Date night

IMG_8896

Forhold kan være turbulente, det gjelder også forholdet mor og barn. Her i huset går det ofte en kule varmt, det krangles og inngås våpenhvile, lages avtaler og feires forsoning. På heftige dager, gjerne et par-tre-åtte ganger. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sittet alene på kvelden og googlet «dårlig mor» eller «tips mot kverulerende unge», av og til ender jeg (seriøst) gråtende på kvinneguiden mens jeg leser kommentarfelt og overbevises om at dette, denne mammagreia, den er umulig å gjøre riktig. De dagene er jeg virkelig stusselig, det er flaut. Av og til får jeg trøst, enten av Tidemanns pappa, min egen Pappa, Mamma, av og til naboene (ja, noen ganger er jeg skikkelig desperat, og de er veldig greie, jeg trenger bare gå ned med en kaffe i hånden), men som regel må jeg bare ta meg sammen. På ett eller annet tidspukt tar den stemmen i hodet som sier «skjerp deg’a, slutt og grin, gå og legg deg, det ordner seg», den slår i bordet, og så har den rett. Når ble jeg så krisemaksimerende? Jeezes.

Uansett, i dag startet med krig og diskusjon, endte med sushimiddag og kinodate. Ofte er det sånn, vi må ta noen runder om morgenen «Nei, det er ikke greit å helle honning i sofaen, ikke lat som Knut er en hest, ikke puss skoene med tannbørsten (KØDDER DU??)» og så ender vi med fredsavtaler og lover hverandre å være greie resten av dagen. «Du må også si unnskyld, Mamma, for du forstyrrer meg når du kjefter». Kremt.

Vi dro på storslått festpremiere på «Karsten og Petra på safari», massevis av barn og voksne, hoppeslott og ansiktsmaling på Colosseum. Barna var helt klin kokos, sånn som barn i store grupper med sukker og hoppeslott er, og foreldrene var pene i tøyet og godt over snittet stressa. Jeg overhørte en pappa foran meg «Jeg er utslitt, dette er det mest stressende stedet i hele verden, han har ikke sovet og kommer til å grine gjennom hele filmen. Faen.» Det var kjempedeilig!! Ingenting er så tilfredstillende som å bivåne andre mennesker som har akkurat de samme utfordringene som meg. Jeg forstår at det kanskje virker usympatisk, men sannheten er at jeg blir veldig harmonisk og rolig av å se stressede foreldre. Køen på ansiktsmaling var kjempelang, men det lå maling fremme så jeg tok penselen i egen hånd. Tidemann ville være «lego-skurk» (??). Javel. Han ble superfornøyd, og det endte med at noen av mødrene fulgte mitt eksempel og ble sminkører på sine utålmodige barn. Filmen var kjempefin, jeg ble faktisk rørt til tårer, og vil nå gjerne på safari. Det budsjettet vi eventuelt kunne brukt på tur, forsvant dessverre rett etterpå, jeg gikk nemlig sulten på Ultra og handlet mat. Det dummeste man kan gjøre. Nå har vi i allefall sykt lukseriøs og økologisk mat for hele uka (den Holte-kyllingen får bli middag i fire dager), og veldig mange dyre oster jeg kan trøstespise neste gang jeg søker etter «rævva mor» på mammanett.no.

Enn så lenge er det fred i stua, og jeg klarer ikke slutte å se på barnet mitt. Han er helt vanvittig fin (og ganske rar).

God lørdag 🙂

Mor tar pensel i egen hånd
Mor tar pensel i egen hånd
Jeg skulle til å beklage da han ga tommelen opp. Gir meg selv terningkast en, samma det når han ruller en femmer.
Jeg skulle til å beklage da han ga tommelen opp. Gir meg selv terningkast en, men samma det når han ruller en femmer.
Dinner and a movie
Dinner and a movie
Samme gener, definitivt.
Samme gener, definitivt.

Bloggen får benner’n!!

