7 Comments

Da Elina Krantz reddet livet mitt

Dama som reddet livet mitt
Dama som reddet livet mitt

Har ikke VG+, men vurderte å kjøpe det i dag, da jeg så min redningskvinne på forsiden. Riktignok står det «Slik gikk Elina Krantz ned 40 kg» (dustete klikk-agn, hun er vel først og fremst imponerende av andre grunner), og det er på ingen måte sånn hun reddet mitt liv, men hun gjorde det like fullt. Meget mulig hun ikke vet det, jeg har nemlig bare møtt henne en eneste gang, men det forandret alt.

Vi møttes en høstmorgen i 2011, hjemme hos meg. Understreker at jeg på ingen måte verken kjente eller hadde møtt henne før, ei heller har jeg møtt henne senere. Elina Krantz er dronninga av humor, eier, sjef og gründer av Stand Up Norge, for de som ikke vet det, hun driver også Latter på Aker Brygge og er tekstforfatter og produsent. Hun er en av landets kuleste damer. Det var ikke i noen av disse funksjonene hun forandret livet mitt  den morgenen. Pappaen til Tidemann og jeg hadde bestemt oss for å stikke til Spania på ubestemt tid, i påvente av barnehageplass. Tidemann var ti måneder, og vi bodde i bydel St.Hanshaugen, fullstappet med urbane kids, hipsterkule voksne og nesten ingen barnehager. Vi skulle leie ut leiligheten, og Krantz hadde svart på Finn-annonsen på vegne av en komiker i staben sin. Hun skulle på visning.

Når man går på privat visning, er det vanlig at eieren av leiligheten er positiv, representativ, at leiligheten er ren og at det hele foregår ganske profesjonelt. Jeg tok i mot Elina på trappen, i skitten badekåpe, gråten presset bak øynene, med gulp i håret, skjelvende hender og et tappert smil om munnen. Og jeg hvisket med desperasjon i blikket; «Hei, han har nettopp sovnet, så kanskje vi bare kan stå her ute og prate? Han sover ikke skjønner du, har ikke sovet på ti måneder jeg, han våkner hver time. Du må bare ta en titt på leiligheten altså, men fint om du kan liste deg, er så vanskelig å få ham til å sovne igjen». Elina var morgenfresh, proff, blid og hadde kaffekoppen i hånden. Hun så på meg, ga meg kaffekoppen sin, satte seg på trappen, og sa «Bare drikk den, det hjelper kanskje litt. Jeg vet akkurat hvordan du har det».

Noen ganger, når jeg er skikkelig sliten og lei meg, så skal det utrolig lite omsorg til, før alt bare renner over. At en annen dame (i tillegg en fremmed, kjent, fantastisk dame) gir meg forståelse, fikk alt til å flomme over sine grenser, slusene åpnet seg. Jeg er ikke en sånn som blir pen når jeg gråter, for å si det sånn, og her var det så mye som skulle ut. Det var som om bihulene slapp alt de hadde av snørr og slim på en gang, blandet seg med søvn og elver av tårer og frustrasjon, både over livet generelt, den elendige mammaen jeg var, tapet av min egen identitet, det gryende hatet for mine vellykkede venninner med barn, søvnen jeg aldri fikk, og i de øyeblikkene jeg innså at jeg satt og gråt foran en av landets kuleste damer, så gråt jeg for det også. Jeg var verdens stusseligste person.

Jeg skal ikke gå i detalj på alt som ble sagt den morgenen der, men kort oppsummert;

To mødre møttes, en fersk og desperat, en rutinert og forståelsesfull. Elina ga meg to råd:

#1 Prøv å la Tidemann gråte seg i søvn, følg oppskrift fra Sove-Karin.

#2 Ikke vær sammen med venninner som har sovebabyer, utsett de vennskapene til senere. Det er lov å beskytte seg mot det som gjør din egen misère enda tydeligere.

