2 Comments

Mitt tips mot rævva morgener

Med rød lebestift blir man dritfresh
Med rød lebestift blir man dritfresh

 

God onsdag morgen!

Når ungen våkner klokka seks, velter vann i sengen og på de rene klærne du ikke har lagt i skapet, bygger borg i sofaen, velter müslien på macen og starter krig fordi han setter «tatoveringer i fjeset» som et krav for å kle på seg. Når det regner sidlengs ute, bussen er full av mennesker med morgenånde som går før folk går av, og man ikke har tid til å skaffe kaffe fordi ungen må bæsje midt i rushen, da har jeg et triks:

Ta på rød lebestift!

Da forvandles dagen til en drøm, du ser ut som om du har hatt masse tid til å stelle deg, og ingen legger merke til sveisen, søvnen i øynene og den hullete genseren.

Ønsker alle en fabolous dag!!

*KLEMZ*

Grå tirsdag? Redd dagen med kroppslyd

 

 

 

Når man jobber i mediebransjen, er en del av jobben å kuke rundt på internett (som det heter på fint). Jeg er innom særs mange nettsider i løpet av dagen; dette var dagens høydepunkt for min del. Hun dama der!!!!! Skulle ønske vi var bestevenner.

4 Comments

Er det kødd???!?!!!!

 

Er det KØDD?!?!?!?!?!?!
Er det KØDD?!?!?!?!?!?!

ADVARSEL; Hvis du har en skikkelig drittmorgen, kan dette innlegget virke irriterende. Beklager på forhånd.

Jeg våkner, ikke bare lar Tidemann meg sove til 08.30 (VERDENSREKORD), men det er strålende sol, vi spiser frokost og så sjekker jeg Blogglisten og setter egg og bacon i halsen (og nesa faktisk), for jeg er på TOPPLISTEN!!!!! Er dere seriøse????? Dere, de deiligste folka på internett har faenmeg klikka og delt og sånn, så jeg har rykket opp fra intet, til plass 180!!!! Det er helt sjukt. På mammablogg-listen er jeg på 5. plass!!! Jeg dævver.

Jeg jublet så høyt at Tidemann kom løpende, han måtte få en forklaring. Han tror jo at Facebook er et sted («Nei, Andreas var ikke i barnehagen i dag, han var på Facebook»), så det hele er litt vanskelig å forklare, men jeg scrollet og viste bilder og han ble veldig stolt. Barn har en utilslørt selvtillit, «Se, så kul jeg ser ut der da mamma, jeg er kjempefin!», det er veldig deilig. «Kan vi se bilder av de som ser på oss?» spurte han. «Eh, nei … det går ikke, men de er veldig fine og kule, alle sammen» svarte jeg. Ikke så lett å forstå, men det stemmer jo det da, at dere er kremen.

«Gutta Boys» (det Tidemann kaller naboguttene på tunet her, i fullt alvor), sykler rundt, jeg drikker kaffe på trammen og denne søndagen kunne ikke startet bedre. Fra rævva start i går, til full pott og idyll i dag. Livet ass!!! Takk igjen, alle dere sykt deilige folk, vi stikker på sopptur. Trenger litt skog for å lande.

God søndag!!!!!!!

Jeg er nummer 180!!! Dere er helt gærne, folkens!!!! <3
Jeg er nummer 180!!! Dere er helt gærne, folkens!!!! <3
Ekstrem morgenidyll, blir nesten kvalm. Neida ( Joda, litt).
Ekstrem morgenidyll, blir nesten kvalm. Neida (Joda, litt).
Takk!!!! Vi stikker til skogs, ha en fisefin dag!
Takk!!!! Vi stikker til skogs, ha en fisefin dag!

Bloggen får benner’n!!

