1 Comment

Ikke det verste man har

 

Det koker litt i Thea Media AS fortiden, men denne morgenen er over snittet

MIn nye tilværelse som bedriftleder byr på både gleder og utfordringer. Jeg har jo bare en ansatt i Thea Media AS, nemlig meg selv, og det kan gå en kule varmt både i ledelsen og på gølvet i denne første perioden. Jeg har for eksempel begynt å glemme nesten alt jeg skal gjøre, må ha lister på telefonen på alt som skal foregå de neste timene, for ikke å virre rundt som en hodeløs høne hele tiden. På den andre siden, så må jeg si at jeg lever de gode sidene også, akkurat nå har for eksempel bedriften bestemt seg for å ta frokost på café, før jeg skal i studio og lage Foreldrerådet og stikke innom regnskapsføreren, han må hjelpe meg å utbetale lønn, jeg har ikke en gang funnet ut hvor mye jeg burde tjene enda. Noen ganger tenker jeg at lønnen burde være veldig god, spesielt på dager jeg opplever flyt og gjennomslagskraft i bedriften, andre ganger er det tvert i mot, og jeg tenker denne late ansatte ikke burde få mer utbetalt enn en sløv sommervikar.

Hver dag ringer det fremmede folk (man havner i et register for nye foretak når man lager AS) som vil at jeg som bedrift skal registrere meg i systemet deres, kjøpe tjenestene deres, og de aller fleste mener jeg trenger hjelp med noe. Hittil har jeg bedt alle ringe tilbake ved en senere anledning fordi jeg er i et møte, ingen av dem trenger å vite at det møtet jeg er i, er med meg selv. Dagens morgenmøte i Thea Media er  preget av at ledelsen har begynt å se på «The Walking Dead» igjen, og dermed skvetter hver gang noen går forbi med litt subbende ganglag. Man blir virkelig påvirket av det man ser på TV, søstera mi startet fra scratch på «Game of Thrones» i juni og har trodd hun har vært Daenerys i hele sommer.

Jeg tenker det er viktig for dette selskapet å fylle på med både kulturelle opplevelser, sosiale tilstelninger og nyheter, så har lagt mange planer for helgen, mens ungen er hos sin far, og scroller gjennom landets nettaviser mens jeg lurer på hva jeg skal kjøpe på polet. Det er noe rituelt ved at vi i Norge må gå på polet, det blir på en måte mer høytidelig å kjøpe alkohol. Skjønner dere hva jeg mener? Føler på en måte at vin kjøpe på taxfree eler i utlandet har mindre status over seg, enn den man har kjempet i norsk fredagskø for. Det ligger uansett lenger frem på programmet, er på ingen måte høyest på dagens prioriteringsliste, men jeg må skrive det på telefonen, ellers går det i glemmeboka.

Forøvrig kan jeg melde om sesongens første morgen med skjerf. Jeg liker skjerf veldig godt, men jeg misliker hva det er et signal om. Jada, det kommer fortsatt sandal-dager i tiden som kommer, og det er ganske deilig å lukte den litt krispy bål-aktige luften når høsten setter inn, men vi går uten tvil mot ny sesong. Siden jeg ikke kan gjøre en dritt med været, er det bare å glede seg over at «Narcos» er ute med ny sesong, og at man tross alt ser kul ut med skjerf.

Nå kom Nanna! En av to søstre bor jo i overetasjen til denne caféen, så vi møtes både planlagt og ikke-planlagt. Dt er deilig ass, jeg skulle egentlig ønske alle jeg kjente (og likte) bodde her, så jeg kunne leve i en slags TV-serie selv (så lenge den hverken var som «Narcos eller «The Walking Dead»), og aldri trenge å gjøre en avtale, bare surfe rundt blant folk uten å måtte sette dem i kalenderen. Nanna vant håret i det genetiske lotteriet oss søstre i mellom, og bare det å se henne og krøllene hennes nå, løftet denne morgenens møte i Thea Media enda et hakk.

Styremedlem og krøllefrans Nanna er trøtt og sjukt søt

Klok av skade vet jeg at denne følelsen kommer i blaff, og blir borte før man får spikret den fast inni seg, det må man bare godta, men det er dermed desto viktigere å registrere at den er der, for akkurat nå har jeg det skikkelig, skikkelig bra. Kaos; ja, hektisk; ja, usikkerhetsfølelse; ja, sommerfugler i magen; ja, utvhilt; nei. Men likevel ass. Det er fredag, og akkurat nå er kaffen skikkelig, skikkelig god og jeg over snittet glad. Nei, faen heller jeg sier det selv om det er litt svulstig; jeg kjenner på lykke.

🙂 God fredag!!!!!

 

1 Comment

Søndagsfølelse og tåkeprat

 

Søndagskveld i ullgenser, sesongens første.

