2 Comments

Gå vekk fra speilet!!!

 

Noen ganger så sier folk det du selv har tenkt, og det kan være vanvittig deilig. I dag gjorde Marta Breen akkurat det, i dette innlegget.

NÅR BESTEMTE VERDEN AT KROPP VAR DET VIKTIGSTE????

Ble det på et tisdpunkt avholdt et slags allmøte i verden, hvor folk stemte over ulike ting? JEG BLE IKKE INVITERT. Jeg tror også det var på det samme allmøtet det ble tatt avgjørelser på at folk i omsorgsyrker skulle tjene veldig lite i forhold til for eksempel eiendomsmeglere, at alle skulle gå med veldig trange og korte olashorts opp i skrittet på festival og at det ikke er lov å innrømme at man er feilbarlig som mamma eller pappa.

Jeg er ikke helt sikker på når jeg oppdaget at verden hadde tatt noen avgjørelser uten meg, det har kommet sigende på. Jeg ser med forundring på dette med kroppen, og lar meg selvsagt påvirke av at alle mener så mye om den. Etter noen tiår med mye fokus på tynnhet, har nå veltrenthet fått sitt fotfeste, dette kan dere på rams folkens, det handler om hud som er glatt, hår som glinser, pupper som har en bestemt fasong, rumper som står ut, hårløshet og alt det der. Det fører til mye hating i speilet, leken «finn fem feil» kan bli besettende og farlig. Folk dør av det rett og slett, folk blir frustrerte, folk blir triste og folk blir gale av at ikke kroppen deres er sånn som verden mener den skal se ut.

Så nå har utviklingen kommet dit at tjukke modeller (eller bare pene folk som er litt mindre tynne) har kommet som et motsvar, nå viser vi frem hverdagskroppen, hverdagspuppen og våre sminkeløse fjes. I alle fall er det en begynnende trend, nå vil alle som er lei av å hate  og leke «finn fem feil», vise frem sine kropper for å illustrere at det er greit å ha andre fasonger, kortere bein og vanlige fjes. Jeg blir fortalt av alle magasiner at jeg skal være stolt, se etter mine peneste trekk, dyrke meg selv i speilet, fremheve det som er vakkert, fokusere på mine attributter, jobbe med det jeg har, elske meg selv.

Jeg vet ikke med dere, men dette bringer med tilbake til spørsmålet; Når ble det bestemt at min valuta lå i min kropp? Hvem tok den avgjørelsen?? Jeg har prøvd å snakke med mine venninner om dette, mine fine, morsomme, oppegående venninner. Jeg har prøvd å si; «Men dere, det er vel ikke så farlig at vi ikke hele tiden er så pene? Det må da være greit å bare være sånn som man er liksom, uten å stresse så mye med det?» Svaret jeg får er: «Men Thea, du er nydelig, du har et nydelig ansikt, du har fine former, du er jo råflott! Selvom du ikke er så tynn.» Jeg prøver igjen, jeg vet jo at de mener det godt og det er hyggelig at de sier sånne ting, men det er ikke det jeg er ute etter; «Tusen takk, men jeg mener, kan vi ikke bare drite litt mer i det? Må vi dyrke eller hate liksom?» Jeg kommer ingen vei, for svarene jeg får er «Du har jo ingen grunn til å hate i alle fall, du er nydelig, håret ditt skulle jeg gjerne hatt, og se på det smilehullet, du er jo kjempesøt.» Jeg får en peptalk på at jeg er søt, hvis jeg prøver å lansere tanken om at utseende ikke er sååååå viktig. Det har satt seg i oss, som en vedtatt sannhet, at kropp og visuell skjønnhet er noe av det viktigste som finnes i hele verden.

For all del, jeg speiler meg masse. Jeg sminker og shaver og grer og polerer, steller og napper, løfter på puppene, klemmer sammen magen, og prøver av og til mange antrekk før jeg skal ut. Men noen dager, sånne dårlige dager hvor man bare våkner og alt er feil, ser ut som en sekk, føler seg dritt, så tar jeg meg i å lete etter noe å elske i speilet. «Du skal dyrke deg selv» har sneket seg inn i hjernen. Jeg finner alltid noe jeg liker, det er ikke det, men så slår det meg; ta deg sammen! Du trenger for faen ikke stå her å elske noe som helst! Du skal selvfølgelig ikke hate, ikke snakke dritt til deg selv (ikke til noen egentlig, viktig å være grei), men du trenger vel ikke å ELSKE og HYLLE kroppen din, bare for å komme deg på jobb???? Trenger ikke føle deg NYDELIG for å lage matpakke til ungen din??  Presset på å «være stolt» og «elske» og «dyrke» er like fanatisk som det å hate, og er det noe jeg er allergisk mot, så er det fanatisme. Uansett.

