40 Comments

Kjære alle 17.mai-foreldre

 

IMG_3411

Det er straks tid for årets mest slitsomme dag, det er kø på polet, forventningene er skyhøye og barna har øvd seg i barnehage og skole i ukesvis. Vi skal grytidlig opp, alle skal kles i sitt fineste tøy, det skal bakes, det skal arrangeres frokoster, flagg skal heises, bunadsskjorter skal strykes og unger skal spise is, vi skal rekke alt og i  tillegg skal det bli kjempehyggelig, minneverdig og helt fantastisk.

Dette folkens, det er oppskriften på kjempestress. Det å ha tusen forventninger, kun en dag å innfri dem på, kombinert med logistikk, krav fra skoler og barnehager, og på toppen skulle kose seg glugg er nærmest umulig. Derfor skriver jeg dette lille brevet, som en slags huskeliste du kan ha i bakhodet mens korpsene spiller, barna maser og bunaden stikker.

For det første; det er ingen som ser på hvordan du ser ut, om skjorten er perfekt, om barna er rene eller kjolen er pyntet nok. Folk er så opptatte av seg selv at ingen har tid til å vurdere deg. Folk har bare øynene rettet mot sin egen stakk, for å si det sånn, så slapp av med det pyntestresset, ta på deg noe kroppen din liker å gå med (det er lov å droppe bunad), gi barna sko som ikke klemmer, og gi faen i at du ikke vinner årets pris for best kledde familie.

For det andre; du trenger ikke bake og lage all maten selv. Det er nemlig sånn at det finnes profesjonelle folk, som jobber med nettopp baking og matlaging (!), de er ofte skikkelig gode på akkurat det, og lager mat som faktisk er bedre enn den du lager sjøl. Det at du skal stå med rykende fersk hjemmebakst på alle arrangementene, pent dandert med flaggdekorasjon, som en matblogger med for mye fritid, er bare tull. Bak gjerne hvis du synes det er koselig, men hvis du heller vil ligge på sofaen (eller med kjæresten din) enn å leke den syke leken «perfekt forelder», så er det så jævlig lov. Støtt bakerne, -kjøp kake!

For det tredje; Ingen unger tåler alle forventningene verden legger på dem på en sånn dag. Det er faktisk ganske umulig for de fleste barn å forstå konseptet «Spis så mye is du vil», og i tillegg kunne klare å oppføre seg eksemplarisk i selskap, samtidig som de holder klærne sine rene. Give them a break. Dette er ikke dagen for å vise verden hvor god du er når det gjelder oppdragelse, det er barnas dag. Så la dem søle, rope og løpe rundt. Sørg for å omgås folk som er rause på det området.

For det fjerde; Du trenger ikke snakke med masse folk du egentlig ikke liker. Fint å være hyggelig liksom, høflighet er verdens glidemiddel, men ikke føl på en forpliktelse til å konversere med andre foreldre du egentlig ikke har sansen for, bare fordi ungene deres bærer dusker på den samme fanen. Før du vet ordet av det, har du i befippelsen og hornmusikken avtalt hyttetur og fellesferie sammen med en familie du ikke liker, det er verre enn fylleangst. Smil, og snakke med ungene dine, eller noen andre du liker.

For det femte; 17.mai er faktisk virkelig selv om du ikke får tatt hundre idylliske bilder av det. Å få unger til å posere som skjønne norske glansbilder, og dele det på sosiale medier er faktisk ikke obligatorisk (!), du beholder både pass, velferdsgoder og statsborgerskap selv om du dropper å dokumentere dagen. Livet er ingen konkurranse på facebook (overraskende nok).

For det sjette; Det viktigste for alle barn er at  mamma og pappa er fornøyde. Jeg husker det selv, jeg kunne ikke gitt mer faen i taler, hjemmebakst, festklær og tradisjoner, så lenge mamma og pappa var blide og smilte ekte smil. Det er foreldrene som tror 17.mai er en parade i vellykkethet, barna vil jo bare se på dårlige korps og spise is. Så slapp av, lett litt på forventingene og vis ungene dine at det viktigste er å kose seg.

Hipp, hipp, folkens!!!

