Feiring i tights

 

Eh, vil bare melde om at Katja og jeg har trent med veldig tunge vekter, og at det ble overlevert blomster på treningssenteret (av Katja, ikke de som driver det, får være grenser). Vi snublet oss ned trappen etter økten og kommer til å ha det vondt i morgen. Nå drikker vi flaske på flaske med prosecco i treningstights og er fnisete og ganske stygge (men også litt søte). Katja mener det er det ultimate bedrag, siden vi ser sporty ut men nå altså er litt tipsy. Takk for gratulasjoner, jeg får lyst til å holde en tale, men det er kanskje å ta litt for hardt i, vi feirer tross alt bare 1-månedsdag her på bloggen, og jeg har allerede lagt ut et intervju med meg selv. Ønsker alle dere fine folk en god torsdagskveld, i morgen er det HELG!!!!

Hun gikk all in på blomsterfronten
Katja gikk all in på blomsterfronten

 

Living the dream!

 

Hei internett!

Vi er en sånn familie som aldri krangler, som alltid har det ryddig, som syr våre egne klær, som sylter våre egne løk, som dyrker våre egne grønnsaker, som ikke spiser gluten, som strikker mye, som alltid har lange, rolige morgener hvor vi baker våre egne scones av rare frø, som aldri smeller i dørene, som aldri slår oss vrange, som alltid tenker miljøbevisst, som aldri hever stemmen og som alltid er glade, pene og har ro i sjelen.

Neida. Det hadde vært gull.

Vi er derimot en sånn familie som løser en litt stressa morgen med sure miner, rotete hus, krangling og kaos ved å gå på kafé, spise sukkerholdig hvetebakst pakket i plast, og ta en liten prat om hvordan vi kan prøve å være bedre venner i morgen. Så blir det som det blir, det får være bra nok.

Ha en helt grei onsdag!

IMG_2066

 

8 Comments

Kjært barn, mange rævva navn?

 

Leser med forundring en kronikk, hvor foreldre i vår tid får SKIKKELIG refs for å gi barna sine rare navn. Folk hisser seg opp over så mye rart! Jeg er enig i at hva du kaller barnet ditt, sier noe om deg, men sånn har det vel alltid vært? Nå er jo jeg fra Oslo (west side!!!), og mange fra min side av byen har det som vil betegnes som «vestkant-navn», Christian Alexander, Caroline Margrethe, Vanessa Louise, navn som ble ledd av om sommeren, da jeg var på hytta vår i Grenland og prøvde å gjøre meg til venns med barna fra campingen, som forøvrig stort sett het Roy-Kenneth, Kent-André og Gunn-Rita.

Vi ble sterkt frarådet å kalle barnet vårt «Tidemann», alle over 60 i slekten min mente det var for sterkt knyttet til tobakk, og at han kom til å bli kalt «Sneipen» (!!!). Vi bestemte oss likevel for det den dagen vi kledde ham opp i røkevest og sixpence (noe må man jo gjøre de første dagene som ikke er knyttet til såre brystvorter og bleieskift),  han hadde masse fjonete dun på ørene og rynker i panna, han var rett og slett bare en knøttliten (og litt tjukk) Tidemann.

I kronikken oppfordres vi sterkt til å tenke godt gjennom hva barna våre skal hete, og ikke kjøre egoløp og kalle dem noe som fremmer våre egne interesser. Mulig det ikke er dritfett for ungen din å hete Arwen, selv om hun ble unnfanget da du teltet utenfor Colosseum kino, med påsydde alveører, for å få med deg «Ringenes Herre» i sin tid. Kanskje man skal styre unna fantasifigurer fra film eller tv-serier («Send meg smøret, Daenerys!»), men utover det synes jeg det er fritt fram. Oppropene i klassen blir mye kulere når ikke alle heter det samme.

Tidemann vil helst at jeg skal kalle ham Oscar (som forøvrig ligger på navnetoppen), og han er tidvis skikkelig sur for at han ikke heter det. Jeg svarer at det kunne vært verre og at han kan bytte navn «når han bli ungdom» (det er svaret mitt til mye, sjekk her). Jeg ville selv hete Ariel da jeg var barn (oh lord), istedenfor heter jeg det som ble landets mest populære jentenavn i generasjonene under (takket være meg selvsagt); Thea. I dag er jeg glad jeg ikke heter Ariel, jeg er også glad jeg hverken har regulering med strikker, krykker eller høreapparat (!!!!); ting jeg også ønsket meg på den tiden.

