stemme): «Hei! Nå var det på tide at dere åpnet igjen, jeg har gått hele sommeren uten kaffe, jeg har måttet tatt trikken helt ned til byen, det er veldig deilig at dere har åpnet igjen, men det var jo stengt uforholdsmessig lenge?? Jaggu bra dere har åpnet, det har vært kjipt å jobbe hele sommeren uten dere ass, jeg har jo hatt to ukers ferie, men det er uansett ikke så mye og jeg har savnet dere. Kan jeg få en dobbel iskaffe?»

Overrasket dame bak disken: «Ja, nå har vi i allefall åpnet. Dobbel iskaffe blir 40 kroner».

Jeg: «Jeg vil gjerne ha to suketter i kaffen, altså jeg bare tar dem i den lille muggen til kaffen før dere putter i espresso, så løser de seg opp skjønner du, liker det bedre enn når de blir liggende som to sånne klumper, så jeg pleier å gjøre det sånn, vanligvis når jeg er her, hvor er egentlig sukettene? Har dere ikke suketter, de pleier jo å stå her, de står jo alltid her, hvor er de??»

Litt redd dame bak disken: «Eh, nei, jeg tror ikke vi har suketter, vi åpnet i dag»

Jeg: «Okeeei, dere har glemt å kjøpe suketter, ok, det får bli uten da, det er jo bedre med bare kaffe enn ingen kaffe, kanskje dere får kjøpt noen suketter til i morgen, det er jo greit å ha, spesielt siden dere alltid pleier å ha det, og folk er jo glad i suketter, i alle fall noen av oss. Pleier å ha suketter i iskaffen, skjønner du.»

Jeg var helt svett under armene, rød i fjeset og stirret på hun nye dama bak disken, og hun gikk inn til sjefen sin, og han noterte suketter på handlelappen. De skulle tydeligvis handle flere ting. Bak disken sto det en bukett med blomster og en lapp «Gratulerer med nyåpningen!», det var selvsagt det jeg skulle sagt. Men noen ganger, ikke ofte, men det hender, så blir jeg hun litt gærne som fyller hele lokalet, istedenfor å være kul. Og jo mer jeg oppdager hvor kleint det blir, jo mer prater jeg, graver meg dypere ned i den sosiale graven. Uansett, fikk kaffen min, men ble muligens notert i boka som en av de koko kundene. Har jobbet som barista selv, og da hadde vi koder for ulike kunder. Sjefen min lærte meg å klirre to ganger med matklype hver gang en fin dame kom inn døra, så han kunne dukke frem fra forhenget, for eksempel. Han er forøvrig hele Norges kaffekonge nå. Jeg skal heretter være veldig obs på sånne signaler, og snakke minst mulig. Og kjøpe mine egne suketter for å være på den sikre siden. Jeg har også, som jeg alltid gjør, laget en liste over ting jeg skal gjøre denne høsten. Det å lage lister er jo en folkesykdom, men jeg mener den er godartet og for min del inneholder listene alltid flere hyggelige ting enn kjipe ting.

Ble fint da, blomster og greier
Ble fint da, blomster og greier
Det jeg burde ha sagt
Det jeg burde ha sagt
Flau men fornøyd
Flau men fornøyd
Dagen starter. Kjører forøvrig sommerkjole, nekter å forholde meg til gråværet.
Dagen starter. Kjører forøvrig sommerkjole, nekter å forholde meg til gråværet.
Høstliste
Høstliste

Vaffel-idyll?

