Reality check (fordi ærlighet varer lengst)

Utsikt fra sengen!!
Utsikt fra sengen!!

Dette kunne vært enda en post fra Paris om ost og vin og boulevarder, skarrende damer på høye hæler og baguetter. Det hadde vært helt sant, for det er sånn her, jeg våkner om morgenen og utsikten min fra hodeputen er bildet over. Ganske fantastisk, rett og slett. Det er bloggete bilder å ta over alt, på hvert gatehjørne ligger det instagram-vennlige motiver, man kan kjøpe de deiligste bakervarer og lulle rundt som om livet var en romantisk komedie.

Jeg vet ikke med dere, men for min del er livet sjelden bare sånn. Jeg har lykkelige øyeblikk og «instamoments», fjollete kvelder og fantastiske morgener, men det hele er godt krydret med hverdag, irriterende situasjoner, forventninger som ikke oppfylles, stein i skoen og midt på treet hyggelige samtaler, hvis dere skjønner hva jeg mener?

Siden dere leser og applauderer og liker og gir meg så sjukt fin respons på denne bloggen, så er det minste jeg kan gjøre å være ærlig. Akkurat nå skal jeg derfor nyansere bildet av de siste dagers idyll:

  • Hotellet er under renovasjon, det er sjukt fin utsikt, men det er også ut av en annen verden dyrt, ganske slitt og så er det noen som borrer rett over meg fra morgen til kveld.
  • Kroppen min demonstrerer mot ost- og -vin-dietten den har vært satt på de siste dagene og straffer meg med hovne føtter, hender og pølsefingre. Prøvde å lakke neglene, – så ut som jeg hadde pynta noen grillpølser. Så mye for å føle seg fresh i motebyen Paris.
  • Savner Tidemann. Burde nyte barnefrie dager, -ringer hjem hele tiden. Har i tillegg fått rapporter om at han er ganske rampete hjemme, og irriterer meg over det fra distansen. Hjelper jo ikke en dritt, men gjør det likevel.
  • Er på en konferanse med kremen av radiofolk fra hele Europa. Alle har sjukt mange gode ideer, jeg blir først inspirert, og så blir jeg stressa, fordi jeg ikke vet hvilke ideer jeg synes er best. Noterer helt håpløst og usystematisk, nikker og later som at jeg får med meg alt, kommer sikkert ikke til å huske noe når jeg kommer hjem.

Sånn. Digg å få det ut. Nå skal jeg pakke de stokkleggene mine inn i en strømpebukse, gre meg, ta meg sammen og stikke ut i en av verdens vakreste byer. Så skal jeg ha det helt passe hyggelig, på en helt passe fin restaurant, og klekke ut noen helt passe gode ideer vi kan jobbe med fremover på Radio Norge. I morgen er det hjem til en sur katt og en uoppdragen unge, – blir fint det.

🙂

PS: Håper selvfølgelig dere alle sammen har det magisk og YOLO og alt det der, men hvis dette er en helt vanlig og litt grå mandag for deg, så vil jeg bare minne om at det er helt innafor.

Ost, sol og kunsten å være oppgitt

 

Sola skinner i Paris og alle franskmenn himler med øynene.
Sola skinner i Paris og alle franskmenn himler med øynene.

Å våkne i en annen by, et annet land, til lyden fra franske duer og skarring fra folk gatelangs er skikkelig deilig. Uansett om hodet verker etter for mye sjampanje i går kveld, så er det bare sykt digg. Eirik og Adrien bor i en liten leilighet midt i hjertet av Paris, på en av de små øyene i Seinen. Det er som en filmkulisse.

I tillegg har de jo kjøpt seg tidenes oppussingsobjekt i Loire, et svæææært slott. Det skal ikke stå på innsatsviljen, de er litt av en gjeng de to. Hunden deres Jersey, som de forøvrig har trent opp til å finne trøfler, har sovet inntil meg i natt, under dyna. Det beste han vet er å sove i skje. Å få kose med en søt hund gjør at eventuelle fyllenerver forsvinner som dugg for solen, og siste rest av skjelvenhet etter gårsdagen blir helt borte når jeg snakker med Tidemann. Han og Mommo har gått seks kilometer på ski i dag (!!!), og mens jeg sitter på en cafe i vårsola, drikker de kakao med røde kinn, i en skog full av snø.

