Glitter til folket

 

Hva er det?

Vil bare kjapt innom her for å fortelle at jeg har gått med tiara i dag (BOOM!!). Tiara for første gang. Den ble funnet av det yngre medlemmet i denne familien på vei til skolen i morges, og vi er enige om at jeg kler den meget godt. Så godt at jeg tok den på i smug på jobben (bare for så å bli ferska og snikfotografert), men jeg må si; HVORFOR har jeg ikke gått med det før?? Hvorfor går vi ikke alle med tiara oftere?? Ikke en gang på ungdomsskolen turde jeg å kjøre glitter og kongelig pynt, jeg har aldri eid en boa (!) og nå lurer jeg på; har jeg egentlig levd?

Mulig jeg er i overkant dramatisk akkurat nå, men jeg følte meg altså både fancy, mektig og feststemt der jeg satt (i åpent kontorlandskap). Prøvde å late som ingenting, drikke kaffe på avslappa vis, men inni meg var livskvaliteten min overraskende høyere. Så jeg bare slenger det ut der jeg ass; skulle vi åpnet for å gå oftere med krone? Eller tiara, flosshatt, boa eller et par lange hansker eller forgylt stokk?

Hvis du føler svaret er ja, go for it. Hvis du føler svaret er nei; lån deg en hodepryd, prøv den på og se hva som skjer. Og send meg gjerne et bilde så vi kan dele gleden (theakli på snap og instagram).

Takk for meg (neier høytidelig) og god natt.

PS: Knut dømmer meg max for både tiaraer og dette innlegget, prøver å overse at han himler med øynene. Sure kattefjols.

Queen of åpent landskap (snikfotografert av Marthe, tusen takk)
4 Comments

Hvordan vippe november fra terningkast tre til terningkast fem?

 

Se tips nummer fire og takk meg senere 

Mens regnet daler ned over det ganske land, mørket sniker seg innpå både morgen og kveld og livet viser oss «The Real 50 Shades of Grey», kan det være vanskelig å holde på livsgnisten. Jada, det er digg med pledd og peis og tur i skogen, men denne sesongen trenger mer enn det for å holde humøret i sjakk. Heldigvis for deg (og meg selv) har jeg funnet noen lifehacks som vil gjøre dine neste dager bedre. Jeg mener det, hvis du følger disse rådene så tror jeg, med hånden på hjertet, at denne måneden kan vippes fra terningkast tre til fem, minst til fire i alle fall.

Tips nummer 1:  Avlys noe. Om det er den middagsplaner, det du skulle gjort i boden, den haugen med klær du skulle ha strøket, skal jeg ikke legge meg opp i, men å avlyse noe du ikke er keen på å gjøre gir tid til å puste og skaper umiddelbart en følelse av «stjålen» fritid; den aller beste formen for fritid. En hel kveld du kan bruke til noe annet, til deg selv, til kjæresten din eller ungene dine. Vi er fucka i hodet folkens, vi tror vi må gjøre alt det vi har satt på planen, vi blir roboter som fighter vårt eget tidspress, og skylder gjerne på andre samtidig. Avlys, avbryt, kutt ut, legg vekk. Livet er for kort, det er november og du har ikke mulighet til å gjøre alt det du har satt på den planen. Du må gjøre noe hyggelig i stedenfor, og dermed basta.

Disse to engasjerer i «The Bodyguard». Gled deg!! (bilde lånt av Netflix)

Tips nummer 2:  Serien «The Bodyguard» på Netflix. Seks timer med pur underholdning og spenning, passer perfekt for de fleste, ikke så skummel at man ikke får sove, smart nok til at man må følge med, drivende nok til at man ikke vil legge seg. Sett av en hel kveld (eller to, hvis tv-kondisen din ikke er like god som min), hent deg noe snacks, lag deg noe digg å drikke og slå deg ned i det diggeste hjørnet av sofaen og kos deg glugg. Hvis du allerede har sett den vil jeg foreslå «Le Bureau» (nrk.no), «The Deuce» (HBO) eller «Parterapi» (nrk.no, men den håper jeg alle har sett fra før?). Nei, TV er ikke meningen med livet, men fyttirassen så digg det er å sette seg ned og bli underholdt av og til.

Bildebevis av mitt faktiske fjes da jeg så «The Bodyguard»

Tips nummer 3: Podcasten «Heavyweight». En fyr møter folk som har noe de går og tenker på fra fortiden, plages av eller bekymrer seg over, og blir med dem for å fikse det. Det er varmt og morsomt og fint, perfekt selskap i ørene mens du bretter klær, går tur med hunden eller tar oppvasken. Hver kveld propper jeg inn høretelefoner og tar tak i kveldens siste gjøremål med gode historier på øret. Hvis du heller vil oppdateres på verden er «Krig og Fred» fra Uriks et nydelig alternativ, hvis du vil aller helst behøver å føle deg som en litt bedre mamma eller pappa så er «Foreldrerådet» din venn (den finnes forresten på Spotify nå! Gjør det enklere for folk som ikke har hørt på podcast før).

