Ikke gjør dette på byen

Doktor A.B. Dalen og assistent Klingenberg
Et veldig lite flatterende bilde av Doktor A.B. Dalen og assistent Klingenberg (sorry Andreas)

Min gode venn Andreas er ikke bare lege, han er også veldig kjekk og veldig morsom, og singel (!!!!). Så vi pleier å ta noen helaftener ute sammen, hvor vi spiser og drikker og skravler, og snakker med fremmede folk. I går mente først Andreas at det var viktig å drikke tequila, hvorpå jeg fikk en inspirert idé; vi oppretter et slags åpent legekontor for søte damer, så Andreas kunne tilby dem doktortjenester på byen! Han kan vise omsorg og gi råd, damene vil bli imponerte. og falle pladask. Som sagt så gjort, Andreas satt på en stol og jeg gikk bort til jenter og presenterte ham, så at de gjerne måtte komme med sine helseplager hvis de ville, dette var en ordentlig lege og det var bare å sette seg ned. Det funket IKKE.  En søt jente med mye tenner fortalte oss at hun hadde veldig vondt i leddene. Andreas fulgte fint opp han, og plutselig var de langt inne i samtale om stress i hverdagen og smerter i kroppen. Alarm, dette var en kjempedårlig idé!!! Jeg trodde det skulle funke som overfladisk ice-breaker, men folk har visst masse plager og tydeligvis ingen problemer med å diskutere dem på byen. For det første føltes det uetisk, for det andre ganske harry, og for det tredje var det rett og slett et rævva sjekketriks.  Minner meg om den gangen jeg var på karneval i Bergen, og en fyr kom bort i legefrakk med stetoskop rundt halsen og sa; «Hei, jeg er Doktor Greve, er det mulig å få ta en titt?».  Det fikk han ikke, bare for å være tydelig på det. Mulig det er et tips noen vil ta videre, virker som det er behov for en sånn rullende legevogn utenfor byens utesteder, så folk kan gå inn å ta en helsesjekk på ordentlig, det var i alle fall et marked for helseprat, men ikke av flørtende karakter (det var rett og slett en skikkelig rævva idé). Vi forlot hun med leddplager og gikk for kebab.

Jeg er stappmett på fest og fjas, drinker, og uteliv, nå kommer snart deilige Tidemann, og det er tid for lego, sykling, søndagmiddag og barne-tv. Blir perfekt.

God søndag i sola!!

Regn, snus, peis og Mac

Perfekt serievær
Peis, regn og rumpa til Knut

 

Fy faen så deilig med regn!! Jeg har irritert meg over det hele uka, men i dag passer det meg PERFEKT, jeg trodde det skulle serveres sol og at jeg dermed måtte «komme meg ut i dagen». Gårsdagen ble til skravlorama og vin-maraton med lillesøster, og denne gangen klarte jeg det; halsen er bedre! I dag har jeg faktisk både «vasket gølvet og børi ved», så nå havner jeg rett i sofaen, med kaffi, snus, og serier. Er midt i «Narcos», den Netflix-serien om Pablo Escobar, gir meg lyst til å være gangster og trafikkere kokain i Colombia (det er kanskje ikke meningen?).

Ellers så sitter jeg her med en Ridderost på 1,7kg. Jepp. Tror Rimi har blitt utsatt for en practical joke, jeg handlet nemlig mat i går, og mange av varene var priset med rare oransje lapper. Altså, det var hele lammesteker til 49kr og sånn, uten at varene var gamle eller på spesialtilbud. Jeg spurte hva som foregikk, og han i kassa bare svarte «Vi jobber hard for lave priser!», som om han var en robot. Vi ble etterhvert en liten gjeng i butikken som sto og diskuterte dette ved siden av pølsene, en veldig kjekk mann (hallo, vil du drikke en drink med meg mens vi diskuterer mer? Du kan få ost hvis du vil), en gammel dame og jeg. Vi ble enige om at dette virket rart, til og med mystisk, men at vi bare skulle ta disse oransje lappene for god fisk og kjøpe i vei. Det var som om vi var en liten bande med allierte inne ved kjøttdisken der, gøyalt. Har nå to lammesteiker, 1,7kg ridderost og fem andre oster (som schtinker i kjøleskapet), 50 egg og enorme mengder nøtter. Bare å komme på besøk, hvis du er en mus, et ekorn eller bare rett og slett fysen.