Fikk sove kjempelenge!!! Tidemann og Katja og Mamma og Onkel var på vei på sopptur når jeg sto opp, så jeg drakk morgenkaffe på trammen og tenkte; «Nå skal de jaggu få deilige nystekte vafler når de kommer hjem». I hodet mitt skulle jeg steke de nydeligste hjerter, dekorere et nydelig bord og gjerne rekke å røre noen bringebær før de var tilbake. Hytteliv, bloggestil, perfect moment, no filter. Dette skjedde:

Bare vaffelkrøll
Bare vaffelkrøll. Dritt.
De JÆVELA vaflene setter seg fast i jernet!!!!!!
De JÆVELA vaflene setter seg fast i jernet!!!!!! (styling by Hyttesveis og Hyttegenser)

Jeg gjorde som jeg alltid gjør, googler. Dette problemet må da noen ha hatt før meg. Internett hadde selvsagt løsningen, ikke bare hadde Kvinneguiden en hel tråd på emnet, det fantes også oppskrift på det som visstnok var svaret; en vaskevaffel!! Selvfølgelig.

 

Internett ved råd, vaskevaffel er selvsagt trikset.
Internett ved råd, vaskevaffel er selvsagt trikset.
Baker vaskevaffel og er spent
Baker vaskevaffel og er spent
Er det KØDD??????
Er det KØDD??????

DEN JÆVELA VASKEVAFFELEN funka selvsagt ikke, det ble istedenfor trolldeigsmak på alt, og jeg måtte stå tvekroket og skrape restene ut av jernet. Akkurat da jeg holdt på å kaste det fuckings vaffeljernet og den schtøgge «vaskevaffelen» inn i skogen, kom en SVÆRT fornøyd fireåring hjem med sin første selvlukkede kantarell. Han synes vaffelkrøllene var helt topp og spiste dem med skitne never ute på gresset. Det var visst ikke så farlig. Men så vet jo ikke han hvor nydelig jeg hadde sett for meg dette her da. Skulle bli instamoment, liksom.

image-7

Kantarell fra skogen!!! Verdens beste pålegg. Ikke på vafler kanskje da.
Kantarell fra skogen!!! Verdens beste pålegg. Ikke på vafler kanskje da.

Dagen endte med krøllevafler til lunsj og kantarell til fremtidige brødskiver med smør, etterfulgt av fire timers bilkø hjem til Oslo, hvor Knut (gjentar at det er katten) bæsja i buret to ganger, så vi måtte kjøre med alle vinduene åpne og stoppe tre ganger. En helt vanlig, realitetsorientert og ganske fin søndag. Lesson learned; vaskevaffel kan man drite i, krøllevafler er godt, søndagen blir som den blir og katter hater å kjøre bil.

Ikke vaffel-idyll, men fjolle-idyll
Ikke vaffel-idyll, men fjolle-idyll

IMG_0332

Tøfler på trammen
Tøfler på trammen
1 Comment

Kulaliv

For en FANTASTISK DAG!!!!!

Morgenstund på gresset, med kaffe, kid og Katja (lillesøster)
Morgenstund på gresset, med kaffe, kid og Katja (lillesøster)

Kula er hytta vår. Utedo, strand, båtliv, brygge. Grevlinger i skogen, edderkopper på do, jordbær, blåbær, bringebær og kantarell over alt. Det er akkurat så upraktisk her som det (visstnok) skal være på hytta. Vi vasker opp i baljer på den lille kjøkkenbenken, dusjer ute, og må kjøre båt for å få kjøpt ting og tang. Vi har alle de sære hyttevanene pluss noen til. For eksempel er vi veldig stolte over at Kula står avmerket på sjøkartet. Vi vet ikke hvorfor det heter det, muligens fordi sjømenn i gamle dager dro på en skikkelig fyllekule her mens de romantiserte i buskene? Eller bare fordi en fyr som bodde her hadde kulemage? Eller fordi fjellet vårt ser bittelitt ut som en halvkule fra sjøen? Uansett, på et tidspunkt var det faktisk en pizza som het Kula på restauranten i Brevik (byen like ved). Den restauranten ble forøvrig fikset opp av Hellstrøm, og så gikk den konkurs. Nå er det kinesisk der. Vi var uansett veldig stolte av den pizzaen så lenge det varte. Mamma har til og med «funnet opp» en egen blåfarge som heter Kulablå. Vi er veldig glade i Kula, og samles her hele gjengen, hver sommer.