God morgen!! Eller god dag, jeg og Tidemann har vært oppe siden klokka seks (skyt meg). Faren hans mener han har det kulere her hos meg enn hos ham, at det er derfor han står opp så tidlig. «Ny dag hos Mamma!!! Må ikke gå glipp av noe!!!!» Jeg vet ikke ass, men det er i det minste et sympatisk forsøk på trøst. Gjesp.

Uansett, jeg vil bare vise dere noe kult; (jeg la ut denne på facebook i går) SE HVA SOM SKJER MED ANTALL BESØKENDE HER NÅR DERE DELER:

Dette skjer når dere deler!! Bloggen får ereksjon. Takk!
Dette skjer når dere deler!! Bloggen får ereksjon. Takk!

Det er helt sykt gøy!!! Visst du hadde sagt til meg at jeg kom til å begynne å blogge for fem uker siden, hadde jeg blitt en blanding av fornærmet og lattermild. Lite visste jeg om at jeg kom til å falle hodestups for selvutlevering på internett. Det som er nesten like gøy, er å lære seg alle de tekniske EDB-tingene (referansen der avslører vel hvor lite jeg visste fra før). Jeg har blitt en datanerd. For eksempel har jeg registrert meg på Blogglisten, og på tross av at jeg ikke føler meg helt som en mammablogger, så har jeg lagt meg i den kategorien «mamma». SJEKK HVA SOM SKJEDDE I GÅR!!!! Jeg er altså på 8.plass i Mamma-kategorien!!! Det er jo bare takket være dere!!!! Jeg har på ordentlig lyst til å spandere et glass på alle som har vært innom og skåle høyt til værs, dere er virkelig kremen av internett ass. Top notch. Så husk på det i dag, hvis barna er sure, kjæresten er irriterende, du har en dårlig hårdag og huset ditt er skittent. Kremen av internett, det er faenmeg ikke dårlig.

På den generelle listen er jeg på plass 243. For en uke siden var jeg på plass 1654, det er helt utrolig! Jeg konkurrerer jo mot mennesker som lever perfekte liv, trener veldig mye, fikk barn da de var 16, er dødsgode på å lage mat og alltid har det ryddig og lager sine egne møbler og sånn. Det er jaggu ikke dårlig. Takk til alle dere som er innom, og til dere som deler, jeg føler meg seriøst litt forelsket i dere alle sammen!!!

Ha en glitrende lørdag, skål godtfolk!!! Whoopwhoop!!!

Altså se på dette!! 8.plass på mammabloggene!! Men er jeg en mamma-blogg?
Altså se på dette!! 8.plass på mammabloggene!! Men er jeg en mamma-blogg?

Shit, for en dag!!

Jeg fikk noen bestevenner i går. De jobber til og med i TV!!
Jeg fikk noen bestevenner i går. De jobber til og med i TV!!

Noen dager er sånn at pulsen er høy hele tiden. Dette har vært en sånn dag. Jeg har svettet, drukket for mye kaffe og garantert skravlet for fort.  Det begynte egentlig i går, på den festen. Jeg synes nemlig noen bør lage TV av Eirik og Adrien sitt slott i Loire, om de fine/rare gutta og det syke prosjektet de har begitt seg ut på (kan sjekkes ut her og her). Lang historie kort, det syntes visst de som var på den festen i går også, og de jobber i TV. Jeg skravlet og drakk vin (og delte alt for mye av privat art), med fremmede folk og bekjente, og siden jeg er dårlig på å registrere hvem som er hvem (og egentlig ikke bryr meg, så lenge folk er greie), så hadde jeg vips fått visittkort fra flere hold og masse interesse, gode ideer er visst som harde cash for TV-folk, så det føltes som jeg kastet en neve dollars opp i luften foran skolebarn (amerikanske barn da kanskje). Uansett, nå blir det kanskje TV av slottet og gutta boys, ikke vet jeg, to be continued.