God morgen!! Eller god dag, jeg og Tidemann har vært oppe siden klokka seks (skyt meg). Faren hans mener han har det kulere her hos meg enn hos ham, at det er derfor han står opp så tidlig. «Ny dag hos Mamma!!! Må ikke gå glipp av noe!!!!» Jeg vet ikke ass, men det er i det minste et sympatisk forsøk på trøst. Gjesp.

Uansett, jeg vil bare vise dere noe kult; (jeg la ut denne på facebook i går) SE HVA SOM SKJER MED ANTALL BESØKENDE HER NÅR DERE DELER:

Dette skjer når dere deler!! Bloggen får ereksjon. Takk!
Dette skjer når dere deler!! Bloggen får ereksjon. Takk!

Det er helt sykt gøy!!! Visst du hadde sagt til meg at jeg kom til å begynne å blogge for fem uker siden, hadde jeg blitt en blanding av fornærmet og lattermild. Lite visste jeg om at jeg kom til å falle hodestups for selvutlevering på internett. Det som er nesten like gøy, er å lære seg alle de tekniske EDB-tingene (referansen der avslører vel hvor lite jeg visste fra før). Jeg har blitt en datanerd. For eksempel har jeg registrert meg på Blogglisten, og på tross av at jeg ikke føler meg helt som en mammablogger, så har jeg lagt meg i den kategorien «mamma». SJEKK HVA SOM SKJEDDE I GÅR!!!! Jeg er altså på 8.plass i Mamma-kategorien!!! Det er jo bare takket være dere!!!! Jeg har på ordentlig lyst til å spandere et glass på alle som har vært innom og skåle høyt til værs, dere er virkelig kremen av internett ass. Top notch. Så husk på det i dag, hvis barna er sure, kjæresten er irriterende, du har en dårlig hårdag og huset ditt er skittent. Kremen av internett, det er faenmeg ikke dårlig.

På den generelle listen er jeg på plass 243. For en uke siden var jeg på plass 1654, det er helt utrolig! Jeg konkurrerer jo mot mennesker som lever perfekte liv, trener veldig mye, fikk barn da de var 16, er dødsgode på å lage mat og alltid har det ryddig og lager sine egne møbler og sånn. Det er jaggu ikke dårlig. Takk til alle dere som er innom, og til dere som deler, jeg føler meg seriøst litt forelsket i dere alle sammen!!!

Ha en glitrende lørdag, skål godtfolk!!! Whoopwhoop!!!

Altså se på dette!! 8.plass på mammabloggene!! Men er jeg en mamma-blogg?
Altså se på dette!! 8.plass på mammabloggene!! Men er jeg en mamma-blogg?

Shit, for en dag!!

Jeg fikk noen bestevenner i går. De jobber til og med i TV!!
Jeg fikk noen bestevenner i går. De jobber til og med i TV!!

Noen dager er sånn at pulsen er høy hele tiden. Dette har vært en sånn dag. Jeg har svettet, drukket for mye kaffe og garantert skravlet for fort.  Det begynte egentlig i går, på den festen. Jeg synes nemlig noen bør lage TV av Eirik og Adrien sitt slott i Loire, om de fine/rare gutta og det syke prosjektet de har begitt seg ut på (kan sjekkes ut her og her). Lang historie kort, det syntes visst de som var på den festen i går også, og de jobber i TV. Jeg skravlet og drakk vin (og delte alt for mye av privat art), med fremmede folk og bekjente, og siden jeg er dårlig på å registrere hvem som er hvem (og egentlig ikke bryr meg, så lenge folk er greie), så hadde jeg vips fått visittkort fra flere hold og masse interesse, gode ideer er visst som harde cash for TV-folk, så det føltes som jeg kastet en neve dollars opp i luften foran skolebarn (amerikanske barn da kanskje). Uansett, nå blir det kanskje TV av slottet og gutta boys, ikke vet jeg, to be continued.