Se etter denne podcasten i appen din! Fine, rare og overraskende historier gjør november bedre.
For de som enda ikke har funnet ut av de podcastgreiene, så ligger Foreldrerådet nå på Spotify! Kanskje du skulle ha debutert med pod i dag?

Tips nummer 4: Verdens beste kakao. Jeg kom til å slumpe inn med oppskriften på verdens aller beste kakao her om dagen, ene og alene fordi jeg ikke hadde de vanlige ingrediensene. Jeg manglet både kakaopulver og melk, det vil si; jeg hadde litt melk. Og så fant jeg en gammel og rar sjokolade i skuffen, som ikke var blitt spist fordi den var nettopp rar; den inneholdt kanel. Jeg varmet melken, slang oppi en dusj med fløte for å spe på litt, og lot den gamle kanelsjokoladen smelte oppi der. Fy faen i helvete så digg det ble! Alle medvirkende på turen måtte smake, og alle var enige; den beste kakaoen de hadde fått. I morges ba min sønn spesifikt om «den beste kakaoen i verden» på termosen, til skoleturen. Den rare sjokoladen har jeg jo ikke mer igjen av, men jeg fikk til samme effekt med bare vanlig kanel, og vanlig melk (føler det å drikke fløte i hverdagen er litt i overkant, selv for oss). Men der har du oppskriften altså, det perfekte tilbehøret til novembermørket. Hvis du hater sjokolade (stakkars) så har jeg også tjuvstarta på julebrus.sesongen, og jeg må si at det har kommet mye digg i butikken. Julebrusen av typen uten sukker på glassflaske er diggest spørs du meg (må bare huske å kaste flasken i glasscontaineren, den har ikke pant).

Kanel, melk og sjokolade (så mørk du har) blir til magisk kakao. Sleng gjerne i noe sukker og visp krem til å ha på toppen hvis du er i det hjørnet. Alt er lov, det er mørketid!

Tips nummer 5: Ring en venn du ikke har snakket med på lenge, send en hyggelig tekst til et tante du sjelden ser, eller en koselig snap til en du følger og liker. Det tar mindre enn to minutter å sende ut litt kjærlighet, det er gratis og det kan gjøre hele forskjellen for den personen. Kjisjé muligens, men fy fader så sant det er at man blir lykkelig av å glede andre. Bare gjør det, jeg lover.

Sånn, det var det, jeg håper du med disse tipsene klarer å vippe november litt opp på terningen. Kom gjerne med innspill hvis du har noen flere gode råd! De er som kjent dyre på denne tiden av året.

God tirsdag, fine folk!

12 Comments

«Å dele, eller å ikke dele?» (bilder av den søte ungen din på internett)

 

Når du får barn trer du umiddelbart inn på en arena med hevede pekefingre. Folk får plutselig, på magisk vis, mange meninger om hvordan du skal være, og de føler at det er innafor å si fra til deg (enten de selv har barn eller ikke). Fra hvordan du føder («hæ, fikk du epidural?!?»), hvordan du mater barnet ditt («sikker på at du skal amme sånn?»), hvordan og hvor mye barnet ditt sover («jøss, egen seng? Er ikke det litt tidlig?»),  hva barnet har på seg («har du ikke ull innerst?!?!?!»), og nå i det siste; «Legger du ut bilder av barnet ditt på internett???? Og FY FAEN, tjener du penger på det??? SHAME on you!»

På den ene ytterfløyen denne debatten har vi de som tjener rått med spenn på å kommersialisere de nære øyeblikk, som kjører en gjennomsponsa stil fra unnfangelse til konfirmasjon og lar barnet være frontfigur for alt fra gulpesmekker til vortemiddel. De er det få av, men de finnes, og noen av dem tjener rått. Vi vet ikke om barna deres egentlig vet hva de er med på, vi vet ikke om barna deres gråter  triste tårer mellom de sponsa innleggene, eller om de er drithappy med å posere istedenfor å leke, vi vet ikke en gang om barna får gleden av noen av de pengene de drar inn. Foreldrene deres bidrar ofte til å forgylle og forkle, sminke og idyllisere bildet av det å være forelder, de bidrar til økt fokus på utseende og viktigheten av barnevogn til 17 000 kroner og bleieveske til det dobbelte. Når de får kritikk gjemmer de seg gjerne, de velger å ikke kommentere i det hele tatt, later som ingenting, eller de forsvarer seg med argumenter som «jeg får masse meldinger av folk som liker at jeg deler». Baby blir business, klikkene hagler og kronene renner inn på familiens konto mens bæsjebleier skiftes mellom photoshoots.