Bonjour carbs!
Bonjour carbs!

Franskmenn er veldig oppgitte, det er liksom greia deres. De gestikulerer og himler med øynene hele tiden. I Norge ville de blitt tatt for å være skikkelig sure, men her er du helt rar hvis du ikke slår oppgitt ut med armene flere ganger i en samtale. Det forundrer meg hvordan de klarer å gestikulere så mye uten å velte ting som står på bordet.

Franske barn er jo en helt egen rase. Jeg observerte to unger på Tidemanns alder ved siden av oss på cafe i går, de satt rette i ryggen og ventet tålmodig på maten. Konverserte med sine foreldre. Eiriks forklaring på de veloppdragne kidsa er rett og slett strenge foreldre. Det ble bekreftet da det ene barnet begynte å leke med glasset sitt, og moren hans sendte et iskaldt blikk og kløp ham litt i hånden. Heller litt tøysing ved bordet, enn å være en iskvinne. Hadde jeg aldri klart.

image

Grunnen til at jeg er i Paris er en radiokonferanse som starter i dag, men så slang jeg på et par dager for å fjolle med Eirik. Nå har jeg flyttet fra den lille leiligheten og inn på et kjempestort hotell, fra sengen jeg ligger og skriver dette i ser jeg rett på Eiffeltårnet, storebroren til alle verdens fallossymboler. Jeg har allerede masse ost i bagasjen, denne byen er full av fristelser og noen av dem må man bare ta med seg hjem.

Herregud, jeg elsker ost. Den øverst til venstre der er en brie med fiken inni!!! Spiste hele.
Herregud, jeg elsker ost. Den øverst til venstre der er en brie med fiken inni!!! Spiste hele.

Tidemann er med Mommo, savnet er der, men sola skinner i Paris og det er fortsatt mange kaker og mye vin jeg ikke har drukket. Bare å komme i gang, si!

Merci beaucoup til livet for at det kan være sånn som dette noen ganger!!

God søndag 🙂

Jersey. Den eneste hunden jeg kjenner som både finner trøfler, liker å sove under dyna, - og kan rulle seg til en perfekt ball når den er på cafe.
Jersey. Den eneste hunden jeg kjenner som både finner trøfler, liker å sove under dyna, – og kan rulle seg til en perfekt ball når den er på cafe.

Guttekveld i Paris

 

KJærlighet!!
Kjærlighet!

Rett fra flyplassen til staselig middag i en leilighet tatt ut av en film. Eirik og Adrien har mange venner, i går var det altså middag hos noen av dem, med mange flasker, masse mat og bare menn som elsker menn rundt bordet. Og så meg da.

Det var som å hoppe rett inn i en surrealistisk romantisk komedie satt i en annen tidsalder. Fire ulike glass i krystall, servise laget for kongelige, taler, kjærlighet, makroner, ostefat, musikalmusikk og skravling. Noen fra Hviterussland, noen fra Danmark, noen fra Paris, motedesignere, kulturkritikere, journalister, en tidligere operasjef. Og så meg. Det føltes riktignok som om vi hadde kjent hverandre hele livet.

Casual dining.
Casual dining.
Bloggemor dokumenterer.
Bloggemor dokumenterer.
Makroner. Ingen kveld uten makroner (og flygel) i et parisisk hjem.
Makroner. Ingen kveld uten makroner (og flygel) i et parisisk hjem.
Røykepause. Inne såklart.
Røykepause. Inne såklart. Legg merke til designmodellene. Syrommet blir røykerom når det er fest.
Ost og mye krystall.
Ost og mye krystall.
Gutta boys.
Gutta boys. Høykultur og kongelig porselen hele veien.

Gutta boys var gode på å skjenke, gode på å skåle og gode til å skravle. Mine favorittegenskaper i fremmede folk. Kvelden ble lang, og vi vandret hjem utpå morgenkvisten, langs Seinen, som om det er en helt normal del av omgivelsene. Den er jo det for folk her, men jeg venner meg ikke til å gå rundt i filmkulissene.

