Scener fra en bursdag

 

Scene #1: «Å bli vekket av en fremmed mann med sjampanje»

Overdådig bursdagmorgen. Spesielt når man har svingt seg på estiske dansegulv hele natten.
Overdådig bursdagmorgen. Spesielt når man har svingt seg på estiske dansegulv hele natten.

Katja hadde ordnet og bestilt i smug, og kanskje ikke helt forutsett av vi skulle danse hele natten i forveien og tømme Tallinn for gintonics (beklager til dere som kanskje er fysne på en sånn i kveld, vi drakk dessverre opp alle i går). Mannen i uniform danderte dette bordet, og da var det bare å komme seg opp av senga og pleie tømmermennene med nye glass mimosas. Jeg lærte Katja kunsten å reparere, det gjorde henne lykkelig.

Scene #2: «Frokost med fylleangst»

"Skam i heisen" kan dette bildet hete. Det hjalp med forkost altså. Og solbriller.
«Skam i heisen» kan dette bildet hete. Det hjalp med forkost altså. Og solbriller.

Det er jo nydelig å være på et sånt luksushotell, men man føler også et visst ansvar for å oppføre seg. Katja minnet meg om at alle rike og berømte spiser frokost med solbriller, så jeg valgte det som løsning. Ingen så rart på meg (velger jeg å tro), og vi spiste min favorittfrokost; Eggs Benedict.

Scene #3: «Tur i snøen»

Vi fant ingen nøtter.
Vi fant ingen nøtter, men er fornøyde lell.

Når man er litt frynsete i nervene er det to ting som hjelper; å bade eller å gå en tur i snøvær. Vi gjorde begge i dag. Tallinn ser akkurat ut som omgivelsene i «Tre nøtter til askepott», så vi har nynnet veldig mye på den kjenningsmelodien (fikk du den  på hjernen nå?).

Scene #4: «Skrubb det vekk»

IMG_0005

Altså, det er utrolig hvor mye det hjelper med noen runder i et basseng, en tur i snøen og litt stell fra fremmede folk som vet at man har bursdag og gratulerer deg hele tiden. Her illustrert med et typisk badekåpebilde av søstre på spa.

Scene #5: «Kritisk lavt blodsukker»

Når Katja blir fysen på smeltet ost, så bestiller hun av og til litt i overkant.
Når Katja blir fysen på smeltet ost, så bestiller hun av og til litt i overkant.

Vi glemte en viktig ting i dag, for etter frokosten så var vi så opptatte av alt som skulle skrubbes og bades og stelles og lakkes, at vi ikke spiste noe. Det er en generalfeil, spesielt i vår familie. Da vi, syv timer etter frokost, oppdaget at det fantes hundre varianter av retter med smeltet ost og dipper tilgjengelig via take-away, så Katja sitt snitt til å bestille alt på menyen. Han som leverte oss maten trodde det var en bestilling til seks personer. Vi latet som han hadde rett.

Takk for alle gratulasjoner, dere er verdens kuleste!! Bursdag blir bare gøyalere for hvert år som går!!! Nå er jeg 33, takker for året som var og gleder meg skikkelig til det som kommer. Aller først gleder jeg meg til å hente Tidemann i morgen, det holder med sjampis og egenpleie nå, på høy tid med jobb, barnehagehenting og hverdag igjen. Får være måte på.

🙂

 

2 Comments

Jeg vil gå alene hjem!

Er det kødd?!?!?! Hva skal jeg gjøre da??? Bli hjemme?
Er det kødd?!?!?! Hva skal jeg gjøre da??? Bli hjemme?

Etterforskningslederen ved avsnittet for seksualforbytelser i Oslo heter Frode Solheim Hansen, og har med beste intensjon (det er jeg sikker på), gått ut med noen anbefalinger til kvinner, for å unngå å bli voldtatt eller antastet seksuelt. Vi bør blant annet «passe på oss selv», «ikke dra på nachspiel uten venninner», – spesielt ikke med fremmede menn, «unngå å ta taxi alene» og gå «to og to på toalettet».

Kjære Frode, du mener dette godt. Din jobb er å beskytte folk, du vil helst se færre voldtektssaker og har som ansvar at vi, folk i Oslo, skal føle oss trygge. Men denne lista, den virker ikke. Det den gjør (selv om du ikke mener det) er å lempe noe av ansvaret for overgrep, over på ofrene. Jeg kan ikke bo i en by, i et land, hvor jeg advares mot å gå hjem alene. Ikke ta taxi heller?? Skal jeg mure meg inne da??? Og hvis jeg trosser disse budene, hvis jeg våger meg på å traske hjemover, med vin innabords og kjole på, er det da litt min feil hvis noe skjer med meg?

Sier du dette til mannfolk i sin beste alder som blir ranet på Oslo S? «Du skulle nok ikke gått alene hjemover?». Det er da RANERNE som er problemet her, ikke den gladtipsy mannen på 40?