Kroppen din kan være helt midt på treet grei den, den kan bare fungere, den skal bære deg og din person rundt til dagens gjøremål, den skal bevege seg, kose med kjærester og barn og andre, uttrykke meningene dine, holde deg i gang. Den skal vaskes og passes på, du må gjerne være kjempefornøyd, men hvis du ikke er det, så er det faktisk helt greit å bare gå ut døra. Du trenger ikke forholde deg så veldig mye til den HELE TIDEN. Folks obsession på kropp hindrer dem i å se forbi sitt eget navlelo. Det er en hel verden der ute, du har en jobb, en kjæreste, venner, kanskje barn, folk å snakke med, steder å reise, historier å fortelle, vitser å le av, vin som skal drikkes, deilig mat som skal nytes, turer du skal gå (kanskje du til og med vil løpe?), ting du skal oppleve, du har rett og slett ikke tid til å holde på med dette her!!!!

Jeg vet at mange tenker nå, «men kropp er veldig viktig, man må vedlikeholde helsen, stelle med den, det er et tegn på selvkontroll og mange andre verdier at man passer på kroppen sin». Ja, det er bra at du steller og passer på, akkurat som at du passer på barnet ditt. Det er også fint og hygienisk at du holder hjemmet ditt rent og relativt ryddig, det er bra at du går på jobb og betaler skatt og oppfører deg som et godt menneske. Jeg sier bare at du ikke trenger å ELSKE eller HATE, KRITISERE eller HYLLE den hele tiden. Noen ganger er den fin, frisk, lett og ledig, andre ganger er den sliten, rar, tung og vanskelig. Akkurat sånn som livet. Det er helt greit.

Så slapp av, slutt å se deg i speilet, ta med deg kroppen din ut, la den bære deg gjennom gatene, snakke med mennesker, kanskje kysse noen du liker, gå seg en tur, spise noe godt,  hvile seg hvis den trenger det, danse hvis det føles gøy eller ligge med et annet menneske og deres kropp, hvis det er det du har lyst til.

Jeg og min helt greie kropp, ønsker alle dere og deres helt greie kropper en skikkelig GOD HELG!!!!!

 

Blir ikke mer bloggete enn dette!!!!

 

Jeg er fortsatt rimelig fersk i dette blogg-universet, selv om tiden flyr og innleggene renner ut av meg. Jeg har sett veldig mange bloggere skrive innlegg om ting de har i veskene sine, i sminkepungen sin, i sekken sin, i kofferten sin, det er tydligvis kjempepopulært å vise fram hva man bærer rundt på. Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor det er så gøy, men jeg vil selvfølgelig ikke være noe dårligere, jeg er rett og slett nødt til å øve meg på disse blogg-greiene. Så her altså, hold dere fast, her er innholdet i sekken min.

Jeg har tre par solbriller (!), alle kjøpt på Nille (!!), to snuslokk uten boks, en snusboks med snus oppi, en tynn hårbørste (kjempedyr, ble overtalt til å kjøpe den sist jeg var hos frisøren, hun mente jeg burde tupére håret mer), en kam, overraskende mange leppegreier (spesielt siden jeg lånte av en kollega på jobb i dag, jeg tror visst alltid at jeg mangler det), ingen av dem er min favoritt, for favoritten er Carmex og den er jeg tom for. En lader, en ledning, en lighter som ikke  funker, en opptaker for Radio Norge (jeg skal spille inn noen greier fra gata i morgen), et par nesten rene sokker, en penn, en tom nøttepose, en liten haug gamle, brukte snus (som sannsynligvis har falt ut av de snuslokkene), en elefant fra et ødelagt kjede, en del pistasjnøttskall fra da jeg var på Radiodager og tok med meg en neve på foredrag (delte med Steinar Sagen), en Ninja Turtle, en Prosecco-kork (??!), et såpeboble-lokk og en bil som har knukket et hjul og som jeg skal kjøpe superlim til.

Håper dette var inspirerende, hva har du i vesken din?

😉

4 Comments

Valker, sægging og bare underliv

 

Da er det offisielt, dagen er her, dagen  som kommer hver eneste høst, dagen som markerer at det er slutt på lyset, den varme luften, friheten og lettbeintheten, startskuddet for sesongen hvor halvparten av kroppen, hver dag, snos inn i elastisk materiale, dagen det stues bort og pakkes inn; det er den første strømpebuksedagen.