Rotur i yachten
Rotur i yachten, Onkel speider etter krabber.

Det har vært en perfekt Kula-dag; kaffe på gresset i solen, bading fra brygga, grilling under parasollen, roing i den lille røde båten. Tidemann slang seg rett ut i vannet (og angret med en gang han kjente temperaturen).

Litt kaldt i vannet. Tidemann hoppet rett ut fra brygga, for så å klamre seg til meg som en apekatt.
Litt kaldt i vannet. Tidemann hoppet rett ut fra brygga, for så å klamre seg til meg som en apekatt.

Det går ikke kjempebra med Knut (katten) og Onkel (hunden). Onkel vil leke, Knut vil klore ut øynene hans. Bare se på det sure og overlegne uttrykket Knut har. Kongen på Kula, musenes skrekk.

Knut, den sure og kule gatekatten fra Torshov. Lite vet han om at ferien ar slutt i morgen.
Knut, den sure og kule gatekatten fra Torshov. Lite vet han om at ferien tar slutt i morgen.
1 Comment

Når du blir ungdom

Vi har en hytte som heter Kula, der vi har tilbragt alle bardommens somre. Jeg har hatt kanskje 123 hytteturer dit med venner, det har blitt fisket det meste, drukket det meste og grillet det meste på den hytta (en gang ble det faktisk servert grillet brunsnegle). Nå setter vi oss straks i bilen for å rase nedover, søstrene mine (Nanna og Katja), mamma og dyrene (katten Knut og hunden Onkel) er der allerede. Tidemann elsker Marcus og Martinius  fortiden, så det blir party i bilen. Han ønsker seg også skinnjakke og sånn sveis som står rett opp. Jeg har sagt han kan få det når han blir ungdom. Det er en kategori jeg ofte putter ting i, og han godtar det (enn så lenge). «Mamma, jeg vil ha dataspill, hvorfor kan jeg ALDRI få det?!?!?!!» Jeg; «Tidemann, først og fremst er det nerd å spille dataspill, og det er bedre for deg å leke ute og bygge ting og sånn. Det er en liten mulighet for at du en gang om veldig lenge kan få det, -når du blir ungdom».

Marcus og Martinius, Tidemanns forbilder. (foto: Artistpartner)
Marcus og Martinius, Tidemanns forbilder. (foto: Artistpartner)

Andre ting han gjerne vil begynne med nå, men som jeg praktisk plasserer i kategorien «når du blir ungdom», er:

– Barbere tøffe mønstre i hodebunnen

– Øve seg på å lage baby

– Drikke sånne sterke ting og være oppe hele natten

Enn så lenge plukker vi blomster og bygger lego og sånn.

Stolt over å ha plukket lange stilker
Stolt over å ha plukket lange stilker

For å være ærlig gruer jeg meg enormt til han blir tenåring, og har fått ham til å love meg at han aldri blir for stor for å gi meg klemmer og sånn. Han mener at jeg ikke har noe å bekymre meg for, men jeg har uansett laget en løs avtale med pappaen hans, at han får ta størsteparten av samværet hvis Tidemann blir en ufordragelig, frekk type med pubbisbart om en ti års tid. Så får vi se.

3 Comments

Hei, verden!

Illustrasjonsbilde på hvordan jeg føler meg. Både glad og  flau samtidig, for det er både gøy og kleint å ha en blogg.
Illustrasjonsbilde på hvordan jeg føler meg. Både glad og flau samtidig, for det er både gøy og kleint å ha en blogg.

Jøss, jeg har en blogg!!! Lættis. Det føles akkurat som å kline med en fyr man liker veldig godt, men som man ikke helt vet om man bør like. Gøy, men litt kleint og litt spennende. Så får vi bare se, det blir som det blir.