Veien hjem fra fest. Litt annerledes enn Torshov.
Veien hjem fra fest. Litt annerledes enn Torshov.
Jeg var over snittet fornøyd, som dere ser.
Jeg var over snittet fornøyd, som dere ser.

 

Scener fra en bursdag

 

Scene #1: «Å bli vekket av en fremmed mann med sjampanje»

Overdådig bursdagmorgen. Spesielt når man har svingt seg på estiske dansegulv hele natten.
Overdådig bursdagmorgen. Spesielt når man har svingt seg på estiske dansegulv hele natten.

Katja hadde ordnet og bestilt i smug, og kanskje ikke helt forutsett av vi skulle danse hele natten i forveien og tømme Tallinn for gintonics (beklager til dere som kanskje er fysne på en sånn i kveld, vi drakk dessverre opp alle i går). Mannen i uniform danderte dette bordet, og da var det bare å komme seg opp av senga og pleie tømmermennene med nye glass mimosas. Jeg lærte Katja kunsten å reparere, det gjorde henne lykkelig.

Scene #2: «Frokost med fylleangst»

"Skam i heisen" kan dette bildet hete. Det hjalp med forkost altså. Og solbriller.
«Skam i heisen» kan dette bildet hete. Det hjalp med forkost altså. Og solbriller.

Det er jo nydelig å være på et sånt luksushotell, men man føler også et visst ansvar for å oppføre seg. Katja minnet meg om at alle rike og berømte spiser frokost med solbriller, så jeg valgte det som løsning. Ingen så rart på meg (velger jeg å tro), og vi spiste min favorittfrokost; Eggs Benedict.

Scene #3: «Tur i snøen»

Vi fant ingen nøtter.
Vi fant ingen nøtter, men er fornøyde lell.

Når man er litt frynsete i nervene er det to ting som hjelper; å bade eller å gå en tur i snøvær. Vi gjorde begge i dag. Tallinn ser akkurat ut som omgivelsene i «Tre nøtter til askepott», så vi har nynnet veldig mye på den kjenningsmelodien (fikk du den  på hjernen nå?).

Scene #4: «Skrubb det vekk»

IMG_0005

Altså, det er utrolig hvor mye det hjelper med noen runder i et basseng, en tur i snøen og litt stell fra fremmede folk som vet at man har bursdag og gratulerer deg hele tiden. Her illustrert med et typisk badekåpebilde av søstre på spa.

Scene #5: «Kritisk lavt blodsukker»

Når Katja blir fysen på smeltet ost, så bestiller hun av og til litt i overkant.
Når Katja blir fysen på smeltet ost, så bestiller hun av og til litt i overkant.

Vi glemte en viktig ting i dag, for etter frokosten så var vi så opptatte av alt som skulle skrubbes og bades og stelles og lakkes, at vi ikke spiste noe. Det er en generalfeil, spesielt i vår familie. Da vi, syv timer etter frokost, oppdaget at det fantes hundre varianter av retter med smeltet ost og dipper tilgjengelig via take-away, så Katja sitt snitt til å bestille alt på menyen. Han som leverte oss maten trodde det var en bestilling til seks personer. Vi latet som han hadde rett.

Takk for alle gratulasjoner, dere er verdens kuleste!! Bursdag blir bare gøyalere for hvert år som går!!! Nå er jeg 33, takker for året som var og gleder meg skikkelig til det som kommer. Aller først gleder jeg meg til å hente Tidemann i morgen, det holder med sjampis og egenpleie nå, på høy tid med jobb, barnehagehenting og hverdag igjen. Får være måte på.

🙂

 

Hvorfor er det så vanskelig å ikke gjøre en dritt?

 

Mimosas og fnising til frokost.
Mimosas og fnising til frokost.