Jeg vet du ikke mener det sånn, Frode, du mener det godt. Men det sender et signal til folk, de få av mennene i denne byen, som knapt kan kalles «menn» egentlig, og som i sine forkrøklede hoder, blander vold og sex. De leser den lista di, og tror i verste fall, neste gang de ser en kvinne gå hjemover alene, at det er «mer greit» å forgripe seg på henne. Skjønner du hva jeg mener? Ikke minst så sender det meg og mine medsøstre et signal om at vi bør være redde. Redde for menn, redde for taxisjåfører, redde for å gå på do. Vi kan ikke styres av redsel, det nekter jeg å være med på. Og er det rettferdig i forhold til hovedstadens mannfolk? Blir ikke dere, mine fine guttevenner, dere deilige, smarte, stolte, skjønne menn der ute forbanna av at det advares mot dere?

Jeg har bodd i mange land, besøkt mange byer, og alltid hevdet min rett til å gå alene hjem. Med kort kjole til og med, og med kontanter i veska. Jeg har til og med dratt på nachspiel med fremmede menn. Folk er stort sett fantastiske, det er min erfaring. Jeg har tatt mer taxi enn jeg liker å innrømme, og de kjører meg trygt hjem i all slags vær, og passer på at jeg kommer meg inn døra. Oslo Taxis sjåfører blir faktisk stående utenfor porten til jeg har låst meg inn, bare så jeg skal føle meg ekstra trygg. De er glimrende folk, stort sett.

Frode, jeg skjønner at du mener det godt, og at de tilfellene du ser er jævlige. Men du burde kanskje tenkt deg litt bedre om før du la frem de rådene dine. Jeg synes rådene til SU-leder Nicholas Wilkinson er mye lurere;

image

Jeg vil også komme med en oppfordring til alle dere menn der ute, alle dere kule, trygge, fine mannfolk;

  • Ikke slutt å invitere oss på nachspiel
  • Ta gjerne følge med oss hjem, hvis dere ser at vi går alene og vi likevel skal samme vei
  • Ser dere en fyr som ikke oppfører seg bra, si fra eller grip inn, uansett hvor kleint det er.

Jeg skal ut ikveld, jeg skal skravle og spise og drikke og danse med søstrene mine. Jeg kommer til å gå på do alene. Så skal jeg muligens gå hjem, mest sannsynlig ta taxi. Og jeg forbeholder meg retten til å kose meg, snakke med fremmede, – og føle meg helt, helt trygg.

🙂 Thea.

2 Comments

Fest og kapitulasjon

Dette var meg på fredag. Mulig jeg må på kurs for å lære meg riktige bloggegrimaser i sånne fotobokser.
Dette var meg på fredag. Mulig jeg må på kurs for å lære meg riktige bloggegrimaser i sånne fotobokser.

Forventningene var skyhøye for helgen; fredag var det øl-drikking med jobben, etterfulgt av julebord (nyttårsbord) med Rubicon og fjas med fine folk, lørdagen skulle jeg rydde hjemme og pleie nervene, før Eirik skulle fly inn fra Paris med cava i bagasjen, og vi skulle ut og se Oslo, male den rød (hvorfor heter det det?) og danse hele natten. I dag var planen aking og basing med Tidemann, etterfulgt av noe jeg hadde sett for meg som en middag med levende lys, kanskje noe crispy duck, kosing i skje på sofaen og klargjøring for ny uke.

Dere kjenner meg jo godt nok nå til å vite at det sjeldent blir sånn som jeg tror. Riktignok ble det gøy på fredag, som dere ser på bildet var vi nok de dårligste til å posere i fotoboksen, jeg fikk det for meg at jeg skulle lage store grimaser, og hadde pyntet meg med alle de gull-greiene som ble skutt ut av sånne konfettikanoner. Mange bra folk, Pia Skevik spilte plater (hun er muligens verdens beste når det gjelder å få folk til å danse) og Arif-konsert. Alt i alt en godt over snittet gøyal kveld.

Sovnet med Knut, våknet med mandler på størrelse med ping-pong-baller og feber. Fuck. Man glemmer hvor digg det er å være frisk før man blir syk. Jeg nekter å tro det har noe med festsigaretter og kjole + kuldegrader å gjøre. Noen ganger må man bare bli litt syk. Sist gang var i sommer, i Tyrkia, med 40 varmegrader, alene med Tidemann. Da gråt jeg snørr og tårer foran den tyrkiske doktoren og ba ham på mine knær om at han ikke skulle legge meg inn, noe han gjerne ville, da den eneste løsningen visstnok var intravinøs antibiotika. Jeg fikk viljen min, Tidemann holdt meg i hånden og sammen fikk vi til en fin avslutning på ferien likevel.

Det er fint å sammenlikne med noe verre, når man er pjusk. Og så er det fint at Eirik like gjerne ville spise kyllingsuppe og drikke kakao med chili foran peisen, som å gå på byen. Og så er jeg heldig fordi Foffa og Mommo gladelig stiller som barnevakter og tar med seg Tidemann på basing i snøen mens mammaen hans ligger hjemme på sofaen og synes synd på seg selv.