Ting jeg IKKE skal gjøre i dag:

  • Rydde klær
  • Vaske bad
  • Ha dårlig samvittighet for at jeg ligger på sofaen
  • Ha dårlig samvittighet for at jeg kjøpte underpriset mat på Rimi
  • Handle mer ost
  • Spise all osten selv

God lørdag, fine folk!!

 

2 Comments

Fest, fjas og Gin Tonics i fanget.

Om å gjøre å røyke mest mulig inne i fotoboksen. Host.
Om å gjøre å røyke mest mulig inne i fotoboksen. Host.

Vet dere hva som skjedde i går?? Jeg ble invitert til min aller første DEBATT!!!! NRK ringte og lurte på om jeg ville stille opp i Kulturnytt og diskutere rumpa til Caroline Berg Eriksen, eller altså det faktum at hun er i bar underkropp på forsiden til Det Nye. Kulturnytt har lest bloggen min!!! Erre muuuulig??? Jeg dævver, det er jo kjempeSTORT!!! Jeg sendte dem forøvrig videre, sa at jeg var veeeeldig glad for at de ringte, men at jeg rett og slett vet om folk som nok er mye mer engasjert i den forsiden enn meg selv, så hvis de ville ha en ordentlig debatt, så var det nok lurere å ringe til noen andre. Jeg håper skikkelig de ringer meg igjen en annen gang.

For å feire at Kulturnytt hadde ringt, dro jeg på Sony-fest med gode kollegaer, drakk så mange Gin Tonics jeg klarte, helt til jeg veltet en av dem over låret og ble frossen siden festen var, -bokstavelig talt, under en bro. Rakk likevel å røyke masse sigg, skravle med alle de jeg liker best på sånne fester og ta noen ganske schtøgge bilder i en fotoautomat med en av mine favorittkollegaer, Øystein. Planen var å røyke og drikke ut den begynnende halsbetennelsen jeg ruger på, men det fungerte altså (for en gangs skyld) IKKE og jeg endte med å dra hjem, bade i badekaret, gråte litt over bildene av den treåringen på stranden i Tyrkia og se en episode av Narcos (har du sett det? SJUKT bra!!!). Nå er det helg, og jeg vet enda ikke i hvilken retning jeg tipper; skal jeg gå for sofa, suppe og pledd, – eller vin, dansing og fjas? Den som lever får se, som jeg pleier å si.

God fredag, whoopwhoop!!

IMG_1936

Ananas-pynt og Gin Tonics, det beste jeg vet.
Ananas-pynt og Gin Tonics, det beste jeg vet.
Jeg ble hun som "hadde tissa på seg"
Jeg ble selvfølgelig hun som «hadde tissa på seg». FML.

Grå tirsdag? Redd dagen med kroppslyd

 

 

 

Når man jobber i mediebransjen, er en del av jobben å kuke rundt på internett (som det heter på fint). Jeg er innom særs mange nettsider i løpet av dagen; dette var dagens høydepunkt for min del. Hun dama der!!!!! Skulle ønske vi var bestevenner.

Shit, for en dag!!

Jeg fikk noen bestevenner i går. De jobber til og med i TV!!
Jeg fikk noen bestevenner i går. De jobber til og med i TV!!

Noen dager er sånn at pulsen er høy hele tiden. Dette har vært en sånn dag. Jeg har svettet, drukket for mye kaffe og garantert skravlet for fort.  Det begynte egentlig i går, på den festen. Jeg synes nemlig noen bør lage TV av Eirik og Adrien sitt slott i Loire, om de fine/rare gutta og det syke prosjektet de har begitt seg ut på (kan sjekkes ut her og her). Lang historie kort, det syntes visst de som var på den festen i går også, og de jobber i TV. Jeg skravlet og drakk vin (og delte alt for mye av privat art), med fremmede folk og bekjente, og siden jeg er dårlig på å registrere hvem som er hvem (og egentlig ikke bryr meg, så lenge folk er greie), så hadde jeg vips fått visittkort fra flere hold og masse interesse, gode ideer er visst som harde cash for TV-folk, så det føltes som jeg kastet en neve dollars opp i luften foran skolebarn (amerikanske barn da kanskje). Uansett, nå blir det kanskje TV av slottet og gutta boys, ikke vet jeg, to be continued.

