Høstens beste tips fra en fyr på seks (del 3)

 

Tidemann høsttips (og klærne han har på seg) er sponset av Polarn O.Pyret

Tidemanns blogginnlegg har vist seg svært populære, han er meget fornøyd selv (spesielt etter at han faktisk fikk solgt noen av kastanjene han snakket om sist). Det er klart for tredje del i Tidemanns høsttips, denne gangen vil han dele råd om livet inne:

Hva liker du best å gjøre inne om høsten?

Jeg liker å være i sofaen med pledd, for da kommer Knut og legger seg oppå beina mine. Jeg liker at vi fyrer i peisen, bare det ikke blir alt for varmt, for da blir jeg sur. Du vet jo hvor irritert jeg blir når jeg blir varm? Like irritert som du blir når du er sulten. Men hvis peisen er passe så er det deilig, og spesielt hvis jeg kan få kakao og en skål med bær oppi som jeg kan kose meg med.

Hva er det du liker med den stemningen da?

Jeg liker at jeg blir veldig avslappet og får mindre stress i hodet. Og så liker jeg at vi kan se på noe gøy på Netflix, sånn som de larvene eller noe. De er morsomme og ikke kjedelige og gjør rare ting.

 

Hvilke andre ting liker du å gjøre inne når det er høst da?

Det er litt kult å stable ved, det er min jobb, jeg er skikkelig god på det, ikke sant mamma? Nå har jeg jo fått en sånn skjorte og en caps som ser litt arbeidsaktig ut også, så det passer. Jeg har blitt ekspert på å stable og det er faktisk ganske vanskelig, men sånn er livet.

«Jeg tar på meg skjorta og capsen når jeg stabler ved, for jeg er jo modell og det er litt sånn arbeidsaktig»

Ja, sånn er livet. Enig i at du har blitt ekspert. Du har jo også startet på et pynteprosjekt her, vil du fortelle litt om det eller?

Jepp, jeg liker å lage ting, for eksempel å tegne og male med glitterlim. Prosjektet mitt er at jeg skal lage en tegning hver dag av en liten nisse. Og når det blir jul så skal du stå på en stige og henge opp alle tegningene over hele stua, og da blir det skikkelig julesteming og masse pynt. Vi skal ikke bare ha litt julepynt i år, mamma, vi skal ha megamye.

 

Kunstneren tenker

 

 

Kunstneren arbeider

Det er greit, vi kan godt pynte megamye. Jeg lover.

Kan du skrive at jeg anbefaler alle barn om å lage noe som de kan henge opp? Så det blir fint i huset. Og så må voksne tåle at det blir litt rotete når man skal lage ting, for det er ikke så lett å rydde hele tiden, dessuten er det kjedelig. Og så synes jeg de voksne skal la barna få spille litt på mobilen når de er inne, for det er koselig. Skriv det.

Okei. Men du liker jo også å lese bok?

Jada. Men jeg liker best å spille eller å se på sanger på youtube eller se etter ekte gullpenger på finn. Men jeg kan late som om jeg liker best å lese, hvis du absolutt vil det. Ta et bilde av meg med den boka fra biblioteket som vi har glemt å levere, så kan jeg late som.

«Jeg kan late som jeg liker best å lese»
«Det kan hende de har ekte gullpenger på finn»

Jeg tror vi er i mål med høsttipsene jeg da, er det noe du vil si til slutt?

Ja, at folk må ta vare på hverandre og på dyr og ikke kjøpe så mange ting i plast. Og så må de glede seg til jeg får min egen blogg. Takk for meg.

 

 

 

6 Comments

Til alle dere som ikke sa fra om at jeg gikk med rumpa bar i dag

 

Ja, jeg mener dere som gikk forbi meg på gaten, ett eller annet sted mellom Oslo S og Torshov i dag, som så mitt litt slitne fjes, det som ble varmt og hektisk av å jogge til trikken, med rumpetaske over brystet og sekk og poser i hendene. Dere skjønner, det var en sånn dag, en sånn dag med mye på jobb, stress med henting av unge og handling og folk som ringte på telefonen mens jeg skulle rekke både apotek og matbutikk. Det var en sånn dag hvor man (på tross av været og mørket og årstiden) har stått opp og tatt på seg et ganske kult miniskjørt, for man vil lure verden til å tro at man er en sånn dame som får til det hele, og attpåtil ser litt fresh ut, mens man haster gjennom gjøremålene og forhåpentligvis nailer møter og oppdragelse og livet generelt.

Det er jo strømpebuksesesong nå folkens, det hater jeg, men jeg hadde likevel funnet et rent og helt eksemplar denne morgenen, fordi jeg aller helst vil være en sånn person, i alle fall forsøker jeg å skape en illusjon om at jeg har ting på stell, sånn nogenlunde. Jeg hadde til og med valgt en strømpebukse som var høy nok i livet i dag (en sjelden diamant), og ikke en av de som drar seg ned under rumpeballene og gjør beina komisk korte og skrittet komisk langt. Jeg hadde valgt riktig strømpebukse, jeg hadde tatt på meg miniskjørt, jeg hadde husket alt jeg skulle få til, jeg rakk både handling og trikk og henting og var faenmeg til og med i godt humør da jeg svingte inn i skolegården for å hente ungen.