Mulig at du nå tenker «Jøss, er det så farlig da? Synes det er litt deilig/pent med strømpebukser jeg». Da tør jeg, frekt nok, påstå at du enten er mann (og ikke av typen som bruker damestrømpebukser) eller en person hvis kropp passer i alt (du er sannsynligvis modell for for eksempel strømpebukser). Gratulerer til deg. Nå skal du få høre litt om hvordan det er for oss andre:

Når halvparten av kroppen skal inn i noe som er elastisk og tynt og veldig mykt, så kreves det list og kløkt. Ingen tar på seg strømpebukse sånn som de gjør på reklamen, med en spiss, pointet fot som elegant strekkes sexy ut, mens nylonen brer seg som et ekstra lag hud over leggen. Det foregår mer som en slags drakamp, hvor faren for revning og hull truer på den ene siden, mens redselen for at den ikke blir dratt ordentlig opp lurer på den andre siden. Det gjelder å finne balansen.

Man jukker seg på en måte ned i strømpebuksen, får den ordentlig godt opp på både legg og lår, og så heises den siste delen så langt opp som overhodet mulig, spesielt er dette viktig for oss som er litt «myke» på midten. Den skal helst kunne strekkes helt opp til BH-en. Hvis ikke blir det nemlig et skille der magen deles i to, gjerne litt for langt ned, og resultatet er ikke bare lite pent, det er også kjempefarlig, for da er veien kort til at strømpebuksa mister grepet og vips er under rumpa og da tar den gjerne trusa med seg. Så står man der på bussen, med kjole eller skjørt og stirrer ned i bakken, for det er bare du som vet at både undertøy og strømpebukse ligger nede på lårene, noen centimeter fra kjolekanten og at rumpa ellers er helt bar. Du ber til høyere makter om at ingen andre, akkurat i dag får vite det. Kanskje klarer du å heise den opp, på finurlig vis, på den ene siden, så det hele liksom er festet på en hofte, til du står i heisen på jobben. Det er derfor jeg tar heis på jobben, jeg er ikke SÅÅÅÅÅ LAT at jeg ikke kan gå opp tre etasjer, men jeg har blottet underliv under kjolen og må heise på plass den JÆVELA strømpebuksen med mer, før jeg trer inn i åpent kontorlandskap. Føl deg fri til å ta trappa.

Kanskje tenker du; «Det finnes jo mange forskjellige typer strømpebukser, bare prøv en annen modell!». La meg bare si at det har jeg gjort, jeg har trolig prøvd absolutt alle modeller, typer, størrelser, både i ull og nylon, bomull, akryl, til og med en slags fleece-versjon, og jada man finner noen som passer innimellom. Men så har det seg sånn da, at det sitter noen tyranner av noen hverdagssabotører et eller annet sted i det strømpebuksesystemet og endrer på hver eneste pakke. Når man endelig har funnet en type man liker, som både holder seg på plass, som ikke stikker og som kanskje kan brukes mer enn tre ganger uten å få hull, ja så endrer de på den. Pakken er den samme, men hver enkelt strømpebukse er forskjellig. Man skulle tro de gjorde det med vilje, den ene dagen er livet høyt og fint, den andre dagen får du den ikke over bikinilinjen.

Andre særegenheter du kanskje ikke visste om strømpebukser:

De lugger i legghårene. Nå kan du jo innvende at jenter har glatte legger, men det er er bare selvbedrag, og ved den minste lille stubb, så henger strømpebuksen seg fast og lugger. Det går faktisk an å bli støl i hårsekkene, etter en hel dag med en luggete strømpebukse.  Visste du det? Jeg kjenner damer som får kviser på rumpa av strømpebukser, andre som går med en ekstra truse UTENPÅ strømpebuksa for å holde den oppe. Tenk litt på det neste gang du ser et par flotte dameben i tynne strømper, tenk litt på at der oppe under skjørtet så er de festet med en god, gammeldags pansertruse.

Det går veldig fort hull i dem. Jeg har sikkert 56 par sorte strømpebukser i forskjellige varianter, og vil anslå at 60% har hull et eller annet sted. Så morgenen går med på å prøve og feile, og når jeg har vært gjennom 6-7 par og er skikkelig irritert, så slenger jeg alle de hullete tilbake i skuffen. Ja, jeg skjønner hvor dumt det er, men jeg gjør det likevel. Jeg tenker kanskje at jeg kan bruke dem under en ullstillongs når jeg skal på ski, eller kanskje lage noe gøy og håndverks-aktig av dem, kanskje en dokke? Nå går jeg veldig sjeldent på ski, og driver aldri med håndarbeid, så det er ren idioti, blandet med irritasjonen i øyeblikket, som fører den logikken. Til slutt er det verdt å nevne at en vanlig strømpebukse jo koster mellom 79kr og 200kr, så det er en helt egen post på budsjettet mitt i vinterhalvåret, og jeg mener det bør innføres en slags støtteordning fra Nav til akkurat dette, i det minste et strømpebukseavdrag på selvangivelsen. Jeg går ikke en gang inn på hold-in versjonen av dette plagget, det ville krevd et helt eget innlegg på en hat-blogg, og dette er ikke en hatblogg (enda).

