3 Comments

Jordbærmus og døden

 

"Hva betyr "jordbærmus" egentlig?"
«Hva betyr «jordbærmus» egentlig?»

For en mandag!!!

Jeg skulle så jævelig ønske jeg hadde vunnet en mill på flaxloddet jeg kjøpte i dag, da hadde jeg laget bloggfest og gitt dere alle sjampis i «Jordbærmus-fest»-stil (Aune og gjengen feiret i helgen, og jeg må bare si at jeg elsker hele det opplegget der!!!). Jeg er fortsatt på topplisten, og jeg er faenmeg på 114.plass!!! Føl deg fri til å sparke meg i trynet hvis jeg blir for høy på pæra (neida, men si fra).

Mye av hverdagen går med på å forklare Tidemann om verden. Jeg trodde milepælene i et barns utvikling var; lære å gå, snakke, sykle, svømme, lese, skrive, og de er selvsagt viktige, men de sjukeste, de som imponerer (og utfordrer meg mest) er når jeg må forklare ham verden. Jeg kan se inne i øynene hans, at han kobler to og to sammen, linker erfaring og overraskes over nye svar. Det er ganske ofte magisk, ganske ofte veldig komisk, og jeg gjør alt jeg kan for å ikke le.

Det starter med «Hvorfor det?» i hver eneste setning (til underholdning for medpassasjerer på bussen) og avanserer derfra. Jeg gjør virkelig mitt beste, jeg bruker ordentlige ord, jeg googler om jeg ikke vet, jeg tenker på spørsmålene hans på kvelden, i forsøk på finne bedre forklaringer. Jeg lykkes sånn passe, føler jeg. Noen ganger blir jeg skikkelig stolt og føler jeg nailer det, andre ganger blir det total katastrofe. Ofte forstår jeg ikke det før jeg overhører ham gi forklaringene videre til kompisene sine, da er skaden skjedd og barna på tunet går for eksempel rundt og tror at jeg har tenkt å bli gravid med en fugl (!!!!).

Vanskelige spørsmål jeg har forsøkt å besvare den siste tiden:

  • «Hvor tung er jorda?»
  • «Hvordan blander mannetissen frøene sine inn i eggene? Som en propell?»
  • «Hva skjer med meg når du dør? Og når dør du?»
  • «Er det menn inni kroppen som dytter babyen ut, når man føder?» (??????!!!!)
  • «Når kan jeg få se et babyhull på ordentlig?» (Altså …)
  • «Hvordan klipper astronauter håret?» (han vil bli frisør-astronaut)
  • «Hva betyr flykning? Hvorfor kan de ikke komme til oss? Hvorfor det? Hvorfor det? Hvorfor det?»
  • «Hvorfor tror noen at døde folk kommer til himmelen? De kan jo bare kikke oppi kista. Det er der de er. Hvordan er det i himmelen? Hva er Gud?» (vi var i begravelse)
  • «Hva gjør du hvis jeg dør, Mamma?» (dette spørmålet gir meg angst, og jeg må se på «Modern Family» for å få tankene over på noe annet)
  • «Hva er «jorbærmus»? Hva betyr det, Mamma?» (Ble nevnt på radioen. Herregud.)

Hva svarer man?????? Jeg tar gladelig imot tips ass, eller et oppslagsverk, gjerne en app.

🙂 God mandag, kremen av internett!!!

Sopp, parkering og Syria.

Rast er best
Rast er best

 

Dagens høydepunkter:

  • Verdensrekord i soving på morgenen
  • Bloggtall til værs, hvining av fryd
  • Sol
  • Enorm Stange-kylling i ovnen
  • Fornøyd barn i skogen
  • En neve blåbær
  • Newton. Verdens beste program for over snittet nyskjerrige barn (og foreldrene deres). I dag; svangerskap. Perfekt. «Mamma, det er rart at man ikke er en kropp, men to kropper på en gang.» WORD!!!

Ellers:

  • Jeg finner aldri sopp (altså, jeg har ALDRI i hele mitt liv funnet sopp!!!! Til gjengjeld finner jeg alltid parkering.)
  • Vi gikk visst på tur på et livsfarlig område (!!!!)
  • Et fjell av klær venter på bretting (de kommer til å vente en stund)
  • Tidemann ville at jeg skulle forklare flyktningeproblematikken. Jeg prøvde, men det ble så fælt. Fordi det er så fælt.
  • Lansering av Radio Norge Softs morgensending i morgen, gleder meg!
Skravling til skogs
Skravling til skogs
Han mente det var deiligere enn sengen hans
Han mente stråene var deiligere enn sengen hans
Fangsten
Fangsten. Ikke en sopp i sikte.