Og da folkens, da er det JÆVLIG unødvendig å oppdage, HELT PÅ EGENHÅND, at skjørtet har krøllet seg opp mellom jakka og sekken, at det har lurt seg opp helt til korsryggen, og ligger som en pølse under jakka, så HELE RUMPA MI SYNES. Hele rassen, med schtøgge strømpebuksesømmer og hverdagstruse, har vært eksponert for felleskapet (ja, det er dere), helt uten at rumpas vertinne har blitt gjort oppmerksom på det, fra sentrum av hovedstaden og gjennom landets travleste handlegater, og hele veien hjem i ettermiddagsrushet.

Jeg vet at verden er full av dritt, av terrorangrep, klimakriser og potensiell atomkrig, jeg skjønner at hverdagen din er full av gjøremål og unger og jobb og viktige oppdateringer i sosiale medier, men har vi SLUTTET Å VÆRE MEDMENNESKER?!?!?!?? Sier vi ikke lenger fra til folk vi møter når de har smuler i ansiktet, når de mister en vott, eller når de GÅR MED RUMPA BAR GATELANGS!?!??!?

Det går jeg bare ikke med på. Jeg nekter å tro at verden har blitt så kald, jeg nekter å tro det er sant. Jeg er en tillitsfull type, jeg er en sånn som viser deg veien hvis du er håpløs turist i Oslo, jeg er en sånn som holder igjen bussen hvis du kommer løpende, jeg er en sånn som hjelper folk med vogn på offentlig transport. Men jeg er også vimsete, travel, tidvis rar på håret, og på tross av at jeg prøver så godt jeg kan, så har jeg ikke alltid oversikt, hverken over ting eller tid (eller kropp tydeligvis). Så jeg er HELT AVHENGIG AV DERE ANDRE!!!! Jeg trenger dere!!!! Jeg trenger å kunne stole på at noen gir meg beskjed når jeg driter meg ut!!

Regner med at det var en glipp, folkens. Jeg er nødt til å tenke sånn, hvis ikke mister jeg all tro på felleskapet. Hvis ikke kan det se ut som at verden bærer rett til helvete.

I morgen blir det bukser.

Takk for meg.

PS: Rumpa mi hilser og sier det var hyggelig å se så mange av dere i dag!

__________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen på face? Hvis du er en relativt hyggelig person, så er du velkommen til det!

 

 

 

 

 

8 Comments

Høstens beste tips fra en fyr på seks (del 2)

 

Tidemanns tips (og alt han har på seg) er sponset av Polarn O. Pyret. Her gjør han det han «føler en ekte modell bør gjøre» som han sier.

Ungen min har fått sin egen lille spalte på denne bloggen (i påvente av at han får starte sin egen, som han mener burde skje umiddelbart, men som jeg tror vi skal vente 12 år med). Her har han selv valgt tema, fordi han mener det er en del ting unger kan bedre enn voksne, og som han mer enn gjerne forteller oss. Så her kommer del nummer to av Tidemanns høsttips :

Sist gang snakket du jo om viktigheten av å gå i skogen, hvilke andre ting er det du liker å gjøre om høsten?

Jeg liker også å gå i byen, eller ikke ekte byen da, ikke sentrum for det er ikke der vi bor, men her hos oss på Torshov. For man kan tusle litt rundt og finne ting, se på det som skjer og kanskje ha det litt koselig. Det er gøy å gå rundt i området for jeg føler meg nesten fri når jeg er ute på gaten.

Føler seg «nesten fri»

Hva mener du med «nesten fri»?

At jeg kan tenke på ting og se på ting, og at du og jeg har det hyggelig og sånn. Men jeg kan ikke løpe hvor jeg vil, da kan jeg jo bli kjørt på eller kidnappet. Eller jeg må i alle fall se meg for når jeg går over veien og sånn.

Det stemmer, det er veldig viktig. Det er jo ikke så mange som blir kidnappet, men det er lurt å passe seg litt når man er ute i trafikken i alle fall. Men hva er det du liker å finne når vi går rundt da?

Skatter! Jeg finner nesten alltid noe når jeg går på tur, jeg er ikke sånn som deg, som aldri plukker opp nesten noenting som ligger på bakken. Husker du den gangen jeg fant en del av en femhundre-lapp?

Ja, det husker jeg (vi brukte forøvrig flere timer på å prøve å veksle den inn i en hel 500-lapp, men det var det ingen banker som ville være med på). Men hva er det du liker best å finne da, sånn på høsten?