Jeg skal ikke være vrang, det er et par fordeler: Stømpebukser kan skjule skavanker, de gjør det mulig å gå i korte skjørt og de kan varme deg litt ekstra. De kan også se bra ut, innimellom.

Jeg har altså debutert i strømpebukse for sesongen i dag, og valgte en klassiker; den som man tror er deilig på starten av dagen, men som viser seg å bli slapp i strikken etter lunsjtider og dermed faller ned hvert 30.sekund. Jeg gikk likevel på restaurant med min gode venninne Kristin, som også hadde strømpebukse på, for å drikke gravøl over at De Frie Bens Sesong var slutt. Farvel vind mot hud, farvel føtter rett i sko, farvel sorgløse hverdag. Jeg vet du kommer tilbake når beina mine er på sitt hviteste og har glemt hvordan luft føles, og da skal jeg likevel ønske deg velkommen.

Enn så lenge; hei sveis vinter, strømpelo, sægging og valker på rare steder. Jeg skal prøve å leve med deg.

God mandag.

 

1 Comment

Fight or flight

Forsøk på å drikke kaffe "handsfree". Klarer ikke løfte armene. Snakkas.
Forsøk på å drikke kaffe «handsfree». Klarer ikke løfte armene. Snakkas.

Noen ganger tror du at du vant, men så viser det seg etterpå at du tapte, og i dag er en sånn dag. I går var jeg nemlig, for aller første gang i hele mitt liv, på en PT-time. Jeg har lært to ting:

#1: Jeg har aldri gjort noe på treningssenteret riktig (altså; jeg er en idiot)

#2: Jeg er i stand til å drepe et menneske (neida, men jeg liker visst veldig godt å slå)

Jeg har alltid vurdert meg selv som en relativt oppegående person, jeg klarer meg nokså godt i de fleste selskap, både med «rølp og damask» som jeg en gang sa til Mamma, og som hun flittig siterer meg på. Det betyr at jeg som regel angriper en situasjon med ganske god selvtillit, også de gangene jeg absolutt ikke burde hatt det. Når jeg avtalte denne PT-timen, så har jeg altså allerede løftet tunge ting og løpt og spunnet og tråkket og dratt og dyttet på forskjellige apparater en del ganger, jeg har alltid tenkt at det bare er å gjøre noe som gjør vondt og er tungt, og så er den treningen i boks. JADA, jeg har hørt at det er mer enn det som skal til, jeg har lest og youtubet og holdt på, men herregud, så jævelig vanskelig kan det ikke være. Sist Katja og jeg var på trening, så ble vi likevel stående ved en sånn nedtrekksmaskin, og lure på om vi hadde forstått den. Det hadde vi ikke. For å si det sånn, personalet skrev oss umiddelbart opp på gratis PT-timer, da de så hva vi holdt på med. Og Katja kunne ikke bli med på sin gratis-time i går, for hun måtte til kiropraktoren med akutt låsning i nakken, han spurte «Har du prøvd deg på en sånn nedtrekks-maskin i det siste du kanskje, virker som du har trent styrke helt feil?». Jepp, det stemmer.

Så alene var jeg, alene og livredd. Jeg har to metoder når jeg er redd, enten rømmer jeg unna, eller så kjører jeg på. Jeg tenkte som så at dette skulle jeg såklart naile, jeg var bare der med hun lille flisa av en PT for at hun skulle gi meg noen tips. Jeg hadde cocky skrevet en SMS hvor jeg bestilte innføring i både det ene og det andre, TRX, vekter på stang og boksing. Jeg hadde også skrytt på meg at jeg skulle jogge opp til treningssenteret og «komme ferdig oppvarmet». La oss bare si at jeg sto med snus under leppa, kaffe i hånden og jobbklær på, fem minutter for sent til timen. Hun satt meg i gang med ellipsemaskinen. Jeg hater ikke så mye i livet, men jeg hater ellipsemaskinen. Jeg har likevel et så brennende behov for å innsmigre meg, og mot alle odds, klare å imponere hun tøffe, hyggelige og sterke dama som står ved siden av, at jeg lar henne intervjue meg om «treningsrutinene» mine (og lyver en del) til jeg må svelge litt oppkast. Later fortsatt som ingenting, for jeg skal faenmeg naile denne timen.