Da hun forlot meg den morgenen (etter at hun hadde sett på leiligheten, hun fikk lov til det da gråtinga ga seg), tok jeg Tidemann under armen og marsjerte til baby-butikken rundt hjørnet. Jeg kjøpte Sove-Karins bok, avlyste kaffe-avtalen med hun venninna mi med sovebaby (et barn som sover natten gjennom, for de som ikke kan mamma-lingo), og leste boka fra perm til perm.

Den kvelden gråt Tidemann i sytten minutter (og jeg minst like lenge), og så sov han. Til neste morgen. Dagen etter gråt han i fem. Dagen etter det i to. Nå sover han så godt at jeg kan flytte ham mellom biler, senger, vogner og hus, han merker ingenting. Jeg har fortsatt alle venninne mine i behold, nå er det de som sliter med søvnløse babyer, og jeg som trøster. Jeg kunne kanskje ha funnet ut av dette selv, jeg ville kanskje ha overlevd uten rådene fra Krantz, det er mulig. Men noen ganger kommer det folk spaserende rett inn i avgjørende situasjoner, og endrer alt.

Så Elina Krantz, hvis du leser dette; TUSEN TAKK! Både for at du leide leiligheten vår, så rett gjennom meg den morgenen og reddet livet mitt. Damer ass, ganske ofte de beste i verden.

 

P.S: Til iherdige mammablogg-debattanter: Dette er IKKE ment som et innlegg i debatten om barn og søvn, jeg hadde aldri latt Tidemann gråte i det hele tatt, jeg var frem til den dagen livredd for det. Folk må finne ut hva som passer for dem, jeg vet at Sove-Karin er omdiskutert. Jeg vil bare hylle damer generelt og en dame spesielt. Takk for meg.

"Jeg beklager at jeg holder deg våken om natten, Mamma!!"
«Jeg beklager at jeg holder deg våken om natten, Mamma!!»
"KØDDA!!!!!"
«KØDDA!!!!!»

 

1 Comment

Egg og frø og sånt

Kom over en bok jeg har arvet etter mamma, et svært vitenskapelig verk fra 1972, ved tittelen «Kjærlighetes gleder». Et oppslagsverk i puling rett og slett, som jeg husker jeg smugleste i tiårsalderen. Mamma og Pappa hadde mottoet «Hvis hun er klok nok til å spørre, så fortjener hun skikkelige svar». Et motto som førte til at jeg, som det svært direkte og nysgjerrige (les irriterende) barnet jeg var, visste det mest relevante om forplantning da jeg var tre år. Tidemann går i mine fotspor, han gir seg ikke, og jeg tok den praten med ham for snart et år siden, måtte backe opp infoen med Trond Viggo Torgersens «Kroppen» (heldigvis ligger den på NRK nett-tv), for Tidemann trodde ikke sine egne ører. Etter gjentatte forklaringer på hvor frøene kom fra, hvor eggene befant seg, og ikke minst hvordan man blandet dem, så sovnet han på sofaen, klokka 17, – og sov til neste morgen. Information overload. Nå har han foreslått at jeg skal få baby med en fugl, han har forklart hvordan jeg burde gå fram, og har forsåvidt skjønt hovedpoenget, men nekter å innfinne seg med at man ikke kan blande mennesker og dyr (det er nok fordi han helst vil ha en bror som kan fly).

Tilbake til boka, jeg skulle ønske at jeg i fremtiden, når spørsmålene blir mer krevende, og Tidemann mer flau, kunne gi ham denne boka, istedenfor at internett skal stå for utdanningen (mulig jeg høres veldig gammel ut nå ass, men fy faen så mye ræl det er på internett!) Det kan jeg ikke. Riktignok er den koselig og sånn, men det er mulig man går på en smell i 2015 (eller 2025, da blir han 15), hvis man følger den slavisk. Med mindre man bor i en slags økologisk landsby i trærne, kanskje. Boka anbefales likevel altså (for voksne, ikke for fireåringer), den inneholder både detaljerte tegninger, nyttig informasjon og artige tips. Som en slags innbundet Juntafil-sending fra 70-tallet. I all hovedsak; Alt er greit, bortsett fra deodorant. Gro mye hår, stirr mye på hverandres kropper, og menn liker hesterumper, ikke ku-rumper. God natt, godtfolk!