Jeg liker kastansjer, de kan man ha i lomma og kjenne på, for de er veldig glatte, så man blir ikke stressa. Og så kan man lage ting av dem når man kommer hjem. Blader er også fint, noen er helt røde og noen er litt som en solnedgang. Og så kan man finne flasker og de kan man pante. Og av og til spiker eller kroker eller skarpe steiner som man kan skrape pinner med. Hvis du leter veldig bra, så kan du  også finne små ener-kroninger, det har jeg funnet mange ganger.

Røde blader er visst best

Hvorfor tror du voksne ikke plukker opp ting fra gata?

Fordi dere har så masse penger selv og fordi dere tror det er ekkelt og at det bare er søppel. Men ting kan være fine selv om de ligger på bakken og det er uansett gøy å se hva som finnes. En gang, da jeg var skikkelig syk så fant pappa en helt glatt og fin stein, som var lilla og litt hvit, som jeg kunne stryke på, og da glemte jeg nesten at jeg var syk. Jeg skal alltid se hva som ligger på bakken, selv om jeg blir voksen og får meg firma og sånn.

Hva annet liker du med å gå rundt i byen?

Jeg liker veldig godt å gå en tur bare for å se meg omkring. Jeg gleder meg til å bli ungdom, så jeg kan gå rundt for meg selv og ha penger i lomma hvis jeg vil kjøpe noe og bare kose meg ute på gaten. Men jeg må jo vente nesten uendelig på å bli stor nok til det og da skal jeg også ha motorsykkel og spille saksofon og så skal jeg se på «Skam».

Øver seg på å bli ungdom og henge gatelangs

Nå har vi jo funnet noen kastanjer i dag, hva tenker du å lage av dem?

Fjes. De kan nesten være sånn som dukker, hvis man tegner med tusj på de små flekkene. De fleste kan være blide, men så kan noen bli sure og sinte, så har man et fjes til hver type humør. Akkurat sånn som meg. Tror du vi kan selge dem på finn? For to kroner hver? De er veldig søte.

Njæ, jeg tror ikke så mange kjøper kastanjer på finn dessverre.

Nei, men skriv det på bloggen da. I tilfellet noen vil kjøpe dem.

Kastanjer til alle typer humør selges for kroner 2,-
6 Comments

Høstens beste tips (fra en fyr på 6 år)

 

Tidemanns høsttips er sponset av Polarn O. Pyret

Tidemann er en fyr med mye på hjertet, han spurte nylig om ikke han kunne få starte en egen blogg. Jeg tenker at vi kanskje skal vente bittelitt med det (kremt), men han må gjerne få bidra her. Det er derfor en glede å få presentere hans første intervju;

Hva er det du liker best å gjøre om høsten?

«Jeg liker veldig godt å gå på tur. Aller helst i en skog, for der er det så mye luft og man kan finne pinner og mye rart. Det er også veldig rolig i skogen, og av og til finner man sopp og vandrestaver og glatte steiner.»

«Det er mye frisk luft i skogen, og så er det så rolig her»

Hvor er det du pleier å gå på tur?

«I Maridalen. Der har jeg et fjell som heter Tidemannfjellet, det kan man både klatre på og spise matpakke på. Og så er det flere bekker der, bekker er morsomme.»

Hva liker du best med å gå i skogen?

«Jeg liker å knekke pinner og greiner fra visne trær, det kan man gjøre hvis man er sterk. Og da liker jeg lyden av knekkingen, og så liker jeg at man kan lage seg vandrestaver. En gang fant Mommo og jeg en vandrestav som var et helt tre, den var høyere enn huset vårt. Det var vanskelig å bære den hjem, men vi klarte det.»

«Det er viktig for barn å få gå i bekker»

 

Hva er det viktigste med skogen, tenker du?

«At det er der dyrene bor. Jeg synes det er kult at man kanskje kan se en elg. Og så er det alltid så hyggelig å gå på tur, for det er så mye luft og så lukter det godt. Jeg liker å bygge lego og være inne også, men skogen er finere.»

«Ikke mas. Det er veldig rolig og deilig i skogen, så ikke mas.»

Har du noe råd til voksne som vil ta med seg barna på tur i skogen?

«Ja, ikke mas! Det er veldig slitsomt å bli mast på når man er i skogen, for det er så deilig og rolig der. Og helst gå et sted hvor det ikke er vei, men sånn at man kan gå opp og ned overalt, og over trær og utforske litt. Og så er det viktig for barn å få gå i bekker. Og så er det veldig lurt å ha med varm kakao som man kan drikke når man vil ta seg en pause.»

«Det er deilig å bade litt ogå. I bekken finnes det ofte glatte steiner.»

Har du et siste råd?

«Gå på tur, aldri sur!!! Skriv det med utropstegn, fordi da får man mere lyst til det, Mamma.»