Våknet grytidlig, dro på jobb (ja, for jeg har jo en jobb, det har jeg kanskje ikke nevnt?), hadde møte med morgenredaksjonen på vår helt nye kanal Radio Norge Soft, vi smeller i gang på mandag, det blir dritbra (kan sjekkes ut her), løp til bilen, dro for å møte Elina Krantz og journalisten. Vet du hva? Det var som å spole 4 år tilbake. Samme bakgård, samme type solfylte morgen, samme følelse. Altså, nå har jeg jo sovet mer, livet er veldig mye bedre enn det var dengang, men da jeg satt der og ventet og Elina kom inn porten, så var jeg rett tilbake til sist gang (kan leses her). Jeg er egentlig ikke fan av å legge så veldig mye vekt på hvordan folk ser ut (det gjøres jo alle andre steder), men hun er altså så fin!! Noen mennesker har skinnende hår, skinnende hud, skinnende sko, skinnende negler og skinnende smil samtidig. Jeg synes det er fascinerende, jeg er liksom alltid litt omvendt, alltid en floke, alltid et plaster, alltid en pupp som vises for mye eller et hull i et plagg.

Vi hilste, klemte og pratet. Pratet og pratet og pratet. Journalisten stilte ett og annet spørsmål, ellers rant det bare ut av oss, jeg delte sikkert alt for mye (som vanlig), og han hadde sitt svare strev med å notere. Fotografer kom, knipset i vei, lamper og lys og styr, skravling og høy puls og naboer som hilste. Surrealistisk. Jeg fikk masse instrukser fra fotografen; «Inn med magen, se opp, samle beina, frem med hodet, smil, pust med magen (hvordan gjør man det mens man holder den inne?), se på Elina, rett opp ryggen». Elina fikk ingen instrukser. Da jeg påpekte det, lo bare alle. Vi klemte igjen, jeg fikk takket og sagt at jeg nå følte at vi var i et slags forhold, siden hun sendte meg blomster. Angrer litt på det. Alt i alt; veldig hyggelig.

Tilbake på jobb kom jeg på at jeg hadde GLEMT Å TA BILDER!!! Jeg har rett og slett glemt at jeg jo også nå har en blogg og bør knipse i vei. Tok bare to, ett av Elina og ett av min eget fjes, som illustrerer følelsen jeg hadde.

Elina
Elina
Meg (crazy-eyes)
Meg

Heldigvis har fotografen massevis, så jeg får noen finere derfra, føler ikke at disse to yter noen av oss rettferdighet. Tidemann kom (med Mamma) og poserte villig og så dro jeg tilbake på jobb. Saken kommer visst i KK, om en god stund. Min dameblad-debut. Veldig rart.

Nå skal jeg hjem og vaske klær, se på barne-tv inntil Tidemann  og gre Knut. Han liker det godt, og jeg må prøve å smiske meg tilbake til hans gunst, han er fortsatt sur for den tunfisken.

Dere, tusen takk for alle SMS og tilbakemeldinger både her og der, dere er sykt fine folk, og dette er så gøy!!

God fredag! 🙂

 

 

4 Comments

Fisk på land


Hei. Jeg er på en kjendisfest. Når man ikke på noen måte er kjendis selv, så er det litt kleint, spesielt når man er der HELT alene. Masse hyggelige folk altså, men alle er med en gjeng, og ingen av dem er med meg.

Jeg har lyst til å gå bort til Hellstrøm og spørre om middagstips, men jeg starter heller trenden med de rare brillene (alle sånne fester har rare briller man kan ta selfies med, gjerne barter også). Alle andre tar gruppebilder, jeg tar bilder helt alene, kremt.

Det jeg egentlig ville melde var; JEG SKAL MØTE ELINA KRANTZ I MORGEN!!!!! Tror dere ikke at en journalist så  innlegget mitt og vil møte oss begge?!???!?? Vi har rett og slett reunion i morgen, Elina og jeg, der vi møttes sist. Jeg er nervøs og spent, det blir gøy, men jeg er ikke vant til å stå på den siden av intervjuet, redd det blir flaut. Blir uansett ikke så ille som det var da jeg møtte Elina sist, jeg skal klare å ikke grine.