God tirsdag 🙂

"Mitt navn er Tidemann, og jeg er 90 år gammel"
«Mitt navn er Tidemann, og jeg er 90 år gammel»

 

 

Da vi døgna fordi det var fett

 

I tenårene, før vi på ordentlig hadde kommet i gang med drikking og pøbleri, så var det to ting vi rusa oss på; søvnmangel og nysekonkurranser. Jeg husker overnattinger med venninner hvor vi stakk fyrstikker i nesen til vi fikk nyseanfall, igjen og igjen og igjen. Hvor stusselig er det??!!! Vi pleide også å «døgne», sitte oppe hele natten til vi fniste oss i hjel av ingenting og ble overtrøtte og gira og lastet ned musikk fra Napster og skrev lapper til gutter. Jeg kan ikke huske å ha drevet med døgning for gøy, noe særlig lenger enn til russetiden, da får man en knute for å være våken i 24 timer. Det man ikke vet tidlig i livet, hverken i kjellerstuen til en venninne i tidlige tenår, eller når man ligger full i en rundkjøring med rød dress og en kasse øl, er at dette bare er oppvarming, et slags forkurs, til det å få barn.

Jeg husker at jeg både i russetiden og da Tidemann var nyfødt hadde samme følelse i kroppen, sånn man har det ved ekstrem jetlag, tørr i øynene, tørr i huden, litt kvalm, når man botsett fra generelt ubehag, ikke kan føle sitt eget fjes. Jeg husker det var dager da Tidemann var baby, hvor jeg rett og slett glemte å ta på meg bukse. Jeg gikk bare rundt i genser, fikk liksom aldri tid til å legge fra meg den babyen som sugde seg fast i kroppen min hele tiden og gråt når han ble lagt ned, så jeg bare bar ham rundt og hadde ingen hender til å ta på meg klær med. Alt går bra i noen dager, i et par uker, men når man holder på sånn i måneder av gangen så blir man litt gæren, rett og slett. Konstant trøtt, grå i trynet, tørr i øynene, likgyldig og bukseløs. Jada, det var hyggelig også, det var fint og nært og omsorgsfullt, men det var først og fremst fullstendig unntakstilstand. Jeg kledde sikkert på meg av og til, hvis jeg fikk besøk for eksempel. Men ikke alltid, ofte var det det første besøket måtte hjelpe til med, gi meg fem minutter fri, så jeg kunne ta på meg bukser.

Jeg døgna i natt, denne gang var det hverken russetid eller Tidemann, ei heller overnatting som var grunnen, jeg bare fikk ikke sove. Å tusle rundt i huset midt på natten minnet meg om de ammenettene, hvor jeg vandret rundt som en zombie med barn, prøvde å vugge ham i søvn under kjøkkenvifta. Han sov da, men hvis jeg, bare for et øyeblikk, sluttet å vugge afrodans-aktig med bæreselen ved siden av viftas during, så ble det ramaskrik (var nok litt av et syn). Herregud for en periode. Jeg hadde gladelig tatt opp flere millioner i forbrukslån på den tiden, og gitt det til den som kunne redde meg fra det jeg trodde ble undergangen. Og så gikk det over (måtte treffe bunnen først, kan leses her). Nå sover han, nå sover som regel jeg. Bortsett fra i natt. Mulig universet bare ville gi meg ei litta påminnelse om hva jeg skal være glad for, hva jeg nå har i hverdagen; normal mengde søvn, en (stort sett) glad unge og tid til å ta på meg bukser.

Natta.

"Hm ... Hun prøver vel ikke å få tatt på seg bukser vel? Not on my watch!!!!"
«Hm … Hun prøver vel ikke å få tatt på seg bukser vel? Not on my watch!!!!»
4 Comments

Tidemanns sminketips

 

Noen ganger synes Tidemann at jeg ser litt sliten ut, og i ettermiddag tilbød han meg rett og slett hjelp. Han mente at et litt dratt ansikt kunne freshes opp på få minutter, og hentet sminkeskrinet. Tidemann er min største fan og kritiker i en og samme person, han synes som regel jeg er nydelig, lukter godt og er god til å fekte, men i dag påpekte han altså at jeg trengte litt farge. Han gikk for et vampyr-inspirert look med blod rennede fra øynene og svarte huggtenner, hudtone i kledelig gult.