Våknet grytidlig, dro på jobb (ja, for jeg har jo en jobb, det har jeg kanskje ikke nevnt?), hadde møte med morgenredaksjonen på vår helt nye kanal Radio Norge Soft, vi smeller i gang på mandag, det blir dritbra (kan sjekkes ut her), løp til bilen, dro for å møte Elina Krantz og journalisten. Vet du hva? Det var som å spole 4 år tilbake. Samme bakgård, samme type solfylte morgen, samme følelse. Altså, nå har jeg jo sovet mer, livet er veldig mye bedre enn det var dengang, men da jeg satt der og ventet og Elina kom inn porten, så var jeg rett tilbake til sist gang (kan leses her). Jeg er egentlig ikke fan av å legge så veldig mye vekt på hvordan folk ser ut (det gjøres jo alle andre steder), men hun er altså så fin!! Noen mennesker har skinnende hår, skinnende hud, skinnende sko, skinnende negler og skinnende smil samtidig. Jeg synes det er fascinerende, jeg er liksom alltid litt omvendt, alltid en floke, alltid et plaster, alltid en pupp som vises for mye eller et hull i et plagg.

Vi hilste, klemte og pratet. Pratet og pratet og pratet. Journalisten stilte ett og annet spørsmål, ellers rant det bare ut av oss, jeg delte sikkert alt for mye (som vanlig), og han hadde sitt svare strev med å notere. Fotografer kom, knipset i vei, lamper og lys og styr, skravling og høy puls og naboer som hilste. Surrealistisk. Jeg fikk masse instrukser fra fotografen; «Inn med magen, se opp, samle beina, frem med hodet, smil, pust med magen (hvordan gjør man det mens man holder den inne?), se på Elina, rett opp ryggen». Elina fikk ingen instrukser. Da jeg påpekte det, lo bare alle. Vi klemte igjen, jeg fikk takket og sagt at jeg nå følte at vi var i et slags forhold, siden hun sendte meg blomster. Angrer litt på det. Alt i alt; veldig hyggelig.

Tilbake på jobb kom jeg på at jeg hadde GLEMT Å TA BILDER!!! Jeg har rett og slett glemt at jeg jo også nå har en blogg og bør knipse i vei. Tok bare to, ett av Elina og ett av min eget fjes, som illustrerer følelsen jeg hadde.

Elina
Elina
Meg (crazy-eyes)
Meg

Heldigvis har fotografen massevis, så jeg får noen finere derfra, føler ikke at disse to yter noen av oss rettferdighet. Tidemann kom (med Mamma) og poserte villig og så dro jeg tilbake på jobb. Saken kommer visst i KK, om en god stund. Min dameblad-debut. Veldig rart.

Nå skal jeg hjem og vaske klær, se på barne-tv inntil Tidemann  og gre Knut. Han liker det godt, og jeg må prøve å smiske meg tilbake til hans gunst, han er fortsatt sur for den tunfisken.

Dere, tusen takk for alle SMS og tilbakemeldinger både her og der, dere er sykt fine folk, og dette er så gøy!!

God fredag! 🙂

 

 

1 Comment

Knut, skitt og snorking under savasana

"Din jævela drittkjærring!!"
«Din jævela drittkjærring!!»

Inntil for et år siden pleide onsdag å være min favoritt-ukedag. Jeg pleide å ha vaskehjelp akkurat den dagen, Tidemann blir alltid hentet av Pappaen sin da, så jeg dro på yoga hver onsdag etter jobb. Tid alene, finne seg sjæl i kroppen sin på matten ved siden av andre søte damer på matter, så rett på butikken for å kjøpe mat som ikke var barnevennlig (og ikke yoga-vennlig heller forresten, glad i kjøtt jeg), så hjem til nyvasket hus.