Ønsk meg lykke til både på kjendisfest og i morgen (jeg trenger det).

🙂

3 Comments

Livet er for kort

Dette er mitt nye motto. Jeg har aldri hatt noe motto egentlig, men jeg har tydeligvis trengt ett, for etter at jeg gikk for det overnevnte, har mange morsomme ting skjedd. Det er et anvendelig og åpent motto, man bare fyller inn det som passer. Her er mine mest brukte varianter, føl deg fri til å bruke dem, sharing is caring!

– Livet er for kort til å ikke bade

Dette brukes når jeg tviler på om det er for kaldt, om jeg egentlig er for bleik, om det passer seg å bade der jeg er, om jeg har fin nok bikini, om det muligens er brennmaneter eller for mye tarmbakterier i vannet. Man angrer aldri på et bad (med mindre man får diaré eller blir spist av en hai, men det skjer sjeldent)

– Livet er for kort til å ha fylleangst

«Jeg klinte med han rare fyren, jeg sang veldig høyt, jeg sølte øl på sjefen, jeg badet i en fontene, jeg hooket opp med eksen, jeg sendte tullemail til alle på jobben uten å mene det»

Med «fylleangst» mener jeg også den angsten man kan ha uten å ha vært på fylla. Når man for eksempel har snakket alt for mye i en gruppe, tatt for stor plass på et møte, danset til man tryna så lang man er, vært for direkte med folk man ikke liker så godt. Så lenge man er grei, ikke sårer noen eller ødelegger noe, så er det ikke noe vits å dvele for mye ved det. Folk har nok med sitt, til å angste over ditt. Når det gjelder klining med fremmede mennesker (eller folk du kjenner selvfølgelig), så er det jo bare snakk om å dele litt kjærlighet, og det mener jeg vi rett og slett trenger mer av.

Livet er for kort til å ha fylleangst, her illustrert ved at jeg fikk massasje av en fremmed fyr på Øya. Fyllangst? Jepp. Derfor er mottoet bra å ha.
Livet er for kort til å ha fylleangst, her illustrert ved at jeg fikk massasje av en fremmed fyr på Øya. Fyllangst? Jepp. Derfor er mottoet bra å ha.

 

– Livet er for kort til å ha på seg klær når det er varmt

Med mindre man VIL ha på seg masse klær da. Folk skal jo få gjøre det de vil, men denne sommeren har det vært overvekt av svettende folk i t-skjorter på stranda. Både de med tjukke mager, og de med tynne mager, gjerne siklende etter sine barns ostepølser, med sinna stemmer og svette rygger og telefonen i hånda. Ingen har tid til å se på kroppen din, alle ser bare på sin egen likevel, så kle av deg når du er varm. Verden tåler forskjellige kropper, selvom kommentarfeltene på VG ikke gjør det. De folka er ikke på stranden uansett, så det er bare å sole flesket/musklene. Livet er for kort, og ikke minst; SOMMEREN ER FOR KORT!

– Livet er for kort til å ikke prøve

Det er lov å prøve seg, og det er lov å gå på en smell. Bedre å gå på tjue forskjellige smeller, enn å gå på den samme smellen om å ikke tørre, 20 ganger etter hverandre, spør du meg. Jeg har hatt et ideal om å være konsekvent, konsistent, ikke forandre verken meg eller meningene mine. Jeg ville ikke bli klok av skade, jeg ville være klok fra før. Det har jeg nå gått bort fra, rett og slett fordi jeg har funnet ut at de færreste av oss egentlig vet best, og at dette livet derfor må merkes «work in progress». Mulig man ender med feil kjæreste, feil jobb, feil hus og feil utdannelse, men hadde man ikke prøvd seg, så hadde man jo ikke lært en dritt. Sykt kjedelig alternativ. Nok en gang, så lenge man er grei, og omtenksom, så står man fritt til å endre både stil, mening og motto over natten. Verden tåler det.