Roser i senga og greier
Roser i senga og greier, god stemning! Fra «Kjærlighetens gleder»

 

Dropp deodoranten i morgen, hilsen 1972.
Dropp deodoranten i morgen, ellers blir du «en rose uten duft».  Hilsen 1972.

 

Jøss. Hest versus ku.
Jøss. Hest versus ku. Nytt for meg.
Du bar bare finne en annen å ligge med
Du bør bare finne en annen å ligge med. Last ned Tinder.
2 Comments

Krig og kjærlighet

Hvordan jeg hadde sett for meg denne dagen:

Solskinn, nydelig frokost på verandaen, deilig kaffe, hyggelig avskjed i barnehagen, effektiv henting av samme barn i ettermiddag, en liten og inspirerende tur på Maxbo for å blandt annet kjøpe beis, muligens hyller til badet, etterfulgt av at Tidemann leker på tunet, jeg lager deilig, sunn middag til oss, vi tegner noe kult sammen, han bader i badekaret og vi sovner i skje i nyoppredd seng.

Hvordan denne dagen ble:

Overskyet morgen, tom for melk til frokostblandingen, tom for kaffe. Tidemann gråter når jeg leverer ham i barnehagen fordi han heller vil på stranden (jeg gråter nesten selv), nok en gang misfornøyd når jeg henter, denne gangen fordi jeg avbryter den gøyale og svært skitne leken de holdt på med (de lekte muldvarper). Vi drar på Maxbo, står i ekstremt mye kø, fordi det selvsagt var midt i rushen, svetter. Mannen på Maxbo har ikke beis, bare stort adamseple og dårlige dataskills. Vi bruker laaaaang tid på å bestille beis til 1000kr spannet. Barnet mitt river nesten ned hele utstillingen, svetter igjen. Krangling med Tidemann i bilen fordi han mener jeg er en «dust mamma», alt er feil, han klager hele veien hjem. Har glemt å handle, må på Rema 1000, glemmer kurv, så bærer rundt på egg og tunfisk og mister alt i bakken. Går fra det, henter nytt (unnskyld). Kommer oss hjem. Tidemann blir sur fordi han ikke får sloss med sverdet sitt (julegave fra Katja, takk skal du ha), «Jeg trenger å sloss til det blir blod, jeg skal bli en ordentlig kriger», jeg mistenker en stund at barnet mitt er psykopat siden jeg har lest om det på nett i dag, vi krangler, han skriker, jeg begynner å vaske. Tidemann river ned en søppelkasse i raseri, kranglingen fortsetter. Vi blir venner. Spiser kjipe pølser til middag. Han bader, vann og sand over alt, spruter på gulvet med vilje, hermer etter meg, oppfører seg som et barn i Nannyhjelpen. Vi krangler igjen. Han mener jeg bare bør gjøre som han sier, så blir alt bra. Jeg står på mitt. Jeg vinner. Vi blir venner. Konkluderer med at denne dagen har vært dritt, og blir enige om at vi skal få det bedre i morgen. Sier unnskyld og at vi elsker hverandre. «Det er faktisk ganske vanskelig å være fire og et halvt år noen ganger, Mamma». «Ja, det er det, Tidemann, det er ganske vanskelig å være 32 år noen ganger også». Sovner sammen i hans lille, uoppredde seng.

Jeg er veldig fornøyd med at halvparten av stuen er ren, og at jeg har Netflix.