Å våkne til masse snø og vind og kong vinter på sitt beste, minner meg om at jeg for det første burde gått mer på ski, for det andre at jeg kanskje skulle ha ryddet inn grillen, og så minner med meg på at jeg egentlig liker vinteren. Kroppen ber om innetid og ro, og det er ganske hyggelig å gjøre som den sier, mens det pisker mot husveggene.

Noen folk er av den typen at de pakker bort sommeren i oktober og har eget trekk til grillen. Sånne som meg gjør ikke det.
Noen folk er av den typen at de pakker bort sommeren i oktober og har eget trekk til grillen. Sånne som meg gjør ikke det.
Til minne om en varm sommerkveld med hvitvin, gode venner og sigg på verandaen.
Til minne om en varm sommerkveld med hvitvin, gode venner og sigg på verandaen.
Noen folk setter barnas sommerleker i garasjen før snøen kommer. Sånne som meg glemmer det.
Noen folk setter barnas sommerleker i garasjen før snøen kommer. Sånne som meg glemmer det.
Prøvde å sjekke postkassen. Fikk feber.
Prøvde å sjekke postkassen. Fikk feber.

Jeg prøvde å ta to dager bloggepause nå, fordi jeg tenkte at jeg trengte det. Det angrer jeg på, har egentlig alt for mye på hjertet. Håper dere er friskere enn meg, og koser dere med snø, innetid eller tømmermenn. Husk at livet er for kort til å ha fylleangst!

 

God søndag!

🙂 Thea.

2 Comments

En takketale; Kjære sigarett

25238_10150162313585594_7510426_n

Kjære sigarett

Dette er tøffe tider for deg. Du var en gang et enestående symbol på frigjøring, kulhet og opprør, du var elegant og tøff, mystisk, sexy og ettertraktet. Folk kjempet om å få deg så tidlig som mulig, overalt, hele tiden. Tidene har forandret seg, og du har gått av moten, først og fremst fordi det viste seg at du rett og slett tar livet av folk (din snik), du er dyr og farlig og avhengighetsskapende. Kanskje ikke like ille som din fjerne fetter Crack og din kjipe tante Heroin, men noen folk mener faktisk at du og din familie er av samme ulla, hele gjengen.

Du har fått folk på nakken, rimelig berettiget kan man si, og har dermed mistet glansen. Det må være tøft for deg, denne måneden i året, hvor folk samler all sin energi på å kutte deg ut. Du kastes, brennes, trampes på. Der du før vakte minner om artige fester og kule ungdommer, der du tidligere hang i munnviken på de deiligste damene og de kjekkeste gutta, så er det nå bare et fåtall folk som sutter på deg. Ganske ofte tilhører de ingen av de nevnte kategoriene.

Kjære sigarett, nå som du ligger for døden, ikke bare fordi det nok en gang er januar, og folk trener som besatte og klister på seg din uekte sønn Nikotin-plasteret, men også fordi du i dag ble foreslått bannlyst for en hel generasjon, du blir forsøkt utestengt fra folk, ikke bare inne, på barer, i biler, på bussholdeplasser eller for ungdommer, men for alle mennesker født senere enn år 2000, det er en skikkelig heavy dag for deg dette, kjære sigg. På tross av at vi omgås kun på fest, og stadig sjeldnere i disse tider, på tross av at du ubønnhørlig tar liv, forpester folk og unger og dyr og verden generelt, så vil jeg likevel takke deg for noen gode opplevelser;

Husker du alle de gangene vi har vært sammen etter et bad? Når jeg kommer kald og salt opp av havet en varm sommerdag, når jeg skal tørke meg i sola, så var du det beste selskap. Du har lest hundrevis av bøker med meg, vi har vært skikkelig fulle sammen, jeg har grått med deg i min hånd, vi har vært sammen i smug i mange år, og vi har danset skikkelig mye på fest. Kjære sigarett, du var en stor og viktig del av livet mitt i de årene.

Søsteren min lærte meg å nyte deg til frokost, det hadde lenge vært en kneik det der, jeg likte deg best litt utpå dagen liksom, men etter intense runder i Valencia med speilegg og svart kaffe tidlig på dagen, så ble du også en del av mitt morgenrituale. Takk for alle øyeblikkene du har fått meg til å føle meg som om jeg er på film. Jeg har sittet alene i vinduet og stirret ut, med deg i hånden, og levd meg inn i illusjoner om mitt eget liv, mange, mange ganger.

Du har flere kvelder vært med på å føre meg sammen med fine menn, noen ganger litt mindre fine menn, men du har vært der. Husker du alle de årene du fikk leve fritt inne? Inne i leiligheten på Grünerløkka, med venner rundt bordet, skravlete historier og fulle vinglass, vi koste oss alle sammen med deg, bak lukkede vinduer. Eimen av deg har sittet i håret mitt morgen etter morgen, du har vært i klærne mine, i putevaret mitt og i fingrene mine.