– Livet er for kort til å ha dårlig samvittighet

Jeg vet ikke hvor mange søndager jeg har ligget i sengen, prøvd å sove, mens hjernen min har funnet på grunner til at jeg bør ha dårlig samvittighet. Burde ha vasket flere klær, ryddet mer, burde ha trent mer, spist mindre god ost, lest flere biografier, kjeftet mindre på Tidemann, ringt til flere folk på bursdagene deres, jobbet hardere, vært en bedre søster, bestevenn, kjæreste. Selv når jeg har det skikkelig bra, selv når alle jeg elsker er friske, barnet fornøyd, sola skinner, så finner jeg jaggu på grunner til at jeg egentlig bør skamme meg og muligens brenne i helvete. Jeg har inntrykk av at dette er en folkesykdom, alle har dårlig samvittighet. Den er fin å ha, misforstå meg rett, vi skal absolutt høre etter når den sier noe til oss, ellers blir jo verden helt jævelig, men det er forskjell på å ha dårlig samvittighet fordi du har vært ordentlig slem mot broren din, og fordi du ikke gadd å rydde kjøkkenbenken. Er det noe som faktisk plager deg, så har du to valg; Gjør noe med det (se punktet over), eller drit i det.

Noen versjoner jeg har glemt?

Livet er for kort til… (fyll gjerne inn det som passer i kommentarfeltet)

Livet er for kort til å ikke bade
Livet er for kort til å ikke bade

 

Livet er for kort til å være pen på alle bilder
Livet er for kort til å være pen på alle bilder

 

 

1 Comment

Bård Hoksrud og jeg har en ting til felles!! <3

Det er ikke så ofte jeg tenker det, skal jeg innrømme, men akkurat Texburger har jeg et minst like godt forhold til som Bård Hoksrud. Vi hadde base i kjellerstuen vår da vi var ungdommer, gikk med Buffalo-sko, Sefa-bukser og synes SNC var et kult jakkemerke. Vi spleiset på tipakninger med prince mild (40 kr på Video Nova) og spilte musikk fra Napster, og ganske ofte snek vi oss ut. Vi hadde kanskje gjemt noen øl i hagen, enda oftere var det gin eller campari eller noe annet deilig fra et eller annet voksent barskap, blandet med saft. Vi spilte snake på telefonen og sendte våre første sms, avtalte å møte noen gutter på Texburger (ikke «vi» som i Bård Hoksrud og jeg altså, ser at det kan virke sånn, men mener altså «vi» som i «mine venner og jeg»), presset oss ut gjennom de veldig lave vinduene i kjelleren og sprang gjennom hagen for å ikke bli sett. Texburger leverte svære transfett-burgere med masse krydder på pommesfriten og vi sa «eplekake» når vi inhalerte siggen, for å vise at vi røyka på ordentlig. Nå har prince mild blitt til posesnus, Video Nova blitt til Netflix, Napster blitt til Spotify, snake blitt til Candy Crush, sms til imessage og barskapet blitt mitt eget. Men Texburger har evig liv. God helg, folkens!!

Enig med Bård!!
Enig med Bård!!
3 Comments

Pappa

På vei til Øyafestivalsens andre dag, og før jeg går all in med hipstergjengen og musikkfesten og det der, vil jeg bare si noen ord om mannen som også var med på å lage undertegnede.

Pappa, eller Foffa som Tidemann kaller ham, er
veldig glad i å reparere ting. Han er også glad i å kjøpe ting på netthandelen når det er dårlig vær, trenger du et fullt sjetong-sett til pokerkvelden, en brødrister eller en leke-racerbåt, så har han det alltid liggende, uåpnet i boden. Pappa er også «grossist av natur» (sitat Mamma), så de gangene han ble bedt om å handle til middag for eksempel, kjøper han gjerne fire-fem av hver ting på handlelisten. «Hvorfor har vi fem poser marshmellows??» «Det er jo greit å ha, da slipper vi å tenke på det.»