 

1 Comment

Ikke det verste man har

 

Det koker litt i Thea Media AS fortiden, men denne morgenen er over snittet

MIn nye tilværelse som bedriftleder byr på både gleder og utfordringer. Jeg har jo bare en ansatt i Thea Media AS, nemlig meg selv, og det kan gå en kule varmt både i ledelsen og på gølvet i denne første perioden. Jeg har for eksempel begynt å glemme nesten alt jeg skal gjøre, må ha lister på telefonen på alt som skal foregå de neste timene, for ikke å virre rundt som en hodeløs høne hele tiden. På den andre siden, så må jeg si at jeg lever de gode sidene også, akkurat nå har for eksempel bedriften bestemt seg for å ta frokost på café, før jeg skal i studio og lage Foreldrerådet og stikke innom regnskapsføreren, han må hjelpe meg å utbetale lønn, jeg har ikke en gang funnet ut hvor mye jeg burde tjene enda. Noen ganger tenker jeg at lønnen burde være veldig god, spesielt på dager jeg opplever flyt og gjennomslagskraft i bedriften, andre ganger er det tvert i mot, og jeg tenker denne late ansatte ikke burde få mer utbetalt enn en sløv sommervikar.

Hver dag ringer det fremmede folk (man havner i et register for nye foretak når man lager AS) som vil at jeg som bedrift skal registrere meg i systemet deres, kjøpe tjenestene deres, og de aller fleste mener jeg trenger hjelp med noe. Hittil har jeg bedt alle ringe tilbake ved en senere anledning fordi jeg er i et møte, ingen av dem trenger å vite at det møtet jeg er i, er med meg selv. Dagens morgenmøte i Thea Media er  preget av at ledelsen har begynt å se på «The Walking Dead» igjen, og dermed skvetter hver gang noen går forbi med litt subbende ganglag. Man blir virkelig påvirket av det man ser på TV, søstera mi startet fra scratch på «Game of Thrones» i juni og har trodd hun har vært Daenerys i hele sommer.

Jeg tenker det er viktig for dette selskapet å fylle på med både kulturelle opplevelser, sosiale tilstelninger og nyheter, så har lagt mange planer for helgen, mens ungen er hos sin far, og scroller gjennom landets nettaviser mens jeg lurer på hva jeg skal kjøpe på polet. Det er noe rituelt ved at vi i Norge må gå på polet, det blir på en måte mer høytidelig å kjøpe alkohol. Skjønner dere hva jeg mener? Føler på en måte at vin kjøpe på taxfree eler i utlandet har mindre status over seg, enn den man har kjempet i norsk fredagskø for. Det ligger uansett lenger frem på programmet, er på ingen måte høyest på dagens prioriteringsliste, men jeg må skrive det på telefonen, ellers går det i glemmeboka.

Forøvrig kan jeg melde om sesongens første morgen med skjerf. Jeg liker skjerf veldig godt, men jeg misliker hva det er et signal om. Jada, det kommer fortsatt sandal-dager i tiden som kommer, og det er ganske deilig å lukte den litt krispy bål-aktige luften når høsten setter inn, men vi går uten tvil mot ny sesong. Siden jeg ikke kan gjøre en dritt med været, er det bare å glede seg over at «Narcos» er ute med ny sesong, og at man tross alt ser kul ut med skjerf.

Nå kom Nanna! En av to søstre bor jo i overetasjen til denne caféen, så vi møtes både planlagt og ikke-planlagt. Dt er deilig ass, jeg skulle egentlig ønske alle jeg kjente (og likte) bodde her, så jeg kunne leve i en slags TV-serie selv (så lenge den hverken var som «Narcos eller «The Walking Dead»), og aldri trenge å gjøre en avtale, bare surfe rundt blant folk uten å måtte sette dem i kalenderen. Nanna vant håret i det genetiske lotteriet oss søstre i mellom, og bare det å se henne og krøllene hennes nå, løftet denne morgenens møte i Thea Media enda et hakk.

Styremedlem og krøllefrans Nanna er trøtt og sjukt søt

Klok av skade vet jeg at denne følelsen kommer i blaff, og blir borte før man får spikret den fast inni seg, det må man bare godta, men det er dermed desto viktigere å registrere at den er der, for akkurat nå har jeg det skikkelig, skikkelig bra. Kaos; ja, hektisk; ja, usikkerhetsfølelse; ja, sommerfugler i magen; ja, utvhilt; nei. Men likevel ass. Det er fredag, og akkurat nå er kaffen skikkelig, skikkelig god og jeg over snittet glad. Nei, faen heller jeg sier det selv om det er litt svulstig; jeg kjenner på lykke.

🙂 God fredag!!!!!

 

1 Comment

Søndagsfølelse og tåkeprat

 

Søndagskveld i ullgenser, sesongens første.

Så er det søndag igjen, og Mamma og har etterlyst et blogginnlegg. «Har du sluttet med bloggen eller?» spurte hun meg i dag, og det har jeg ikke, men livet den siste uka har tatt så mye plass at det ikke har gått å sette seg ned her. Jeg har prøvd, en så er det så mye å fortelle, og så klarer jeg ikke velge hva som skal fortelles og så før jeg kommer i gang, så er det noe eller noen som avbryter. Egentlig hater jeg bloggere som bruker bloggen til å fortelle hvorfor de ikke har blogget på lenge, jeg har lovet meg selv å ikke være en sånn. Det er som folk som møter deg på fest, etter lang tid, og bruker hele kvelden på å snakke om hvor lenge det er siden sist, de unnkylder seg liksom, og så står de der og snakker om hvor travel man har vært og hvorfor de ikke har kunnet ta initiativ til å finne på noe, og så tenker du selv at du egentlig ikke har merket at de har vært fraværende før de nå står og snakker om det. Nå ble jeg en sån, og det skal ikke skje igjen, jeg lover.

