Ting barn lærer deg om kulinariske opplevelser

 

Her er et bilde som beskriver hvordan våre hverdagsmiddager IKKE ser ut. Dette innlegget er sponset av Mills, som en del av deres Matro-kampanje.

Det er få ting man lærer så mye av som det å få barn, enten man vil eller ikke så blir læringskurven bratt (på det meste). Jeg har alltid vært glad i mat, jeg har vokst opp i en familie som er glad i mat, hjemme hos oss spiste vi middag sammen hver eneste dag, gjerne med flere venner og naboer på besøk. Typisk norsk kjernefamilie med typisk norske retter, servert til et typisk norsk tidspunkt: klokka 16.30. Mamma var forsåvidt raskt ute med å forsøke «trendy» retter. Vi spiste ruccola hjemme hos oss lenge før det var en gjengs ingrediens på norske middagsbord (creds til mamma), gjestene synes det var veldig rart at vi hadde et slags ugress i salaten.

Vel, på tross av at jeg følte jeg visste ett og annet om mat, så har jaggu livet som mor fått meg til å utvide horisonten ytterligere. Her er en punktvis oppsummering av det jeg har notert meg så langt:

  • Mat smaker visst aller best når den spises delvis, eller helt, med hendene. Uansett hvor god man blir med kniv og gaffel, virker det som det prefererte utstyret for inntak av føde, ikke lages i metall, men er det du ble født med.
  • Serviett-bretting er en kunst man bør ta på alvor. Den som bretter serviettene ved pådekningen har krav på mye ros og vil sitte lenger ved bordet («wow, se den fine krusedullen du har fiksa med servietten, den var helt topp!»)
  • Vanlig komposisjon på retter, som fiskepinner + råkost + potetmos, er visst ikke så artig. Hva med pasta, fiskepinner og paprika i små biter? Eller pølser uten lompe og brød men med ris istedenfor og kanskje agurk? Mmmmm.
  • Lengden på et middag avhenger av hvor mange historier man har å by på. Kjedelig dag og null historier ved bordet = utålmodig publikum, mens gode skrøner og innholdsrik dag å fortelle om = lange samtaler ved bordet og god stemning.
  • Imaginært salt er magisk. Når man later som man strør salt på barnets mat, vil barnet synes maten er bedre. Fordel her med fingersalt, så man kan late som om man strør masse på (og viktig å være en god «fake»-saltstrøer, man vil ikke bli gjennomskuet)
  • Noen ganger kan man ta en triviell rett til nye høyder ved å spise den andre steder enn med middagsbordet. Ute på trappen kan kjedelige fiskekaker bli megagode. Eller på et lavt bord et annet sted i huset. Eller aller helst; ute i lekestua. Da blir det michelin-nivå på det meste.
  • Grønnsaker som er kuttet i biter og lagt i en skål virker mer smakfulle enn de som kommer fra en gryte.
  • Sitron er fancy. Å presse sitron på ting føles som om man er på restaurant.
  • Å drikke vann av vinglass gjør enhver middag viktigere for deltakerne.
  • Mat med små pinner i er alltid godt.

Da jeg la ut på snap her forleden at jeg skulle intervjue en ernæringsfysiolog i Foreldrerådet, raste det inn med spørsmål fra dere fine og engasjerte folk. Det er helt tydelig at vi bekymrer oss for middagen. Hvordan får man barn til å spise grønnsaker? Hvordan får man dem til å prøve nye ting? Hvordan får vi dem til å sitte ved bordet? Hvordan unngår vi at det blir dårlig steming rundt middagen? Hva er bra nok?

Dette er derimot et bilde av den mest vellykkede laksemiddagen jeg har servert. Laks i form med rømme på toppen. En vinner!
Vi spiste opp alt, hver smitt og smule. Og ja, jeg elsker dill (som dere ser).

I vår lille familie (det er jo bare Tidemann og meg, og Knut da, men katter har det med å kjøre sitt eget løp), så er vi ganske fleksi når det gjelder middag. Muligens er det et resultat av å ha vokst opp med svært sterke middagsrutiner, jeg synes i alle fall at det er deilig å tilpasse både hva vi spiser, når vi spiser og hvor vi spiser, etter dagsformen. Det er viktigere med god stemning, enn store matopplevelser, sånn i hverdagen. God steming gjør jo at maten smaker bedre nesten uansett, gjør det ikke? Jeg får det ikke alltid til, ganske ofte bruker jeg mer tid på å lage og ordne, enn det settes pris på (noen andre som føler det sånn innimellom?). Men noen ganger blir jeg overrasket, som da jeg her forleden lagde laks i form med rømme på, og både mitt barn og nabogutten spiste glupsk til alt var borte (det var bokstavelig talt bare laks og rømme i en form i ovnen, med kokte poteter, sitronbåder og salat til). Kjempesuksess! Spesielt siden nabogutten ikke liker laks, kjente formelig mammapoengene strømme inn på kontoen som om jeg vant jackpot i Las Vegas. Digg ass.

Har du en suksess-oppskrift? Del den i kommentarfeltet!!

God søndag, fine folk!

🙂 Thea.

 

PS: På mandag kommer episoden om matro, og da får dere ekspert-råd. Gå inn på itunes eller på acast.com eller der dere hører podcast og abbonner på Foreldrerådet, så legges episoden automatisk inn på telefonen din! Mills Matro-kampanje retter fokus på viktigheten av at vi som foreldre får senket skuldrene rundt måltidene, slik at middagene (i tillegg til å være sunne og gode) blir hyggelige og avslappende for hele familien.  Klikk her for flere tips og inspirasjon til  hverdagsmiddagen!

 

Legg inn en kommentar