Den fleecen har Foffa hatt så lenge at Katja også har sittet inni der.
Den fleecen har Foffa hatt så lenge at Katja også har sittet inni der.

Pappa har fortiden flere hobbyer, den nyeste er å kjøpe, samle, bytte og selge sølvtøy (!). Han kan nå underholde i alle familieselskaper, om hvor skjeene til kaffen kommer fra, hvilken familie, hvilken tidsperiode og gjerne hva de drev med og hvem de lå med. Det står nemlig stemplet på søvskjeen (det er ikke kødd). Mulig Pappa krydrer historiene litt altså, men han driver altså da skikkelig sølvtøy-forskning på fritiden. Han har også de siste årene drevet med luftgevær-skyting, og sover noen ganger med masse skumle gevær i sengen (!) på Kula, henger opp kronestykker i snorer i hagen og har fått seg luftgeværvenner. Han er forøvrig pasifist og militærnekter, og det var veldig mye mer pes i 1965 enn det er nå.

Jeg var skuffet over at de ikke hadde rom i Abra Havn
Jeg var skuffet over at de ikke hadde rom i Abra Havn

Pappa er veldig sentimental, og hadde i 18 år en sjampanjekork i nattbordskuffen, fra sjampanjen han og mamma delte da hun omsider svarte «ja» på frieriet i 1981. Han ble skikkelig lei seg (det støtter jeg ham i) da den forsvant den i en svart søppelsekk under en av Mammas opprydninger på tidlig 2000-tall. Mamma og Pappa er ikke kjærester lenger, ikke på grunn av den korken (tror jeg), de har vært separert i 11 (eller er det 12?) år. De er ikke skilt, så vidt jeg vet, det tror jeg ikke heller de vet selv. Det hele er veldig ryddig for oss, men kanskje litt rotete sett utenfra, de ferierer sammen, vi feirer alltid jul og bursdager sammen, de drar på shopping sammen, og ingen av dem har andre kjærester. Likevel er de altså «single» på hver sin kant. Det funker veldig bra, spør du meg. Nanna (søster) prøvde å starte et rykte på Facebook tidligere i sommer, etter å ha tatt dette blinkskuddet av dem på Kula.

Nanna la ut rykte om at Mamma + Pappa = sant.
Nanna la ut rykte om at Mamma + Pappa = sant.

Pappa har vokst opp med tre søstre og fikk tre døtre, så gleden sto i taket da jeg ringte ham etter ultralyd i 2010 og fortalte at babyen i min mage var en gutt. Han gråt, ikke bare i den samtalen, men også i de tre påløpende pratene vi hadde. Lettrørt type. Han gikk ut og kjøpte lekeverktøy da jeg var seks måneder på vei. Foffa og Tidemann er bestevenner, og når de er sammen er ingen andre viktige for Tidemann. Jeg kan bare gå og ta meg en kaffe eller egentlig bare reise min vei, null stress. Tidemann er Foffas største fan, ler av alle (de mindre gode, for å være ærlig) spøkene hans, fotfølger ham på verkstedet, på kjøkkenet, i båten, over alt.

De har faktisk ganske kjedelige hobbyer, her letes det etter små steiner på den svarte stranden på Lanzarote. ZZZzzzzzz.......
De har faktisk ganske kjedelige hobbyer, her letes det etter små steiner på den svarte stranden på Lanzarote. ZZZzzzzzz…….
Forteller skrøner
Forteller skrøner