Uka har vært fylt av helt vanlige gjøremål, bortsett fra en ting; vi har vært på kokkekurs. Jepp, søstrene mine og mamma og jeg var på kurs på torsdag, lærte å lage thaimat. Vi drakk også flere flasker vin enn det som var inkludert i selve kurset, men det var så gøy at vi ikke kunne forholde oss til sånne begrensninger. Dessuten fikk vi spise masse mat, og nå er vi alle sammen stødige på seks-retters med mye chili. Jeg tror det skal bli min nye hobby, å gå på kurs med fremmede folk (i alle fall noen), lære ting jeg ikke kan, gjerne mens jeg drikker vin eller noe annet godt. Hvis noen vet om noen kule kurs så er det bare å si fra.

Det har også vært festival her på Torshov i helgen, «Vårt Nabolag» på Torshov Transittmottak, en aldri så liten gratis folkefest. Tidemann var i himmelen, reka rundt med vennene sine og spiste deilige ting og hørte på musikk og danset foran (og faktisk også på) scenen. Dessverre skal Torshov Transittmottak legges ned, i alle fall har den gjeldende regjeringen lyst til det, men nå er det jo valg, så vi får se.

En av de menneskene som stikker flyveblader i hendene våre gatlangs hver eneste dag fortiden jobber nok for et parti som har en bedre fortåelse av hva slags opplegg som funker når det gjelder integrering (enn å legge ned Oslos beste transittmottak), og det partiet skal få min stemme ved dette valget. Så håper jeg at vi også til neste år kan spise hjemmelaget kebab og høre på rar musikk mens ungene danser og sola skinner. Det er ikke bare det man skal gå til valg på kanskje, men det trenger ikke være så mye mer heller. Apropos valget, her er en gammel klassiker jeg har fnist av denne uka, og som er fin å ha i bakhodet når du blir forvirret av debatter på TV;

 

Vi pleide å høre på «Wesensteen»-CDene i bilen på vei til hytta i gamledager, det minner meg om lange ettermiddager i baksetet, med smeltende is i hånda og Pappa som lo i forsetet. I dag har vi faktisk vært på stranda vi også, tok en svipptur på spontanen, det ble både badig og is og grilling av pølser, som om vi fornektet at sommeren var på hell. Skulle ønske det var sant, at ferien fortsatt lå foran oss og at dagene fortsatt ble lysere og man ikke trengte å begynne å se etter nye strømpebukser i butikken. Fuck strømpebuksesesongen.

Det er kanskje søndagsfølelsen som gjør det litt verre enn det er? Søndagfølelsen og ullgenseren jeg har tatt på meg. For egentlig er høsten fin og det skal bli digg å se TV-serier med god samvittighet etterhvert (ikke at det har hindret meg noe særlig altså). Hvis du ikke vet hva du skal bruke resten av kvelden til, og er lei av Netflix og absolutt ikke orker å gå løs på klesvask og sånt, så har jeg et perfekt forslag, nemlig dokumentaren «St.Halvardshjemmet» på NRK. Rørende, varm og litt trist. Perfekt søndagsmateriale. Anbefaler også å lage noe digg å drikke, eller spise noe ost eller sjokkis mens du ser den, for det er faenmeg søndag og helg og man må kose seg det man kan. Livet er for kort til å glemme det.

Selv skal jeg prøve å gre Knut før han surner og så kanskje drikke kakao. Føler ullgenseren ber meg om det. God søndag, folkens!

🙂 Thea.

 

 

 

2 Comments

Shame, moralisme og The Kardashians

 

Nå skal jeg egentlig binge-watche enda mer Kardashian før jeg legger meg, men jeg har bare behov for å skrive litt. Jeg har egentlig alltid behov for å skrive, og spesielt på sånne litt kleine søndager som denne. For da liker jeg tanken på at vi er mange som sitter rundt i de tusen sofaer, og føler litt på at det er mandag i morgen, og merker blaff av fylleangst, eller eksistensiell angst, eller bare på litt ensomhet. Tidemann sover i senga mi, klar for første skoledag som andreklassing. Det er så sjukt fint å få ham hjem etter fem dager uten, jeg har hatt lengsel i hjertet siden fredag. Jeg har også vært mye på fest, nesten for mye, sånn at jeg egentlig lurer på om det er innafor. Mulig det der er søndagsfølelsen som snakker, men jeg kan av og til se meg selv i speilet etter et par dager ute på vift, og lure på om jeg burde skamme meg. Er det greit å fjase og danse til langt på natt når man er mammaen til noen?