Første gang vi tok en pause var noen dager etter at bildet over ble tatt. Jeg synes ikke du smakte noe særlig, og det viste seg at jeg akkurat da hadde en baby i magen. Han var veldig liten da, men du  tar ikke hensyn til sånt, og ville skadet ham skikkelig, så vi gjorde det slutt. Etter en lang pause så var vi tilbake i en periode, hadde en fling igjen, før bruddet ble et faktum. Da jeg møtte Snus, skjønte jeg at det var han jeg ville ha, og siden har det liksom ikke vært det samme. Det er hyggelig å se deg innimellom på fest, men jeg savner deg ikke.

Vi trenger ikke snakke så mye mer om det, på tross av at du tar livene våre og bare sprer dritt, så vil jeg bare takke for mange fine øyeblikk. Jeg hilser fra mange jeg kjenner og takker for morsomme kvelder, for støtte i nervøse stunder og som tilbehør i magiske øyeblikk, de minnene kommer vi alltid til å ha. Jeg skulle kanskje sagt «lykke til», men det mener jeg ikke helt, siden du forbeholder deg retten til å fucke oss opp. Takk for det vi hadde, takk for at du ikke tok livet mitt, de fremtidige generasjoner kommer til å få høre om deg, og jeg skal prøve å presentere deg realistisk, men med et lite snev av den fordumsprakten du likevel hadde.

🙂 Thea.

Her fra en av våre mindre edru, men artige kvelder i Valencia, komplett med glitter-følehorn.
Her fra en av våre mindre edru, men artige kvelder i Valencia, komplett med glitter-følehorn.
2 Comments

Verdens mest oppskrytte kveld

 

3046436-burning-christmas-sparkler-isolated-on-black-background

Ahhhh, nyttårsaften!!! Den siste dagen i det gamle året, grensen mellom det oppbrukte, tilbakelagte og det helt nye og skinnende blanke året. Kvelden du skal bruke på dine aller nærmeste, de du liker aller best, kvelden du skal gå i glitrende kjole, ha blankpussede sko, store planer og spise deilige retter. Du skal drikke champagne fra høye glass med stett, smile med de kritthvite tennene dine, kysse din utkårede på slaget tolv, mens du kikker vedkommende dypt inn i øynene og takker for det gamle. Hva slags herligheter vil det nye året bringe?

På amerikanske filmer er nyttårsaften selve høydepunktet, det er da helten og heltinnen forvirret løper rundt, krisen når sitt maksimale bristepunkt i løpet av festen, og mens det telles ned til midnatt, så løper de rundt for å finne hverandre. Når det bare er sekunder igjen, møter de hverandres blikk på avstand, løper mot hverandre, kaster seg om halsen til sitt livs kjærlighet, og rekker akkurat å kysse i det det nye året ringes inn.

Det finnes altså ikke noen annen dag i året som er så oppskrytt som nyttårsaften. For det første er det som regel tåke, og kaldt, og gjerne is på bakken. Man knekker ankelen hvis man prøver høye hæler, og strømpebuksen er alltid for trang, og den rakner alltid lenge før middagen er ferdig. Paljetter stikker når man har de på seg, og de skraper opp huden hvis noen (mot alle odds) prøver å legge en hånd rundt deg. Rakettene skytes gjerne (ulovlig) opp av den fulleste fyren på festen, han havner kanskje på legevakten fordi han er «fet» og fyrer dem opp fra hånda, og man ser ikke en dritt likevel, for det hele eksploderer inne i tåkehimmelen, uten annen effekt enn å skremme livskiten av alle kjæledyr i området. De tynne, trange strømpene gjør kuldegradene enda mer effektive mot huden. Når klokka nærmer seg tolv, har jeg egentlig aldri sett noen febrilsk kaste seg i armene på sin utkårede, etablerte par gir hverandre kanskje et obligatorisk nuss, og sjekker baby-callen, vi uten kjæreste speider ut i tåka, som om det skulle dukke opp en slags prinsepersonlighet  på holka i siste sekund. Det gjør det aldri, mulignes prøver han drita fyren, med sot og blemmer etter rakettene på sine skadede hender, å klaske deg på rumpa, og krymper seg i velfortjent smerte når spisse paljetter treffer sår hud.

Nytt år og nye muligheter, nyttårsaften er årets største mandag. Det er da du, nok en gang, minner deg selv om alt du er og gjør, som du ikke vil være og gjøre. Du lover deg selv, igjen, å trene tre ganger i uka på treningssenter, du lover å ikke snuse, ikke røyke, og kanskje starte med en ny hobby, kanskje origami eller noen annet som gir deg mindfulness i samme slengen. «Mindfullness er jeg elendig på, det må jeg begynne med» tenker du kanskje der du står, alene med neglesprett og rakna strømpis. Kanskje gråter du litt ved midnatt, av lettelse for at året du har vært gjennom nå er over, av skam for at du, heller ikke dette året, gjorde noe av det du hadde planlagt, eller fordi du bare har drukket alt for mye allerede og har vondt i føttene.