«Sånn kan du gå på jobben Mamma, ta på deg en blå kjole og de skoene som sier «klakk-klakk» så blir du råfin». Vi får se.

God søndag fra oss!!

Han mener gult er perfekt til min hudtone
Her er det mye å jobbe med! Eksperten går for gult.
Nysminket modell og fornøyd stylist
Nysminket modell og fornøyd stylist
Knut synes vi er irriterende
Knut synes vi er irriterende

«Jeg så rumpa di på internett!»

Lærer ham å posere
Lærer ham å posere

Når verden er kjip er det bare en person jeg vil være sammen med, og det er Tidemann. Som regel er det helt fint når han er hos Pappaen sin, jeg bruker tiden godt, koser meg alene, med venner, på fest, -gjør mine egne ting. Etter denne uka, med bilder på netthinnen av døde barn på strender, gråtende foreldre med desperate blikk og kaos i Europa, vil jeg helst bare ligge i skje med ungen min hele tiden, lukke øynene og kjenne varmen og pusten fra hans trygge, lille kropp. Jeg vil spise hverdagsmiddag, snakke om lego og svare på de rare spørsmålene hans. Akkurat denne helgen er Tidemann hos Pappaen sin, og jeg skal egentlig drikke vin med venninner, skravle, fjase og nyte alenetiden.  Jeg er ikke helt klar for det. Heldigvis har vi en avtale, Tidemann og jeg; vi ringer hverandre når vi savner hverandre.

Tidemann: «Hei, Mamma! Hva gjør du?»

Jeg: «Jeg er bare hjemme, sammen med Knut. Hva gjør du?»

Tidemann: «Jeg spiser pasta. Hva gjør Knut?» (Knut er katten)

Jeg: «Knut sover. Han er sur fordi han fortsatt ikke klarer å fange den flua»

Tidemann: «Jeg har spikket en båt i dag, i barnehagen, den ble kjempeglatt!» (Han har fått en ny hobby hvor han gnir steiner mot trestykker så de blir glatte. Kaller det spikking)

Jeg: «Kult. Skal du gjøre noe gøy i helgen da?»

Tidemann: «Mamma, si «skjelett», si det nå!»

Jeg: «Skjelett»

Tidemann: «Jeg så rumpa di på internett» (han ler seg i hjel, jeg ler også, har hørt den 80 ganger før, men akkurat i dag er den faktisk ganske morsom)

Tidemann: «Nå kan vi legge på. Jeg vil se på barne-tv.»

Jeg: «Ok, skatt, vi sees på søndag. Jeg elsker deg.»

Tidemann: «Ja Mamma, jeg vet det. Hvorfor sier du det så mye?»

Jeg: «Fordi det er veldig viktig å si det mye. Sånn at du husker det hele tiden»

Tidemann: «Greit Mamma. Gi kyss i telefonen!»

(Vi kysser til telefonen)

Jeg: «Hadet!»

Tidemann: «Hadet, Mamma.»

Sånn. Nå kan helgen starte.

God fredag!!!

Knut furter i posen sin
Knut furter i posen sin
2 Comments

Mitt tips mot rævva morgener

Med rød lebestift blir man dritfresh
Med rød lebestift blir man dritfresh

 

God onsdag morgen!

Når ungen våkner klokka seks, velter vann i sengen og på de rene klærne du ikke har lagt i skapet, bygger borg i sofaen, velter müslien på macen og starter krig fordi han setter «tatoveringer i fjeset» som et krav for å kle på seg. Når det regner sidlengs ute, bussen er full av mennesker med morgenånde som går før folk går av, og man ikke har tid til å skaffe kaffe fordi ungen må bæsje midt i rushen, da har jeg et triks:

Ta på rød lebestift!

Da forvandles dagen til en drøm, du ser ut som om du har hatt masse tid til å stelle deg, og ingen legger merke til sveisen, søvnen i øynene og den hullete genseren.

Ønsker alle en fabolous dag!!