 

Røverunge
Røverunge
Vanlig bordpynt her i huset
Vanlig bordpynt her i huset
Kapitulerte og serverte pølser. Igjen.
Kapitulerte og serverte pølser. Igjen.
Våpenhvile
Våpenhvile
Den rene delen av krigssonen
Den rene delen av krigssonen
Endelig venner. Han har sovnet. Tid for salte mandler, skinke og Netflix. Snakkas.
Endelig venner. Han har sovnet. Tid for salte mandler, skinke og Netflix. Snakkas.

 

1 Comment

Søndag

Det aller beste med å være ute, på festival eller på fest, er å få Tidemann hjem til meg dagen derpå. Før jeg fikk barn, ble dagen etter fest perfekt med dvd, panini fra Deli de Luca og masse sigg. Nå, når jeg lever det trivielle mammalivet med lego og matpakker og barnehage og sånt på den ene siden, og festivaler, vin og fritid på den andre siden, så er nettopp de kontrastene de aller beste. Den eneste jeg lengter etter når jeg er sliten av fest, er den rare fireåringen jeg har laget (nesten) helt selv. I dag dro vi på stranden, Nanna, Tidemann og jeg. Det var riktignok grått, men det beste i verden når man har hatt en litt hard helg, er å være ved et hav. Vi plukket steiner, skjell og blomster, fant en edderkopp vi måtte google, for Nanna mente den var livsfarlig. Det var den ikke, men hun har vært fulltid på festival i fire dager, så hun har all grunn til å være litt frynsete i nervene i dag.

Perfekt location for tømmermenn
Perfekt location for tømmermenn
Nanna har selvsagt med sykt digg mat. Hun er et overmenneske.
Nanna har selvsagt med sykt digg mat. Hun er et overmenneske.

Når Tidemann har vært noen dager hos faren sin, så blir jeg helt nyforelsket når vi sees igjen. Det er helt kvalmt faktisk, før jeg fikk barn synes jeg det var både uforståelig og ganske irriterende, hvor opptatte folk var av barna sine. Nå er jeg akkurat sånn selv, helt håpløs. Jeg klarer ikke slutte å stirre på ham, jeg vil bare snakke og kose med ham hele tiden. «Jeg liker deg best i hele verden» pleier jeg å si, og han svarer ganske ofte «Jeg vet det Mamma, men alle mammaer liker sine egne barn best. Det er ikke fordi jeg ER best, det skjønner du vel.» Klok type.

IMG_0958

Typisk forelsket mamma, klarer ikke slutte å stirre på nakken hans.
Typisk forelsket mamma, klarer ikke slutte å stirre på nakken hans.

 

I dag har vi snakket mye om hva som er tøft og hva som ikke er tøft. Han har hengt seg veldig opp i ordet «bitch», etter at han hørte det fra scenen på Øya på torsdag. Han vil gjerne være like tøff på scenen (han skal fortsatt spille på øya når han blir syv eller ni år), og har tenkt til å si det styggeste han vet, fortalte han i dag. Nanna og jeg prøvde å forklare at det er viktigere å være kul og snill, enn tøff og slem, men det kom ikke på tale. Han vil ha tatoveringer på halsen, spille elektrisk gitar, danse robotdans og på spørsmålet om hva som er det styggeste han kan, svarte han; «Do, dass, dritern, femti øre litern» Tough shit. Så der har vi tittelsporet på plata, bare å glede seg. Han har allerede hvisket det til nabogutten på tunet, som er tre år. Han ble faktisk så skremt at han gikk hjem (og jeg måtte forklare mammaen hans det hele), så det har tydeligvis en viss appell i den aldersgruppen. Watch out, world! God søndag 🙂

"Do, dass, dritern, femti øre litern!!!!!!!!"
«Do, dass, dritern, femti øre litern!!!!!!!!»