PS: Hvis du er grei og skjønn og ganske morsom, så kan du gjerne bli med å følge denne bloggen på Facebook. Da får du innleggene rett i feeden din, så slipper du å huske hele adressen hit 🙂

3 Comments

Lørdagsbrevet; Kjære deg som våkner med fylleangst i dag

 

Dette syntes du kanskje var en god idé i går, mens du hater deg selv for det i dag? Ikke gjør det. Det går over.
Dette syntes du kanskje var en god idé i går, mens du hater deg selv for det i dag? Ikke gjør det. Det går over.

Dette er rett og slett et brev til deg  som sitter med skjelvende sjel, frynsete nerver og dunkende hodepine akkurat i dag. Spesielt hvis man våkner alene og fyllesjuk, så kan det være fint å få litt omtanke, og jeg synes det er på sin plass at du får det av meg, siden du tar deg tid til å lese denne bloggen.

Jeg vet hvordan du har det. Kroppen din er tung, men urolig, du er kanskje kvalm, du er dehydrert, men klarer ikke drikke mer enn små slurker vann i redsel for at det skal komme opp igjen. Du blir nervøs av å ta paracet, du føler på skam for alt, også for at du tar smertestillende for å bøte på fyllesjuken. Du har kanskje egentlig ting du skal gjøre i dag, kanskje leiligheten er rotete, kanskje du skulle ha jobbet litt, men nå er alt du orker å ligge i sofaen, og bedrive selvpisking fordi du, nok en gang, drakk tre drinker for mye, brukte masse penger, og kanskje klinte med noen du ikke egentlig skjønner at du ville kline med. Du trenger trøst, og her kommer den:

Først og fremst; du er ikke alene. Selv om du hører naboene jogge forbi i sola utenfor, og ser folk gå med freshe fjes ute på gaten, så er ikke det hele sannheten. I sofaer rundt omkring i hele verden, så ligger det folk, akkurat som deg og har fylleangst. De fleste har sikkert mye mer grunn til det enn deg. Hvis du kunne sett hva alle andre drev med i går kveld, så ville du gitt deg selv ros for eksemplarisk oppførsel. Naboene har dessuten kranglet, og den joggeturen er bare deres måte å holde fasaden på, de skulle veldig gjerne ha byttet med deg, de har ikke vært ute på fest på årevis.

Alt det du sa i går, alt du skravlet uhemmet om, da alkoholen gjorde deg glad og delekåt, det gjør ingenting. Alle de du nå er redd for at du har delt for mye til, de tenker nøyaktig det samme, og ingen husker helt hva det var du sa. Dessuten var du skikkelig morsom da du fortalte den litt drøye historien, det er det folk husker. De ligger og bekymrer seg, akkurat nå, for at de også delte for mye, men det eneste de husker om deg, er at du var skikkelig morsom. Du er morsom! Du føler deg ikke morsom nå, men det er du.

Hvis du føler at kroppen din ikke tåler denne runden, hvis du ligger og har dårlig samvittighet for det du har påført den, og tenker at du egentlig skulle ha trent og spist spirer og drukket isvann i går, istedenfor å kjøre kebab og gintonics, så skal du vite at kroppen din helt fint tåler det. Den hadde det helt topp i går, faktisk. Den fikk møtt masse folk, den fikk danset (ikke få angst av det, du så kjempebra ut der du svingte deg!), den fikk konsumere kalde deilige drinker og spise salt og god mat. Kroppen din har vært gjennom mye verre enn dette, og den setter faktisk pris på en utladning innimellom. Nå jobber den iherdig med å få ting på stell igjen, nå skal alkoholen ut og væskebalansen skal gjenopprettes, den trenger salt, mat og vann, og så trenger den at du gir den litt tid til å komme seg.

«Kleinheten er en del av festen, man må behandle den med varsomhet» sa en (ganske kjekk) islender til meg en gang. Din oppgave på dager som denne, min fyllesjuke, skjelvende venn, er å behandle deg selv med varsomhet. Det er sånne dager man testes i kunsten å være grei mot seg selv. Hvor grei klarer du å være? Dette er dagen for smeltet ost, store mengder med cola, sjokomelk, farris, juice, te, iskaffe og vann, det er dagen for take away, film på TV og livet i skyggen. Oppgaven din er å være så komfortabel som overhodet mulig, akkurat i dag.