Våknet grytidlig, dro på jobb (ja, for jeg har jo en jobb, det har jeg kanskje ikke nevnt?), hadde møte med morgenredaksjonen på vår helt nye kanal Radio Norge Soft, vi smeller i gang på mandag, det blir dritbra (kan sjekkes ut her), løp til bilen, dro for å møte Elina Krantz og journalisten. Vet du hva? Det var som å spole 4 år tilbake. Samme bakgård, samme type solfylte morgen, samme følelse. Altså, nå har jeg jo sovet mer, livet er veldig mye bedre enn det var dengang, men da jeg satt der og ventet og Elina kom inn porten, så var jeg rett tilbake til sist gang (kan leses her). Jeg er egentlig ikke fan av å legge så veldig mye vekt på hvordan folk ser ut (det gjøres jo alle andre steder), men hun er altså så fin!! Noen mennesker har skinnende hår, skinnende hud, skinnende sko, skinnende negler og skinnende smil samtidig. Jeg synes det er fascinerende, jeg er liksom alltid litt omvendt, alltid en floke, alltid et plaster, alltid en pupp som vises for mye eller et hull i et plagg.

Vi hilste, klemte og pratet. Pratet og pratet og pratet. Journalisten stilte ett og annet spørsmål, ellers rant det bare ut av oss, jeg delte sikkert alt for mye (som vanlig), og han hadde sitt svare strev med å notere. Fotografer kom, knipset i vei, lamper og lys og styr, skravling og høy puls og naboer som hilste. Surrealistisk. Jeg fikk masse instrukser fra fotografen; «Inn med magen, se opp, samle beina, frem med hodet, smil, pust med magen (hvordan gjør man det mens man holder den inne?), se på Elina, rett opp ryggen». Elina fikk ingen instrukser. Da jeg påpekte det, lo bare alle. Vi klemte igjen, jeg fikk takket og sagt at jeg nå følte at vi var i et slags forhold, siden hun sendte meg blomster. Angrer litt på det. Alt i alt; veldig hyggelig.

Tilbake på jobb kom jeg på at jeg hadde GLEMT Å TA BILDER!!! Jeg har rett og slett glemt at jeg jo også nå har en blogg og bør knipse i vei. Tok bare to, ett av Elina og ett av min eget fjes, som illustrerer følelsen jeg hadde.

Elina
Elina
Meg (crazy-eyes)
Meg

Heldigvis har fotografen massevis, så jeg får noen finere derfra, føler ikke at disse to yter noen av oss rettferdighet. Tidemann kom (med Mamma) og poserte villig og så dro jeg tilbake på jobb. Saken kommer visst i KK, om en god stund. Min dameblad-debut. Veldig rart.

Nå skal jeg hjem og vaske klær, se på barne-tv inntil Tidemann  og gre Knut. Han liker det godt, og jeg må prøve å smiske meg tilbake til hans gunst, han er fortsatt sur for den tunfisken.

Dere, tusen takk for alle SMS og tilbakemeldinger både her og der, dere er sykt fine folk, og dette er så gøy!!

God fredag! 🙂

 

 

4 Comments

Fisk på land


Hei. Jeg er på en kjendisfest. Når man ikke på noen måte er kjendis selv, så er det litt kleint, spesielt når man er der HELT alene. Masse hyggelige folk altså, men alle er med en gjeng, og ingen av dem er med meg.

Jeg har lyst til å gå bort til Hellstrøm og spørre om middagstips, men jeg starter heller trenden med de rare brillene (alle sånne fester har rare briller man kan ta selfies med, gjerne barter også). Alle andre tar gruppebilder, jeg tar bilder helt alene, kremt.

Det jeg egentlig ville melde var; JEG SKAL MØTE ELINA KRANTZ I MORGEN!!!!! Tror dere ikke at en journalist så  innlegget mitt og vil møte oss begge?!???!?? Vi har rett og slett reunion i morgen, Elina og jeg, der vi møttes sist. Jeg er nervøs og spent, det blir gøy, men jeg er ikke vant til å stå på den siden av intervjuet, redd det blir flaut. Blir uansett ikke så ille som det var da jeg møtte Elina sist, jeg skal klare å ikke grine.

Ønsk meg lykke til både på kjendisfest og i morgen (jeg trenger det).

