2 Comments

Ting barn lærer deg om kulinariske opplevelser

 

Her er et bilde som beskriver hvordan våre hverdagsmiddager IKKE ser ut. Dette innlegget er sponset av Mills, som en del av deres Matro-kampanje.

Det er få ting man lærer så mye av som det å få barn, enten man vil eller ikke så blir læringskurven bratt (på det meste). Jeg har alltid vært glad i mat, jeg har vokst opp i en familie som er glad i mat, hjemme hos oss spiste vi middag sammen hver eneste dag, gjerne med flere venner og naboer på besøk. Typisk norsk kjernefamilie med typisk norske retter, servert til et typisk norsk tidspunkt: klokka 16.30. Mamma var forsåvidt raskt ute med å forsøke «trendy» retter. Vi spiste ruccola hjemme hos oss lenge før det var en gjengs ingrediens på norske middagsbord (creds til mamma), gjestene synes det var veldig rart at vi hadde et slags ugress i salaten.

Vel, på tross av at jeg følte jeg visste ett og annet om mat, så har jaggu livet som mor fått meg til å utvide horisonten ytterligere. Her er en punktvis oppsummering av det jeg har notert meg så langt:

  • Mat smaker visst aller best når den spises delvis, eller helt, med hendene. Uansett hvor god man blir med kniv og gaffel, virker det som det prefererte utstyret for inntak av føde, ikke lages i metall, men er det du ble født med.
  • Serviett-bretting er en kunst man bør ta på alvor. Den som bretter serviettene ved pådekningen har krav på mye ros og vil sitte lenger ved bordet («wow, se den fine krusedullen du har fiksa med servietten, den var helt topp!»)
  • Vanlig komposisjon på retter, som fiskepinner + råkost + potetmos, er visst ikke så artig. Hva med pasta, fiskepinner og paprika i små biter? Eller pølser uten lompe og brød men med ris istedenfor og kanskje agurk? Mmmmm.
  • Lengden på et middag avhenger av hvor mange historier man har å by på. Kjedelig dag og null historier ved bordet = utålmodig publikum, mens gode skrøner og innholdsrik dag å fortelle om = lange samtaler ved bordet og god stemning.
  • Imaginært salt er magisk. Når man later som man strør salt på barnets mat, vil barnet synes maten er bedre. Fordel her med fingersalt, så man kan late som om man strør masse på (og viktig å være en god «fake»-saltstrøer, man vil ikke bli gjennomskuet)
  • Noen ganger kan man ta en triviell rett til nye høyder ved å spise den andre steder enn med middagsbordet. Ute på trappen kan kjedelige fiskekaker bli megagode. Eller på et lavt bord et annet sted i huset. Eller aller helst; ute i lekestua. Da blir det michelin-nivå på det meste.
  • Grønnsaker som er kuttet i biter og lagt i en skål virker mer smakfulle enn de som kommer fra en gryte.
  • Sitron er fancy. Å presse sitron på ting føles som om man er på restaurant.
  • Å drikke vann av vinglass gjør enhver middag viktigere for deltakerne.
  • Mat med små pinner i er alltid godt.

Da jeg la ut på snap her forleden at jeg skulle intervjue en ernæringsfysiolog i Foreldrerådet, raste det inn med spørsmål fra dere fine og engasjerte folk. Det er helt tydelig at vi bekymrer oss for middagen. Hvordan får man barn til å spise grønnsaker? Hvordan får man dem til å prøve nye ting? Hvordan får vi dem til å sitte ved bordet? Hvordan unngår vi at det blir dårlig steming rundt middagen? Hva er bra nok?

Dette er derimot et bilde av den mest vellykkede laksemiddagen jeg har servert. Laks i form med rømme på toppen. En vinner!
Vi spiste opp alt, hver smitt og smule. Og ja, jeg elsker dill (som dere ser).

I vår lille familie (det er jo bare Tidemann og meg, og Knut da, men katter har det med å kjøre sitt eget løp), så er vi ganske fleksi når det gjelder middag. Muligens er det et resultat av å ha vokst opp med svært sterke middagsrutiner, jeg synes i alle fall at det er deilig å tilpasse både hva vi spiser, når vi spiser og hvor vi spiser, etter dagsformen. Det er viktigere med god stemning, enn store matopplevelser, sånn i hverdagen. God steming gjør jo at maten smaker bedre nesten uansett, gjør det ikke? Jeg får det ikke alltid til, ganske ofte bruker jeg mer tid på å lage og ordne, enn det settes pris på (noen andre som føler det sånn innimellom?). Men noen ganger blir jeg overrasket, som da jeg her forleden lagde laks i form med rømme på, og både mitt barn og nabogutten spiste glupsk til alt var borte (det var bokstavelig talt bare laks og rømme i en form i ovnen, med kokte poteter, sitronbåder og salat til). Kjempesuksess! Spesielt siden nabogutten ikke liker laks, kjente formelig mammapoengene strømme inn på kontoen som om jeg vant jackpot i Las Vegas. Digg ass.