Så er det søndag igjen, og Mamma og har etterlyst et blogginnlegg. «Har du sluttet med bloggen eller?» spurte hun meg i dag, og det har jeg ikke, men livet den siste uka har tatt så mye plass at det ikke har gått å sette seg ned her. Jeg har prøvd, en så er det så mye å fortelle, og så klarer jeg ikke velge hva som skal fortelles og så før jeg kommer i gang, så er det noe eller noen som avbryter. Egentlig hater jeg bloggere som bruker bloggen til å fortelle hvorfor de ikke har blogget på lenge, jeg har lovet meg selv å ikke være en sånn. Det er som folk som møter deg på fest, etter lang tid, og bruker hele kvelden på å snakke om hvor lenge det er siden sist, de unnkylder seg liksom, og så står de der og snakker om hvor travel man har vært og hvorfor de ikke har kunnet ta initiativ til å finne på noe, og så tenker du selv at du egentlig ikke har merket at de har vært fraværende før de nå står og snakker om det. Nå ble jeg en sån, og det skal ikke skje igjen, jeg lover.

Uka har vært fylt av helt vanlige gjøremål, bortsett fra en ting; vi har vært på kokkekurs. Jepp, søstrene mine og mamma og jeg var på kurs på torsdag, lærte å lage thaimat. Vi drakk også flere flasker vin enn det som var inkludert i selve kurset, men det var så gøy at vi ikke kunne forholde oss til sånne begrensninger. Dessuten fikk vi spise masse mat, og nå er vi alle sammen stødige på seks-retters med mye chili. Jeg tror det skal bli min nye hobby, å gå på kurs med fremmede folk (i alle fall noen), lære ting jeg ikke kan, gjerne mens jeg drikker vin eller noe annet godt. Hvis noen vet om noen kule kurs så er det bare å si fra.

Det har også vært festival her på Torshov i helgen, «Vårt Nabolag» på Torshov Transittmottak, en aldri så liten gratis folkefest. Tidemann var i himmelen, reka rundt med vennene sine og spiste deilige ting og hørte på musikk og danset foran (og faktisk også på) scenen. Dessverre skal Torshov Transittmottak legges ned, i alle fall har den gjeldende regjeringen lyst til det, men nå er det jo valg, så vi får se.

En av de menneskene som stikker flyveblader i hendene våre gatlangs hver eneste dag fortiden jobber nok for et parti som har en bedre fortåelse av hva slags opplegg som funker når det gjelder integrering (enn å legge ned Oslos beste transittmottak), og det partiet skal få min stemme ved dette valget. Så håper jeg at vi også til neste år kan spise hjemmelaget kebab og høre på rar musikk mens ungene danser og sola skinner. Det er ikke bare det man skal gå til valg på kanskje, men det trenger ikke være så mye mer heller. Apropos valget, her er en gammel klassiker jeg har fnist av denne uka, og som er fin å ha i bakhodet når du blir forvirret av debatter på TV;

 

Vi pleide å høre på «Wesensteen»-CDene i bilen på vei til hytta i gamledager, det minner meg om lange ettermiddager i baksetet, med smeltende is i hånda og Pappa som lo i forsetet. I dag har vi faktisk vært på stranda vi også, tok en svipptur på spontanen, det ble både badig og is og grilling av pølser, som om vi fornektet at sommeren var på hell. Skulle ønske det var sant, at ferien fortsatt lå foran oss og at dagene fortsatt ble lysere og man ikke trengte å begynne å se etter nye strømpebukser i butikken. Fuck strømpebuksesesongen.

Det er kanskje søndagsfølelsen som gjør det litt verre enn det er? Søndagfølelsen og ullgenseren jeg har tatt på meg. For egentlig er høsten fin og det skal bli digg å se TV-serier med god samvittighet etterhvert (ikke at det har hindret meg noe særlig altså). Hvis du ikke vet hva du skal bruke resten av kvelden til, og er lei av Netflix og absolutt ikke orker å gå løs på klesvask og sånt, så har jeg et perfekt forslag, nemlig dokumentaren «St.Halvardshjemmet» på NRK. Rørende, varm og litt trist. Perfekt søndagsmateriale. Anbefaler også å lage noe digg å drikke, eller spise noe ost eller sjokkis mens du ser den, for det er faenmeg søndag og helg og man må kose seg det man kan. Livet er for kort til å glemme det.

Selv skal jeg prøve å gre Knut før han surner og så kanskje drikke kakao. Føler ullgenseren ber meg om det. God søndag, folkens!

🙂 Thea.

 

 

 

2 Comments

Shame, moralisme og The Kardashians

 

Nå skal jeg egentlig binge-watche enda mer Kardashian før jeg legger meg, men jeg har bare behov for å skrive litt. Jeg har egentlig alltid behov for å skrive, og spesielt på sånne litt kleine søndager som denne. For da liker jeg tanken på at vi er mange som sitter rundt i de tusen sofaer, og føler litt på at det er mandag i morgen, og merker blaff av fylleangst, eller eksistensiell angst, eller bare på litt ensomhet. Tidemann sover i senga mi, klar for første skoledag som andreklassing. Det er så sjukt fint å få ham hjem etter fem dager uten, jeg har hatt lengsel i hjertet siden fredag. Jeg har også vært mye på fest, nesten for mye, sånn at jeg egentlig lurer på om det er innafor. Mulig det der er søndagsfølelsen som snakker, men jeg kan av og til se meg selv i speilet etter et par dager ute på vift, og lure på om jeg burde skamme meg. Er det greit å fjase og danse til langt på natt når man er mammaen til noen?