🙂

1 Comment

Ost, bjørnebær og Lill Bendriss

Når man har venner som eier et slott, så vil man gjerne hjelpe til. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle male vinduer, lage rosebed og grave en dam eller noe i løpet av disse dagene. Jeg hadde nesten glemt at disse vennene, er aller mest glad i store samtaler, vindrikking og spising av ost (hvertfall når de har besøk av meg). Jeg imponerte Adrien ved å plukke bjørnebær i morgensolen og lage syltetøy. Etter det har vi bare gått rundt med et glass hvitvin i hånden, og snakket om alt som skal gjøres. Her skal det bli gjestehus, staller, basseng, bed and breakfast, kjøkkenhager, jaktmuligheter og innsjøer. Det må bare ordnes noen penger først. Vi har også vært innom temaene traumer, kjærlighet, menneskelig identitet, historie, lavkarbo, sex, utroskap og Tidemann. Eirik er en klok fyr, som i samtale kan hoppe rett fra det mest flirete fjas, til psykologisk analyse, via historie, litteratur og tilbake til fjas, i en og samme setning.

Vi dro på marked for å kjøpe mere ost og grønnsaker, Eirik og Adrien har fått seg noen venner i nærheten, som snart kommer på slottsmiddag. Adrien jager ganske ofte bort nysgjerrige fok som kommer for å kikke (fransk temperament), da er det viktig å invitere dem tilbake på middag under ordnede forhold. Så nå stekes det hele kyllinger fra nabogården, det skjæres opp pølser og dekkes bord. Ting jeg tenker på når jeg er på et eldgammelt slott:

  • Hvor mange har blitt født her?
  • Hvor mange har blitt unnfanget her? Og hvor i huset? Har tjenere ligget med herskapsfolk?
  • Hvor mange har vært skikkelig fulle og gått på en smell her? Og hva lo de av, hva fikk de lættis av i gamle dager?
  • Hvem har grått på de forskjellige rommene og hvorfor? Hvor mye fransk kjærlighetssorg har utspilt seg i dette huset?
  • Hvordan luktet huset, og folka i gamle dager?
  • Hvem har dødd her? Har noen blitt drept? Går de igjen? Bør jeg ta med meg Lill Bendriss hit en tur (hun fra Åndenes Makt på TVNorge)? Det hadde vært gøy!
Froskedammen. Må renses.
Froskedammen og stallene.
Snart frokostsyltetøy
Snart frokostsyltetøy
Rimelig fornøyd
Rimelig fornøyd
Blir sykt fnisete av bønner
Blir sykt fnisete av bønner
Winter is coming.
Winter is coming.
De hadde ikke ostepop
De hadde ikke ostepop
Ost lagret i armhule. For den avanserte kjenneren.
Ost lagret i armhule. For den avanserte kjenneren.

IMG_1543

Snart kommer gjestene og de kan ikke Engelsk. Bra jeg kan mer fransk for hver slurk jeg drikker. Je suis une fille.
Snart kommer gjestene og de kan ikke engelsk. Bra jeg kan mer fransk for hver slurk jeg drikker. Je suis une fille.
5 Comments

Kremen av internett og et slott i Loire

Jeg må bare si: FY FADER SÅ JÆVELIG HYGGELIGE DERE ER!!!!!!!! Responsen på gårsdagens innlegg om livredderen Elina Krantz har gjort meg skikkelig glad, (og litt flau, for jeg visste ikke at så mange kom til å lese det). Venter på at det skal komme noen harry nett-troll og si at jeg er stygg (er det ikke det de sier?), men det er visst bare kremen av kremen som er innom her, – dere er de aller beste folka på internett rett og slett.

Har siden i går stukket til la France, en av de beste fyrene i min vennegjeng bor nemlig her.  Han heter Eirik, og det går som regel laaaaang tid mellom hver gang vi møtes, men det er alltid gull. Jeg har egentlig ganske mange sånne venner, de jeg ikke ser i hverdagen, fordi den er full av barnhage, jobb, Tidemann, klesvask, -ja, hverdag rett og slett. Da er det ekstra hyggelig å hoppe på et fly og sette av en helg, til bare tant og fjas og skrøner (Eiriks spesialiteter).

Hadde glemt hvor deilig Paris var!!!
Hadde glemt hvor deilig Paris var, mon dieu.
Sigg, vin og reisesveis.
Sigg, vin og reisesveis.