Jeg lovet faktisk meg selv å ALDRI slutte med vaskehjelp. Husker at jeg sa «Tidemann må ut av barnehagen, før jeg dropper den vaskehjelpen». Det tok forresten mye overtalelse til, fra Mamma, før jeg gikk med på vaskehjelp i utgangspunktet. Synes det var «for gærent», «må da kunne vaske min egen dritt» og sånn. Men Mamma insisterte på at det var en god idé, og hun hadde rett. Jeg er akkurat en sånn person som Sigrid Bonde Tusvik kritiserte i en spalte hun skrev for Stella tidligere i år (kan leses her), glad i å bake mitt eget brød, syrne min egen yogurt, kanskje til og med yste en ost i ny og ne, men jeg vil ikke vaske. Jeg later som det, later som «jeg synes det er noe tilfredstillende med å gjøre rent, deilig å holde orden». Løgn. Jeg elsket at noen andre vasket etter meg.

Uansett, vi har flyttet til et større hus, og vaskehjelp ble for dyrt (jeg ville egentlig heller gå på restaurant for de pengene), så nå er jeg stuck med min egen dritt. Like fullt dro jeg på yoga i dag, og jeg vet ikke hva som har skjedd, men alle damene var veldig gamle, og noen luktet rart, og læreren var ny og litt sur. Jeg er ikke så veldig «namaste» av meg egentlig, men jeg later som, og får tidvis masse ut av det. «Tidvis» var ikke i dag, for å si det sånn. Da en av de gamle skrellene snorket høyt i savasana, holdt jeg på å kaste en yogakloss på henne. Det regnet, og uten paraply droppet jeg butikken, så nå har verken Knut eller jeg (glemte ham selvfølgelig) mat, og må dele en boks tunfisk til middag. Knut hater tunfisk.

Livet kan jo heller ikke alltid være som på en film, det var kanskje på tide jeg kom meg ned på jorda etter blomster og festivitas og slott i Frankrike. Går og rydder jeg, universet sier det er på tide å ta seg sammen. Namaste og god lille-lørdag da folkens!

Nederlaget over å få tunfisk til middag er til å ta og føle på.
Nederlaget over å få tunfisk til middag er til å ta og føle på.

Hver dag er en fest

 

 

Baris, tatoveringer og Michael «Shacksån» (som han kalles her) er vanlige ingredienser på en tirsdagskveld med Tidemann. Han ender ofte med å danse av seg alle klærne og løpe rundt pipestokken mens han vrikker på rumpa (noe jeg gjerne skulle vist fram, men da bryter han vel alle bånd med meg som tenåring, og det med god grunn). Stemningen kan ellers oppsummeres med disse punktene:

  • Knut har surna fordi han ikke har klart å fange fluer (minner om at Knut er katten)
  • Alle plantene mine har dødd. Igjen.
  • Verdensøkonomien går til helvete, og jeg er glad jeg ikke har aksjer. Vurderer å starte med det, men orker ikke google hvordan, og tenker det ville vært spekulativt. Og sikkert lurt.
  • Jeg er bekymringsverdig glad for hver «like» jeg får på bloggen.
  • Jeg drømmer om Elina Krantz, og lurer på det har raknet litt for meg.
  • Jeg registrerer at Europa overstrømmes av desperate mennesker på flukt fra landene sine, mens jeg sitter i en svær sofa og ser på barnet mitt som danser. Jeg får det ikke til å stemme, men vet ikke hva jeg skal gjøre.
  • Jeg må huske å kjøpe mer kattemat i morgen, ellers flytter Knut ut. Han er allerede på vei til å pakke snippsekken på grunn av den flua.

En tirsdag på det jevne med andre ord.

 

 

6 Comments

Tam flue og blomster fra Krantz

To grunner til at denne dagen har vært langt over snittet:

#1: Tidemann kom springende mot meg i barnehagen med svett panne og mye på hjertet. Punktvis oppsummering:

  • Han skal ha fire jobber når han blir stor; frisør (helst rakett-frisør), politi, astronaut og svømmelærer.
  • Han har fått en ny bestevenn i barnehagen som «elsker ham»
  • Han skal øve seg på å få baby når han blir «sånn kanskje elleve eller atten år»
  • Han har temmet en flue

#2: Det kom en dame på døra med en svær blomsterbukett TIL MEG fra Elina Krantz!!!! (Hvis du ikke kjenner forhistorien, se her.)