 

4 Comments

Er det kødd???!?!!!!

 

Er det KØDD?!?!?!?!?!?!
Er det KØDD?!?!?!?!?!?!

ADVARSEL; Hvis du har en skikkelig drittmorgen, kan dette innlegget virke irriterende. Beklager på forhånd.

Jeg våkner, ikke bare lar Tidemann meg sove til 08.30 (VERDENSREKORD), men det er strålende sol, vi spiser frokost og så sjekker jeg Blogglisten og setter egg og bacon i halsen (og nesa faktisk), for jeg er på TOPPLISTEN!!!!! Er dere seriøse????? Dere, de deiligste folka på internett har faenmeg klikka og delt og sånn, så jeg har rykket opp fra intet, til plass 180!!!! Det er helt sjukt. På mammablogg-listen er jeg på 5. plass!!! Jeg dævver.

Jeg jublet så høyt at Tidemann kom løpende, han måtte få en forklaring. Han tror jo at Facebook er et sted («Nei, Andreas var ikke i barnehagen i dag, han var på Facebook»), så det hele er litt vanskelig å forklare, men jeg scrollet og viste bilder og han ble veldig stolt. Barn har en utilslørt selvtillit, «Se, så kul jeg ser ut der da mamma, jeg er kjempefin!», det er veldig deilig. «Kan vi se bilder av de som ser på oss?» spurte han. «Eh, nei … det går ikke, men de er veldig fine og kule, alle sammen» svarte jeg. Ikke så lett å forstå, men det stemmer jo det da, at dere er kremen.

«Gutta Boys» (det Tidemann kaller naboguttene på tunet her, i fullt alvor), sykler rundt, jeg drikker kaffe på trammen og denne søndagen kunne ikke startet bedre. Fra rævva start i går, til full pott og idyll i dag. Livet ass!!! Takk igjen, alle dere sykt deilige folk, vi stikker på sopptur. Trenger litt skog for å lande.

God søndag!!!!!!!

Jeg er nummer 180!!! Dere er helt gærne, folkens!!!! <3
Jeg er nummer 180!!! Dere er helt gærne, folkens!!!! <3
Ekstrem morgenidyll, blir nesten kvalm. Neida ( Joda, litt).
Ekstrem morgenidyll, blir nesten kvalm. Neida (Joda, litt).
Takk!!!! Vi stikker til skogs, ha en fisefin dag!
Takk!!!! Vi stikker til skogs, ha en fisefin dag!

Date night

IMG_8896

Forhold kan være turbulente, det gjelder også forholdet mor og barn. Her i huset går det ofte en kule varmt, det krangles og inngås våpenhvile, lages avtaler og feires forsoning. På heftige dager, gjerne et par-tre-åtte ganger. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sittet alene på kvelden og googlet «dårlig mor» eller «tips mot kverulerende unge», av og til ender jeg (seriøst) gråtende på kvinneguiden mens jeg leser kommentarfelt og overbevises om at dette, denne mammagreia, den er umulig å gjøre riktig. De dagene er jeg virkelig stusselig, det er flaut. Av og til får jeg trøst, enten av Tidemanns pappa, min egen Pappa, Mamma, av og til naboene (ja, noen ganger er jeg skikkelig desperat, og de er veldig greie, jeg trenger bare gå ned med en kaffe i hånden), men som regel må jeg bare ta meg sammen. På ett eller annet tidspukt tar den stemmen i hodet som sier «skjerp deg’a, slutt og grin, gå og legg deg, det ordner seg», den slår i bordet, og så har den rett. Når ble jeg så krisemaksimerende? Jeezes.

Uansett, i dag startet med krig og diskusjon, endte med sushimiddag og kinodate. Ofte er det sånn, vi må ta noen runder om morgenen «Nei, det er ikke greit å helle honning i sofaen, ikke lat som Knut er en hest, ikke puss skoene med tannbørsten (KØDDER DU??)» og så ender vi med fredsavtaler og lover hverandre å være greie resten av dagen. «Du må også si unnskyld, Mamma, for du forstyrrer meg når du kjefter». Kremt.