Eirik er sammen med Adrien, og de er rimelig YOLO for å si det sånn, de har nemlig gått hen og kjøpt seg et slott!!!! Et vaskeekte, digert, 450 år gammelt slott. Så etter noen glass vin, noen festsigaretter (veldig viktig å røyke mye sigg når man er i Paris, man blir bedre i fransk av det), og en natt med skravlorama i leiligheten bak Notre Dame, så kjørte vi ned til slottet deres i dag. Her sitter jeg nå, i Loire, i et kjøkken med en peis som er høyere enn meg (jeg er 180cm) og drikker vin, mens herrene av slottet har hentet mat fra nabokona. Det vil si nyslaktet kjøtt, hjemmelaget paté, grønnsaker fra kjøkkenhagen og melk fra……. (helt riktig) kua. De har sånn 30 rom, staller, kapell, et par dammer, 2km lang innkjørsel, og fem-seks stuer å pusse opp, men tar det hele med den roen man kun finner på fransk bondeland. Rørleggeren var nettopp innom og fikk et glass vin, han fikset doen. Den er nemlig helt ny, de har ikke hatt elektrisitet og vann før nå de siste to ukene. Det er som å være i et TV-program, en blanding av Toppen Becks «Herskapelig» (på speed) og «Farmen», bare med en fransk og en vestlandsk homo som programledere, ikke han Gaute Grøtta Gravøl Graut Grav.

Historiene er sjuke, Eirik fra Karmøy har nå, ved kjøpet av dette slottet, ikke bare forpliktet seg til å pusse opp i omtrent 25 år, men han arver også etterhvert (når han oppnår nok gunst hos tidligere eier) en greve-tittel og er plustelig inne med det franske aristokratiet. Bare får å gjøre det klart, de kostet dem så og si ingenting å kjøpe dette slottet, det er nemlig del av en slags magisk historie, hvor familien som hadde etterlatt det tomt i 20 år, falt fullstending for Eirik og Adrians sjarm, og prktisk talt gav dem det. Kostet mindre enn en leilighet på 15 kvm på Tøyen. Eirik er god i fransk, men det krever en helt egen skole å forstå gnisninger mellom lokalbefolkning, grever, politikere og fransk aristokrati. Det blir mye komikk av Gays på landet, og Eirik er en sånn fyr som ler så mye at han ganske ofte må legge seg bakover, for liksom å la hele kroppen le, i løpet av en god historie. Det smitter heldigvis. Alt er forfallent og storslått på en gang, potensialet er enormt, men jobben så stor at man (les «jeg») bare blir litt matt setter seg ned og drikker vin. Det er lov, nå er det jo helg uansett, og da er det forbudt å jobbe her tror jeg. Skål og god fredag, folkens!!

Greven, hunden og slottet
Greven, hunden og slottet
Stuen. Jeg kan stå oppreist inne i peisen.
Stuen. Jeg kan stå oppreist inne i peisen.
Chateau Guibourgere
Chateau Guibourgere
Trengs mer enn en tur på Ikea
Trengs mer enn en tur på Ikea
Den tynne lille hunden Jersey og Hortensiabusken.
Den tynne lille hunden Jersey og Hortensiabusken.
Lunsjtid på Slottet
Lunsjtid på Slottet
Slottsherrene Eirik og Adrien
Slottsherrene Eirik og Adrien

IMG_1365

1 Comment

Doggystyle

Jeg skal ikke skrive noenting om å bli tatt bakfra, mulig du ble lettet nå, også mulig du ble skuffa. Jeg bare mener at den beste måten å være på festival på, er å følge etter noen, som en hund. Her er mine festivaltips:

#1 Kjøp deg et glass med noe i og sett deg på en gressplen

Det er veldig slitsomt å finne folk på festival, og du trenger mange ekstra ladere til mobilen for å i det hele tatt få lest alle meldingene du får fra folk som er et eller annet sted på området og vil møtes. «Vi sitter ved det store treet ved scenen, til høyre når du ser på den, like ved veien, se etter han med veldig stor hatt, vi sitter foran ham, kom hit, vi har teppe». Det beste er derfor å sette deg ned med en gang du kommer, og heller la folk finne deg. I mitt tilfelle er det Nanna som er min ledsager, og jeg er hennes hund.