IMG_0977IMG_0938

2 Comments

Tidemann spiller på Øyafestivalen i 2018

I dag overrasket jeg Tidemann i barnehagen og tok ham med på Øya. «Festival» var et ord som måtte forklares, og han ble skikkelig gira da han skjønte det handlet om musikk og dansing og attpåtil i en park. Vi hamstret nøtter og kjeks på butikken, Tidemann dressa seg opp i de nye klærne jeg fikk på det eventet (se min kleine debut-post), og følte seg «like kul som en ungdom» da vi toget inn på festivalområdet blandt Oslo-tutter, blomsterkranser og friserte skjegg. Strålende sol, fine folk, kule konserter, ansiktsmaling, en fantastisk dag!!! Skikkelig fint å være der sammen, på tross av at festivaldoer var mer fascinerende enn effektive for en fireåring. «Se på alt det rare som er oppi der, se hva er det? Og hvorfor er det blått? Hva er det der som likner på en bæsj, men som ikke er det?» Fresh opplevelse. Før vi skulle gå ga han meg beskjed om at han helt sikkert skal spille på den store scenen en gang. «Ikke nå altså Mamma, kanskje når jeg er sånn syv eller ni år. Jeg skal først få meg skateboard og så skal jeg spille elektrisk gitar og så kan du danse mens jeg spiller». Blir fett. Dere er alle velkommen til konsert altså, på Øya i 2018 (eller i 2020).

Fet i nye klær
Fet i nye klær og hørselvern til 250 kr (!!!!)
Festivalstil; nailed it!
Festivalstil; nailed it!
Ølen er ikke hans, får være grenser.
Ølen er ikke hans, får være grenser.

IMG_0673

Jeg har arvet Mammas hake, og den egner seg spesielt godt som håndtak
Jeg har arvet Mammas hake, og den egner seg spesielt godt som håndtak
Søsterskinn
Søsterskinn

 

Rett etter dette ble tatt, ropte de BITCH høyt fra scenen. Tidemann har dermed sagt det resten av kvelden. Alarm.
Rett etter dette ble tatt, ropte de BITCH høyt fra scenen. Tidemann har dermed sagt det resten av kvelden. Alarm.
Johanne fant en blomsterkrans og Tidemann ble forelsket
Johanne fant en blomsterkrans og Tidemann ble forelsket
Klar for scenen i 2018
Klar for scenen i 2018

IMG_0749

Når man tror man er blid, men egentlig er klin kokos

Oppdager at Kaffebrenneriet har åpnet og får blod på tann
Oppdager at Kaffebrenneriet har åpnet og får blod på tann

Ferien er for lengst over, barnhagen er i gang igjen, jobblivet, tidlige morgener, matpakker, trikkekort, treningstøy, alt det som hører hverdagen til skal ordnes, pakkes, kjøpes, ryddes og vaskes. Tidemann er hos Pappaen sin til søndag, og det betyr at jeg har mine egne morgener, noe jeg liker nesten like godt som morgenene med ham. Det har i midlertidig vært ETT problem denne sommeren, et lite et kanskje, men like fullt et problem. Hverdagen fungerer best med faste rutiner (noe jeg hatet helt til jeg fikk barn), og jeg er en person som lever etter belønningsprinsippet. Helt konkret; jeg får en kaffe fra Kaffebrenneriet på Torshov i gave av meg selv, hver dag jeg ikke leverer Tidemann i barnehagen. Da går jeg nemlig rett forbi. Uansett, Kaffebrenneriet har vært stengt hele sommeren, de har drevet med oppussing. Istedenfor svenske, pene og blide baristaer, har lokalet vært fullt av støv og polske arbeidere, noe jeg ikke er like fysen på til frokost. I dag derimot; Kaffebrenneriet har åpnet!!!!! WOOPWHOOOOP!!! Jeg ble helt gira, noe som er litt rart, for jeg har jo sånn 8 kaffebarer i området, men jeg liker best å gå der jeg pleier å gå, og ikke ta trikken før jeg har tatt noen slurker. Uansett, jeg strener inn, og oppdager helt nye mennesker bak disken. Noen ganger, i mitt forsøk på å være imøtekommende så blir jeg rett og slett litt for mye av det gode. dette har skjedd mange ganger, og ofte i verre situasjoner enn denne, men det er like flaut hver gang, og jeg klarer ikke forutse det. Istedenfor å virke hyggelig blir jeg litt (ganske) manisk. Dette skjedde:

Jeg (med vilt blikk, stort smil, lys og ganske høy stemme): «Hei! Nå var det på tide at dere åpnet igjen, jeg har gått hele sommeren uten kaffe, jeg har måttet tatt trikken helt ned til byen, det er veldig deilig at dere har åpnet igjen, men det var jo stengt uforholdsmessig lenge?? Jaggu bra dere har åpnet, det har vært kjipt å jobbe hele sommeren uten dere ass, jeg har jo hatt to ukers ferie, men det er uansett ikke så mye og jeg har savnet dere. Kan jeg få en dobbel iskaffe?»

Overrasket dame bak disken: «Ja, nå har vi i allefall åpnet. Dobbel iskaffe blir 40 kroner».

Jeg: «Jeg vil gjerne ha to suketter i kaffen, altså jeg bare tar dem i den lille muggen til kaffen før dere putter i espresso, så løser de seg opp skjønner du, liker det bedre enn når de blir liggende som to sånne klumper, så jeg pleier å gjøre det sånn, vanligvis når jeg er her, hvor er egentlig sukettene? Har dere ikke suketter, de pleier jo å stå her, de står jo alltid her, hvor er de??»

Litt redd dame bak disken: «Eh, nei, jeg tror ikke vi har suketter, vi åpnet i dag»

Jeg: «Okeeei, dere har glemt å kjøpe suketter, ok, det får bli uten da, det er jo bedre med bare kaffe enn ingen kaffe, kanskje dere får kjøpt noen suketter til i morgen, det er jo greit å ha, spesielt siden dere alltid pleier å ha det, og folk er jo glad i suketter, i alle fall noen av oss. Pleier å ha suketter i iskaffen, skjønner du.»

Jeg var helt svett under armene, rød i fjeset og stirret på hun nye dama bak disken, og hun gikk inn til sjefen sin, og han noterte suketter på handlelappen. De skulle tydeligvis handle flere ting. Bak disken sto det en bukett med blomster og en lapp «Gratulerer med nyåpningen!», det var selvsagt det jeg skulle sagt. Men noen ganger, ikke ofte, men det hender, så blir jeg hun litt gærne som fyller hele lokalet, istedenfor å være kul. Og jo mer jeg oppdager hvor kleint det blir, jo mer prater jeg, graver meg dypere ned i den sosiale graven. Uansett, fikk kaffen min, men ble muligens notert i boka som en av de koko kundene. Har jobbet som barista selv, og da hadde vi koder for ulike kunder. Sjefen min lærte meg å klirre to ganger med matklype hver gang en fin dame kom inn døra, så han kunne dukke frem fra forhenget, for eksempel. Han er forøvrig hele Norges kaffekonge nå. Jeg skal heretter være veldig obs på sånne signaler, og snakke minst mulig. Og kjøpe mine egne suketter for å være på den sikre siden. Jeg har også, som jeg alltid gjør, laget en liste over ting jeg skal gjøre denne høsten. Det å lage lister er jo en folkesykdom, men jeg mener den er godartet og for min del inneholder listene alltid flere hyggelige ting enn kjipe ting.

Ble fint da, blomster og greier
Ble fint da, blomster og greier
Det jeg burde ha sagt
Det jeg burde ha sagt
Flau men fornøyd
Flau men fornøyd
Dagen starter. Kjører forøvrig sommerkjole, nekter å forholde meg til gråværet.
Dagen starter. Kjører forøvrig sommerkjole, nekter å forholde meg til gråværet.
Høstliste
Høstliste

Vaffel-idyll?