Foffa er også mine venners venn, forrige uke var for eksempel min venninne Cecilie på middag hos ham, og de skrønet og drakk vin til langt på natt, midt i uka. Han er streng, varm, mild, sentimental, kort, tåpelig, fantastisk, tålmodig, hissig og veldig snill. Mer enn noe annet er han raus. Han ble oppriktig skuffet over meg da jeg, i smug, betalte regningen for hummerlunsjen vi lukset oss med på Lanzarote i januar. Det endte med at jeg måtte beklage, for han synes det er så hyggelig å invitere på sånne ting, og blir skikkelig lei seg, og litt snurt, når han ikke får betale. Hver jul lager han store prosjekter av å gi Mamma rare julepresanger, lange (ganske teite) rebuser, snorer hun må følge, koder hun må knekke, konvolutter hun må velge mellom. Han skriver milelange til-og-fra-lapper, hvor alle bokstavene er blandet og orddelingen er feil, på ALLE pakkene, så det tar et kvarter å skjønne hvem pakken er til. «Ti ldens øtem enog såsåveldigt øffeth eaminf rahan somersåst olta vd eg» Typisk Pappa-lapp. Nå har Nanna, Katja, Mamma og jeg også begynt sånn, så vi sitter jo med pakkene til langt ut på morgenkvisten første juledag. Han er glad i gaver, Mamma også, og de klarer ikke begrense seg, på tross av at vi, HVERT ÅR, blir enige om at vi skal gjøre det billig. «Det viktigste dere, er at vi er sammen, vi trenger egentlig ikke gaver». De lyver så det renner av dem, både Mamma og Pappa, for de setter av en hel dag til å gå ut og shoppe, sammen, i smug.

Lunsjen jeg betalt for i smug
Lunsjen jeg betalte for i smug

Pappa er alltid stolt av meg, nesten uansett hva jeg gjør. Han ringer og roser, spør meg mye om jobben min, skryter av at jeg er en flink mamma, også når Tidemann skriker i det ene rommet og jeg i det andre, og jeg selv gir meg terningkast én i mammajobben. «Det der er ikke lett, Theamin, nå synes jeg du er kjempeflink, vil du ha et glass vin?» sier han da, og jeg glefser tilbake og «skal for faen ikke ha noe vin, er du heeeelt dust, ser du ikke hvor sykt rævva jeg gjør denne mamma-greia, jeg burde jo arresteres for elendig morskap, faen i helvete!!!!!». «Kanskje etterpå da» sier Pappa.

Pappa hater mygg og andre insekter, og har veldig mange midler mot dem. Han liker dyr veldig godt, og dyr liker ham. Faktisk insekter også, noe som fører døden med seg for deres del. Kvinner og barn liker også Pappa veldig godt. Han går mye barbeint (Mamma kjente Pappa i tre måneder før hun så ham med sko), og spikker av den harde huden på føttene sine med en jaktkniv, til Tidemanns beundrende blikk. Han er glad i internett, men har ikke facebook. Mulig han ringer meg etter denne posten og er stolt, like fullt mulig han ringer og ber meg slutte å snakke om han foran alle, og heller komme på middag så jeg kan fortelle ham det der, «Folk kan stjele bildene dine og misbruke dem, og det hele kan bli veldig alvorlig. Det er faktisk ikke spøk, Thea, det der med internett, det står der for alltid. Vil du ha vin nå?»

Vurderer tomt for strandslott
Vurderer tomt for sandslott

De stakk og bygde sandslott

Klein bloggjomfru debuterer på event.

Sponset innlegg

Slapp i øynene, klein i kroppen, og skikkelig fornøyd.
Slapp i øynene, klein i kroppen, og skikkelig fornøyd.

Altså, jeg debuterte ikke seksuelt på event i dag. Greit å være helt tydelig på det, spesielt siden det var et Lindex-event for barneklær. Dessuten ville det muligens skapt forvirring i og med at jeg har et barn allerede, måtte skrytt på meg jomfrufødsel og sånn, mye rot. Uansett; i går skulle jeg bare drikke litt vin og spise litt middag med to gode venninner og kollegaer, Johanna og Annette. Et glass ble til sånn 17, og jeg spiste kjøtt med sennepssmør og stemningen sto i taket og alle skrev hyggelige meldinger til meg og jeg var veldig glad, så det hele ble en slags fest, på en tirsdag. Uansett, Johanna er jo en dreven blogger og kan alt om nesten alt (bortsett fra golf, men det skal hun lære seg nå), så vi avtalte i går kveld at jeg skulle bli med på Lindex og se på deres nye barnekolleksjon i dag.