Livet er for kort til å ha fylleangst, rett og slett. Du er fin, jeg skjønner godt at du klinte med den du klinte med, det er ingen som skades av at du spredte litt kjærlighet i går. Verden tåler at du er dårlig, det er nok av andre folk som holder hjulene i gang, akkurat i dag. Se en hyggelig serie, drikk noe deilig, og når du etterhvert får munchies og blir fysen på mat; spis noe som er skikkelig godt. Du er fin, du er deilig, du er morsom, du er smart, du er flink til å danse, du fortjener å hvile litt, du har ikke gjort noe som er farlig, du har ikke vært slem, du har ikke vært ufin. Og dette går snart over, jeg lover.

Sånn, ble det litt bedre?

God lørdag!

🙂

 

4 Comments

Lørdagsbrevet; Kjære alle Tinder-menn

 

image

Først og fremst; tusen takk for at dere byr dere frem på telefonen min. Dere er rause, synes jeg, som legger dere ut i mannebuffeten og stiller dere til disposisjon. Det skal jo litt til, å tørre å opprette den profilen, man må muligens kaste cred og tøffhet litt over skulderen, for å smile inn i mobilkameraet sitt og registrere seg som singel så hele verden får se det. Tipp topp, synes jeg, for da kan dere underholde meg, og alle andre single damer, med fjesene deres der vi ligger og sveiper. Dette brevet er altså ikke ment som kritikk, det er bare et par ting dere muligens vil score mer på, hvis dere har lyst til det.

Jeg har snakket litt rundt, vi kvinner er ganske gode på det, og jeg har inntrykk av at det er noen generelle tips som kanskje vil sikre dere flere høyre-sveip enn det dere får i dag.

1: Styr unna raske briller. Hvis du lurer på hva «raske briller» er, så har du det sannsynligvis, og jeg lover deg at det ikke taler til din fordel, hverken i verden eller på Tinder. Raske briller kan til nød vises frem når du er på toppen av et fjell, og helt tydelig er kjemperask, men i alle andre tilfeller sveipes du venstre, ved bare ett eneste raske briller-bilde. Dessuten, fjelltopp bringer meg galant til neste punkt;

2: Fjell er fint, det er nydelig det, men hvis alle bildene dine er av at du er på et fjell, så kobler jeg deg kun til tur-mas, skiprepping og ordet «pudderalarm». Misforstå meg rett, det er friskt med en som kan gå fiskebein og smøre ski, gratulerer med det, men hvorfor er du på Tinder hvis du uansett står på ski hele tiden? Du bør heller prøve å finne din utkårede i Turistforeningen eller på afterski.

3: Hud er appellerende, jeg tror faktisk det er mitt favoritt-organ, muskler er også tipp topp, uten dem kan man jo ikke bevege seg. Når det er sagt så er fleksing av disse rimelig påtatt, eller? Spesielt hvis du har fått vennen din til å ta bilder av deg på treningssenteret, midt i en hang-up, eller holder en liten kattunge mens du flekser biceps og stirrer ømt inn i kameraet. Du lurer ikke meg, det der er ikke din katt, og den veier ikke mye liksom. Nice try though.

4: Når du får en match, det er jo kjempestas, så er det fint om du sier hei. Jeg sier gjerne hei jeg også. Vi har jo likt hverandre på en elektronisk app på hver vår telefon, det er jo stas i 2016. Det betyr likevel ikke at det første vi skal gjøre er å dele seksuelle fantasier. Mulig jeg har misforstått opplegget, men jeg sitter liksom ikke klar for å hoppe inn i en tastete sex-opplevelse med deg, sånn på stående fot. Ganske ofte er jeg på bussen, sammen med ungen min, eller i møte på jobben. Hvorfor er ikke du på jobb egentlig? Jeg vet ikke en gang hvor du bor, hvorfor skal du fortelle meg at du har ereksjon? Gratulerer altså, deilig for deg, men jeg står akkurat i køen på Narvesen, og føler ikke helt at det angår meg.