Fikk sove kjempelenge!!! Tidemann og Katja og Mamma og Onkel var på vei på sopptur når jeg sto opp, så jeg drakk morgenkaffe på trammen og tenkte; «Nå skal de jaggu få deilige nystekte vafler når de kommer hjem». I hodet mitt skulle jeg steke de nydeligste hjerter, dekorere et nydelig bord og gjerne rekke å røre noen bringebær før de var tilbake. Hytteliv, bloggestil, perfect moment, no filter. Dette skjedde:

Bare vaffelkrøll
Bare vaffelkrøll. Dritt.
De JÆVELA vaflene setter seg fast i jernet!!!!!!
De JÆVELA vaflene setter seg fast i jernet!!!!!! (styling by Hyttesveis og Hyttegenser)

Jeg gjorde som jeg alltid gjør, googler. Dette problemet må da noen ha hatt før meg. Internett hadde selvsagt løsningen, ikke bare hadde Kvinneguiden en hel tråd på emnet, det fantes også oppskrift på det som visstnok var svaret; en vaskevaffel!! Selvfølgelig.

 

Internett ved råd, vaskevaffel er selvsagt trikset.
Internett ved råd, vaskevaffel er selvsagt trikset.
Baker vaskevaffel og er spent
Baker vaskevaffel og er spent
Er det KØDD??????
Er det KØDD??????

DEN JÆVELA VASKEVAFFELEN funka selvsagt ikke, det ble istedenfor trolldeigsmak på alt, og jeg måtte stå tvekroket og skrape restene ut av jernet. Akkurat da jeg holdt på å kaste det fuckings vaffeljernet og den schtøgge «vaskevaffelen» inn i skogen, kom en SVÆRT fornøyd fireåring hjem med sin første selvlukkede kantarell. Han synes vaffelkrøllene var helt topp og spiste dem med skitne never ute på gresset. Det var visst ikke så farlig. Men så vet jo ikke han hvor nydelig jeg hadde sett for meg dette her da. Skulle bli instamoment, liksom.

image-7

Kantarell fra skogen!!! Verdens beste pålegg. Ikke på vafler kanskje da.
Kantarell fra skogen!!! Verdens beste pålegg. Ikke på vafler kanskje da.

Dagen endte med krøllevafler til lunsj og kantarell til fremtidige brødskiver med smør, etterfulgt av fire timers bilkø hjem til Oslo, hvor Knut (gjentar at det er katten) bæsja i buret to ganger, så vi måtte kjøre med alle vinduene åpne og stoppe tre ganger. En helt vanlig, realitetsorientert og ganske fin søndag. Lesson learned; vaskevaffel kan man drite i, krøllevafler er godt, søndagen blir som den blir og katter hater å kjøre bil.

Ikke vaffel-idyll, men fjolle-idyll
Ikke vaffel-idyll, men fjolle-idyll

IMG_0332

Tøfler på trammen
Tøfler på trammen
1 Comment

Kulaliv

For en FANTASTISK DAG!!!!!

Morgenstund på gresset, med kaffe, kid og Katja (lillesøster)
Morgenstund på gresset, med kaffe, kid og Katja (lillesøster)

Kula er hytta vår. Utedo, strand, båtliv, brygge. Grevlinger i skogen, edderkopper på do, jordbær, blåbær, bringebær og kantarell over alt. Det er akkurat så upraktisk her som det (visstnok) skal være på hytta. Vi vasker opp i baljer på den lille kjøkkenbenken, dusjer ute, og må kjøre båt for å få kjøpt ting og tang. Vi har alle de sære hyttevanene pluss noen til. For eksempel er vi veldig stolte over at Kula står avmerket på sjøkartet. Vi vet ikke hvorfor det heter det, muligens fordi sjømenn i gamle dager dro på en skikkelig fyllekule her mens de romantiserte i buskene? Eller bare fordi en fyr som bodde her hadde kulemage? Eller fordi fjellet vårt ser bittelitt ut som en halvkule fra sjøen? Uansett, på et tidspunkt var det faktisk en pizza som het Kula på restauranten i Brevik (byen like ved). Den restauranten ble forøvrig fikset opp av Hellstrøm, og så gikk den konkurs. Nå er det kinesisk der. Vi var uansett veldig stolte av den pizzaen så lenge det varte. Mamma har til og med «funnet opp» en egen blåfarge som heter Kulablå. Vi er veldig glade i Kula, og samles her hele gjengen, hver sommer.