Heldigvis er svaret selvsagt; «JA!!!», og jeg kommer på det og rister av meg mitt eget moralisrende blikk og peptalker meg selv til heller å være takknemlig for at jeg har et så gøyalt liv. I alle fall noen ganger. Klesvasken ble helt glemt, den måtte vaskes igjen, for jeg har møtt kule folk på byen og ledd masse med søstrene mine og fine kollegaer og det hele. Etter en helg full av fjas var det helt ekstremt deilig å synge hele lista med nattasanger inntil den lille varme kroppen til Tidemann. Han har laget seg «kul og ungdomsaktig» sveis i dag, med en halv boks hårvoks, og gått rundt på tunet og «vært sånn som de på TV». Holdt på med det i en time, før jeg foreslo legobygging, og han ble plutselig et barn på seks år igjen.

Skikkelig mange folk har begynt å følge meg på snap den siste uka, noe som er veldig hyggelig, men også litt uvant, for jeg vet jo ikke helt hvem de er. Jeg vet selvsagt ikke hvem dere er alle sammen heller, men jeg føler at jeg kjenner dere, det er annerledes. Jeg tror jeg kunne ha invitert alle dere på hyttetur uten problemer, noen ville helt naturlig ha fyrt opp grillen, noen ville redd senger, noen ville sørget for at alle fikk noe å drikke. Med de nye folka på snap så er jeg ikke like sikker, men de virker greie så langt. Hvis det blir for mye pikk i innboksen så får jeg lukke kontoen etterhvert.

Til alle som følger sine små til første skoledag i morgen, lykke til! Jeg var helt utslitt etter den runden i fjor, det er en stor begivenhet for store og små. Til alle dere andre, lykke til med en ny uke! Det kan være mer enn nok i seg selv. Husk at helgen varer helt til du legger deg, så lag noe digg, se noe koselig, kyss en du liker, stalk en du synes er søt eller send melding til en du ikke har snakket med på en stund. Hvis du vil da.

Nå skal jeg henge med min nye eksterne familie The Kardashians i en times tid, det er viktig å holde seg oppdatert på det som skjer i verden. Hvis du får lyst til å himle med øynene over det (eller noe annet som kommer fra denne kanten) så vil jeg minne om at du kan gå andre steder på internett, det er ikke lov til å lese denne bloggen hvis man oppfører seg sånn som dette:

Hvis du er av denne typen, gå et annet sted på internett (smilefjes)

God søndag, alle sammen!

🙂

 

 

4 Comments

Blytirsdag med turbulens hos Thea Media AS

 

Tirsdag i sofaen er så innmari innafor ass

Noen tirsdager er så lange at man tror det er fredag, skjønner dere hva jeg mener? Denne er en sånn for min del. Derfor har jeg tent stearinlys, selv om sesongen egentlig ikke har startet enda, og leser nettaviser (det vil si, jeg scroller mer enn jeg leser).Det er digg å kaste et blikk ut av egen tilværelse når man likevel har mulighet, bare for å sjekke hva folk der ute driver med.

Leser at Linni Meister ble fridd til på ferie (gratulerer!), og at ringen lå i en snusboks, og tenker på at hun virker mer fornøyd enn hun jeg leste om i på Kvinneguiden her forleden:

Herregud, jeg elsker alt ved den teksten. Pikk-frieriet er nok en påminnelse om at noen menn kanskje overdriver bruksnytten av penis, den er kjekk å ha for noen formål, men egner seg mindre for andre. Noen burde kanskje gi disse mennene en heads-up (pun intended) om at underlivene deres ikke alltid er det vi liker best, hverken i innboksen, på snap eller som ringbærere. Det er virkelig noen som har tungt for det, og stakkars hun nyforlovede dama her, som har gledet seg hele livet til romantikk, og bare får pikk. Det er sikkert noen som misunner henne likevel, tror du ikke? Hvis du måtte velge liksom, hva hadde du gått for? Forresten, ikke svar på det, dette er ikke en sånn blogg. Jeg scroller videre.

Noen tyver har stjålet enorme mengder sjokoladepålegg i Tyskland, leser jeg på Dagbladet (skjønner dem skikkelig godt, er fysen), mens Tom Cruise gikk på en ankelsmell og må utsette filminnspillingen på Prekestolen (stakkars). Jeg har hatt en så lang tirsdag at jeg scroller forbi alt som heter politikk, alt som heter nazisme og alt som på andre måter krever for mye av hjernen min eller rører meg på noen som helst måte. Tidemann sover oppe, nok en kveld i min seng, fordi han er så sjukt god til å komme med gode argumenter. «Vi sover jo aller best begge to, når vi kan ligge her ved siden av hverandre, Mamma!» sa han i dag. Han vet det ikke er helt sant, men jeg var så trøtt og han var så søt, så han fikk det som han ville. Igjen.