Vi gjør knebøy, verdens enkleste øvelse viser seg å være noe jeg på ingen måte får til, men jeg tøffer meg fortsatt og ber henne gi meg tyngre og tyngre vekter. Jeg lærer nedtrekk på ordentlig og sender noen tanker til Katja, som ligger hjemme og klynker, etter at jeg presset henne til å ta i sist uke. Jeg tviholder på en kjekk og grei tone, på å få tyngre lodd og flere repetisjoner, helt til jeg på et tidspunkt faller av den svære ballen hun har lagt meg oppå for å trene mage. Grasiøst. Mens jeg nesten besvimer (men insisterer på at jeg har det helt tipp topp), foreslår hun at vi kanskje skal bokse litt, sånn helt på tampen. Jeg ser prikker og kan ikke føle mitt eget fjes, men jeg skal for helvete bokse, så jeg kler meg ut som Stælken Gundersen (uten å være det spor stælkete, tro du meg) og vakler meg inn i bokseringen.

Nok en gang, enten må jeg rømme eller så må jeg angripe. Siden jeg ikke klarer å flytte bena noe særlig etter de knebøyene, så går jeg for det siste alternativet. Jeg bestemmer meg rett og slett for å ta livet av PT-dama. Hun holder puter og gir instruksjoner, og jeg kliner til.  Først er det litt flaut, hanskene stinker, hun er så liten og jeg er så klønete, men så kommer jeg på at det er så mye annet som er flaut, og så kommer jeg på alt jeg irriterer meg over, og plutselig er jeg fly forbanna. Herregud!!! Jeg har aldri slått noen i hele mitt liv, og jeg oppdager nå, over halveis i mitt 32.år på jorden; DET HAR JEG SAVNET. Jeg innser at jeg egentlig, hele livet har trengt å slå folk. Det er forløsende. Jo meg hun beordrer, jo mer kliner jeg til. Til slutt ser hun faktisk litt redd ut. Jeg merker ikke lenger hvor mye de hanskene stinker, jeg kjenner ikke at beina er av gelé og glemmer at jeg nettopp har veltet av en enorm ball, og bare slår og slår og slår. Timen er over, og jeg føler jeg har vunnet. Jeg klarte å imponere, jeg slo skikkelig hardt, jeg vant over PT-dama. YESSSSSSSS!!!!!!

Først i dag skjønner jeg at det var hun som vant. Hun lurte meg trill rundt, fikk meg til å tøffe meg, brukte alle triksene i boka, sa jeg var sterk, og jeg gikk fem på. Nå kan jeg ikke løfte en kjeks en gang. Jeg kan ikke bevege armene mine. Jeg måtte vri meg inn i klærne som en slags mark, de var for tunge å løfte. Jeg har ikke på meg sokker, jeg klarte ikke gre meg, hvert trykk på tastaturet gjør vondt. Hun vant. Jeg tapte.

Neste gang tar jeg henne.

Takk for meg.

2 Comments

Sprett sjampisen!!!!

 

Regner med at hun har planlagt noe ekstravagant.
Regner med at hun har planlagt noe ekstravagant.

Jeg har hatt blogg i en måned!!!

Jeg er jo en type som feirer alt som feires kan, så i dag skal jeg jaggu poppe noe taxfree-prosecco og ta meg ei tår. Siden jeg ikke er kjendis og heller ikke i nærheten av å være en etablert blogger, så er det ingen som har henvendt seg til meg for et intervju angående denne milepælen, derfor gjør jeg det sjæl; her er et intervju gjort av meg selv, med meg selv :

Thea, så hyggelig at du har tid til en prat. Hvordan startet du å blogge?

«Glad du spør! Altså, jeg følte at jeg hadde runda internett, sett alt på Netflix og trengte et prosjekt. Så jeg kjøpte et domene, og så ble jeg nysgjerrig på om jeg klarte å laste opp programvare og klare sånne data-ting, og da jeg fikk til det, så fortsatt jeg bare å se på youtube-videoer om hvordan man lager en nettside, og plutselig satt jeg der med en blogg. Da måtte jeg jo bare begynne å skrive, og så var det i gang. Det var også en god unnskyldning for å kjøpe nytt kamera, som jeg hadde ønsket meg kjempelenge. Det hele gikk veldig fort, og plutselig var jeg stormforelsket, veldig flau og veldig gira på samme tid.»

Du var jo skeptisk til å gjøre dette. Hvordan har reaksjonen vært fra dine nærmeste?

«Jeg trodde alle skulle le av meg, så jeg smugblogget i en uke før jeg sa fra til noen. Johanna (Grønneberg, red. anm.) presset meg og sa, «Nå slutter du å smugblogge og blir med meg på event!» Jeg gjorde som hun sa (gjør alltid det), la det ut på Facebook og skrudde av maskinen. Livredd. Da jeg senere kom inn på kjøkkenet til søstrene mine og fortalte dem, med flaue kinn, at jeg hadde startet en blogg, så brøt de ut i faktisk jubel (seriøst). Nå er jo vi hverandres største fans i alt, men det var skikkelig hyggelig. Folk jeg ikke kjenner så godt har også vist seg å være ordentlig greie, på tross av at de ikke har barn og ikke leser blogger til vanlig.»