Vi dro på storslått festpremiere på «Karsten og Petra på safari», massevis av barn og voksne, hoppeslott og ansiktsmaling på Colosseum. Barna var helt klin kokos, sånn som barn i store grupper med sukker og hoppeslott er, og foreldrene var pene i tøyet og godt over snittet stressa. Jeg overhørte en pappa foran meg «Jeg er utslitt, dette er det mest stressende stedet i hele verden, han har ikke sovet og kommer til å grine gjennom hele filmen. Faen.» Det var kjempedeilig!! Ingenting er så tilfredstillende som å bivåne andre mennesker som har akkurat de samme utfordringene som meg. Jeg forstår at det kanskje virker usympatisk, men sannheten er at jeg blir veldig harmonisk og rolig av å se stressede foreldre. Køen på ansiktsmaling var kjempelang, men det lå maling fremme så jeg tok penselen i egen hånd. Tidemann ville være «lego-skurk» (??). Javel. Han ble superfornøyd, og det endte med at noen av mødrene fulgte mitt eksempel og ble sminkører på sine utålmodige barn. Filmen var kjempefin, jeg ble faktisk rørt til tårer, og vil nå gjerne på safari. Det budsjettet vi eventuelt kunne brukt på tur, forsvant dessverre rett etterpå, jeg gikk nemlig sulten på Ultra og handlet mat. Det dummeste man kan gjøre. Nå har vi i allefall sykt lukseriøs og økologisk mat for hele uka (den Holte-kyllingen får bli middag i fire dager), og veldig mange dyre oster jeg kan trøstespise neste gang jeg søker etter «rævva mor» på mammanett.no.

Enn så lenge er det fred i stua, og jeg klarer ikke slutte å se på barnet mitt. Han er helt vanvittig fin (og ganske rar).

God lørdag 🙂

Mor tar pensel i egen hånd
Mor tar pensel i egen hånd
Jeg skulle til å beklage da han ga tommelen opp. Gir meg selv terningkast en, samma det når han ruller en femmer.
Jeg skulle til å beklage da han ga tommelen opp. Gir meg selv terningkast en, men samma det når han ruller en femmer.
Dinner and a movie
Dinner and a movie
Samme gener, definitivt.
Samme gener, definitivt.

Bloggen får benner’n!!

God morgen!! Eller god dag, jeg og Tidemann har vært oppe siden klokka seks (skyt meg). Faren hans mener han har det kulere her hos meg enn hos ham, at det er derfor han står opp så tidlig. «Ny dag hos Mamma!!! Må ikke gå glipp av noe!!!!» Jeg vet ikke ass, men det er i det minste et sympatisk forsøk på trøst. Gjesp.

Uansett, jeg vil bare vise dere noe kult; (jeg la ut denne på facebook i går) SE HVA SOM SKJER MED ANTALL BESØKENDE HER NÅR DERE DELER:

Dette skjer når dere deler!! Bloggen får ereksjon. Takk!
Dette skjer når dere deler!! Bloggen får ereksjon. Takk!

Det er helt sykt gøy!!! Visst du hadde sagt til meg at jeg kom til å begynne å blogge for fem uker siden, hadde jeg blitt en blanding av fornærmet og lattermild. Lite visste jeg om at jeg kom til å falle hodestups for selvutlevering på internett. Det som er nesten like gøy, er å lære seg alle de tekniske EDB-tingene (referansen der avslører vel hvor lite jeg visste fra før). Jeg har blitt en datanerd. For eksempel har jeg registrert meg på Blogglisten, og på tross av at jeg ikke føler meg helt som en mammablogger, så har jeg lagt meg i den kategorien «mamma». SJEKK HVA SOM SKJEDDE I GÅR!!!! Jeg er altså på 8.plass i Mamma-kategorien!!! Det er jo bare takket være dere!!!! Jeg har på ordentlig lyst til å spandere et glass på alle som har vært innom og skåle høyt til værs, dere er virkelig kremen av internett ass. Top notch. Så husk på det i dag, hvis barna er sure, kjæresten er irriterende, du har en dårlig hårdag og huset ditt er skittent. Kremen av internett, det er faenmeg ikke dårlig.

På den generelle listen er jeg på plass 243. For en uke siden var jeg på plass 1654, det er helt utrolig! Jeg konkurrerer jo mot mennesker som lever perfekte liv, trener veldig mye, fikk barn da de var 16, er dødsgode på å lage mat og alltid har det ryddig og lager sine egne møbler og sånn. Det er jaggu ikke dårlig. Takk til alle dere som er innom, og til dere som deler, jeg føler meg seriøst litt forelsket i dere alle sammen!!!