Franske forskere har funnet ut at vi synes dyr vin smaker best, fordi vi liker at den er dyr. Det er gøy forskning, spør du meg. Det betyr altså at du bare kan ljuge (så du tror det selv) om prisen, så blir den sure, billige vinen megagod. Lurt sparetips for oss som har gått i luksusfellen light denne sommeren. Jeg har i tillegg startet eget AS folkens, jeg er nå min egen sjef. Det er gøy, men jeg må hele tiden begrense meg, ellers hadde Thea Media AS (det er ikke kødd, det er det firmaet mitt nå heter) gått rett i baret og kjøpt visittkort, kontormateriell jeg ikke behøver og sikkert invitert alle ansatte (altså meg) på luksuscruise i løpet av den første måneden. Burde jeg kanskje egentlig spandere en firmatur på meg selv? Det hadde jo vært lurt for bedriften å få litt inspirasjon utover høsten? Vi får se.

Enn så lenge så skal denne bedriftslederen bare ligge litt på sofaen, vaske noen runder klær, stalke folk (i helt passe grad) på sosiale medier og kanskje se litt på en film. Ukas episode av Foreldrerådet handler om søvn, og har visst satt sinnene i kok der ute. Hør den gjerne (ligger under her), jeg kjenner at noe i meg murrer og skraper, men jeg må sove på det før jeg vet helt hvordan det skal håndteres. Derav denne scrollingen.

Takk for at jeg får skrive om de helt dagligdagse ting, det er digg. Håper dere har passe hyggelige tirsdager rundt omkring i sofaene der ute, i morgen er vi halvveis til helg! Og da skal jeg forresten overta snapkontoen til Mammabanden, kjempehyggelig hvis noen av dere vil henge med meg der.

🙂

Her er episoden som skaper turbulens:

 

 

6 Comments

Blogger kom ut av skapet som blogger. Klikk her for å lese om den tøffe tiden (neida, det var kjempelett, ikke klikk, fake news)

 

Noen likner på hunden sin, andre på ballongen. Foto: VG                       (innlegget inneholder en annonselenke)

 

For to år siden hadde jeg runda internett, og satt nøyaktig den samme sofaen som jeg sitter i nå, mens ungen sov og jeg kjeda meg. Alle kule serier var fortært, candy crush fulgte meg inn i drømmeland og jeg klødde etter å finne på noe nytt. Så jeg googla litt rundt, og endte med å kjøpe dette domenet, uten egentlig å ha noen plan. Jeg så på youtube-videoer for å sjekke hva man gjorde med et domene etter at man hadde kjøpt det, og klarte (nesten) helt selv å laste opp wordpress (måtte ringe en fyr fra domeneshop, han var veldig grei); vips hadde jeg en blogg. Jeg ble så flau over meg selv at jeg ikke turte å si det til noen på mange dager. Ingen oppdager at du blogger i smug, hvis du ikke deler det på facebook.

Etter en uke fikk min venninne og kollega Johanna nyss om at jeg smugblogga, og hennes respons var «skjerp deg!». Hun dytta meg vennlig (men jæskla bestemt, sånn som bare hun kan) ut av min egen selvbevissthet og jeg sto frem for familie og venner. Ut av skapet som blogger. Det var tøft. Neida, det var selvfølgelig ikke tøft i det hele tatt, det var bare litt kleint, for jeg hadde ingen av de attributtene vanlige bloggere har, og følte meg helt dust da jeg fortalte folk på internett at de burde komme hit og lese om livet mitt.

Men den flauheten ga seg. Gleden over å få skravle i vei på denne nettsiden er så stor, at jeg etterhvert ikke kunne brydd meg mindre om at noen kanskje synes det er teit. Folk må jo ikke komme inn her? Heldigvis er det mange som gjøre det likevel, og dere som leser har gitt meg (pass opp, nå kommer det noe litt svulstig) troen på folk flest igjen. Jeg visste ikke at det fantes så mange rause, hyggelige, oppriktige, og kule folk på internett. Hjernen min hadde begynt å tro på det den så, at folk flest på internett var så ignorante og kjipe som de fremstår i kommentarfeltene. Men jeg tok feil. Eller så har jeg bare truffet en gullåre, for maken til fine lesere, varme meldinger og generell kjærlighet har jeg ikke sett noen andre steder på verdensveven.

I dag ble denne bloggeren spaltist i VG+. Det føles helt sjukt gøy, og litt skummelt. Nå er det ikke bare dere som skal lese hva jeg skriver, nå skal fremmede folk, de som leser landets største avis, få meg trøkka i trynet en gang i uka. Det kan hende de ikke alle sammen er så greie som dere (dere er tross alt kremen av internett, ikke glem det). Men er det noe de siste to årene har lært meg, så er det at de sommerfuglene jeg har i magen, den kløen jeg føler når jeg får nye idéer, den følelsen av å gjøre noe som både er gøy og skummelt, den må jeg ta på alvor. Og så får det bli som det blir.