Intensjonen med denne helgen er å gjøre veldig lite. Vi trenger å hvile, vi er generelt ganske dårlige til det i hverdagen. Vi trenger å reise bort, for å ikke gjøre noen ting. Når man planlegger å bare slappe av, så virker det skikkelig digg. Men når man så først har sovet en hel natt, 12 timer i strekk og hvilt og hvilt, så blir man urolig. I alle fall blir vi det. Slapp og urolig på en gang.

Heldigvis har de mimosas til frokosten her, og heldigvis er vi glade i både det, og mat. Så det har vi gjort. Så har vi vært på spa. På grunn av vår indre kombinasjon av uro og latskap, så var vi ikke sykt gira på spa, egentlig. Vi hadde nok blitt roligere til sinns av å gå på tur eller musem eller noe. Men det er jo spa vi er her for, og vi ble enige om at dette sikkert er en del av den prosessen, for å roe ned helt, for å komme tilbake til Oslo med ladete batterier, så må man bare ligge stille og føle på uroen litt, mens fremmede estlendere knar ut alle de spenningene kroppen vår holder på. Så vi gikk på spa.

Vi er her og gjør ingenting
Vi er her og gjør ingenting

Noen tror kanskje man blir pene av sånne behandlinger, og det er det sikkert noen som blir altså, men vi er ikke helt sånn. Vi blir røde i kinnene og får fett hår og slappe øyne. Men det var skikkelig digg. Vi lå i halvsøvne og drømte rare ut-av-kroppen-drømmer, og er myke både i muskler og hud. Aller viktigst; den indre uroen av å gjøre ingenting, er borte!

Det er bryllup på hotellet, og estlendere er visst glade i fest. Det er høy flaskeføring, minkpelser og bling rundt oss på alle kanter. Jeg har skikkelig lyst til at vi skal snike oss med på den bryllupsfesten, ser for meg at vi kunne holdt en liten tale og sunget noe for brudeparet liksom. De i resepsjonen så skeptiske ut da jeg lurte på om det var noen mulighet for å bare dekke på til oss også, så vi har ingen allierte der. Vi får se.

Kan ellers informere at MTV i Estland viser veldig mye «Pimp My Ride», at hotellet har en egen pute-meny vi kan velge fra, og at unge folk her synes Putin er kul.

God lørdag til dere alle sammen, uansett hvor dere er! 🙂

Pute av stein eller hestehår, - bare å velge!
Pute av kirsebærstein eller hestehår, – bare å velge!
2 Comments

Pikk i Syden

 

Hva med en nøkkelring? Blir lettere å finne nøklene i veska i det miste.
Hva med en opptrekker i massivt tre? Eller en nøkkelring? Blir lettere å finne nøklene i veska i det minste.

Hvorfor er det så mye fallos i syden? Hvorfor er det mannlige kjønnsorgan representert OVERALT? Jeg mener ikke de gamle, rynkete penisene bak kaki-shortsene med press på strandprominaden, jeg mener heller ikke de små tyske pølsesnabbene som lufter seg på nakenstrendene, jeg mener PYNTE-PENISENE. Hvorfor kan man få trepenis-opptrekkere, penis-porsjelenskopper, penis-kjeder og sirlig malte penis-nøkkelringer i alle souvernirbutikker? Hvorfor blir man møtt med stativer av små og store utskårede pynte-peniser på alle gatehjørner?

Jeg kan forstå skjellsamlingene, skjellskrinene og skilpaddene (jepp, også laget av skjell) som kan bevege hodet. Jeg kan (til en viss grad) forstå kjøleskapsmagneter med termometer, opptrekker og en liten notatblogg på, jeg kan kanskje forstå t-skjorter med harry/stusslig tekst («FBI; Female Body Inspector»), til og med crocks kan jeg strekke meg til å forstå. Men jeg fatter og begriper ikke hvor penisene kommer fra. Misforstå meg rett, jeg liker peniser godt jeg, i sitt rette element. Jeg kan forstå poenget med kunstige versjoner av det til og med, er jo ikke alle som har en penis når de trenger den.