Heldigvis er svaret selvsagt; «JA!!!», og jeg kommer på det og rister av meg mitt eget moralisrende blikk og peptalker meg selv til heller å være takknemlig for at jeg har et så gøyalt liv. I alle fall noen ganger. Klesvasken ble helt glemt, den måtte vaskes igjen, for jeg har møtt kule folk på byen og ledd masse med søstrene mine og fine kollegaer og det hele. Etter en helg full av fjas var det helt ekstremt deilig å synge hele lista med nattasanger inntil den lille varme kroppen til Tidemann. Han har laget seg «kul og ungdomsaktig» sveis i dag, med en halv boks hårvoks, og gått rundt på tunet og «vært sånn som de på TV». Holdt på med det i en time, før jeg foreslo legobygging, og han ble plutselig et barn på seks år igjen.

Skikkelig mange folk har begynt å følge meg på snap den siste uka, noe som er veldig hyggelig, men også litt uvant, for jeg vet jo ikke helt hvem de er. Jeg vet selvsagt ikke hvem dere er alle sammen heller, men jeg føler at jeg kjenner dere, det er annerledes. Jeg tror jeg kunne ha invitert alle dere på hyttetur uten problemer, noen ville helt naturlig ha fyrt opp grillen, noen ville redd senger, noen ville sørget for at alle fikk noe å drikke. Med de nye folka på snap så er jeg ikke like sikker, men de virker greie så langt. Hvis det blir for mye pikk i innboksen så får jeg lukke kontoen etterhvert.

Til alle som følger sine små til første skoledag i morgen, lykke til! Jeg var helt utslitt etter den runden i fjor, det er en stor begivenhet for store og små. Til alle dere andre, lykke til med en ny uke! Det kan være mer enn nok i seg selv. Husk at helgen varer helt til du legger deg, så lag noe digg, se noe koselig, kyss en du liker, stalk en du synes er søt eller send melding til en du ikke har snakket med på en stund. Hvis du vil da.

Nå skal jeg henge med min nye eksterne familie The Kardashians i en times tid, det er viktig å holde seg oppdatert på det som skjer i verden. Hvis du får lyst til å himle med øynene over det (eller noe annet som kommer fra denne kanten) så vil jeg minne om at du kan gå andre steder på internett, det er ikke lov til å lese denne bloggen hvis man oppfører seg sånn som dette:

Hvis du er av denne typen, gå et annet sted på internett (smilefjes)

God søndag, alle sammen!

🙂

 

 

4 Comments

Blytirsdag med turbulens hos Thea Media AS

 

Tirsdag i sofaen er så innmari innafor ass

Noen tirsdager er så lange at man tror det er fredag, skjønner dere hva jeg mener? Denne er en sånn for min del. Derfor har jeg tent stearinlys, selv om sesongen egentlig ikke har startet enda, og leser nettaviser (det vil si, jeg scroller mer enn jeg leser).Det er digg å kaste et blikk ut av egen tilværelse når man likevel har mulighet, bare for å sjekke hva folk der ute driver med.

Leser at Linni Meister ble fridd til på ferie (gratulerer!), og at ringen lå i en snusboks, og tenker på at hun virker mer fornøyd enn hun jeg leste om i på Kvinneguiden her forleden:

Herregud, jeg elsker alt ved den teksten. Pikk-frieriet er nok en påminnelse om at noen menn kanskje overdriver bruksnytten av penis, den er kjekk å ha for noen formål, men egner seg mindre for andre. Noen burde kanskje gi disse mennene en heads-up (pun intended) om at underlivene deres ikke alltid er det vi liker best, hverken i innboksen, på snap eller som ringbærere. Det er virkelig noen som har tungt for det, og stakkars hun nyforlovede dama her, som har gledet seg hele livet til romantikk, og bare får pikk. Det er sikkert noen som misunner henne likevel, tror du ikke? Hvis du måtte velge liksom, hva hadde du gått for? Forresten, ikke svar på det, dette er ikke en sånn blogg. Jeg scroller videre.

Noen tyver har stjålet enorme mengder sjokoladepålegg i Tyskland, leser jeg på Dagbladet (skjønner dem skikkelig godt, er fysen), mens Tom Cruise gikk på en ankelsmell og må utsette filminnspillingen på Prekestolen (stakkars). Jeg har hatt en så lang tirsdag at jeg scroller forbi alt som heter politikk, alt som heter nazisme og alt som på andre måter krever for mye av hjernen min eller rører meg på noen som helst måte. Tidemann sover oppe, nok en kveld i min seng, fordi han er så sjukt god til å komme med gode argumenter. «Vi sover jo aller best begge to, når vi kan ligge her ved siden av hverandre, Mamma!» sa han i dag. Han vet det ikke er helt sant, men jeg var så trøtt og han var så søt, så han fikk det som han ville. Igjen.

Franske forskere har funnet ut at vi synes dyr vin smaker best, fordi vi liker at den er dyr. Det er gøy forskning, spør du meg. Det betyr altså at du bare kan ljuge (så du tror det selv) om prisen, så blir den sure, billige vinen megagod. Lurt sparetips for oss som har gått i luksusfellen light denne sommeren. Jeg har i tillegg startet eget AS folkens, jeg er nå min egen sjef. Det er gøy, men jeg må hele tiden begrense meg, ellers hadde Thea Media AS (det er ikke kødd, det er det firmaet mitt nå heter) gått rett i baret og kjøpt visittkort, kontormateriell jeg ikke behøver og sikkert invitert alle ansatte (altså meg) på luksuscruise i løpet av den første måneden. Burde jeg kanskje egentlig spandere en firmatur på meg selv? Det hadde jo vært lurt for bedriften å få litt inspirasjon utover høsten? Vi får se.