Blomster fra fru Krantz. Grining på frøken Klingenberg.
Blomster fra fru Krantz. Grining på frøken Klingenberg.

Det var til og med et kort, der sto det:

IMG_1597

 

Jeg skal innrømme at jeg begynte å gråte. Er det mulig?? Når ble livet mitt til en film?? Hun er faenmeg en bra dame!! Tidemann blir rørt når jeg blir det, så der sto vi, midt i masse klesvask og matposer og lo og gråt. Etterpå hadde vi fektekamp med de nye skumgummisverdene jeg hadde med fra la France. Jeg vant. Alt i alt en sykt bra dag.

Takk!!!!!!!!!!
Takk!!!!!!!!!! Har lyst til å sende henne noe tilbake igjen og se hvor lenge vi kan holde det gående. Men hva skal jeg sende?
"Tror det er best hvis jeg sover i din seng, Mamma. Siden du har savnet meg så mye."
«Tror det er best hvis jeg sover i din seng, Mamma. Siden du har savnet meg så mye.»
2 Comments

Søndag

IMG_8021

Tidligere i dag på telefon:

Tidemann: «Hallo, Mamma! Hvor er du nå?»

Jeg: «Jeg er fortsatt på slottet til Eirik, hva gjør du?»

Tidemann: «Jeg har vært ute med Pappa. Har du kjøpt lego?»

Jeg: «Nei, de har ikke noe lego her.»

Tidemann: «Skal du kjøpe det? Jeg vil ha ninjago-lego»

Jeg: «Jeg vet ikke, mulig jeg ikke får kjøpt noe lego altså. De har bare stein og gress her, vil du ha det?»

Tidemann: «Nei. Er det dyr der?»

Jeg: «Bare en hund, en tynn hund. Den har sovet i sengen sammen med meg, den er veldig kosete.»

Tidemann: «Mer kosete enn meg?»

Jeg: «Nei, ikke mer enn deg. Har du gjort noe gøy? Fikk du lørdagsgodt?»

Tidemann: «Ja, i morgen.»

Jeg: «Mener du i går?»

Tidemann: «Ja. Elsker du meg mer enn Pappa?»

Jeg: «Jeg elsker deg høyest av alt»

Tidemann: «Ja men elsker du meg mer enn Pappa?»

Jeg: «Hvis du lurer på om jeg elsker deg høyere enn jeg elsker Pappa, så er svaret ja. Vi er jo ikke kjærester, Pappa og jeg, men jeg er glad i ham også da.»

Tidemann: «Hva skjer med deg hvis jeg dør, Mamma?»

Jeg: «Da dør jeg også, det orker jeg ikke å snakke om, Tidemann.»

Tidemann: «Kan du hente meg råtidlig i morgen?»

Jeg: «Jeg skal forte meg på jobben, går så tidlig jeg kan.»

Tidemann: «Hva sier sjefen din da?»

Jeg: «Da kan det hende han blir sur, jeg får bare liste meg.»

Tidemann: «Sånn som en røver. Nå kan vi legge på. Gi kos og kyss i telefonen.»

(gir kos og kyss i telefonen)

Tidemann: «Jeg har sett en tjukk veps.»

Jeg: «Kult. Vi sees i morgen, skatt.»

Tidemann: «Sees i morgen. Kjøp lego.»

 

7 Comments

Da Elina Krantz reddet livet mitt

Dama som reddet livet mitt
Dama som reddet livet mitt

Har ikke VG+, men vurderte å kjøpe det i dag, da jeg så min redningskvinne på forsiden. Riktignok står det «Slik gikk Elina Krantz ned 40 kg» (dustete klikk-agn, hun er vel først og fremst imponerende av andre grunner), og det er på ingen måte sånn hun reddet mitt liv, men hun gjorde det like fullt. Meget mulig hun ikke vet det, jeg har nemlig bare møtt henne en eneste gang, men det forandret alt.