Ha en glitrende lørdag, skål godtfolk!!! Whoopwhoop!!!

Altså se på dette!! 8.plass på mammabloggene!! Men er jeg en mamma-blogg?
Altså se på dette!! 8.plass på mammabloggene!! Men er jeg en mamma-blogg?

Shit, for en dag!!

Jeg fikk noen bestevenner i går. De jobber til og med i TV!!
Jeg fikk noen bestevenner i går. De jobber til og med i TV!!

Noen dager er sånn at pulsen er høy hele tiden. Dette har vært en sånn dag. Jeg har svettet, drukket for mye kaffe og garantert skravlet for fort.  Det begynte egentlig i går, på den festen. Jeg synes nemlig noen bør lage TV av Eirik og Adrien sitt slott i Loire, om de fine/rare gutta og det syke prosjektet de har begitt seg ut på (kan sjekkes ut her og her). Lang historie kort, det syntes visst de som var på den festen i går også, og de jobber i TV. Jeg skravlet og drakk vin (og delte alt for mye av privat art), med fremmede folk og bekjente, og siden jeg er dårlig på å registrere hvem som er hvem (og egentlig ikke bryr meg, så lenge folk er greie), så hadde jeg vips fått visittkort fra flere hold og masse interesse, gode ideer er visst som harde cash for TV-folk, så det føltes som jeg kastet en neve dollars opp i luften foran skolebarn (amerikanske barn da kanskje). Uansett, nå blir det kanskje TV av slottet og gutta boys, ikke vet jeg, to be continued.

Våknet grytidlig, dro på jobb (ja, for jeg har jo en jobb, det har jeg kanskje ikke nevnt?), hadde møte med morgenredaksjonen på vår helt nye kanal Radio Norge Soft, vi smeller i gang på mandag, det blir dritbra (kan sjekkes ut her), løp til bilen, dro for å møte Elina Krantz og journalisten. Vet du hva? Det var som å spole 4 år tilbake. Samme bakgård, samme type solfylte morgen, samme følelse. Altså, nå har jeg jo sovet mer, livet er veldig mye bedre enn det var dengang, men da jeg satt der og ventet og Elina kom inn porten, så var jeg rett tilbake til sist gang (kan leses her). Jeg er egentlig ikke fan av å legge så veldig mye vekt på hvordan folk ser ut (det gjøres jo alle andre steder), men hun er altså så fin!! Noen mennesker har skinnende hår, skinnende hud, skinnende sko, skinnende negler og skinnende smil samtidig. Jeg synes det er fascinerende, jeg er liksom alltid litt omvendt, alltid en floke, alltid et plaster, alltid en pupp som vises for mye eller et hull i et plagg.

Vi hilste, klemte og pratet. Pratet og pratet og pratet. Journalisten stilte ett og annet spørsmål, ellers rant det bare ut av oss, jeg delte sikkert alt for mye (som vanlig), og han hadde sitt svare strev med å notere. Fotografer kom, knipset i vei, lamper og lys og styr, skravling og høy puls og naboer som hilste. Surrealistisk. Jeg fikk masse instrukser fra fotografen; «Inn med magen, se opp, samle beina, frem med hodet, smil, pust med magen (hvordan gjør man det mens man holder den inne?), se på Elina, rett opp ryggen». Elina fikk ingen instrukser. Da jeg påpekte det, lo bare alle. Vi klemte igjen, jeg fikk takket og sagt at jeg nå følte at vi var i et slags forhold, siden hun sendte meg blomster. Angrer litt på det. Alt i alt; veldig hyggelig.

Tilbake på jobb kom jeg på at jeg hadde GLEMT Å TA BILDER!!! Jeg har rett og slett glemt at jeg jo også nå har en blogg og bør knipse i vei. Tok bare to, ett av Elina og ett av min eget fjes, som illustrerer følelsen jeg hadde.

Elina
Elina
Meg (crazy-eyes)
Meg

Heldigvis har fotografen massevis, så jeg får noen finere derfra, føler ikke at disse to yter noen av oss rettferdighet. Tidemann kom (med Mamma) og poserte villig og så dro jeg tilbake på jobb. Saken kommer visst i KK, om en god stund. Min dameblad-debut. Veldig rart.