5: Ikke bli så sur. Surning er det dårligste kortet du kan spille, når det gjelder denne leken. Furting har aldri tiltrukken noen, så vidt jeg vet, vi kjenner hverandre ikke engang, så jeg vil gjerne ha meg frabedt at du henger med leppa og peker på meg. Sveip videre da, eller ta på deg de raske brillene dine og gå deg en fjelltur? Du synes jo det er så deilig på fjellet?

6: Aldri send meg bilder av penisen din på snap. Jeg vet ikke hvorfor du tror det er ditt ess i ermet, jeg kjenner ingen damer som liker det. Klart, hvis vi spør, så må du gjerne bjuda på, det er noe annet. Men når jeg åpner en snap på bussen, og helt uten forvarsel får en fremmed pikk i fleisen, så gjør det meg rett og slett alt annet enn amorøs. Jeg vet ikke hvem som har lært dere at det er et lurt triks, han han drevet med 100% vranglære, sannsynligvis for å lure dere, så han kan få alle damene selv.

Jeg mener virkelig ikke å være krass her, hvem er vel jeg til å sette deg på plass med dine raske briller og din søte kattunge? Jeg vil bare hjelpe, jeg vil at flest mulig skal forelske seg i noen, og at det skal bli mest mulig ligging. Det er helt sikkert like mye ræl på deres side av sveipebuffeten, og jeg vil GJERNE ha tilbakemeldinger på hvordan vi kvinner ser ut, fra deres perspektiv. Det aner meg at vi ikke har helt rent mel i posen, vi heller. Nå er det lørdag, og hvis jeg får komme med en siste oppfordring, så blir det denne;

Gå ut i verden, smil til oss på barer, gater og på fester, snakk med oss, vær grei, høflig, morsom og interessert! Jeg lover at flere enn dere tror kommer til å falle pladask, og det kan bli både ligging, hud og kjærlighet, helt uten bruk av datapakke på telefonen.

Leve kjærligheten og god lørdag!

Lørdagsbrevet; Kjære alle litt flaue (eller bare skeptiske) foreldre

 

IMG_2934

 

Det har rent inn med meldinger her fra fine folk som applauderer det å snakke med barn om sex fra de er små. Det har også kommet en del spørmål, og noe kritikk. Derfor skriver jeg dette lille brevet, til alle dere som himler med øynene, fnyser eller rett og slett ikke vet helt hvordan dere skal gå frem, for å fortelle barna deres om sex.

Jeg er bare en helt vanlig mamma, og jeg har en veldig nysgjerrig sønn, så for min del har jeg måttet besvare de rareste spørsmål helt siden han begynte å prate. Spørsmål om insekter, om døden, om hvordan fugler klarer å gro nebb, om hvorfor bæsj lukter vondt og hvordan det kan ha seg at vi trenger å sove. Jeg prøver jo alltid å svare, noen ganger (ganske ofte) må jeg google ting, andre ganger må jeg bare svare at jeg ikke vet. Han er vant til at mamma svarer på ting, også når det gjelder tiss, rumpe og etterhvert hvordan i all verden det går an å lage baby.

Jeg skammet meg i starten, litt i smug, for jeg svarte ham, men følte kanskje at han fikk litt for mye informasjon. Han ga seg nemlig ikke, for hvert svar jeg ga kom det et nytt spørsmål. «Men hvordan blander man det egget og det frøet?», «Kan jeg få se det hullet babyen kom ut av?», «Snurrer guttetissen rundt som en propell inni jentetissen for at det skal blandes ordentlig?». Kremt.

Jeg ringte pappaen hans (som på ingen måte er vokst opp med like åpne foreldre som meg), jeg ringte min egen mamma for å be om råd, og så fikk jeg endelig muligheten til å lage Foreldrerådet, en podcast hvor jeg inviterer spesialister på ulike områder, som kan svare meg (og lytterne) på alt vi lurer på om barn. Det var da jeg fikk a-ha-opplevelsen, for selv om jeg trodde fra før at det var lurt å snakke med barn om det meste, så visste jeg ikke at det hadde påviste fordeler. Faktisk BARE fordeler, og ingen ulemper!