Vi møttes en høstmorgen i 2011, hjemme hos meg. Understreker at jeg på ingen måte verken kjente eller hadde møtt henne før, ei heller har jeg møtt henne senere. Elina Krantz er dronninga av humor, eier, sjef og gründer av Stand Up Norge, for de som ikke vet det, hun driver også Latter på Aker Brygge og er tekstforfatter og produsent. Hun er en av landets kuleste damer. Det var ikke i noen av disse funksjonene hun forandret livet mitt  den morgenen. Pappaen til Tidemann og jeg hadde bestemt oss for å stikke til Spania på ubestemt tid, i påvente av barnehageplass. Tidemann var ti måneder, og vi bodde i bydel St.Hanshaugen, fullstappet med urbane kids, hipsterkule voksne og nesten ingen barnehager. Vi skulle leie ut leiligheten, og Krantz hadde svart på Finn-annonsen på vegne av en komiker i staben sin. Hun skulle på visning.

Når man går på privat visning, er det vanlig at eieren av leiligheten er positiv, representativ, at leiligheten er ren og at det hele foregår ganske profesjonelt. Jeg tok i mot Elina på trappen, i skitten badekåpe, gråten presset bak øynene, med gulp i håret, skjelvende hender og et tappert smil om munnen. Og jeg hvisket med desperasjon i blikket; «Hei, han har nettopp sovnet, så kanskje vi bare kan stå her ute og prate? Han sover ikke skjønner du, har ikke sovet på ti måneder jeg, han våkner hver time. Du må bare ta en titt på leiligheten altså, men fint om du kan liste deg, er så vanskelig å få ham til å sovne igjen». Elina var morgenfresh, proff, blid og hadde kaffekoppen i hånden. Hun så på meg, ga meg kaffekoppen sin, satte seg på trappen, og sa «Bare drikk den, det hjelper kanskje litt. Jeg vet akkurat hvordan du har det».

Noen ganger, når jeg er skikkelig sliten og lei meg, så skal det utrolig lite omsorg til, før alt bare renner over. At en annen dame (i tillegg en fremmed, kjent, fantastisk dame) gir meg forståelse, fikk alt til å flomme over sine grenser, slusene åpnet seg. Jeg er ikke en sånn som blir pen når jeg gråter, for å si det sånn, og her var det så mye som skulle ut. Det var som om bihulene slapp alt de hadde av snørr og slim på en gang, blandet seg med søvn og elver av tårer og frustrasjon, både over livet generelt, den elendige mammaen jeg var, tapet av min egen identitet, det gryende hatet for mine vellykkede venninner med barn, søvnen jeg aldri fikk, og i de øyeblikkene jeg innså at jeg satt og gråt foran en av landets kuleste damer, så gråt jeg for det også. Jeg var verdens stusseligste person.

Jeg skal ikke gå i detalj på alt som ble sagt den morgenen der, men kort oppsummert;

To mødre møttes, en fersk og desperat, en rutinert og forståelsesfull. Elina ga meg to råd:

#1 Prøv å la Tidemann gråte seg i søvn, følg oppskrift fra Sove-Karin.

#2 Ikke vær sammen med venninner som har sovebabyer, utsett de vennskapene til senere. Det er lov å beskytte seg mot det som gjør din egen misère enda tydeligere.

Da hun forlot meg den morgenen (etter at hun hadde sett på leiligheten, hun fikk lov til det da gråtinga ga seg), tok jeg Tidemann under armen og marsjerte til baby-butikken rundt hjørnet. Jeg kjøpte Sove-Karins bok, avlyste kaffe-avtalen med hun venninna mi med sovebaby (et barn som sover natten gjennom, for de som ikke kan mamma-lingo), og leste boka fra perm til perm.