Indianerbånd til kidsa, -eller til festival-hipstere
Indianerbånd til kidsa, -eller til festival-hipstere

Jeg vet jo ikke hvordan disse tingene funker, men det gjør Johanna. Hun er i tillegg veldig tøff og kul og morsom, også når hun er klein. For det er vi i dag, og jeg blir nervøs, svett og skikkelig fnisete, samt har lett for å være litt for drøy, dagen derpå. De fleste av disse tingene passer ikke så godt med sånne barne-eventer kanskje, men vi dro likevel.

Skikkelig bloggete og fint; vannmelon på pinne.
Skikkelig bloggete og fint; vannmelon på pinne.

For hver gang Johanna presenterte meg som blogger, så ble svetteringene under armene litt større, så jeg drakk masse grønnsaksjuice. Alle de andre som var der var veldig greie, og mens jeg sto og styrtet en sånn liten flaske juice, kom hun ene bort og fortalte at den var kjempebra mot fyllesyke. Hun er visst ekspert på supermat, og det er jo overhodet ikke jeg, så jeg tok henne på ordet og drakk to til. Lindex viste frem barneklærne sine, det lå søte babyer på gulvet og lekte, mens deres snille og pene mødre satt rundt og pratet. Johanna holdt på å tråkke på en baby, men det gikk heldigvis fint, og mammaen ble ikke sur. Jeg spiste vannmelon på pinne og fant masse fine klær, og vet du hva? JEG FIKK DEM GRATIS!!!!!!! Jeg hvisket til Johanna at jeg jo ikke bare kan ta i mot klær, for jeg er ikke egentlig en blogger, eller en sånn person, og på dette tidspunktet var jeg skikkelig svett og litt kvalm. Men det var visst «bare hyggelig», og «bare ta dem» og «ikkenoe problem», så her sitter jeg nå, med en pose med regntøy og kule klær til Tidemann, og skal snart på Øyafestivalen med Nanna. Tidemann kommer ikke hjem til meg før på søndag, tror nesten jeg må facetime ham (eller «ringe med app», som han kaller det) og vise ham hva han har fått. Bra dag!!! Og folkens; tusen takk for alle tilbakemeldingene på telefon, facebook og sms, dere er jo helt sykt greie mot meg!!! Har greid å innstallere en sånn dings som viser meg hvor mange som er innom her, og jeg får hjertebank hver gang det er mer enn én. Jeg er forsatt ganske flau, og litt svett, men så lenge dere er så greie, og jeg unngår å tråkke på noens baby (eller andre ting), så er jo ikke dette noe farlig.

Rett før dette spurte Johanna Kathrine Sørland om det luktet alkohol av oss, og hun var kjempegrei, løy og svarte nei.
Rett før dette spurte Johanna Kathrine Sørland om det luktet alkohol av oss, og hun var kjempegrei, løy og svarte nei.
Hun er kanskje klein, men alltid proff. Man tar altså bilde av antrekket på en kunstgress-matte. Watch and learn, people.
Hun er kanskje klein, men alltid proff. Man tar altså bilde av antrekket på en kunstgress-matte. Watch and learn, people.
Spiser vannmelon på pinne og lurer på om noen ser at jeg er blogg-jomfru.
Spiser vannmelon på pinne og lurer på om noen ser at jeg er blogg-jomfru.
Sånn. Nå sklir jeg rett inn på Øya. Seriøst.
Sånn. Nå sklir jeg rett inn på Øya. Seriøst.