*KLEMZ*

1 Comment

Gråtekone

 

IMG_1712

Jeg har grått litt på jobb i dag, leste nemlig denne artikkelen. Den handler om Trude fra Bærum som bor i Hellas og hjelper flyktninger i land på eget initiativ. Det er som om jeg skulle tatt bilen ned til Huk på Bygdøy, og tatt i mot båtlass med barn og gravide damer og desperate menn, med innsatsen fra meg og vennene mine (altså dere). Hadde dere blitt med? Vi kunne gitt dem litt vann og noen klær vi hadde samlet inn fra andre venner, og så kunne vi kanskje kjørt dem et stykke på vei, men de må altså gå 70 kilometer selv, fordi ingen taxier får plukke dem opp, ingen busser kan stoppe, ingen hotell vil ta dem inn, før de har registrert seg, 7 mil unna. I artikkelen står det at noen av dem tar selfies når de kommer i land, fordi de har overlevd ferden, de er kjempeglade. Jeg hadde også tatt selfies av Tidemann og meg hvis det var vi som kom oss over havet og i trygghet.

Jeg skulle på en måte ønske de var på Huk, for da kunne jeg stukket ned med den gamle bilen min og gjort noe. Men her sitter jeg, og blogger i vei om koselige ting og drikker dobbel cortado. Så jeg gråt litt istedenfor da, ubrukelig som jeg er. Jeg er en ganske gråtete type egentlig. Jeg gråter når jeg blir sint, når jeg er skikkelig sliten eller syk, jeg gråter av film, fødsler på TV (ALLTID), når jeg krangler med Tidemann av og til, og når jeg er fyllesyk; blir veldig lettrørt dagen derpå. Vi har kontorer på Jernbanetorget, så hvis jeg blir skikkelig forbanna/opprørt/lei meg på jobb, så sniker jeg meg ut og gråter i et hjørne på Karl Johan. Da kommer sånne folk fra stands bort til meg med store glis;  «Hei!!! Vil du prøve Krill-ekstrakt gratis i tre uker??» «Ne-e-e-e-he-he-i-i takk-k-k-k!!!» Snufs.

Tilbake til de som gjør noe, og ikke bare griner fordi de har en litt dårlig dag; Trude har en gruppe på Facebook  som du kan sjekke ut her, hun samler nemlig inn ting hun kan gi til flyktningene, klær til barn, baby og voksne, bæreseler, leker og utstyr. En jævelig god grunn til å bli kvitt noe av det som man uansett ikke bruker. De samler inn flere steder i landet virker det som. Så, etter middag og før du drar på trening eller setter deg ned med Netflix i kveld, kunne kanskje du også sjekket i skapet? Flere i gruppa skal til Hellas og tar med seg ting nedover.

Sånne dager som i dag, gleder jeg meg ekstra til å hente i barnehagen, kjenne den lille hånda i min og snakke om pinner og andre ting han har funnet i løpet av dagen, spise kjedelig hverdagsmiddag og se den lille kroppen bade i badekaret med dykkemaske og snorkel mens han leter etter skatter.

6 Comments

Jarles handletips

 

Vi handlet mat til en fyr som heter Jarle i dag. Han sto utenfor Rimi og ba meg om penger til mat, Tidemann og jeg skulle kjøpe cashew-nøtter til kyllingsuppen vår. Så da tok vi like greit bare med oss Jarle inn på Rimi, så han kunne plukke ut det han trengte selv. Jarle var furet, værbitt og rundt 65 år. Tidemann blir vanligvis veldig styrete på butikken, løper rundt og leker gjemsel, men sammen med Jarle så ble han verdens mest veloppdragne fyr. Jarle ville først bare ha en melk, men da jeg understreket at jeg synes han skulle slå til på tilbudet og kjøpe seg litt middag og kanskje noe å kose seg med i samme slengen, så ble den handleturen veldig morsom. Jarle fortalte mye om livet sitt, sånn som sånne typer ofte gjør, han har visst dobbeltsidig lungebetennelse, og er egentlig kunstner. Nå trengte han egentlig også røyk og øl, men jeg sa det kanskje var å ta litt i, og foreslo noen grønnsaker. «Det har jeg aldri likt, og aldri spist» svarte Jarle kontant, og så ble det med det. Jeg prøvde også å foreslå snus istedenfor røyk (dobbeltsidig lungebetennesle liksom), men da fnøys han. Han valgte derimot mange andre ting, her er Jarles favoritter på butikken; vaniljesaus, gelé, jordbær, koteletter, kjøttdeig, skolebrød, kremfløte, meierismør, en liten rød Kuli med sugerør, bringebærsaus, cola, og to brunoster (!).