Enn så lenge så skal denne bedriftslederen bare ligge litt på sofaen, vaske noen runder klær, stalke folk (i helt passe grad) på sosiale medier og kanskje se litt på en film. Ukas episode av Foreldrerådet handler om søvn, og har visst satt sinnene i kok der ute. Hør den gjerne (ligger under her), jeg kjenner at noe i meg murrer og skraper, men jeg må sove på det før jeg vet helt hvordan det skal håndteres. Derav denne scrollingen.

Takk for at jeg får skrive om de helt dagligdagse ting, det er digg. Håper dere har passe hyggelige tirsdager rundt omkring i sofaene der ute, i morgen er vi halvveis til helg! Og da skal jeg forresten overta snapkontoen til Mammabanden, kjempehyggelig hvis noen av dere vil henge med meg der.

🙂

Her er episoden som skaper turbulens:

 

 

6 Comments

Blogger kom ut av skapet som blogger. Klikk her for å lese om den tøffe tiden (neida, det var kjempelett, ikke klikk, fake news)

 

Noen likner på hunden sin, andre på ballongen. Foto: VG                       (innlegget inneholder en annonselenke)

 

For to år siden hadde jeg runda internett, og satt nøyaktig den samme sofaen som jeg sitter i nå, mens ungen sov og jeg kjeda meg. Alle kule serier var fortært, candy crush fulgte meg inn i drømmeland og jeg klødde etter å finne på noe nytt. Så jeg googla litt rundt, og endte med å kjøpe dette domenet, uten egentlig å ha noen plan. Jeg så på youtube-videoer for å sjekke hva man gjorde med et domene etter at man hadde kjøpt det, og klarte (nesten) helt selv å laste opp wordpress (måtte ringe en fyr fra domeneshop, han var veldig grei); vips hadde jeg en blogg. Jeg ble så flau over meg selv at jeg ikke turte å si det til noen på mange dager. Ingen oppdager at du blogger i smug, hvis du ikke deler det på facebook.

Etter en uke fikk min venninne og kollega Johanna nyss om at jeg smugblogga, og hennes respons var «skjerp deg!». Hun dytta meg vennlig (men jæskla bestemt, sånn som bare hun kan) ut av min egen selvbevissthet og jeg sto frem for familie og venner. Ut av skapet som blogger. Det var tøft. Neida, det var selvfølgelig ikke tøft i det hele tatt, det var bare litt kleint, for jeg hadde ingen av de attributtene vanlige bloggere har, og følte meg helt dust da jeg fortalte folk på internett at de burde komme hit og lese om livet mitt.

Men den flauheten ga seg. Gleden over å få skravle i vei på denne nettsiden er så stor, at jeg etterhvert ikke kunne brydd meg mindre om at noen kanskje synes det er teit. Folk må jo ikke komme inn her? Heldigvis er det mange som gjøre det likevel, og dere som leser har gitt meg (pass opp, nå kommer det noe litt svulstig) troen på folk flest igjen. Jeg visste ikke at det fantes så mange rause, hyggelige, oppriktige, og kule folk på internett. Hjernen min hadde begynt å tro på det den så, at folk flest på internett var så ignorante og kjipe som de fremstår i kommentarfeltene. Men jeg tok feil. Eller så har jeg bare truffet en gullåre, for maken til fine lesere, varme meldinger og generell kjærlighet har jeg ikke sett noen andre steder på verdensveven.

I dag ble denne bloggeren spaltist i VG+. Det føles helt sjukt gøy, og litt skummelt. Nå er det ikke bare dere som skal lese hva jeg skriver, nå skal fremmede folk, de som leser landets største avis, få meg trøkka i trynet en gang i uka. Det kan hende de ikke alle sammen er så greie som dere (dere er tross alt kremen av internett, ikke glem det). Men er det noe de siste to årene har lært meg, så er det at de sommerfuglene jeg har i magen, den kløen jeg føler når jeg får nye idéer, den følelsen av å gjøre noe som både er gøy og skummelt, den må jeg ta på alvor. Og så får det bli som det blir.

Hvis dere vil lese ukas spalte, men ikke har abbonnement på VG+, så kan dere klikke HER og få ett års medlemskap til halv pris. Den koden varer noen dager fremover, så si gjerne fra til en kollega eller en venn eller noe, så flere kan benytte seg av den. Sharing is caring og så videre. Eh, og så er det selvsagt en god del andre saker enn min, skrevet av en god del briljante journalister, man kan lese på VG+. Har ikke blitt fullstendig navlebeskuende heller. Får være grenser.

Bloggere er forskjellige de også, akkurat som alle andre. Foto: VG

Knut har overrasket oss i det siste med å trekke døde fugleskrotter inn i stua (som mange av dere så på snap), og ligger nå som en løve på gulvet og er stolt. Hvordan forteller man katter at man ikke vil ha avrevne fuglehoder i sofaen? Tips tas imot med takk. Ungen sover, jeg har fått solbart igjen (FML, jeg hadde klart å holde den unna hele sommeren, men i dag røk jeg på en smell) og er nok en gang hekta på candy crush. Alt er som det pleier, med andre ord.