Har du en suksess-oppskrift? Del den i kommentarfeltet!!

God søndag, fine folk!

🙂 Thea.

 

PS: På mandag kommer episoden om matro, og da får dere ekspert-råd. Gå inn på itunes eller på acast.com eller der dere hører podcast og abbonner på Foreldrerådet, så legges episoden automatisk inn på telefonen din! Mills Matro-kampanje retter fokus på viktigheten av at vi som foreldre får senket skuldrene rundt måltidene, slik at middagene (i tillegg til å være sunne og gode) blir hyggelige og avslappende for hele familien.  Klikk her for flere tips og inspirasjon til  hverdagsmiddagen!

 

«Og så blir det veldig gøy å leve» – Tidemann (7 år)

Dette innlegget (og klærne Tidemann har på seg) er sponset av Polarn O. Pyret.

Luften er crispy, det er endelig sesong for skjerf, det lukter litt bål av luften tidlig om morgenen, og brunfargen vi fikk i sommer har endelig falmet (sukk). Hva kan vi finne på med barna våre i denne sesongen? Jeg har spurt en ekspert, nemlig den sju år gamle ungen jeg bor med.

De voksne lurer; hva er dine tips til aktiviteter nå på høsten?

«Jeg liker å gjøre nesten alt, det er viktig at man får lekt mye. Spikking har jeg blitt ganske god på etter at jeg fikk ny kniv av Foffa, det er farlig men også veldig gøy og man må sitte stille og det må være en voksen der. Men da kan man lage spisse spyd og figurer og sånn. Emil (i Lønneberget) er veldig god til å spikke, men han har snekkerbod, og det har ikke jeg, så det er ikke så rart.»

«Emil har jo egen snekkerbod, men det har ikke jeg»

Nei, han lærer jo veldig mye spikke-messig av å sitte inne i den snekkerboden, det er klart. Har du noen andre tips til aktiviteter?

«Ja,  å leke i bekker er gøy ute. Man kan lage badeplass til mus for eksempel, eller demninger eller båter. Togbanebygging er kult, spesielt hvis man får lov til å ta med lekene et annet sted enn å bare være på rommet. Og så liker jeg å spille Uno, å perle, å tegne tegneserier, og egentlig alle andre leker.»

«Mus trenger jo også badeplasser»

Synes du vi voksne leker for lite?

«Ja. Dere leker jo nesten aldri. Dere er veldig opptatte av å gjøre andre ting, av å jobbe og rydde og snakke i telefon og hente posten og jeg vet ikke hva dere driver med, men dere leker nesten ingenting.»

Jeg tror mange voksne egentlig synes det er litt kleint å leke, det er mange som har glemt litt hvordan man gjør det.

«Hva?!?! Det er jo det letteste i verden! Man bare begynner å gjøre noe, så finner man på selv hvordan man vil ha det, og så går man inn i en boble av fantasi og sånn, og så blir det en lek og plutselig har man bruket mange timer. Det er KJEMPEGØY!!!»

Togbane i stua en lørdagsmorgen. Som dere ser har vi både tunnell og jungel.

Ja, jeg tror mange voksne skulle ønske at de var flinkere til å leke. Men så føler vi oss kanskje litt usikre.

«Det burde dere ikke. Med en gang man leker så får man liksom en sånn morsom ro, og så ser man hva som skjer inni seg, og så blir det veldig gøy å leve.»

Wow, det var flott sagt. Det er megaviktig å passe på at det er gøy å leve. Hva synes du vi skal gjøre da, hvordan skal vi komme i gang med lekingen?

«Jeg tror faktisk at dere burde høre på barna deres. Det er jo vi som er ekspertene på leking. Hvis dere gjør litt sånn som oss, eller blir med i vår lek, så kan vi vise dere. Men da må dere IKKE lage regler og sånn, det er IKKE bra, da ødelegger dere med en gang. Ikke tenk så mye på akkurat hvordan dere skal leke, bare bli med liksom. Det er mitt råd, skriv akkurat det der mamma.»

Ja, det skal jeg gjøre. Tusen takk Tidemann, du er veldig klok synes jeg.

«Ja, men du er mammaen min, du synes nesten at jeg er fantastisk hele tiden.»

Haha, ja det stemmer. Men det er du også.