# 2 Følg etter noen som har sterke meninger om hva «man bør se»

Det er veldig stress å følge med på programmet, sjekke ut artister og når og hvor, det beste er bare å gi fra deg alt ansvar for egne opplevelser, sørge for at du har noe å drikke og noe og spise, og så følge etter den som bestemmer. Siden jeg er Nannas hund på festival, følger jeg bare etter henne. Vi er begge to veldig fornøyd med denne løsningen. Hun er flink til å legge inn tissepauser og runder innom baren. Hun kan være litt streng, men hun har kontroll (på torsdag var hun så streng mot en fremmed dame som ødela for køen, at damen kom etter henne og lugget henne skikkelig hardt. Jeg mener det er et tegn på godt lederskap).

Kjøp et miniatyglass med prosecco
Kjøp et miniatyglass med prosecco

 

Venter på føreren min, Nanna
Venter på føreren min, Nanna. 
Hund og fører er forent
Hund og fører er forent

# 3 Ta på folk når du skal gå forbi dem

Nanna er veldig glad i gangsterrap, hun får los og vil bare lenger og lenger frem mot scenen. Jo flere ganger de sier «BITCH» og «FUCK THAT SHIT» og sånn, jo mer fnisete blir hun. Jeg hadde aldri giddet å presse meg foran hvis jeg var der alene, men jeg følger trofast min leder og Nanna vil fremover. Et triks til å komme seg forbi folk, som funker uansett situasjon, er å ta på folk, legge en rolig hånd på dem, gjerne på ryggen eller magen, så lenge at de flytter seg. Og det virker litt høflig og koselig, istedenfor å dytte seg fremover. Husk antibac etterpå, det er mye raringer der ute.

Nanna elsker gangstere

Nanna hadde en drøm om at Drake skulle komme på scenen med ILoveMakonnen, men det gjorde han ikke. Nanna ble likevel tøsete (og tøysete) av at han var så tøff.
Nanna hadde en drøm om at Drake skulle komme på scenen med ILoveMakonnen, men det gjorde han ikke. Hun ble likevel tøsete (og tøysete) av at han var så tøff.

 

Gangster-attituden smitter
Gangster-attituden smitter

# 4 Sett deg ned

Det er ganske slitsomt på festival, og man møter mange kjente, spesielt mange man bare kjenner på facebook. Det er både hyggelig og poteniselt klein, for ofte har man ikke annet å kommentere, enn det man har sett på face. «Så stor babyen har blitt, så dere var i Frankrike, deilig med litt sol i sommer da, har jo ikke vært helt topp her hjemme» Man havner i kjedelige og litt irriterende samtaler, spesielt siden informasjonen man utveksler, jo nettopp har blitt ettertrykkelig delt, likt og kommentert på nettopp facebook. Blir liksom dobbelt opp av ingenting. Da er det fint å huske at man bare kan sette seg ned hvor som helst, når man føler for det, det er et godt triks for å unnslippe folk en liten stund og ta en pause. Utsikten blir veldig dårlig når man sitter på konsert, man blir muligens litt våt og skitten i rumpa, og det er fare for å bli tråkket på eller få popcorn og sneiper i håret. Men det er en del av greia.

Lov å ta seg en rast
Lov å ta seg en rast
Utsikt fra sitteplass
Utsikt fra sitteplass

Nå er jeg på vei ut til siste dag på Øya, jeg har skrubbet meg helt ren, spist masse eggerøre, drukket masse vann, tatt to paracet, snakket med lederen min og hun er toppmotivert for en runde til. Vi legger ut på den siste dagen, 10 timer med musikk, folk, gress å sitte på, alkohol, sol, burgere, popcorn, køer, festivaldoer og alt det der. Skulle gjerne ha badet litt i havet, ryddet huset, vasket klærne, tømt søpla, vannet blomstene og sovet fire-fem timer til først, men det har jeg ikke tid til. Det får bli en annen gang, til vinteren kanskje.

Viser til føreren min at jeg har det fint.
Viser med tegn til føreren min at jeg har det fint. Viktig med god kommunikasjon.
Insta-fine ballonger
Insta-fine ballonger

 

Klein bloggjomfru debuterer på event.

Sponset innlegg

Slapp i øynene, klein i kroppen, og skikkelig fornøyd.
Slapp i øynene, klein i kroppen, og skikkelig fornøyd.