God fredag alle sammen, please gjør en innsats for å kose deg glugg. Spis noe digg, drikk noe kaldt, kyss en du liker, ligg med en som er deilig, se på noe morsomt, dans litt kanskje, samma for meg, men ikke glem at det er nå det er helg!

🙂 Thea.

 

 

6 Comments

Kort oppsummert; et rasshøl, en naken mann, en blekksprut og en hel del hygge

 

Siste selfie fra stranden i går. Skulle kanskje posert bedre, men det var for mye sand og salt i øynene mine.

Tilbake i Norge, ferien er snart over for min del, og jeg føler for å ta en liten oppsummering. Man må jo ikke avslutte ferien før den faktisk er over, det har Mamma gjentatt mange ganger hele mitt liv, men jeg liker å gjøre opp status likevel, så jeg rent kvantitativt ser hvordan jeg ligger an. Here goes:

162 958: antall brukere som har vært innom denne bloggen de siste 30 dagene. Det er mange mennesker. Håper hver og en av dere har det digg denne sommeren. Sånn ordentlig digg. 162 957 av dere er skikkelig greie, skulle gjerne skålt og klemt hver enkelt. En av dere er ikke sååååå raus, han er jeg ikke like fysen på å henge med:


Jepp. Men dere andre er creme de la creme. Det er jeg jævlig glad for <3 Har i ren protest (og fordi jeg alltid gjør det) valset toppløs så mye jeg kan på strender denne sommeren. Håper dere har gjort det samme!

13: antall dager jeg har hatt saltvann i håret, puppene i solen og sand overalt. Formentera er verdens aller beste sted for å lade (som dere har sett på snap). Brunfargen fader as we speak, etter bare 15 timer tilbake i Oslo. Det gjør ikke noe. Jeg er fulladet.

Fomentera er et helt magisk sted. Men ikke si det til noen, vi vil helst ha den øya for oss selv. Hvis det er greit?

15: antall dager siden jeg har sett barnet mitt. Han er i Argentina, sender meg rare selfies og rapporter om løs fortann og høyt konsum av dulce de leche. Savnet verker i brystet, i morgen kommer han hjem og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg mens jeg venter.

Har en løs tann i Argentina. Fint at han ringer rundt den, så det ikke er noen tvil liksom.

4: antall bøker jeg har lest så langt i ferien. To av dem gjorde inntrykk, på hvert sitt vis. «Et lite liv» er muligens den aller beste (drøyeste, vanskeligste, fineste, varmeste) boka jeg har lest, og «Sapiens» var fascinerende (men gir deg mind fuck). Anbefaler begge på det sterkeste.

En av to bøker jeg anbefaler meget sterkt. Denne gjør deg smartere, litt susete i hodet og litt mer kynisk. Kanskje.

1,2 : antall kilo manchego jeg har med hjem i bagasjen. I tillegg har jeg konsumert tilsvarende (eller mer), lenge leve ost ass.

7: antall klesvask jeg anslår må til før det er mulig å se bunnen av skittentøyshaugen. Jeg hater ikke egentlig å vaske klær, selve vaskingen går greit, det er tørkingen jeg har problemer med. Opphenging og tørking, bretting og rydding. Skulle ønske vi bare kunne gå i bikinitruse over alt, hele året. Da hadde livet mitt vært perfekt.

1: antall blekksprut jeg har tatt på. Møtte en naken mann i vannet som hadde fanget en med hendene. Fikk holde den (og med «den» mener jeg «blekkspruten på bildet»), og den skiftet farge, før den surna og sprutet blekk på meg (sukk, jeg vet hva dere tenker nå, jeg skulle aldri sagt at han var naken. Glem det). Det var gøy.

Jeg har holdt en blekksprut! En ekte en!

4: antall dager jeg har igjen før hverdagen setter inn. Må ikke glemme det. Har akkurat nok tid til å kose meg glugg, utsette kjedelige gjøremål, spise mer is, drikke mer vin og gjøre gøyale ting. Jeg skal begynne med det akkurat nå faktisk.

God torsdag, fine folk!!!

🙂

 

 

 

1 Comment

Kjære hyttegjest

 

På vår hytte er det (nesten) ingen regler. Bortsett fra at man ikke får bruke tallerken til speilegg, som dere ser. Og et par andre ting. Men vi liker å tro vi ikke har hytteregler. Det liker vi veldig godt å tro. (fotocred: Nanna Klingenberg)

På hytta hos oss har vi ingen regler. Vi er en sånn raus familie, alle som besøker oss på hytta kan gjøre akkurat som de vil. Ingen hytteregler her nei! Bortsatt fra med doen da, det er IKKE lov til å kaste noe i utedoen. Det er strengt forbudt. Den er gammel, så det skal ingenting utenom det du vet og kanskje litt papir. Bare ikke for mye papir, det er ikke lov. Og så må du huske å legge i bark når du er ferdig.  Og så er det fint om du tisser i skogen, man trenger ikke gå på do for å tisse når man er på hytta, det vet vel alle? Nei, vi tisser i skogen. Bortsett fra det med utedoen så er ALT greit.