Den kvelden gråt Tidemann i sytten minutter (og jeg minst like lenge), og så sov han. Til neste morgen. Dagen etter gråt han i fem. Dagen etter det i to. Nå sover han så godt at jeg kan flytte ham mellom biler, senger, vogner og hus, han merker ingenting. Jeg har fortsatt alle venninne mine i behold, nå er det de som sliter med søvnløse babyer, og jeg som trøster. Jeg kunne kanskje ha funnet ut av dette selv, jeg ville kanskje ha overlevd uten rådene fra Krantz, det er mulig. Men noen ganger kommer det folk spaserende rett inn i avgjørende situasjoner, og endrer alt.

Så Elina Krantz, hvis du leser dette; TUSEN TAKK! Både for at du leide leiligheten vår, så rett gjennom meg den morgenen og reddet livet mitt. Damer ass, ganske ofte de beste i verden.

 

P.S: Til iherdige mammablogg-debattanter: Dette er IKKE ment som et innlegg i debatten om barn og søvn, jeg hadde aldri latt Tidemann gråte i det hele tatt, jeg var frem til den dagen livredd for det. Folk må finne ut hva som passer for dem, jeg vet at Sove-Karin er omdiskutert. Jeg vil bare hylle damer generelt og en dame spesielt. Takk for meg.

"Jeg beklager at jeg holder deg våken om natten, Mamma!!"
«Jeg beklager at jeg holder deg våken om natten, Mamma!!»
"KØDDA!!!!!"
«KØDDA!!!!!»

 

1 Comment

Egg og frø og sånt

Kom over en bok jeg har arvet etter mamma, et svært vitenskapelig verk fra 1972, ved tittelen «Kjærlighetes gleder». Et oppslagsverk i puling rett og slett, som jeg husker jeg smugleste i tiårsalderen. Mamma og Pappa hadde mottoet «Hvis hun er klok nok til å spørre, så fortjener hun skikkelige svar». Et motto som førte til at jeg, som det svært direkte og nysgjerrige (les irriterende) barnet jeg var, visste det mest relevante om forplantning da jeg var tre år. Tidemann går i mine fotspor, han gir seg ikke, og jeg tok den praten med ham for snart et år siden, måtte backe opp infoen med Trond Viggo Torgersens «Kroppen» (heldigvis ligger den på NRK nett-tv), for Tidemann trodde ikke sine egne ører. Etter gjentatte forklaringer på hvor frøene kom fra, hvor eggene befant seg, og ikke minst hvordan man blandet dem, så sovnet han på sofaen, klokka 17, – og sov til neste morgen. Information overload. Nå har han foreslått at jeg skal få baby med en fugl, han har forklart hvordan jeg burde gå fram, og har forsåvidt skjønt hovedpoenget, men nekter å innfinne seg med at man ikke kan blande mennesker og dyr (det er nok fordi han helst vil ha en bror som kan fly).

Tilbake til boka, jeg skulle ønske at jeg i fremtiden, når spørsmålene blir mer krevende, og Tidemann mer flau, kunne gi ham denne boka, istedenfor at internett skal stå for utdanningen (mulig jeg høres veldig gammel ut nå ass, men fy faen så mye ræl det er på internett!) Det kan jeg ikke. Riktignok er den koselig og sånn, men det er mulig man går på en smell i 2015 (eller 2025, da blir han 15), hvis man følger den slavisk. Med mindre man bor i en slags økologisk landsby i trærne, kanskje. Boka anbefales likevel altså (for voksne, ikke for fireåringer), den inneholder både detaljerte tegninger, nyttig informasjon og artige tips. Som en slags innbundet Juntafil-sending fra 70-tallet. I all hovedsak; Alt er greit, bortsett fra deodorant. Gro mye hår, stirr mye på hverandres kropper, og menn liker hesterumper, ikke ku-rumper. God natt, godtfolk!