Men håndmalte pynte-peniser?? Mamma har såvidt jeg husker en bitteliten penis i elfenben på et kjede hun kjøpte i India på 70-tallet, den er kjempefin (det vil jeg forresten gjerne arve, Mamma!). Jeg er altså i stand til å se kunstige minipeniser som et uttrykk for artig kunst/kraft/noe hippie-visdom fra den tiden, men jeg er fortsatt like forvirra når det gjelder de glorete, klumpete versjonene i Sydenland. Hvor kommer fallos-penisene, de rare, stutte og utskårede etterlikningene av pikk inn i charter-bildet? Er det ment som moro? Er det et marked for det? Er det noen som sitter der hjemme nå og åpner glasscolaen sin med en penisopptrekker og mimrer tilbake til late dager på Lanzarote? Jeg pleier som regel å «ta spøker» føler jeg, men dette går meg altså hus forbi. Burde man eventuelt, i likestillingens navn, kreve at de Kina-sjappene også tar inn tilsvarende kvinnekjønns-nips? Hva med en fittemagnet (blunk, blunk, det hadde vel vært noe, hæ, HÆ?)?

Det er helt greit for meg altså, jeg blir hverken snurt eller støtt, jeg bare lurer så veldig. Så hvis du kjenner noen som kan opplyse meg ytterligere, noen med mastergrad i fallos eller liknende, så setter jeg veldig pris på om du legger igjen en kommentar (eller deler dette innlegget så vi kan komme til bunns i penis-saken). Si også fra hvis du ønsker deg en pynte-penis, jeg har spandérbuksene på!

God onsdag da dere, vi skal på stranden!

En nydelig, håndmalt variant?
En nydelig, håndmalt variant med  delfiner og border på tuppen, kanskje?

Gamle rasister, soving med stil og nydelige Pappa

 

Pappa er en av verdens aller fineste folk. Han er også ganske rar, men først og fremst skjønn. Dette er det som lå på sengen vår i går da vi kom, han har altså kjøpt inn kremer, ordnet med vann, plukket blomster og dandert det hele med håndklær, så det ser ut som et fasjonalbelt luksushotell. Han har også handlet inn yogurten vi elsker, ost, skinke, cava og sjokolademelk. Jeg koser meg med tanken på hvordan han har tuslet rundt her, og dandert ting på plass med de store hendene sine. En skikkelig søt mann, rett og slett.

Å fly til Lanzarote er litt pussig. Snittalderen på flyet ligger på rundt 74 år, det tar minst en time å boarde, ingen setter seg i setene sine, ingen klarer å løfte sin egen håndbagasje opp i hattehyllen, ingen vet hvordan sikkerheltsbeltet spennes fast, og ingen vet at doene ikke kan brukes før vi har kommet opp i lufta. Heldigvis var det ingen av de gamle som var uttalte rasister i går, sist gang satt jeg foran en illsint, eldgammel drittkjerring som hveste rasistiske kommentarer til alle, mens kinnene hennes ristet. Hun var forbanna fordi flyet var forsinket, og da hun fikk vite (av en ekstremt tålmodig flyvert) at det var på grunn av et dødsfall blandt passasjerene (!!!!), så glefset hun «Jeg gir vel faen i at han dævva, han var sikkert en ubrukelig fyr, det skal da ikke gå utover meg!?!?!». Skjønne typer, noen av de eldre.

Uansett, denne gangen vi var de yngste på flyet og de eneste som brukte wifi, så vi fikk faktisk sett på youtube. Det har jeg aldri klart på en Norwegian-tur før. Visste dere at det finnes mennesker som tjener millioner av kroner på å pakke ut kinder-egg på youtube? Det er en sjuk verden, Tidemann elsker å se på sånne filmer. Da jeg etterhvert forklarte ham hvor lang og kjedelig den turen er, og hvor lenge han kunne få være våken på restaurant hvis han tok seg en blund, så bestemte han seg resolutt for å «legge seg nedpå». Han er bemerkelsesverdig god til å sove på kommando.

"Jeg skal sovet helt til vi er fremme". Som sagt, så gjort. Liker stilen.
«Jeg skal sovet helt til vi er fremme». Som sagt, så gjort. Liker stilen.