Du må føle deg som hjemme, hvis du vil ta oppvasken så kan du det, hvis ikke så lar du være. Hos oss er alt lov. Hvis du vil ta oppvasken, og det er det hyggelig om du gjør, så er det fint om du bruker de baljene på kjøkkenet, de litt gamle, som ligger under kjøkkenbenken rett frem, og så er det viktig at du vasker opp i den rekkefølgen som Mamma vasker opp. IKKE begynn med bestikk, bestikk kommer etter glass. Men det vet vel alle fra før? Og så må du ha skyllevann, og det skal i den hvite baljen, IKKE i den blå, og vannet bør være VELDIG varmt. Og så trenger du ikke sette inn oppvasken, neineinei, for den kan lufttørke, bare ikke ute. Pappa vasker opp ute, men han gjør det feil, sier Mamma, og det blir fluer på oppvasken hvis du lar den stå ute. Men gjør helt som du vil, vi er ikke sånne som har hytteregler. Så lenge du vet hvordan man tar oppvasken, liksom.

Neida, bare kos deg. Men IKKE ta med putene til de nye stolene ned på gresset, da bruker vi bare de gamle putene, de litt harde og  skikkelig korte putene, det blir nok litt dårlig stemning hvis de nye putene får grønske på seg. Men ikke noe stress, kos deg i sola, bare ikke sett deg i den grå stolen på brygga, for den er liksom Mammas. Hun pleier å sitte der, så den bruker ikke vi andre, hun eier liksom den stolen, selv om hun ikke er på hytta så er det Mammas stol, så den bruker ikke vi.

Ellers kan du gjøre hva du vil! Men vi bader hver dag, man må nesten bade hver dag, en sommerdag uten et bad er jo ikke en sommerdag, og da kan det hende du ikke får frokost. Neida, men joda, vi regner med at du bader, det er sååå deilig å bade på hytta vår! Bad og gjør helt som du vil! Så lenge du bader fra den ene, litt lange badetrappen, den som er best, for de andre to, de bruker vi ikke, de kan bli ødelagt. Men for Guds skyld, så lenge du bader hver dag og bruker riktig badetrapp, så er alt lov!

Ta hvilket håndkle du vil, bare ikke de vi vanligvis bruker, jeg liker det lyseblå, det er mitt, ikke rør det. Og det rosa er Mammas, så det bruker hun, så det er det fint om du ikke tar, og det spraglete tilhører Pappa, alle har liksom sitt favoritthåndle, bortsett fra de så kan du ta hvilket håndkle du vil. Vi er en sånn raus familie, uten hytteregler. Og hvis du fryser litt på bena så har vi tøfler til alle, massevis av tøfler, bare ta! Men ikke ta de grå eller de blå eller noen av de svarte, for de grå er Pappas, og de får ingen bruke, og hvis du likevel gjøre det, IKKE bruk dem ute på tunet for da blir de ødelagt. Og de svarte er mammas, de tøflene er bare hennes, og de blå, de er det hull i.

Vi er en sånn familie uten sære hytteregler, vi vil at alle bare skal gjøre som de vil når de er hos oss. Husk å nevne det i hytteboka forresten, for den må du skrive i før du drar, det må alle, skrive med penn, gjerne noe på rim. Ingen er hos oss uten å skrive i den hytteboka, det er bare sånn det er. Og der kan du skrive hva du vil, bare det er på rim, og er hyggelig, og så er det fint om du nevner hvor frie vi er, og hvor digg det er å være på besøk hos noen som ikke har noen regler på hytta.

Velkommen tilbake!

 

Sommerbloggen sendes på Radio Norge hver fredag morgen frem til august. Thea Hope er fotografen bak dette imponerende bildet. Blir veldig fysen av å se på den drinken.

Kjære alle geskjeftige folk der ute

Sommerbloggen sendes på Radio Norge hver fredag morgen frem til august. Thea Hope er fotografen bak dette imponerende bildet. Blir veldig fysen av å se på den drinken.

Det beste jeg vet er når moren min legger seg ned. Det beste jeg vet, er når mødre legger seg ned. Eller fedre. Når folk som vanligvis ordner og styrer, bare legger seg ned i en solstol og gjør ingenting. Men det skjer sjelden, for det er alltid noe som skal fikses. Spesielt på ferie. Spesielt på hytte, noe skal ordnes, noe skal pusses, spikres, vaskes, sorteres, en busk skal kuttes, det er kvist her og løse planker der, og så må vi jo vaske opp, og hva skjedde egentlig med den åregaffelen? Den gamle åregaffelen, hvor er den? Den må repareres.

Jeg har lengtet etter at mamma skal legge seg ned helt siden jeg var barn. Nå er jeg voksen, og er mor selv, og jeg lengter fortsatt. For når hun går rundt med ting i hendene, og bare skal ordne noe, og bare skal male et rom, eller luke et bed eller sy om de gardinene som ble feil i fjor, så må jo jeg gjøre det samme. Jeg vet jeg egentlig ikke må, jeg hører at hun sier at jeg ikke må, men jeg føler at jeg må. Så jeg begynner også å gå rundt, hvileløst i ferien, på utkikk etter ting ungen min har lagt fra seg på rare steder, for å rydde inn oppvask, kanskje vi skulle klippet gresset? Med lengselen i brystet, etter å bare legge meg ned, går jeg rundt og venter på at mamma skal legge seg ned. Ungen min er bare seks år, men jeg kan allerede skimte det i øynene hans, at han allerede lengter han også, etter at jeg skal legge meg ned.