Nå skal jeg hjem og vaske klær, se på barne-tv inntil Tidemann  og gre Knut. Han liker det godt, og jeg må prøve å smiske meg tilbake til hans gunst, han er fortsatt sur for den tunfisken.

Dere, tusen takk for alle SMS og tilbakemeldinger både her og der, dere er sykt fine folk, og dette er så gøy!!

God fredag! 🙂

 

 

1 Comment

Knut, skitt og snorking under savasana

"Din jævela drittkjærring!!"
«Din jævela drittkjærring!!»

Inntil for et år siden pleide onsdag å være min favoritt-ukedag. Jeg pleide å ha vaskehjelp akkurat den dagen, Tidemann blir alltid hentet av Pappaen sin da, så jeg dro på yoga hver onsdag etter jobb. Tid alene, finne seg sjæl i kroppen sin på matten ved siden av andre søte damer på matter, så rett på butikken for å kjøpe mat som ikke var barnevennlig (og ikke yoga-vennlig heller forresten, glad i kjøtt jeg), så hjem til nyvasket hus.

Jeg lovet faktisk meg selv å ALDRI slutte med vaskehjelp. Husker at jeg sa «Tidemann må ut av barnehagen, før jeg dropper den vaskehjelpen». Det tok forresten mye overtalelse til, fra Mamma, før jeg gikk med på vaskehjelp i utgangspunktet. Synes det var «for gærent», «må da kunne vaske min egen dritt» og sånn. Men Mamma insisterte på at det var en god idé, og hun hadde rett. Jeg er akkurat en sånn person som Sigrid Bonde Tusvik kritiserte i en spalte hun skrev for Stella tidligere i år (kan leses her), glad i å bake mitt eget brød, syrne min egen yogurt, kanskje til og med yste en ost i ny og ne, men jeg vil ikke vaske. Jeg later som det, later som «jeg synes det er noe tilfredstillende med å gjøre rent, deilig å holde orden». Løgn. Jeg elsket at noen andre vasket etter meg.

Uansett, vi har flyttet til et større hus, og vaskehjelp ble for dyrt (jeg ville egentlig heller gå på restaurant for de pengene), så nå er jeg stuck med min egen dritt. Like fullt dro jeg på yoga i dag, og jeg vet ikke hva som har skjedd, men alle damene var veldig gamle, og noen luktet rart, og læreren var ny og litt sur. Jeg er ikke så veldig «namaste» av meg egentlig, men jeg later som, og får tidvis masse ut av det. «Tidvis» var ikke i dag, for å si det sånn. Da en av de gamle skrellene snorket høyt i savasana, holdt jeg på å kaste en yogakloss på henne. Det regnet, og uten paraply droppet jeg butikken, så nå har verken Knut eller jeg (glemte ham selvfølgelig) mat, og må dele en boks tunfisk til middag. Knut hater tunfisk.

Livet kan jo heller ikke alltid være som på en film, det var kanskje på tide jeg kom meg ned på jorda etter blomster og festivitas og slott i Frankrike. Går og rydder jeg, universet sier det er på tide å ta seg sammen. Namaste og god lille-lørdag da folkens!

Nederlaget over å få tunfisk til middag er til å ta og føle på.
Nederlaget over å få tunfisk til middag er til å ta og føle på.

Hver dag er en fest

 

 

Baris, tatoveringer og Michael «Shacksån» (som han kalles her) er vanlige ingredienser på en tirsdagskveld med Tidemann. Han ender ofte med å danse av seg alle klærne og løpe rundt pipestokken mens han vrikker på rumpa (noe jeg gjerne skulle vist fram, men da bryter han vel alle bånd med meg som tenåring, og det med god grunn). Stemningen kan ellers oppsummeres med disse punktene:

  • Knut har surna fordi han ikke har klart å fange fluer (minner om at Knut er katten)
  • Alle plantene mine har dødd. Igjen.
  • Verdensøkonomien går til helvete, og jeg er glad jeg ikke har aksjer. Vurderer å starte med det, men orker ikke google hvordan, og tenker det ville vært spekulativt. Og sikkert lurt.
  • Jeg er bekymringsverdig glad for hver «like» jeg får på bloggen.
  • Jeg drømmer om Elina Krantz, og lurer på det har raknet litt for meg.
  • Jeg registrerer at Europa overstrømmes av desperate mennesker på flukt fra landene sine, mens jeg sitter i en svær sofa og ser på barnet mitt som danser. Jeg får det ikke til å stemme, men vet ikke hva jeg skal gjøre.
  • Jeg må huske å kjøpe mer kattemat i morgen, ellers flytter Knut ut. Han er allerede på vei til å pakke snippsekken på grunn av den flua.