Pappa ventet med åpne armer på flyplassen, alt er varmt, mildt, trygt og deilig. Nå skal kroppen smøres og frem i lyset, det skal bades i havet, det skal spises, det skal drikkes og snorkles. Det viktigste med å være på ferie er å ikke tenke på at man skal hjem, og leve som om hvert glass cava, hvert bad og hvert måltid var ditt siste. God tirsdag, fine folk!!

GOD TIRSDAG!!!!!!
GOD TIRSDAG!!!!!!
1 Comment

Ost, bjørnebær og Lill Bendriss

Når man har venner som eier et slott, så vil man gjerne hjelpe til. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle male vinduer, lage rosebed og grave en dam eller noe i løpet av disse dagene. Jeg hadde nesten glemt at disse vennene, er aller mest glad i store samtaler, vindrikking og spising av ost (hvertfall når de har besøk av meg). Jeg imponerte Adrien ved å plukke bjørnebær i morgensolen og lage syltetøy. Etter det har vi bare gått rundt med et glass hvitvin i hånden, og snakket om alt som skal gjøres. Her skal det bli gjestehus, staller, basseng, bed and breakfast, kjøkkenhager, jaktmuligheter og innsjøer. Det må bare ordnes noen penger først. Vi har også vært innom temaene traumer, kjærlighet, menneskelig identitet, historie, lavkarbo, sex, utroskap og Tidemann. Eirik er en klok fyr, som i samtale kan hoppe rett fra det mest flirete fjas, til psykologisk analyse, via historie, litteratur og tilbake til fjas, i en og samme setning.

Vi dro på marked for å kjøpe mere ost og grønnsaker, Eirik og Adrien har fått seg noen venner i nærheten, som snart kommer på slottsmiddag. Adrien jager ganske ofte bort nysgjerrige fok som kommer for å kikke (fransk temperament), da er det viktig å invitere dem tilbake på middag under ordnede forhold. Så nå stekes det hele kyllinger fra nabogården, det skjæres opp pølser og dekkes bord. Ting jeg tenker på når jeg er på et eldgammelt slott:

  • Hvor mange har blitt født her?
  • Hvor mange har blitt unnfanget her? Og hvor i huset? Har tjenere ligget med herskapsfolk?
  • Hvor mange har vært skikkelig fulle og gått på en smell her? Og hva lo de av, hva fikk de lættis av i gamle dager?
  • Hvem har grått på de forskjellige rommene og hvorfor? Hvor mye fransk kjærlighetssorg har utspilt seg i dette huset?
  • Hvordan luktet huset, og folka i gamle dager?
  • Hvem har dødd her? Har noen blitt drept? Går de igjen? Bør jeg ta med meg Lill Bendriss hit en tur (hun fra Åndenes Makt på TVNorge)? Det hadde vært gøy!
Froskedammen. Må renses.
Froskedammen og stallene.
Snart frokostsyltetøy
Snart frokostsyltetøy
Rimelig fornøyd
Rimelig fornøyd
Blir sykt fnisete av bønner
Blir sykt fnisete av bønner
Winter is coming.
Winter is coming.
De hadde ikke ostepop
De hadde ikke ostepop
Ost lagret i armhule. For den avanserte kjenneren.
Ost lagret i armhule. For den avanserte kjenneren.

IMG_1543

Snart kommer gjestene og de kan ikke Engelsk. Bra jeg kan mer fransk for hver slurk jeg drikker. Je suis une fille.
Snart kommer gjestene og de kan ikke engelsk. Bra jeg kan mer fransk for hver slurk jeg drikker. Je suis une fille.
5 Comments

Kremen av internett og et slott i Loire

Jeg må bare si: FY FADER SÅ JÆVELIG HYGGELIGE DERE ER!!!!!!!! Responsen på gårsdagens innlegg om livredderen Elina Krantz har gjort meg skikkelig glad, (og litt flau, for jeg visste ikke at så mange kom til å lese det). Venter på at det skal komme noen harry nett-troll og si at jeg er stygg (er det ikke det de sier?), men det er visst bare kremen av kremen som er innom her, – dere er de aller beste folka på internett rett og slett.