En sjelden gang skjer det. Det skjedde her forleden. Sola sto høyt på himmelen, sjøen bikka tjue grader, og mamma la seg ned. Det gikk et sus gjennom trekronene, jeg kødder ikke. Måkene stoppet opp i luften og stirret på henne. «What???» sa måkene, de trodde ikke sine egne øyne. Min geskjeftige mor, min unges geskjeftige mommo, la seg ned på brygga i bikini, og bare lå der. Hun slappet av. Hele verden stoppet litt opp. Pulsen min sank, hjerterytmen ble roligere, pusten ble klarere.

Folkens, dette er jo løsningen! På høye skuldre, stresseksem, utbrenthet og bekymringsrynker. Vi trenger ikke opphold på spa, masse egentid, jeg trenger ikke flere uker med ferie, eller å begynne med yoga. Jeg trenger bare at mamma legger seg ned, på brygga i bikini.

Til alle gesjeftige folk der ute, til mødre og fedre, besteforeldre og svigerforeldre, til du som akkurat nå er på vei for å fikse den ene greia du plutselig fikk for deg at det hastet å fikse; Vær så snill å legg deg ned, legg dere ned! Legg dere ned med en gang, på brygger, sofaer, solstoler eller bare rett på gresset, samma for meg, bare legg dere ned en liten stund. Gjør det for felleskapet, gjør det for den kollektive psykiske helsen, gjør det for meg.

 

Tusen takk og god sommer!

3 Comments

Om folk på internett, reisefeber og hyttesveis

 

Dette er skiltet til en butikk i Brevik, men funker også som overskrift for folk på internett.

Folkens, den siste uka har vært klin kokos. Siden onsdag har livet vært en potpurri av rare meldinger i innboksen, hverdagsstress, ferieplanlegging, jobbinnspurt, feriestart, hytteregler, familie, mammaliv, jordbær og en del glass med vin. Det er sjukt gøy når et blogginnlegg tar fyr, men det fører mye pussig med seg. Eller «møe rart» som de sier her i Brevik (og som de har valgt å kalle en butikk her i byen, var og handlet der i dag, bra sjappe).

Folk på internett har vist meg mye kjærlighet, jeg har sjelden fått så mye skryt av fremmede som den siste uka. Og godt er det egentlig, hadde blitt helt høy på pæra hvis dette var hverdagskost. Noen blir kanskje litt ekstra engasjerte, det har både vært forespørseler om suging (!) på mail, og et par telefoner fra mennesker som gjerne vil snakke med meg på ordentlig, bare for hyggens skyld. Jeg tar telefonen jeg, skal ikke være vanskelig på det, men det er jo ikke alltid sånn at praten sitter helt løst når de først får tak i meg. Flere eldre har ringt, fordi de gjerne vil fortelle meg hva de synes om det jeg har skrevet, men de liker å ta det på telefon, istedenfor i kommentarfeltene. Det er søtt. Det er litt rart, men ganske søtt.

Jeg har heller aldri blitt publisert i andre land enn Norge før nå, og koser meg glugg med meldinger fra Sverige og Danmark. De har blitt mye bedre i norsk etter «Skam», har de ikke? Det er gøy da, endelig skjønner de hva vi sier liksom. De prøver i alle fall.

Reisefeberen brenner i magen, både på vegne av ungen min og meg selv. Han skal seksten dager til Argentina med faren sin, og jeg prøver å beholde roen. Men altså, den andre siden av kloden er jævlig langt unna (spør du meg), så jeg merker at jeg gruer meg. For å ikke gå på veggen av lengsel, stikker jeg selv  til en øy i Middelhavet, for å sole puppene, bade og ha lav (men jevn) promille mens barnet er borte. Jeg vet ikke helt hvordan det kommer til å gå, vi har aldri vært borte fra hverandre så lenge. Men han gleder seg stort, og jeg gleder meg meg ham (jeg prøver i alle fall).

Tre dager hytteliv har gitt meg fire myggestikk og uforglemmelig sveis, familietid, ro og svært mange skåler jordbær med fløte. Det er jo dette jeg har ventet på! Lange dager uten jobb, uten å måtte noe, uten å kave fra gjøremål til gjøremål. Det er bare overgangen som kan bli litt klønete, for hodet svirrer i et tempo som er fire ganger høyere enn livet her, det tar tid å lande liksom. Har lest en bok da, det hjalp litt faktisk, sommerens første ble «Bienes historie» som nå har kommet på salg i pocket. Lett å lese, lett å like. Gjør deg mer opptatt av bier, bare så du er forberedt på det.

Jeg registrerer at flere og flere av dere følger meg på snap (theakli), det er veldig hyggelig. Prøver å svare på alt jeg blir spurt om, føler det er megalett å gi respons der. Knut har blitt mer kattete siden vi kom ned her på hytta, han sniker seg rundt og gjør småfuglenes tilværelse vanskelig. I dag ble han kjeftet på av en linærle som hadde fått nok av trakasseringen, den ga ham huden full av kjeft. Han gliste bare kattesmilet sitt og la seg ned på trammen. Knut tåler litt drittslenging, han burde egentlig starte sin egen blogg.