Jeg har bestemt meg for noe i år; jeg er ferdig med å forvente for mye hele tiden. Livet blir bare irriterende når man maler forgylte bilder av hverdag, fremtid og perfekte øyeblikk. Denne nyttårsaften skal jeg takke for det gamle, takke for 2015 fordi det var et år som innehold alt det et liv inneholder. Det var, i sin essens, akkurat sånn som livet skal være; litt vanskelig, litt kjedelig, stort sett hyggelig, ganske overraskende og av og til skikkelig gøyalt. Hverken mer eller mindre. Jeg takker for mitt friske barn, min friske kropp, mine fine venner, min fantastiske familie og lover ingenting for det nye året. Bortsett fra å ta det imot med åpne armer og relativt godt humør. Mulig at jeg kikker ut i tåka klokka tolv altså …  det kan jo hende?

🙂 Godt nyttår, godtfolk!

 

Nailed it.

 

Det er veldig viktig å vise seg fra sin beste side i sånne fotobokser, viktig å kunne smile naturlig, flørte med kameraet og posere så du kommer ut som den smarteste og fineste versjonen av deg selv. Nailed it.
Det er veldig viktig å vise seg fra sin beste side i sånne fotobokser, viktig å kunne smile naturlig, flørte med kameraet og posere så du kommer ut som den smarteste og fineste versjonen av deg selv. Nailed it.

Du vet når du har vært blakk lenge og ikke hatt mat i kjøleskapet? Du vet når du har jobbet og ryddet og lest og vasket klær og sortert legobiter fra alle andre ting som flyter rundt i huset, i det som føles som en hel livstid? Og du plutselig får lønn dagen før du tror du skal få det, og samtidig muligheten til å kle på deg stygge juggelting og gå på fest? Og løper fra jobb og bruker alle pengene du har savnet å bruke, på ting du bare kommer til å bruke en kveld, og vin til å helle inn i kroppen? Fy fader så digg det er.

Dro på julefest med alver, nisser og juletrær i går, koste meg glugg. Insisterte på å ha på meg brillene hele kvelden, også alene hjem på trikken. Prøvde å se en eldre dame dypt og alvorlig inn i øynene, men hun ble redd. Var i seng ved midnatt, som en Askepott (der stopper også alle likheter mellom oss, jeg manglet ingen sko eller noe sånt), og det føles svært bra i dag. Våknet veldig fornøyd, spesielt da jeg så video av de 2000 menneskene på Vestby som visstnok har stått i kø hele natten for å kjøpe ting på «black friday». Skulle ikke mer til, gjorde meg skikkelig lykkelig å IKKE være en av dem, ikke bli kastet gratis bukser på klokken seks om morgenen, sammen med andre mennesker som skulle på salg.

Er det litt usympatisk av meg? Jeg ser faktisk ganske ofte på andre mennesker, og tenker at jeg er skikkelig glad jeg ikke er dem, akkurat i det øyeblikket. For eksempel når jeg ser damer med veldig høye hæler og problemer med å gå. Eller folk som sover ute i kø for å sikre seg den siste iPhonen. Eller som er på LAN (er det ikke det det heter, sånne dataspill-treff hvor de døgner og drikker cola og spiser boller hele natten i en hall?). De må gjerne selvfølgelig, jeg er bare veldig glad jeg slipper liksom.

Uansett, gleder jeg meg fryktelig til å være med Tidemann hele helgen, vise ham brillene mine og høre hva han mener. Se for meg at han kommer til å trille en sekser. Jeg gleder meg til gullrekkekveld i sofaen med en av mine aller beste venninner Cecilie, til å ha god mat i kjøleskapet og til en hel helg uten en ENESTE plan, bare katt og barn og snart desember. Tidemann gleder seg så mye til alt som skal skje fremover at han rister i kroppen når vi snakker om det. På tirsdag starter julekalenderen, neste helg blir han ENDELIG fem år (og det skal feires som en slags festival, hvis jeg forstår ham rett), så kommer Foffa hjem, så er det jul, det er nesten for mye av det gode. Hvis det hadde vært mulig da, men det er det jo ikke 🙂

Fine folk, uansett om det er sofa, fest, fjell, søvn, trening eller tv du har på planen; GOD FREDAG!!!!!!

Whoopwhoop!!!!

God fredag!!!
Så lenge du har fete briller og gild genser, så trenger du ikke børste håret. God fredag!!!
8 Comments

Fredag, frokost og fest!!

 

Hei, jeg heter Thea og jeg har mer neglelakk enn mat i kjøleskapet. Takk for meg.
Hei, jeg heter Thea og jeg har mer neglelakk enn mat i kjøleskapet. Takk for meg.

God morgen!!! Vil bare vise dere hva jeg har i kjøleskapet. Jepp. Jeg er en overfladisk kvinne, et produkt av en jålete kultur, her er beviset. Jeg har i tillegg til dette et par myke gulrøtter, en halv pakke smør og litt ingefær. Så det blir frokost på kafé i dag, for å si det sånn, med faktiske papiraviser og kaffe jeg ikke har brygget selv. Vanligvis er Tidemann med meg på kaféfrokost, vi har vårt «eget» bord og han bestiller alltid for oss med verdensvant mine; «En dobbel cortado, en pai og den største kanelbollen dere har, vær så snill. – Ikke den, den som er enda større der oppe. Ja, den.»