På den andre ytterfløyen har vi de som overhodet ikke på noe tidspunkt ville lagt ut bilde av barnet sitt på sosiale medier eller internett generelt, og som i tillegg mener alle andre burde høre på dem og gjøre som dem. Det virker som at de mener all bildetakning av barn er fy-fy, at det nærmest kan regnes som et overgrep å legge ut bilde av sin egen toårings bollekinn på Facebook, at all eksponering av unger bør være forbudt. De høster rått med likes og cred på å selv unngå eksponering av egne barn, rope «SHAME!» når andre legger ut bilder av sine avkom. Selv løser de ofte sitt eget delebehov ved å legge ut bilde av ungene sine med ryggen til, et lite teppe foran ansiktet, eller i forskjønnende motlys, mens de understreker hvor viktig det er at de nettopp anonymiserer barnet sitt. For de vil veldig gjerne at vi skal vite at de har barn, men de vil vise det frem på den «rette måten», og de forbeholder seg retten til å fortelle deg at du gjør det feil.

Hvem er det som har rett? Er det å farlig å legge ut bilder av barnet sitt på sosiale medier? Er det sannsynlig at bildene blir misbrukt av en pedofil? Er det å drive russisk rulett med ditt barns fremtid, selvbilde og muligheter? Hvorfor har så mange mennesker behov for å vise frem barna sine på sosiale medier? Og hvorfor har så mange mennesker behov for å fortelle andre mennesker hvordan de skal være som foreldre?

Jeg vil bare melde sporenstreks her at jeg ikke har noen fasit, jeg kaster til og med stein i glasshus (mens jeg ligger med hodet på hoggestabben) for jeg legger både ut bilder av ungen min på internett og han har i noen tilfeller til og med tjent penger på det (de pengene står på en konto han gleder seg til å bruke på «iPhone eller iPad eller noe annet dyrt når jeg blir ungdom» som han sier). Men jeg rekker opp hånda i denne debatten likevel jeg. Jeg rekker opp hånda og lurer på; skulle vi senket pekefingrene og fått inn noen nyanser her?

Jeg tror nemlig effekten av å rope «SHAME!» er at vanlige foreldre, altså de som ikke slipper til i debatten her, blir enda mer forvirra. Dette blir bare enda et punkt på listen over ting vi sannsynligvis gjør gærent, uansett hvordan vi løser det. Enda en rot til usikkerhet. Og spør du meg, så er usikkerhet roten til alt ondt.

Så her er noen forslag;

Kjære fagpersoner; kan dere melde dere på i denne diskusjonen? Kan dere forske og grave, finne ut og melde noe? Vi trenger å høre fra dere som faktisk vet noe om barn, og som ikke bare mener noe om (eller tjener noe på) eksponering av unger. Akkurat nå er det ville vesten der ute, alle bruker «barnas beste » som argument for egen retorikk, og ingen av de som snakker har noe mer kompetanse enn egen erfaring (noen har ikke det en gang).

Kjære maktelite, dere som lager lover og regler her til lands; kan dere se litt nærmere på regelverket? Sjekke ut  om det er innafor hvordan noen influensere og bloggere driver barnearbeid (det er det vel?) for egen inntekt? Det er snakk om barn her, små uskyldige barn. Kan vi eventuelt få på plass et strammere regelverk som beskytter de minste?

Kjære resten av dere; kan vi slappe av litt og kanskje prøve å mene litt mindre om hva andre skal gjøre? Chille og spise taco og se gullrekka i ro og fred (du kan dele det på innta hvis du vil, eller la være hvis du ikke vil). Det er nemlig mulig å mene noe og leve etter det, uten å insistere på at alle andre burde gjøre det samme som deg. Ja, jeg vet det virker sykt, men det er faktisk sant.

Debatt er bra, bevisstgjøring er bra, opplyste argumenter og ulike meninger er bra. Herregud, rent personlig digger jeg høy temperatur også jeg, gjerne mer av det! Men syvende og sist så handler dette om deg og ditt barn. Den ungen du har ansvaret for, den du passer på og koser med, steller og beskytter, trøster og motiverer. Det er der fokuset ditt skal ligge, det er nemlig bare du som vet aller best, hva som er best for ditt barn. Uavhengig av hva bloggere, synsere, influensere, kjendiser og hevede pekefingre skulle mene.

Ønsker hver og en av dere en god helg, enten det blir med eller uten søte bilder av ungen din i feeden min.

🙂 Thea.

 

PS: Ja, jeg skal selvfølgelig lage en episode om dette i Foreldrerådet! Si fra hvis du kjenner en kul ekspert! 🙂