Har siden i går stukket til la France, en av de beste fyrene i min vennegjeng bor nemlig her.  Han heter Eirik, og det går som regel laaaaang tid mellom hver gang vi møtes, men det er alltid gull. Jeg har egentlig ganske mange sånne venner, de jeg ikke ser i hverdagen, fordi den er full av barnhage, jobb, Tidemann, klesvask, -ja, hverdag rett og slett. Da er det ekstra hyggelig å hoppe på et fly og sette av en helg, til bare tant og fjas og skrøner (Eiriks spesialiteter).

Hadde glemt hvor deilig Paris var!!!
Hadde glemt hvor deilig Paris var, mon dieu.
Sigg, vin og reisesveis.
Sigg, vin og reisesveis.

Eirik er sammen med Adrien, og de er rimelig YOLO for å si det sånn, de har nemlig gått hen og kjøpt seg et slott!!!! Et vaskeekte, digert, 450 år gammelt slott. Så etter noen glass vin, noen festsigaretter (veldig viktig å røyke mye sigg når man er i Paris, man blir bedre i fransk av det), og en natt med skravlorama i leiligheten bak Notre Dame, så kjørte vi ned til slottet deres i dag. Her sitter jeg nå, i Loire, i et kjøkken med en peis som er høyere enn meg (jeg er 180cm) og drikker vin, mens herrene av slottet har hentet mat fra nabokona. Det vil si nyslaktet kjøtt, hjemmelaget paté, grønnsaker fra kjøkkenhagen og melk fra……. (helt riktig) kua. De har sånn 30 rom, staller, kapell, et par dammer, 2km lang innkjørsel, og fem-seks stuer å pusse opp, men tar det hele med den roen man kun finner på fransk bondeland. Rørleggeren var nettopp innom og fikk et glass vin, han fikset doen. Den er nemlig helt ny, de har ikke hatt elektrisitet og vann før nå de siste to ukene. Det er som å være i et TV-program, en blanding av Toppen Becks «Herskapelig» (på speed) og «Farmen», bare med en fransk og en vestlandsk homo som programledere, ikke han Gaute Grøtta Gravøl Graut Grav.

Historiene er sjuke, Eirik fra Karmøy har nå, ved kjøpet av dette slottet, ikke bare forpliktet seg til å pusse opp i omtrent 25 år, men han arver også etterhvert (når han oppnår nok gunst hos tidligere eier) en greve-tittel og er plustelig inne med det franske aristokratiet. Bare får å gjøre det klart, de kostet dem så og si ingenting å kjøpe dette slottet, det er nemlig del av en slags magisk historie, hvor familien som hadde etterlatt det tomt i 20 år, falt fullstending for Eirik og Adrians sjarm, og prktisk talt gav dem det. Kostet mindre enn en leilighet på 15 kvm på Tøyen. Eirik er god i fransk, men det krever en helt egen skole å forstå gnisninger mellom lokalbefolkning, grever, politikere og fransk aristokrati. Det blir mye komikk av Gays på landet, og Eirik er en sånn fyr som ler så mye at han ganske ofte må legge seg bakover, for liksom å la hele kroppen le, i løpet av en god historie. Det smitter heldigvis. Alt er forfallent og storslått på en gang, potensialet er enormt, men jobben så stor at man (les «jeg») bare blir litt matt setter seg ned og drikker vin. Det er lov, nå er det jo helg uansett, og da er det forbudt å jobbe her tror jeg. Skål og god fredag, folkens!!

Greven, hunden og slottet
Greven, hunden og slottet
Stuen. Jeg kan stå oppreist inne i peisen.
Stuen. Jeg kan stå oppreist inne i peisen.
Chateau Guibourgere
Chateau Guibourgere
Trengs mer enn en tur på Ikea
Trengs mer enn en tur på Ikea
Den tynne lille hunden Jersey og Hortensiabusken.
Den tynne lille hunden Jersey og Hortensiabusken.
Lunsjtid på Slottet
Lunsjtid på Slottet
Slottsherrene Eirik og Adrien
Slottsherrene Eirik og Adrien

IMG_1365