Vi skravler om livet og om gamle dager, han spør hvordan vi ringte til hverandre da, og hvordan det egentlig går an å sende meldinger i våre dager, og hvordan meldingene vet hvilken telefon de skal dra til når jeg sender dem. Og så snakker vi om jul og dyr og hvor lenge det er til Foffa kommer hjem fra Lanzarote. Denne helgen er Tidemann hos faren sin, så jeg skal spise frokost alene (mulig jeg fortsatt ber om den største kanelbollen) og så er det snart helg og vin og kjoletid. Det er fint altså, fint med helg, fint med fest og ganske digg med avisfrokost for meg selv en gang i blant.

Tenker dere at det kanskje er lurt av meg å kjøpe en neglelakk til? Jeg har lyst på en rød, skjønner dere, som er bittelitt lysere enn de jeg har. Hva sa du? Nei, jeg tror ikke at jeg har nok, jeg blir mye gladere, penere og morsommere hvis jeg kjøper en liten en til. Ja, det er jeg helt sikker på ja. Og så mat da, må kanskje kjøpe noe mat også.

Håper alle får en langt over gjennomsnittet fin fredag!!!

 

 

4 Comments

Damer ass, de er deilige folk!!

 

Jeg og skrittet til Kate Moss. God stemning!
Jeg og skrittet til Kate Moss. God stemning!

Vi har jo alle på et tidspunkt seilt ut av et kvinnekjønn, det er sånn livet startet for både deg og meg (med mindre du ble tatt med keisersnitt da, men du skjønner hva jeg mener). I går møtte jeg Kate Moss og hennes underliv på byen, og jeg så for meg hvordan det ville vært å bli født av henne, for det er vel fødsel hun driver med i den posituren? Typisk Kate å gjøre det litt mer imponerende enn oss andre, det går sikkert fortere også, når man presser ungen ut med beina bak hodet. Jeg følte jeg kunne lene meg trygt inntil Kates underliv en liten stund, på vei fra den ene baren til den andre. Damer ass, ikke bare lager vi nye folk, nesten helt på egenhånd, ikke bare presser vi dem ut av kroppene våre og alt det der, vi er også de aller morsomste folka å gå ut, og drikke seg litt onsdags-tipsy med.

Kvinneprat er det beste jeg vet. Når smarte, morsomme damer får los på en god prat, når man lener seg så langt inn i samtalen og lever seg så inn i historiene til de andre at man føler det de føler, selvom man ikke en gang er ferdige med først vinglasset, det er så deilig!! I går ble en sånn kveld, tre damer, like mange flasker vin, fire retter, noen drinks, myyyyye skravling, noe skrøning, påfølgende shuffleboard-turnering, forbipasserende menn, og en god dose dansing helt på tampen. For en kveld!!!!!

Evnen til å hoppe fra politiske diskusjoner til rørende beskrivelser til grove skrøner og fnisete historier er noe av det jeg liker best med kvins. Når du føler at servitøren forstyrrer hver gang hun kommer bort for å gjøre jobben sin, så er det et tegn på at gjengen ved bordet ditt har mye å snakke om. Flykningedebatten fra alle vinkler, menn, barn, jobb, bloggere, politikk, sex, foreldre, det å bli voksen, kjærlighetsbrev, søskenflokker, mer sex, penisstørrelse (mulig litt klisjéfylt, men vi var faktisk innom temaet), barn, oppdragelse og mat. Ingefærøl, vi snakket en del om det også, – ja, og så brøt vi håndbak.

Helt på tampen, etter at vi hadde skrytt på oss å jobbe som rekeforskere og hun av oss på 38 år ble spurt om leg (det blir man veldig glad for når man er 38), så endte vi kvelden med dansing i gjeng, mens vi følte vi var i New York. Det er sant, akkurat i går kveld virket Oslo som NYC, hvem skulle trodd!!???

Vi har dermed hatt en litt tung dag i dag, noen av oss verre enn andre, det er ikke godt å forutsi hvilke dager kroppen takler fyllesyke og hvilke dager den ikke gjør det og man må kaste opp mange ganger. Jeg trakk et godt dagen-derpå-kort for min del, og har feiret fyllesyken med blant annet kebabsalat til lunsj. Jeg lærte akkurat det trikset av en islender da jeg var 18 år og bodde i Frankrike, han mente man måtte se på fyllesyken som en del av festen. «Du må spise noe fett og salt, drikke noe kaldt og deilig, og sette deg i skyggen. Sånn varer festen litt lenger, rett og slett.» Dette rådet har jeg trykket til mitt bryst ever since.

Takk damer, for at dere er de beste jeg vet, takk hverdagsliv, for at jeg fikk en kveld med luft og fjoll, og takk sofa, for at du tar så perfekt imot meg i kveld.