En tirsdag på det jevne med andre ord.

 

 

6 Comments

Tam flue og blomster fra Krantz

To grunner til at denne dagen har vært langt over snittet:

#1: Tidemann kom springende mot meg i barnehagen med svett panne og mye på hjertet. Punktvis oppsummering:

  • Han skal ha fire jobber når han blir stor; frisør (helst rakett-frisør), politi, astronaut og svømmelærer.
  • Han har fått en ny bestevenn i barnehagen som «elsker ham»
  • Han skal øve seg på å få baby når han blir «sånn kanskje elleve eller atten år»
  • Han har temmet en flue

#2: Det kom en dame på døra med en svær blomsterbukett TIL MEG fra Elina Krantz!!!! (Hvis du ikke kjenner forhistorien, se her.)

Blomster fra fru Krantz. Grining på frøken Klingenberg.
Blomster fra fru Krantz. Grining på frøken Klingenberg.

Det var til og med et kort, der sto det:

IMG_1597

 

Jeg skal innrømme at jeg begynte å gråte. Er det mulig?? Når ble livet mitt til en film?? Hun er faenmeg en bra dame!! Tidemann blir rørt når jeg blir det, så der sto vi, midt i masse klesvask og matposer og lo og gråt. Etterpå hadde vi fektekamp med de nye skumgummisverdene jeg hadde med fra la France. Jeg vant. Alt i alt en sykt bra dag.

Takk!!!!!!!!!!
Takk!!!!!!!!!! Har lyst til å sende henne noe tilbake igjen og se hvor lenge vi kan holde det gående. Men hva skal jeg sende?
"Tror det er best hvis jeg sover i din seng, Mamma. Siden du har savnet meg så mye."
«Tror det er best hvis jeg sover i din seng, Mamma. Siden du har savnet meg så mye.»
2 Comments

Søndag

IMG_8021

Tidligere i dag på telefon:

Tidemann: «Hallo, Mamma! Hvor er du nå?»

Jeg: «Jeg er fortsatt på slottet til Eirik, hva gjør du?»

Tidemann: «Jeg har vært ute med Pappa. Har du kjøpt lego?»

Jeg: «Nei, de har ikke noe lego her.»

Tidemann: «Skal du kjøpe det? Jeg vil ha ninjago-lego»

Jeg: «Jeg vet ikke, mulig jeg ikke får kjøpt noe lego altså. De har bare stein og gress her, vil du ha det?»

Tidemann: «Nei. Er det dyr der?»

Jeg: «Bare en hund, en tynn hund. Den har sovet i sengen sammen med meg, den er veldig kosete.»

Tidemann: «Mer kosete enn meg?»

Jeg: «Nei, ikke mer enn deg. Har du gjort noe gøy? Fikk du lørdagsgodt?»

Tidemann: «Ja, i morgen.»

Jeg: «Mener du i går?»

Tidemann: «Ja. Elsker du meg mer enn Pappa?»

Jeg: «Jeg elsker deg høyest av alt»

Tidemann: «Ja men elsker du meg mer enn Pappa?»

Jeg: «Hvis du lurer på om jeg elsker deg høyere enn jeg elsker Pappa, så er svaret ja. Vi er jo ikke kjærester, Pappa og jeg, men jeg er glad i ham også da.»

Tidemann: «Hva skjer med deg hvis jeg dør, Mamma?»

Jeg: «Da dør jeg også, det orker jeg ikke å snakke om, Tidemann.»

Tidemann: «Kan du hente meg råtidlig i morgen?»

Jeg: «Jeg skal forte meg på jobben, går så tidlig jeg kan.»

Tidemann: «Hva sier sjefen din da?»

Jeg: «Da kan det hende han blir sur, jeg får bare liste meg.»

Tidemann: «Sånn som en røver. Nå kan vi legge på. Gi kos og kyss i telefonen.»

(gir kos og kyss i telefonen)

Tidemann: «Jeg har sett en tjukk veps.»

Jeg: «Kult. Vi sees i morgen, skatt.»

Tidemann: «Sees i morgen. Kjøp lego.»