Nå er jeg kanskje litt nærgående, Thea; men du har uttrykt at du kjenner mye på følelsen «flauhet» i forbindelse med denne bloggen. Hva er det flaueste med å blogge?

«Alt er ganske flaut. Først og fremst synes jeg det var flaut å innrømme at jeg er en sånn person som vil dele alt mulig, dernest er det flaut å ta bilder hele tiden, det er flaut at jeg blir glad av å få «likes», at jeg får høy puls når jeg ser at folk deler. Så er det flaut når jeg møter folk jeg bare kjenner bittelitt, som bare sier «Hei bloggeren!», uten å si noe mer. Da blir jeg redd for at de synes jeg er lættis. Men så kommer jeg på at jeg jo ikke bryr meg så mye om det, og at jeg synes det er mer gøy enn flaut, og at livet er for kort til å være flau. På en måned har jeg gjort flere flaue ting enn på de siste tre årene, det er sikkert bra.»

Så Thea, etter en måned som selvutleverende person på internett; hva er planen med denne bloggen?

«Har ikke pipling. Jeg bare skriver og ventilerer og koser meg glugg. Når det gjelder hvordan man får mange lesere, så aner jeg ikke. Tar gladelig i mot tips, for jeg kan bare radio egentlig, kan kjempemye om det, null om bloggverdenen. På forhånd takk. Forresten, det er visst en sånn en sånn bloggpris man kan nomineres til, så Katja (søster, red. anm.) har nominert meg i alle kategoriene. Hun mener det er det som skal til for at jeg «slår gjennom». Tror muligens man må nomineres av mer enn én person, men Mamma sa hun skulle henge seg på, så da er det i boks. Neida. Det hadde vært gøy å ha tusenvis av lesere hele tiden, men bare hvis de er greie folk. De som er innom her nå er de beste som fins, jeg vil ha flere sånne typer, ikke kjipinger.»

Helt på tampen av dette intervjuet Thea; hva har vært det beste og det verste i din karriere som blogger så langt?

Best:

  • At jeg skaffet meg nytt kamera
  • Bli intervjuet av KK i forbindelse med innlegget om Elina Krantz (tror det kommer på trykk i oktober, kanskje november)
  • Få likes, meldinger og telefoner fra sykt hyggelige mennesker fra nær og fjern
  • Å ha et sted å ventilere den rare, slitsomme og fine hverdagen, både med og uten Tidemann

Verst:

  • Å bli tatt bilder av til KK-reportasjen. Fotografen var grei, men jeezes så kleint det er med «photoshoots».
  • Redselen for at Tidemann vil hate meg for å utlevere ham, med god grunn.

Takk for meg.

P.S: Hvis du trenger en anledning til å ta deg et glass i dag, så er det bare å bli med å skåle for jubiléet mitt, feire det som feires kan! Ha en bloggete torsdag da dere !

 

Ikke gjør dette på byen

Doktor A.B. Dalen og assistent Klingenberg
Et veldig lite flatterende bilde av Doktor A.B. Dalen og assistent Klingenberg (sorry Andreas)

Min gode venn Andreas er ikke bare lege, han er også veldig kjekk og veldig morsom, og singel (!!!!). Så vi pleier å ta noen helaftener ute sammen, hvor vi spiser og drikker og skravler, og snakker med fremmede folk. I går mente først Andreas at det var viktig å drikke tequila, hvorpå jeg fikk en inspirert idé; vi oppretter et slags åpent legekontor for søte damer, så Andreas kunne tilby dem doktortjenester på byen! Han kan vise omsorg og gi råd, damene vil bli imponerte. og falle pladask. Som sagt så gjort, Andreas satt på en stol og jeg gikk bort til jenter og presenterte ham, så at de gjerne måtte komme med sine helseplager hvis de ville, dette var en ordentlig lege og det var bare å sette seg ned. Det funket IKKE.  En søt jente med mye tenner fortalte oss at hun hadde veldig vondt i leddene. Andreas fulgte fint opp han, og plutselig var de langt inne i samtale om stress i hverdagen og smerter i kroppen. Alarm, dette var en kjempedårlig idé!!! Jeg trodde det skulle funke som overfladisk ice-breaker, men folk har visst masse plager og tydeligvis ingen problemer med å diskutere dem på byen. For det første føltes det uetisk, for det andre ganske harry, og for det tredje var det rett og slett et rævva sjekketriks.  Minner meg om den gangen jeg var på karneval i Bergen, og en fyr kom bort i legefrakk med stetoskop rundt halsen og sa; «Hei, jeg er Doktor Greve, er det mulig å få ta en titt?».  Det fikk han ikke, bare for å være tydelig på det. Mulig det er et tips noen vil ta videre, virker som det er behov for en sånn rullende legevogn utenfor byens utesteder, så folk kan gå inn å ta en helsesjekk på ordentlig, det var i alle fall et marked for helseprat, men ikke av flørtende karakter (det var rett og slett en skikkelig rævva idé). Vi forlot hun med leddplager og gikk for kebab.

