5 Comments

Kremen av internett og et slott i Loire

Jeg må bare si: FY FADER SÅ JÆVELIG HYGGELIGE DERE ER!!!!!!!! Responsen på gårsdagens innlegg om livredderen Elina Krantz har gjort meg skikkelig glad, (og litt flau, for jeg visste ikke at så mange kom til å lese det). Venter på at det skal komme noen harry nett-troll og si at jeg er stygg (er det ikke det de sier?), men det er visst bare kremen av kremen som er innom her, – dere er de aller beste folka på internett rett og slett.

Har siden i går stukket til la France, en av de beste fyrene i min vennegjeng bor nemlig her.  Han heter Eirik, og det går som regel laaaaang tid mellom hver gang vi møtes, men det er alltid gull. Jeg har egentlig ganske mange sånne venner, de jeg ikke ser i hverdagen, fordi den er full av barnhage, jobb, Tidemann, klesvask, -ja, hverdag rett og slett. Da er det ekstra hyggelig å hoppe på et fly og sette av en helg, til bare tant og fjas og skrøner (Eiriks spesialiteter).

Hadde glemt hvor deilig Paris var!!!
Hadde glemt hvor deilig Paris var, mon dieu.
Sigg, vin og reisesveis.
Sigg, vin og reisesveis.

Eirik er sammen med Adrien, og de er rimelig YOLO for å si det sånn, de har nemlig gått hen og kjøpt seg et slott!!!! Et vaskeekte, digert, 450 år gammelt slott. Så etter noen glass vin, noen festsigaretter (veldig viktig å røyke mye sigg når man er i Paris, man blir bedre i fransk av det), og en natt med skravlorama i leiligheten bak Notre Dame, så kjørte vi ned til slottet deres i dag. Her sitter jeg nå, i Loire, i et kjøkken med en peis som er høyere enn meg (jeg er 180cm) og drikker vin, mens herrene av slottet har hentet mat fra nabokona. Det vil si nyslaktet kjøtt, hjemmelaget paté, grønnsaker fra kjøkkenhagen og melk fra……. (helt riktig) kua. De har sånn 30 rom, staller, kapell, et par dammer, 2km lang innkjørsel, og fem-seks stuer å pusse opp, men tar det hele med den roen man kun finner på fransk bondeland. Rørleggeren var nettopp innom og fikk et glass vin, han fikset doen. Den er nemlig helt ny, de har ikke hatt elektrisitet og vann før nå de siste to ukene. Det er som å være i et TV-program, en blanding av Toppen Becks «Herskapelig» (på speed) og «Farmen», bare med en fransk og en vestlandsk homo som programledere, ikke han Gaute Grøtta Gravøl Graut Grav.

Historiene er sjuke, Eirik fra Karmøy har nå, ved kjøpet av dette slottet, ikke bare forpliktet seg til å pusse opp i omtrent 25 år, men han arver også etterhvert (når han oppnår nok gunst hos tidligere eier) en greve-tittel og er plustelig inne med det franske aristokratiet. Bare får å gjøre det klart, de kostet dem så og si ingenting å kjøpe dette slottet, det er nemlig del av en slags magisk historie, hvor familien som hadde etterlatt det tomt i 20 år, falt fullstending for Eirik og Adrians sjarm, og prktisk talt gav dem det. Kostet mindre enn en leilighet på 15 kvm på Tøyen. Eirik er god i fransk, men det krever en helt egen skole å forstå gnisninger mellom lokalbefolkning, grever, politikere og fransk aristokrati. Det blir mye komikk av Gays på landet, og Eirik er en sånn fyr som ler så mye at han ganske ofte må legge seg bakover, for liksom å la hele kroppen le, i løpet av en god historie. Det smitter heldigvis. Alt er forfallent og storslått på en gang, potensialet er enormt, men jobben så stor at man (les «jeg») bare blir litt matt setter seg ned og drikker vin. Det er lov, nå er det jo helg uansett, og da er det forbudt å jobbe her tror jeg. Skål og god fredag, folkens!!

Greven, hunden og slottet
Greven, hunden og slottet
Stuen. Jeg kan stå oppreist inne i peisen.
Stuen. Jeg kan stå oppreist inne i peisen.
Chateau Guibourgere
Chateau Guibourgere
Trengs mer enn en tur på Ikea
Trengs mer enn en tur på Ikea
Den tynne lille hunden Jersey og Hortensiabusken.
Den tynne lille hunden Jersey og Hortensiabusken.
Lunsjtid på Slottet
Lunsjtid på Slottet
Slottsherrene Eirik og Adrien
Slottsherrene Eirik og Adrien

IMG_1365