Takk til dere, kremen av internett, for at dere leser den lille (og noen ganger store bloggen), både når den handler om mammalivet, hverdagslivet, hyttelivet og de selvsentrerte ting. Jeg skulle gjerne skålt i jordbær og fløte med dere alle sammen denne sommeren, takk!!

I morgen drar vi til Oslo og gjør oss klare for separasjon og avreise, jeg kjenner suget i magen allerede. Men det kommer til å gå bra, ikke sant? Jeg kommer ikke til å dø av lengsel etter barnet mitt? Shit ass.

Sånn på tampen her; hvis du som leser dette er en av de som har sendt mail om suging; takk for henvendelsen, men jeg er ikke megafysen. Så nei takk.

Til alle dere andre; god mandag!

🙂 Thea.

 

122 Comments

Sorry, ikke alle mennesker fortjener å være på stranden

 

Det kan hende du burde holde deg unna stranden. Den er nemlig ikke for alle.

Du tror kanskje det er en menneskerett å få nyte solen på en sandstrand, sprade rundt i i badetøy og kose deg? Det er det ikke. Leste nettopp om Lotte med stomi, som ble bedt om å kle på seg da hun var på stranden. En fremmed dame ga rett og slett beskjed til Lotte om at hun ikke burde ha på seg bikini. Jeg er enig i at ikke alle mennesker fortjener å kose seg i sola på en strand, så jeg slang sammen en liten liste.

Hold deg unna stranden hvis du;

  • Er et rasshøl. Hvis du vet at du er et rasshøl så er saken ganske enkel; ikke gå på stranden i det hele tatt, noen gang.
  • Blir lett støtt av å se andre mennesker. De kommer til å være på stranden, de kommer til å gå, ligge, sitte på den samme stranden som deg, de kommer til å snakke sammen, kanskje til og med hygge seg. Hvis du ikke liker andre mennesker i det hele tatt; bli hjemme.
  • Synes folk med kropper er ekle. Folk har kropper, og de har med seg kroppene sine på stranden. Hvis du er av typen som synes det er vanskelig at folk har kropper, så er stranden definitivt ikke stedet for deg.
  • Mener folk som har annerledes kropp enn deg er stygge. Hvis du blir sur i trynet og kvalm i magen av å se noen med valker eller store rumper eller tynne legger eller pose på magen eller hår under armene eller krykker eller rynker eller hudfarge i en annen sjattering enn deg, da skal du på ingen måte gå på stranden. Det er det dummeste du gjør faktisk. Hold deg langt unna stranden.
  • Har lett for å fortelle folk du ikke liker at du ikke liker dem. Hvis du er av den typen som bare føler deg plent nødt til å slenge drittkommentarer, skule, himle med øynene, håne, hate eller generelt spre dårlige vibber, så er du rett og slett helt malplassert på en strand. Ta med deg den ræva attituden din hjem, og bli der til du har noe hyggelig å melde.
  • Hater unger. Mange strender besøkes av unger, hvis du hater dem intenst, så kan det i det minste være greit å google litt, så du ikke blir et rasshøl på stranddagen din. Man kan helt fint finne steder barn ikke kaster sand og tråkker på håndklær, men det krever muligens at du gjør litt research. Det enkleste er kanskje å jobbe litt med hatet du bærer på, men hvis du ikke gidder det, så vil jeg varmt anbefale å stikke et mindre barnevennlig sted. De stedene er for mindre barnevennlige folk.
  • Hvis du er av typen som kan falle for fristelsen til å ta bilder av fremmede folk, for så å fatshame/bodyshame/slutshame dem på internett, så bør du holde deg unna strender. Der kan fristelsen bli stor, og vips har du begått lovbrudd og ødelagt noens liv, jeg vil sterkt anbefale deg å bli hjemme.
  • Misliker sand og sol og vann. Hvis du ikke liker en eller flere av de tre komponentene, så burde du aldri sette din fot på en strand.
  • Kaster søppel rundt deg der du er. Hvis du er en sånn som elsker følelsen av å lage en svinesti, både av minigriller, ølbokser, sneiper, tørkerull og plastposer, hvis du liksom ikke klarer å styre deg når det gjelder forsøpling, så er det fint om du holder deg hjemme i din egen stue, og så langt unna strender som du klarer.
  • Får lyst til å seksuelt trakassere noen av å se dem på en strand. Hvis du er av typen som plutselig får det for deg at det er innafor å være slesk, pågående, og usmakelig når du ser folk i badetøy, så må du ikke finne på å gå på stranden. Det er det dummeste du gjør faktisk. Hold deg hjemme til du vet forskjellen på høflighet og trakassering.

Sånn. Er det noe jeg har glemt?

Ønsker alle (både de som bør holde seg hjemme, og alle dere andre) en fantastisk sommer!

🙂 Thea.

 

Vil du følge denne lille bloggen på facebook? Du blir kanskje ikke tynn eller brun eller rik av det, men du gjør i alle fall meg glad. Hvis du er en hyggelig person, vel og merke. Men det er du sikkert?