Jeg er stappmett på fest og fjas, drinker, og uteliv, nå kommer snart deilige Tidemann, og det er tid for lego, sykling, søndagmiddag og barne-tv. Blir perfekt.

God søndag i sola!!

Regn, snus, peis og Mac

Perfekt serievær
Peis, regn og rumpa til Knut

 

Fy faen så deilig med regn!! Jeg har irritert meg over det hele uka, men i dag passer det meg PERFEKT, jeg trodde det skulle serveres sol og at jeg dermed måtte «komme meg ut i dagen». Gårsdagen ble til skravlorama og vin-maraton med lillesøster, og denne gangen klarte jeg det; halsen er bedre! I dag har jeg faktisk både «vasket gølvet og børi ved», så nå havner jeg rett i sofaen, med kaffi, snus, og serier. Er midt i «Narcos», den Netflix-serien om Pablo Escobar, gir meg lyst til å være gangster og trafikkere kokain i Colombia (det er kanskje ikke meningen?).

Ellers så sitter jeg her med en Ridderost på 1,7kg. Jepp. Tror Rimi har blitt utsatt for en practical joke, jeg handlet nemlig mat i går, og mange av varene var priset med rare oransje lapper. Altså, det var hele lammesteker til 49kr og sånn, uten at varene var gamle eller på spesialtilbud. Jeg spurte hva som foregikk, og han i kassa bare svarte «Vi jobber hard for lave priser!», som om han var en robot. Vi ble etterhvert en liten gjeng i butikken som sto og diskuterte dette ved siden av pølsene, en veldig kjekk mann (hallo, vil du drikke en drink med meg mens vi diskuterer mer? Du kan få ost hvis du vil), en gammel dame og jeg. Vi ble enige om at dette virket rart, til og med mystisk, men at vi bare skulle ta disse oransje lappene for god fisk og kjøpe i vei. Det var som om vi var en liten bande med allierte inne ved kjøttdisken der, gøyalt. Har nå to lammesteiker, 1,7kg ridderost og fem andre oster (som schtinker i kjøleskapet), 50 egg og enorme mengder nøtter. Bare å komme på besøk, hvis du er en mus, et ekorn eller bare rett og slett fysen.

Ting jeg IKKE skal gjøre i dag:

  • Rydde klær
  • Vaske bad
  • Ha dårlig samvittighet for at jeg ligger på sofaen
  • Ha dårlig samvittighet for at jeg kjøpte underpriset mat på Rimi
  • Handle mer ost
  • Spise all osten selv

God lørdag, fine folk!!

 

2 Comments

Fest, fjas og Gin Tonics i fanget.

Om å gjøre å røyke mest mulig inne i fotoboksen. Host.
Om å gjøre å røyke mest mulig inne i fotoboksen. Host.

Vet dere hva som skjedde i går?? Jeg ble invitert til min aller første DEBATT!!!! NRK ringte og lurte på om jeg ville stille opp i Kulturnytt og diskutere rumpa til Caroline Berg Eriksen, eller altså det faktum at hun er i bar underkropp på forsiden til Det Nye. Kulturnytt har lest bloggen min!!! Erre muuuulig??? Jeg dævver, det er jo kjempeSTORT!!! Jeg sendte dem forøvrig videre, sa at jeg var veeeeldig glad for at de ringte, men at jeg rett og slett vet om folk som nok er mye mer engasjert i den forsiden enn meg selv, så hvis de ville ha en ordentlig debatt, så var det nok lurere å ringe til noen andre. Jeg håper skikkelig de ringer meg igjen en annen gang.

For å feire at Kulturnytt hadde ringt, dro jeg på Sony-fest med gode kollegaer, drakk så mange Gin Tonics jeg klarte, helt til jeg veltet en av dem over låret og ble frossen siden festen var, -bokstavelig talt, under en bro. Rakk likevel å røyke masse sigg, skravle med alle de jeg liker best på sånne fester og ta noen ganske schtøgge bilder i en fotoautomat med en av mine favorittkollegaer, Øystein. Planen var å røyke og drikke ut den begynnende halsbetennelsen jeg ruger på, men det fungerte altså (for en gangs skyld) IKKE og jeg endte med å dra hjem, bade i badekaret, gråte litt over bildene av den treåringen på stranden i Tyrkia og se en episode av Narcos (har du sett det? SJUKT bra!!!). Nå er det helg, og jeg vet enda ikke i hvilken retning jeg tipper; skal jeg gå for sofa, suppe og pledd, – eller vin, dansing og fjas? Den som lever får se, som jeg pleier å si.