God torsdag, godtfolk!!

2 Comments

Pikk i Syden

 

Hva med en nøkkelring? Blir lettere å finne nøklene i veska i det miste.
Hva med en opptrekker i massivt tre? Eller en nøkkelring? Blir lettere å finne nøklene i veska i det minste.

Hvorfor er det så mye fallos i syden? Hvorfor er det mannlige kjønnsorgan representert OVERALT? Jeg mener ikke de gamle, rynkete penisene bak kaki-shortsene med press på strandprominaden, jeg mener heller ikke de små tyske pølsesnabbene som lufter seg på nakenstrendene, jeg mener PYNTE-PENISENE. Hvorfor kan man få trepenis-opptrekkere, penis-porsjelenskopper, penis-kjeder og sirlig malte penis-nøkkelringer i alle souvernirbutikker? Hvorfor blir man møtt med stativer av små og store utskårede pynte-peniser på alle gatehjørner?

Jeg kan forstå skjellsamlingene, skjellskrinene og skilpaddene (jepp, også laget av skjell) som kan bevege hodet. Jeg kan (til en viss grad) forstå kjøleskapsmagneter med termometer, opptrekker og en liten notatblogg på, jeg kan kanskje forstå t-skjorter med harry/stusslig tekst («FBI; Female Body Inspector»), til og med crocks kan jeg strekke meg til å forstå. Men jeg fatter og begriper ikke hvor penisene kommer fra. Misforstå meg rett, jeg liker peniser godt jeg, i sitt rette element. Jeg kan forstå poenget med kunstige versjoner av det til og med, er jo ikke alle som har en penis når de trenger den.

Men håndmalte pynte-peniser?? Mamma har såvidt jeg husker en bitteliten penis i elfenben på et kjede hun kjøpte i India på 70-tallet, den er kjempefin (det vil jeg forresten gjerne arve, Mamma!). Jeg er altså i stand til å se kunstige minipeniser som et uttrykk for artig kunst/kraft/noe hippie-visdom fra den tiden, men jeg er fortsatt like forvirra når det gjelder de glorete, klumpete versjonene i Sydenland. Hvor kommer fallos-penisene, de rare, stutte og utskårede etterlikningene av pikk inn i charter-bildet? Er det ment som moro? Er det et marked for det? Er det noen som sitter der hjemme nå og åpner glasscolaen sin med en penisopptrekker og mimrer tilbake til late dager på Lanzarote? Jeg pleier som regel å «ta spøker» føler jeg, men dette går meg altså hus forbi. Burde man eventuelt, i likestillingens navn, kreve at de Kina-sjappene også tar inn tilsvarende kvinnekjønns-nips? Hva med en fittemagnet (blunk, blunk, det hadde vel vært noe, hæ, HÆ?)?

Det er helt greit for meg altså, jeg blir hverken snurt eller støtt, jeg bare lurer så veldig. Så hvis du kjenner noen som kan opplyse meg ytterligere, noen med mastergrad i fallos eller liknende, så setter jeg veldig pris på om du legger igjen en kommentar (eller deler dette innlegget så vi kan komme til bunns i penis-saken). Si også fra hvis du ønsker deg en pynte-penis, jeg har spandérbuksene på!

God onsdag da dere, vi skal på stranden!

En nydelig, håndmalt variant?
En nydelig, håndmalt variant med  delfiner og border på tuppen, kanskje?
4 Comments

Valker, sægging og bare underliv

 

Da er det offisielt, dagen er her, dagen  som kommer hver eneste høst, dagen som markerer at det er slutt på lyset, den varme luften, friheten og lettbeintheten, startskuddet for sesongen hvor halvparten av kroppen, hver dag, snos inn i elastisk materiale, dagen det stues bort og pakkes inn; det er den første strømpebuksedagen.

Mulig at du nå tenker «Jøss, er det så farlig da? Synes det er litt deilig/pent med strømpebukser jeg». Da tør jeg, frekt nok, påstå at du enten er mann (og ikke av typen som bruker damestrømpebukser) eller en person hvis kropp passer i alt (du er sannsynligvis modell for for eksempel strømpebukser). Gratulerer til deg. Nå skal du få høre litt om hvordan det er for oss andre:

Når halvparten av kroppen skal inn i noe som er elastisk og tynt og veldig mykt, så kreves det list og kløkt. Ingen tar på seg strømpebukse sånn som de gjør på reklamen, med en spiss, pointet fot som elegant strekkes sexy ut, mens nylonen brer seg som et ekstra lag hud over leggen. Det foregår mer som en slags drakamp, hvor faren for revning og hull truer på den ene siden, mens redselen for at den ikke blir dratt ordentlig opp lurer på den andre siden. Det gjelder å finne balansen.