Hvis dere vil lese ukas spalte, men ikke har abbonnement på VG+, så kan dere klikke HER og få ett års medlemskap til halv pris. Den koden varer noen dager fremover, så si gjerne fra til en kollega eller en venn eller noe, så flere kan benytte seg av den. Sharing is caring og så videre. Eh, og så er det selvsagt en god del andre saker enn min, skrevet av en god del briljante journalister, man kan lese på VG+. Har ikke blitt fullstendig navlebeskuende heller. Får være grenser.

Bloggere er forskjellige de også, akkurat som alle andre. Foto: VG

Knut har overrasket oss i det siste med å trekke døde fugleskrotter inn i stua (som mange av dere så på snap), og ligger nå som en løve på gulvet og er stolt. Hvordan forteller man katter at man ikke vil ha avrevne fuglehoder i sofaen? Tips tas imot med takk. Ungen sover, jeg har fått solbart igjen (FML, jeg hadde klart å holde den unna hele sommeren, men i dag røk jeg på en smell) og er nok en gang hekta på candy crush. Alt er som det pleier, med andre ord.

God fredag alle sammen, please gjør en innsats for å kose deg glugg. Spis noe digg, drikk noe kaldt, kyss en du liker, ligg med en som er deilig, se på noe morsomt, dans litt kanskje, samma for meg, men ikke glem at det er nå det er helg!

🙂 Thea.

 

 

6 Comments

Kort oppsummert; et rasshøl, en naken mann, en blekksprut og en hel del hygge

 

Siste selfie fra stranden i går. Skulle kanskje posert bedre, men det var for mye sand og salt i øynene mine.

Tilbake i Norge, ferien er snart over for min del, og jeg føler for å ta en liten oppsummering. Man må jo ikke avslutte ferien før den faktisk er over, det har Mamma gjentatt mange ganger hele mitt liv, men jeg liker å gjøre opp status likevel, så jeg rent kvantitativt ser hvordan jeg ligger an. Here goes:

162 958: antall brukere som har vært innom denne bloggen de siste 30 dagene. Det er mange mennesker. Håper hver og en av dere har det digg denne sommeren. Sånn ordentlig digg. 162 957 av dere er skikkelig greie, skulle gjerne skålt og klemt hver enkelt. En av dere er ikke sååååå raus, han er jeg ikke like fysen på å henge med:


Jepp. Men dere andre er creme de la creme. Det er jeg jævlig glad for <3 Har i ren protest (og fordi jeg alltid gjør det) valset toppløs så mye jeg kan på strender denne sommeren. Håper dere har gjort det samme!

13: antall dager jeg har hatt saltvann i håret, puppene i solen og sand overalt. Formentera er verdens aller beste sted for å lade (som dere har sett på snap). Brunfargen fader as we speak, etter bare 15 timer tilbake i Oslo. Det gjør ikke noe. Jeg er fulladet.

Fomentera er et helt magisk sted. Men ikke si det til noen, vi vil helst ha den øya for oss selv. Hvis det er greit?

15: antall dager siden jeg har sett barnet mitt. Han er i Argentina, sender meg rare selfies og rapporter om løs fortann og høyt konsum av dulce de leche. Savnet verker i brystet, i morgen kommer han hjem og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg mens jeg venter.

Har en løs tann i Argentina. Fint at han ringer rundt den, så det ikke er noen tvil liksom.

4: antall bøker jeg har lest så langt i ferien. To av dem gjorde inntrykk, på hvert sitt vis. «Et lite liv» er muligens den aller beste (drøyeste, vanskeligste, fineste, varmeste) boka jeg har lest, og «Sapiens» var fascinerende (men gir deg mind fuck). Anbefaler begge på det sterkeste.

En av to bøker jeg anbefaler meget sterkt. Denne gjør deg smartere, litt susete i hodet og litt mer kynisk. Kanskje.

1,2 : antall kilo manchego jeg har med hjem i bagasjen. I tillegg har jeg konsumert tilsvarende (eller mer), lenge leve ost ass.

7: antall klesvask jeg anslår må til før det er mulig å se bunnen av skittentøyshaugen. Jeg hater ikke egentlig å vaske klær, selve vaskingen går greit, det er tørkingen jeg har problemer med. Opphenging og tørking, bretting og rydding. Skulle ønske vi bare kunne gå i bikinitruse over alt, hele året. Da hadde livet mitt vært perfekt.

1: antall blekksprut jeg har tatt på. Møtte en naken mann i vannet som hadde fanget en med hendene. Fikk holde den (og med «den» mener jeg «blekkspruten på bildet»), og den skiftet farge, før den surna og sprutet blekk på meg (sukk, jeg vet hva dere tenker nå, jeg skulle aldri sagt at han var naken. Glem det). Det var gøy.

Jeg har holdt en blekksprut! En ekte en!

4: antall dager jeg har igjen før hverdagen setter inn. Må ikke glemme det. Har akkurat nok tid til å kose meg glugg, utsette kjedelige gjøremål, spise mer is, drikke mer vin og gjøre gøyale ting. Jeg skal begynne med det akkurat nå faktisk.

God torsdag, fine folk!!!

🙂