Barn som snakker med foreldrene sine (eller andre trygge voksenpersoner) om sex, debuterer senere og tryggere seksuelt, de blir tryggere i sin egen kropp, på sin egen seksualitet, og de lærer å respektere andres kropper. I tillegg virker det forebyggende når det gjelder seksuelle overgrep. Jeg var helt overveldet etter at vi hadde laget den episoden, HVORFOR VET IKKE ALLE DETTE??? Hvorfor visste ikke jeg det en gang?

Når det gjelder hvordan man skal gå frem for å ta den praten, så er det mange muligheter. Det anbefales ikke å lage rare sammenligninger. «Blomster og bier» er vanskelig å forstå, det fucker litt opp hele historien. Hold det enkelt, kjøp gjerne en bok, – og fortell sannheten. Kanskje skal du ikke fortelle alt på en gang, begynn i det små. Fortell dem gjerne at dette er noe mange synes er flaut å snakke om, for barn vet hva det vil si å være flau, og da skjønner de hva det er som skjer, hvis de tar det opp med andre, som synes det er kleint.

Små barn har ikke begreper om skam, før vi (og verden) lærer dem det. Hvis de tar seg mye på tissen i familieselskap for eksempel, fortell dem at det er greit å ta seg på tissen, bare ikke i familieselskap. Akkurat som at det er lov til å spise i sofaen hjemme, men kanskje ikke når de er på besøk hos andre. De skjønner regler og grenser hvis vi lærer dem det, men de skjønner IKKE hvorfor mamma og pappa avviser eller blir sure og rare, når de spør hvorfor deres tiss går utover, mens kusinens går innover.

Kjære skeptikere, dette vil ikke gjøre barna deres mer sexfiksert, tvert i mot. Ungene våre skal ut i (de lever allerede i) en verden hvor sex er over alt, hvor de kommer til å snuble over porno ett eller annet sted fra veldig ung alder (fra 6 år, jeg fikk sjokk da jeg hørte dette!) og det hjelper ikke å late som det ikke gjelder oss, at det ikke gjelder våre barn, at dette er «noe de finner ut av selv» eller som «skolen kan ta seg av». I alle fall ikke hvis du er hypp på å ruste ungen din så godt du kan. Jeg mener alle barnehager bør ha sex, kropp og grenser som pensum i samlingsstundene, hvir det bare er fordeler ved dette, hvorfor har de det ikke allerede?

Til slutt, kjære skeptikere, så vil jeg gjerne høre fra dere!! Jeg tror mange fler, enn de jeg har fått meldinger fra, himler med øynene over dette her. Hvorfor? Hva er grunnen til at du ikke har snakket med din tre-, fire-, eller femåring om dette? Kanskje har du noen killer-argumenter jeg (og de jeg har snakket med) ikke har tenkt på. Bring it on!

God lørdag!!

🙂 Thea.

Hør familieterapeut og sexolog Thomas Winther forklare både hvordan og hvorfor du skal snakke med ungen din om sex her:

 

 

3 Comments

Lørdagsbrevet; Kjære triste kristenfolk

 

KJærlighet!!
Kjærlighet!!

Den siste uka har jeg hørt mange triste kristne folk på radioen. I jubelen fra folk flest over at kirken åpner for å vie homofile, så er det tydeligvis en gjeng av dere i den norske kirke, som er skikkelig lei dere. Det er jo kjipt. Noen kristne, unge folk på vestlandet sa de til og med skulle ønske det sto i Bibelen at det var greit å være homofil, for da hadde de liksom kunnet stille seg bak det. I dag på Ukeslutt hørte jeg en gammel trist prest, som ba med resten av sin gjeng, fordi de virkelig så på den siste ukas hendelser som noe helt forferdelig i forhold til sin egen tro. Fordi det står i Bibelen at menn ikke skal ligge med menn, og hvis de gjør det, så skal de straffes med døden.

Hvis det er grunnen, hva med alle de andre tingene som står i Bibelen? Er du klar over hvor mye stress det er hvis man får mugg på huset sitt i følge 3. Mosebok?

Sykt stress å få mugg på huset.
Sykt stress å få mugg på huset, spesielt for den lokale presten som må farte frem og tilbake.