God fredag, whoopwhoop!!

IMG_1936

Ananas-pynt og Gin Tonics, det beste jeg vet.
Ananas-pynt og Gin Tonics, det beste jeg vet.
Jeg ble hun som "hadde tissa på seg"
Jeg ble selvfølgelig hun som «hadde tissa på seg». FML.

Bar underkropp 4 president

Dette har jeg gledet meg til!!!
Trendalarm!!!

Sjekk forsiden av Det Nye!!! ENDELIG en trend jeg håper vil ta av, nemlig BAR UNDERKROPP!!

Dette har jeg faktisk heiet på i mange år, det er altså noe så innmari gøy med folk som har på seg skjorte, jakke, kanskje en liten hatt på snei, gjerne sko  og sokker, men ellers er helt nakne. Du får det ikke artigere ass. Faktisk er det en del som går sånn på Lanzarote, Pappa vil alltid dra på sånne «fristrender» når vi er der, og da spankulerer det stadig tyskere rundt med solhatt, t-skjorte og sko. Gjerne også et kamera rundt halsen og et stort glis, men ingenting annet.

Caroline Berg Eriksen er jo rålekker, hun likner ikke på noen av de tyskerne på Lanzarote, bare for å understreke det. Jeg synes det er helt topp at hun velger å fronte det jeg nå håper blir en ny trend. Berg Eriksen var jo dødsfin på det omdiskuterte 4-dager-etter-fødselen-bildet også, når du er så imponerende god til å trene så er det klart man er stolt av kroppen sin (men tenk så syyykt fett det hadde vært hvis hun hadde stilt i den bleietrusa man må bruke etter fødsel istedenfor den lille trusa, hun hadde naila det, bare et innspill).

Selv har jeg i årevis kledd av folks underkropper (med øynene, ikke på ordentlig, selv om det også har hendt, men da i andre situasjoner), for eksempel hvis jeg kjeder meg på trikken, hvis jeg er skikkelig nervøs foran et publikum eller bare har en litt dårlig dag. I en periode gjorde jeg det automatisk, og måtte ta meg sammen for å ikke fnise, det er jo ustyrtelig komisk. En dame med masse handleposer og sånn allværsjakke med hette og gummistøvler for eksempel. Eller en eldre fyr i skinnvest og sokker i sandalene som trasker nedover gata. Gjerne folk som løper for å rekke noe, sjefer som holder presentasjoner eller engasjerte kompiser som står og prater gestikulerende med vennene sine.

From the top of my mind, disse håper jeg følger opp og stiller opp i media med bar underkropp:

  • Morten Harket (aktuell med ny A-Ha-plate, god timing)
  • Anders Anundsen (shooting star, må bli gøy)
  • Alle meteorologer på TV, gjerne også debattledere

Kom gjerne med flere forslag!

Jeg er klar for en glitrende torsdag, dette løfta virkelig morgenen min, håper alle får en nydelig dag!!!

 

P.S: Hvis du synes det er litt ubehagelig å tenke på at jeg kanskje har kledd av deg klærne på underkroppen med øynene, så beklager jeg det (men jeg gjør det igjen akkurat nå, thihi! Neida. Eller … kanskje).

2 Comments

Å være hudløs på Karl Johan

 

Lillesøster Katja er minst like lettrørt som meg, og har i dag, som et resultat av overveldende nyheter om flyktningesituasjonen i verden, meldt seg inn som frivillig sykepleier i Røde Kors og støttemedlem i Green Peace (!), samt sponset en del tiggere. Det er fort gjort. Hun er nok den mest omsorgsfulle av oss tre (søstre), og  det kan på sånne regntunge dager hvor verden går av hengslene, rett og slett bli ganske dyrt.  Jeg lurer på hvor mye omega 3, krill, telefonabonnementer og organisasjoner man egentlig kan bestille eller melde seg inn i, bare ved å ta ei litta spasertur ned Karl Johan? Blir faktisk keen på å teste. Katja hadde i allefall gitt fra seg klærne sine i dag, hvis jeg ikke hadde møtt henne og tatt henne med for å spise suppe. Fikk desperat SMS på jobb:

"Get me off the streets!!"
«Get me off the streets!!»

Det ble både suppe, skravling og yoga (snorkedama er der fortsatt forresten), og Katja kom seg hjem uten flere medlemskap. Tidemann er hos Pappaen sin, så nå tar livet sin bipolare vending og det er klart for alenetid, Netflix, fest og fjas. Jeg er skikkelig fysen på en Gin Tonic forresten, bra det straks er helg.

God onsdagskveld, kremen!