Jarle takket pent og tok seg en rast på gresset utenfor med skolebrødet sitt, og Tidemann og jeg gikk hjemover og hadde veldig mye å snakke om. Blandt annet formulerte Tidemann hvor viktig det var å spise grønnsaker for å unngå lungebettennelse, hvor mye man skjelver hvis man spiser for mye vaniljesaus og at det er lurt at jeg har en jobb, så vi slipper å stå utenfor Rimi og håpe på at det kommer noen med penger.

Alt i alt en innholdsrik ettermiddag, med gode lærepenger og nydelig kyllingsuppe.

Fikk tak i nøttene våre, Jarle ville helst ha gelé.
Fikk tak i nøttene våre, Jarle ville helst ha gelé.
3 Comments

Jordbærmus og døden

 

"Hva betyr "jordbærmus" egentlig?"
«Hva betyr «jordbærmus» egentlig?»

For en mandag!!!

Jeg skulle så jævelig ønske jeg hadde vunnet en mill på flaxloddet jeg kjøpte i dag, da hadde jeg laget bloggfest og gitt dere alle sjampis i «Jordbærmus-fest»-stil (Aune og gjengen feiret i helgen, og jeg må bare si at jeg elsker hele det opplegget der!!!). Jeg er fortsatt på topplisten, og jeg er faenmeg på 114.plass!!! Føl deg fri til å sparke meg i trynet hvis jeg blir for høy på pæra (neida, men si fra).

Mye av hverdagen går med på å forklare Tidemann om verden. Jeg trodde milepælene i et barns utvikling var; lære å gå, snakke, sykle, svømme, lese, skrive, og de er selvsagt viktige, men de sjukeste, de som imponerer (og utfordrer meg mest) er når jeg må forklare ham verden. Jeg kan se inne i øynene hans, at han kobler to og to sammen, linker erfaring og overraskes over nye svar. Det er ganske ofte magisk, ganske ofte veldig komisk, og jeg gjør alt jeg kan for å ikke le.

Det starter med «Hvorfor det?» i hver eneste setning (til underholdning for medpassasjerer på bussen) og avanserer derfra. Jeg gjør virkelig mitt beste, jeg bruker ordentlige ord, jeg googler om jeg ikke vet, jeg tenker på spørsmålene hans på kvelden, i forsøk på finne bedre forklaringer. Jeg lykkes sånn passe, føler jeg. Noen ganger blir jeg skikkelig stolt og føler jeg nailer det, andre ganger blir det total katastrofe. Ofte forstår jeg ikke det før jeg overhører ham gi forklaringene videre til kompisene sine, da er skaden skjedd og barna på tunet går for eksempel rundt og tror at jeg har tenkt å bli gravid med en fugl (!!!!).

Vanskelige spørsmål jeg har forsøkt å besvare den siste tiden:

  • «Hvor tung er jorda?»
  • «Hvordan blander mannetissen frøene sine inn i eggene? Som en propell?»
  • «Hva skjer med meg når du dør? Og når dør du?»
  • «Er det menn inni kroppen som dytter babyen ut, når man føder?» (??????!!!!)
  • «Når kan jeg få se et babyhull på ordentlig?» (Altså …)
  • «Hvordan klipper astronauter håret?» (han vil bli frisør-astronaut)
  • «Hva betyr flykning? Hvorfor kan de ikke komme til oss? Hvorfor det? Hvorfor det? Hvorfor det?»
  • «Hvorfor tror noen at døde folk kommer til himmelen? De kan jo bare kikke oppi kista. Det er der de er. Hvordan er det i himmelen? Hva er Gud?» (vi var i begravelse)
  • «Hva gjør du hvis jeg dør, Mamma?» (dette spørmålet gir meg angst, og jeg må se på «Modern Family» for å få tankene over på noe annet)
  • «Hva er «jorbærmus»? Hva betyr det, Mamma?» (Ble nevnt på radioen. Herregud.)

Hva svarer man?????? Jeg tar gladelig imot tips ass, eller et oppslagsverk, gjerne en app.

🙂 God mandag, kremen av internett!!!