Altså, jeg debuterte ikke seksuelt på event i dag. Greit å være helt tydelig på det, spesielt siden det var et Lindex-event for barneklær. Dessuten ville det muligens skapt forvirring i og med at jeg har et barn allerede, måtte skrytt på meg jomfrufødsel og sånn, mye rot. Uansett; i går skulle jeg bare drikke litt vin og spise litt middag med to gode venninner og kollegaer, Johanna og Annette. Et glass ble til sånn 17, og jeg spiste kjøtt med sennepssmør og stemningen sto i taket og alle skrev hyggelige meldinger til meg og jeg var veldig glad, så det hele ble en slags fest, på en tirsdag. Uansett, Johanna er jo en dreven blogger og kan alt om nesten alt (bortsett fra golf, men det skal hun lære seg nå), så vi avtalte i går kveld at jeg skulle bli med på Lindex og se på deres nye barnekolleksjon i dag.

Indianerbånd til kidsa, -eller til festival-hipstere
Indianerbånd til kidsa, -eller til festival-hipstere

Jeg vet jo ikke hvordan disse tingene funker, men det gjør Johanna. Hun er i tillegg veldig tøff og kul og morsom, også når hun er klein. For det er vi i dag, og jeg blir nervøs, svett og skikkelig fnisete, samt har lett for å være litt for drøy, dagen derpå. De fleste av disse tingene passer ikke så godt med sånne barne-eventer kanskje, men vi dro likevel.

Skikkelig bloggete og fint; vannmelon på pinne.
Skikkelig bloggete og fint; vannmelon på pinne.

For hver gang Johanna presenterte meg som blogger, så ble svetteringene under armene litt større, så jeg drakk masse grønnsaksjuice. Alle de andre som var der var veldig greie, og mens jeg sto og styrtet en sånn liten flaske juice, kom hun ene bort og fortalte at den var kjempebra mot fyllesyke. Hun er visst ekspert på supermat, og det er jo overhodet ikke jeg, så jeg tok henne på ordet og drakk to til. Lindex viste frem barneklærne sine, det lå søte babyer på gulvet og lekte, mens deres snille og pene mødre satt rundt og pratet. Johanna holdt på å tråkke på en baby, men det gikk heldigvis fint, og mammaen ble ikke sur. Jeg spiste vannmelon på pinne og fant masse fine klær, og vet du hva? JEG FIKK DEM GRATIS!!!!!!! Jeg hvisket til Johanna at jeg jo ikke bare kan ta i mot klær, for jeg er ikke egentlig en blogger, eller en sånn person, og på dette tidspunktet var jeg skikkelig svett og litt kvalm. Men det var visst «bare hyggelig», og «bare ta dem» og «ikkenoe problem», så her sitter jeg nå, med en pose med regntøy og kule klær til Tidemann, og skal snart på Øyafestivalen med Nanna. Tidemann kommer ikke hjem til meg før på søndag, tror nesten jeg må facetime ham (eller «ringe med app», som han kaller det) og vise ham hva han har fått. Bra dag!!! Og folkens; tusen takk for alle tilbakemeldingene på telefon, facebook og sms, dere er jo helt sykt greie mot meg!!! Har greid å innstallere en sånn dings som viser meg hvor mange som er innom her, og jeg får hjertebank hver gang det er mer enn én. Jeg er forsatt ganske flau, og litt svett, men så lenge dere er så greie, og jeg unngår å tråkke på noens baby (eller andre ting), så er jo ikke dette noe farlig.

Rett før dette spurte Johanna Kathrine Sørland om det luktet alkohol av oss, og hun var kjempegrei, løy og svarte nei.
Rett før dette spurte Johanna Kathrine Sørland om det luktet alkohol av oss, og hun var kjempegrei, løy og svarte nei.
Hun er kanskje klein, men alltid proff. Man tar altså bilde av antrekket på en kunstgress-matte. Watch and learn, people.
Hun er kanskje klein, men alltid proff. Man tar altså bilde av antrekket på en kunstgress-matte. Watch and learn, people.
Spiser vannmelon på pinne og lurer på om noen ser at jeg er blogg-jomfru.
Spiser vannmelon på pinne og lurer på om noen ser at jeg er blogg-jomfru.
Sånn. Nå sklir jeg rett inn på Øya. Seriøst.
Sånn. Nå sklir jeg rett inn på Øya. Seriøst.