Man jukker seg på en måte ned i strømpebuksen, får den ordentlig godt opp på både legg og lår, og så heises den siste delen så langt opp som overhodet mulig, spesielt er dette viktig for oss som er litt «myke» på midten. Den skal helst kunne strekkes helt opp til BH-en. Hvis ikke blir det nemlig et skille der magen deles i to, gjerne litt for langt ned, og resultatet er ikke bare lite pent, det er også kjempefarlig, for da er veien kort til at strømpebuksa mister grepet og vips er under rumpa og da tar den gjerne trusa med seg. Så står man der på bussen, med kjole eller skjørt og stirrer ned i bakken, for det er bare du som vet at både undertøy og strømpebukse ligger nede på lårene, noen centimeter fra kjolekanten og at rumpa ellers er helt bar. Du ber til høyere makter om at ingen andre, akkurat i dag får vite det. Kanskje klarer du å heise den opp, på finurlig vis, på den ene siden, så det hele liksom er festet på en hofte, til du står i heisen på jobben. Det er derfor jeg tar heis på jobben, jeg er ikke SÅÅÅÅÅ LAT at jeg ikke kan gå opp tre etasjer, men jeg har blottet underliv under kjolen og må heise på plass den JÆVELA strømpebuksen med mer, før jeg trer inn i åpent kontorlandskap. Føl deg fri til å ta trappa.

Kanskje tenker du; «Det finnes jo mange forskjellige typer strømpebukser, bare prøv en annen modell!». La meg bare si at det har jeg gjort, jeg har trolig prøvd absolutt alle modeller, typer, størrelser, både i ull og nylon, bomull, akryl, til og med en slags fleece-versjon, og jada man finner noen som passer innimellom. Men så har det seg sånn da, at det sitter noen tyranner av noen hverdagssabotører et eller annet sted i det strømpebuksesystemet og endrer på hver eneste pakke. Når man endelig har funnet en type man liker, som både holder seg på plass, som ikke stikker og som kanskje kan brukes mer enn tre ganger uten å få hull, ja så endrer de på den. Pakken er den samme, men hver enkelt strømpebukse er forskjellig. Man skulle tro de gjorde det med vilje, den ene dagen er livet høyt og fint, den andre dagen får du den ikke over bikinilinjen.

Andre særegenheter du kanskje ikke visste om strømpebukser:

De lugger i legghårene. Nå kan du jo innvende at jenter har glatte legger, men det er er bare selvbedrag, og ved den minste lille stubb, så henger strømpebuksen seg fast og lugger. Det går faktisk an å bli støl i hårsekkene, etter en hel dag med en luggete strømpebukse.  Visste du det? Jeg kjenner damer som får kviser på rumpa av strømpebukser, andre som går med en ekstra truse UTENPÅ strømpebuksa for å holde den oppe. Tenk litt på det neste gang du ser et par flotte dameben i tynne strømper, tenk litt på at der oppe under skjørtet så er de festet med en god, gammeldags pansertruse.

Det går veldig fort hull i dem. Jeg har sikkert 56 par sorte strømpebukser i forskjellige varianter, og vil anslå at 60% har hull et eller annet sted. Så morgenen går med på å prøve og feile, og når jeg har vært gjennom 6-7 par og er skikkelig irritert, så slenger jeg alle de hullete tilbake i skuffen. Ja, jeg skjønner hvor dumt det er, men jeg gjør det likevel. Jeg tenker kanskje at jeg kan bruke dem under en ullstillongs når jeg skal på ski, eller kanskje lage noe gøy og håndverks-aktig av dem, kanskje en dokke? Nå går jeg veldig sjeldent på ski, og driver aldri med håndarbeid, så det er ren idioti, blandet med irritasjonen i øyeblikket, som fører den logikken. Til slutt er det verdt å nevne at en vanlig strømpebukse jo koster mellom 79kr og 200kr, så det er en helt egen post på budsjettet mitt i vinterhalvåret, og jeg mener det bør innføres en slags støtteordning fra Nav til akkurat dette, i det minste et strømpebukseavdrag på selvangivelsen. Jeg går ikke en gang inn på hold-in versjonen av dette plagget, det ville krevd et helt eget innlegg på en hat-blogg, og dette er ikke en hatblogg (enda).

Jeg skal ikke være vrang, det er et par fordeler: Stømpebukser kan skjule skavanker, de gjør det mulig å gå i korte skjørt og de kan varme deg litt ekstra. De kan også se bra ut, innimellom.

Jeg har altså debutert i strømpebukse for sesongen i dag, og valgte en klassiker; den som man tror er deilig på starten av dagen, men som viser seg å bli slapp i strikken etter lunsjtider og dermed faller ned hvert 30.sekund. Jeg gikk likevel på restaurant med min gode venninne Kristin, som også hadde strømpebukse på, for å drikke gravøl over at De Frie Bens Sesong var slutt. Farvel vind mot hud, farvel føtter rett i sko, farvel sorgløse hverdag. Jeg vet du kommer tilbake når beina mine er på sitt hviteste og har glemt hvordan luft føles, og da skal jeg likevel ønske deg velkommen.

Enn så lenge; hei sveis vinter, strømpelo, sægging og valker på rare steder. Jeg skal prøve å leve med deg.

God mandag.