Roser i senga og greier
Roser i senga og greier, god stemning! Fra «Kjærlighetens gleder»

 

Dropp deodoranten i morgen, hilsen 1972.
Dropp deodoranten i morgen, ellers blir du «en rose uten duft».  Hilsen 1972.

 

Jøss. Hest versus ku.
Jøss. Hest versus ku. Nytt for meg.
Du bar bare finne en annen å ligge med
Du bør bare finne en annen å ligge med. Last ned Tinder.
2 Comments

Krig og kjærlighet

Hvordan jeg hadde sett for meg denne dagen:

Solskinn, nydelig frokost på verandaen, deilig kaffe, hyggelig avskjed i barnehagen, effektiv henting av samme barn i ettermiddag, en liten og inspirerende tur på Maxbo for å blandt annet kjøpe beis, muligens hyller til badet, etterfulgt av at Tidemann leker på tunet, jeg lager deilig, sunn middag til oss, vi tegner noe kult sammen, han bader i badekaret og vi sovner i skje i nyoppredd seng.

Hvordan denne dagen ble:

Overskyet morgen, tom for melk til frokostblandingen, tom for kaffe. Tidemann gråter når jeg leverer ham i barnehagen fordi han heller vil på stranden (jeg gråter nesten selv), nok en gang misfornøyd når jeg henter, denne gangen fordi jeg avbryter den gøyale og svært skitne leken de holdt på med (de lekte muldvarper). Vi drar på Maxbo, står i ekstremt mye kø, fordi det selvsagt var midt i rushen, svetter. Mannen på Maxbo har ikke beis, bare stort adamseple og dårlige dataskills. Vi bruker laaaaang tid på å bestille beis til 1000kr spannet. Barnet mitt river nesten ned hele utstillingen, svetter igjen. Krangling med Tidemann i bilen fordi han mener jeg er en «dust mamma», alt er feil, han klager hele veien hjem. Har glemt å handle, må på Rema 1000, glemmer kurv, så bærer rundt på egg og tunfisk og mister alt i bakken. Går fra det, henter nytt (unnskyld). Kommer oss hjem. Tidemann blir sur fordi han ikke får sloss med sverdet sitt (julegave fra Katja, takk skal du ha), «Jeg trenger å sloss til det blir blod, jeg skal bli en ordentlig kriger», jeg mistenker en stund at barnet mitt er psykopat siden jeg har lest om det på nett i dag, vi krangler, han skriker, jeg begynner å vaske. Tidemann river ned en søppelkasse i raseri, kranglingen fortsetter. Vi blir venner. Spiser kjipe pølser til middag. Han bader, vann og sand over alt, spruter på gulvet med vilje, hermer etter meg, oppfører seg som et barn i Nannyhjelpen. Vi krangler igjen. Han mener jeg bare bør gjøre som han sier, så blir alt bra. Jeg står på mitt. Jeg vinner. Vi blir venner. Konkluderer med at denne dagen har vært dritt, og blir enige om at vi skal få det bedre i morgen. Sier unnskyld og at vi elsker hverandre. «Det er faktisk ganske vanskelig å være fire og et halvt år noen ganger, Mamma». «Ja, det er det, Tidemann, det er ganske vanskelig å være 32 år noen ganger også». Sovner sammen i hans lille, uoppredde seng.

Jeg er veldig fornøyd med at halvparten av stuen er ren, og at jeg har Netflix.

 

Røverunge
Røverunge
Vanlig bordpynt her i huset
Vanlig bordpynt her i huset
Kapitulerte og serverte pølser. Igjen.
Kapitulerte og serverte pølser. Igjen.
Våpenhvile
Våpenhvile
Den rene delen av krigssonen
Den rene delen av krigssonen
Endelig venner. Han har sovnet. Tid for salte mandler, skinke og Netflix. Snakkas.
Endelig venner. Han har sovnet. Tid for salte mandler, skinke og Netflix. Snakkas.