Rotur i yachten
Rotur i yachten, Onkel speider etter krabber.

Det har vært en perfekt Kula-dag; kaffe på gresset i solen, bading fra brygga, grilling under parasollen, roing i den lille røde båten. Tidemann slang seg rett ut i vannet (og angret med en gang han kjente temperaturen).

Litt kaldt i vannet. Tidemann hoppet rett ut fra brygga, for så å klamre seg til meg som en apekatt.
Litt kaldt i vannet. Tidemann hoppet rett ut fra brygga, for så å klamre seg til meg som en apekatt.

Det går ikke kjempebra med Knut (katten) og Onkel (hunden). Onkel vil leke, Knut vil klore ut øynene hans. Bare se på det sure og overlegne uttrykket Knut har. Kongen på Kula, musenes skrekk.

Knut, den sure og kule gatekatten fra Torshov. Lite vet han om at ferien ar slutt i morgen.
Knut, den sure og kule gatekatten fra Torshov. Lite vet han om at ferien tar slutt i morgen.
1 Comment

Når du blir ungdom

Vi har en hytte som heter Kula, der vi har tilbragt alle bardommens somre. Jeg har hatt kanskje 123 hytteturer dit med venner, det har blitt fisket det meste, drukket det meste og grillet det meste på den hytta (en gang ble det faktisk servert grillet brunsnegle). Nå setter vi oss straks i bilen for å rase nedover, søstrene mine (Nanna og Katja), mamma og dyrene (katten Knut og hunden Onkel) er der allerede. Tidemann elsker Marcus og Martinius  fortiden, så det blir party i bilen. Han ønsker seg også skinnjakke og sånn sveis som står rett opp. Jeg har sagt han kan få det når han blir ungdom. Det er en kategori jeg ofte putter ting i, og han godtar det (enn så lenge). «Mamma, jeg vil ha dataspill, hvorfor kan jeg ALDRI få det?!?!?!!» Jeg; «Tidemann, først og fremst er det nerd å spille dataspill, og det er bedre for deg å leke ute og bygge ting og sånn. Det er en liten mulighet for at du en gang om veldig lenge kan få det, -når du blir ungdom».

Marcus og Martinius, Tidemanns forbilder. (foto: Artistpartner)
Marcus og Martinius, Tidemanns forbilder. (foto: Artistpartner)

Andre ting han gjerne vil begynne med nå, men som jeg praktisk plasserer i kategorien «når du blir ungdom», er:

– Barbere tøffe mønstre i hodebunnen

– Øve seg på å lage baby

– Drikke sånne sterke ting og være oppe hele natten

Enn så lenge plukker vi blomster og bygger lego og sånn.

Stolt over å ha plukket lange stilker
Stolt over å ha plukket lange stilker

For å være ærlig gruer jeg meg enormt til han blir tenåring, og har fått ham til å love meg at han aldri blir for stor for å gi meg klemmer og sånn. Han mener at jeg ikke har noe å bekymre meg for, men jeg har uansett laget en løs avtale med pappaen hans, at han får ta størsteparten av samværet hvis Tidemann blir en ufordragelig, frekk type med pubbisbart om en ti års tid. Så får vi se.

3 Comments

Hei, verden!

Illustrasjonsbilde på hvordan jeg føler meg. Både glad og  flau samtidig, for det er både gøy og kleint å ha en blogg.
Illustrasjonsbilde på hvordan jeg føler meg. Både glad og flau samtidig, for det er både gøy og kleint å ha en blogg.

Jøss, jeg har en blogg!!! Lættis. Det føles akkurat som å kline med en fyr man liker veldig godt, men som man ikke helt vet om man bør like. Gøy, men litt kleint og litt spennende. Så får vi bare se, det blir som det blir.