Altså kort fortalt må man tilkalle presten, han må kikke på muggsoppen, vurdere fargen og så må han stenge huset i syv dager. Hvis det ikke hjelper, så må man etter syv dager skrape ut all soppen, bryte ut steinene som har fått mugg på seg, og kaste alt på et urent sted utenfor byen (i vår tid blir det ett eller annet sted som driver med renovasjon). Hvis soppen så kommer tilbake, da er man rett og slett fucked, da må man igjen hente presten, rive ned hele kåken. Alle som har vært innom huset, eller som har spist der, er også urene og må vaske alle klærne sine. Hvis huset derimot ikke har mugg lenger, så må det renses, og da må man ringe presten så han kan skaffe to fugler, litt sedertre, karmosinrød ull og noe som heter isop. Og så må (den overarbeidete) presten slakte den ene fuglen, og dyppe den andre i den førstes blod sammen med en miks av vann og diverse, og sprute det på huset syv ganger. Så skal den stakkars levende fuglen fly ut av byen, og så er huset rent og man kan fortsette å bo der.

Det er ikke kødd, dette står i bibelen, i den samme delen som snakker om homofili. Dere prester som er så lei dere, forholder dere dere også til dette? Mye slakting av duer og mugg-utdrivelse i hverdagen? Hva med når damer har mensen, det er jo MINST like mye stress!!! Alt en menstruerende kvinne rører ved, alle stoler hun sitter på eller senger hun sover i er jo urene, alle må bade hele tiden og vaske husene sine, og er urene til kvelden. Det er i det hele tatt veldig mye som er urent, veldig mye presten må kalles inn til å undersøke og unnskyld uttrykket; jævlig mange duer som må ofres.

"Ikke sett deg der!!!! FUCK, nå må vi vakse ALT en gang til!!"
«Ikke sett deg der!!!! FUCK, nå må vi vaske ALT en gang til!!»

Jeg har fortsått det slik at kristne egentlig ikke forholder seg så veldig mye til det gamle testamentet. For Gud sendte Jesus til jorden, dere tror han døde for våre synder, så det er Det nye testamentet, fortellingen om Jesus og hva han sa, som er det viktige. Jesus sier vel ingen ting om homofili? Han snakker om kjærlighet mellom mann og kvinne, det gjør han. Men han sier vel også; «Dere dømmer etter skjødet ; jeg dømmer ingen.»? (Johannes 8:15). Paulus var skeptisk, det var han. Men trumfer ikke Jesus Paulus? Og skal ikke denne boken forstås som en veiledning, fra en annen tid enn vår? Hvordan velger dere hva dere skal følge og hva dere skal drite i?

Kjære triste, fortvilte kristenfolk, det er veldig vanskelig å forstå hvorfor dere er så lei dere. Hvorfor er dette så vanskelig? Hvorfor reagerer dere ikke like mye på muggsopp og kvinners blødninger, hvis det er bibelen ordrett dere forholder dere til? Hva er (trangsynt) tradisjon og hva er faktisk tro? Religion er det perfekte skalkesjul for fordommer, men dere peker på en bok som rett og slett ikke gir dere rett i å holde homofile utenfor, noe mer enn den gjør det ulovelig for dere å ta på dama deres når hun har mensen. Please correct me if I’m wrong. Jeg liker den norske kirke ganske godt, jeg applauderer åpenheten og praten om kjærlighet, jeg er sikker på at dere betyr mye for mange. Og enda mer for enda flere nå som dere faktisk viser at dere tror på kjærlighet, uavhengig om den er mellom mann og kvinne, mann og mann eller kvinne og kvinne.

Dere trenger altså ikke å være lei dere, for den tidligere litt skeptiske Paulus gjorde det rimelig klart, når det kommer til dette med tro og kjærlighet:

«Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst av alt er kjærligheten».

God lørdag!

🙂

PS: Hvis noen som leser dette faktisk har klare svar, så tar jeg gjerne imot innspill!! Jeg er oppriktig nysgjerrig, jeg skjønner virkelig ikke hvorfor folk tar på vei.

Trykk her hvis du vil følge denne bloggen på facebook! Da blir du tynn, pen og veldig rik. Neida, men jeg blir skikkelig glad 🙂