 

 

Kur mot kokende hjerne (eller er dette en slags krise?)

 

Meditasjons-app; yey og ney?

Jeg vet ikke hva det er med hjernen min, men den har kokt over i det siste. Det har vært så mange ting som har foregått inni den at jeg har lastet den ikke en, – men to, meditasjonsapper (oh lord). Dessverre fungerer det ikke sånn at man bare kan laste ned en app og så er alt i orden, man må jo også bruke den. Jeg har det sånn med flere ting; hårkurer, treningssenter-abbonnement, kosttilskudd, bokser til å sortere papirer i, jeg skaffer meg det, og så tror jeg at jeg er i mål. Men man får jo ikke mer skinnende hår av å ha en uåpnet hårkur i hylla på badet, – dessverre må jeg si.

«Et kokende hode» er muligens ikke en diagnose, men det kjennetegnes ved at man ikke klarer å gjøre en ting av gangen. Hver gang jeg setter meg ned med noe, så popper sju andre ting opp inni hjernebarken og forstyrrer. Så avbryter jeg det jeg startet på og begynner på noe nytt. Resultatet er at ingenting blir gjort helt, før det brenner på dass, og så blir jeg sur for at jeg ikke klarer å holde fokus, og når jeg er sur så blir jeg enda mindre effektiv, og så blir jeg jo mindre glad. Å være mindre glad er kjipt. «Kanskje du skal gjøre mindre da, ha mindre på planen?» pleier folk å si. Er det løsningen? Jeg har ikke så lyst til det. Jeg liker alt jeg gjør (bortsett fra å brette klær, det hadde jeg mer enn gjerne valgt bort), jeg vil ikke velge bort noe, og jeg føler det finnes et alternativ: Hvis jeg klarer å tåle at jeg har mye som skal skje på en gang, hvis jeg ikke blir rotete i hodet av det, og så sur, og så frustrert, så trenger jeg ikke endre på mengden oppgaver. For jeg har tid, såfremt jeg bruker den godt. Jeg vil altså heller heve stress-terskelen min, bli flinkere til å deale med at det skjer mange ting, enn å kutte ned på gjøremål. For jeg mistenker at det egentlig ikke er gjøremålene som er problemet, men hvordan jeg forholder meg til dem. Henger du med?

For eksempel skulle jeg gjerne ha skrevet her hver eneste dag. Jeg gjorde jo det i starten, og det funker sånn at jo oftere jeg skriver, jo mer har jeg på hjertet. Det er terapeutisk å skrive ting til fremmede (og kjente) på internett, og de som følger denne lille bloggen er internetts fineste folk. Men det forsvinner i mengden av andre ting som surrer i hjernen min, blir til støy, selv om det er gøy. Jeg har derfor (ikke bare derfor, men også derfor) lastet ned to miditasjonsapper. For som sånne meditasjons-folk sier; «Alle burde meditere 20 minutter hver dag. Hvis du er for travel til det, så burde du meditere i en time». Javel. Det er lett å himle med øynene akkurat nå folkens, det er innafor, det gjør jeg også. Men så ville jeg prøve likevel.

Visdomsord fra internett

Så nå har jeg altså blitt en sånn som sitter i sofaen og hører på en person snakke til meg med lukkede øyne to ganger om dagen, mens jeg puster. Jeg puster jo ellers også, men da legger jeg ikke merke til det. I en uke nå har jeg sittet på sofaen og pustet, eller ligget i sengen og pustet, og jeg må si; hodet er mindre kokt. Ingen andre ting har endret seg, ingen oppgaver er kuttet vekk fra lista, tvert i mot. Er det ikke litt koko at det funker? Føler på en måte at meditasjon er noe Folkeopplysningen på NRK kunne ha plukket i filler, det kan godt hende forklaringen på at det funker ligger alle andre steder enn i at man faktisk sitter stille og puster. Men det spiller ingen rolle for min del, ingen tjener penger på at jeg sitter sånn og ingen skades. Knut blir litt irritert kanskje, han er vant til respons og blir sur når han ikke får de i akkurat de minuttene jeg sitter stille. Men Knut er jo sur fra før, så det får bare være.

Jeg vet ikke folkens, men her sitter jeg i alle fall, og lager en liten pause i alt det andre, i jobb-prosjekter, skrive-prosjekter, powerpoints, radioopptak, snapchat, instagram og oppvask, og oppfører meg som en sånn dame på internett som drikker yogi-te og poster visdomsord og drar til India for å være stille i en uke. Er det noen av dere som har meditert før? Noen som har noen erfaringer å dele? Det føles litt lite «meg» liksom, men det gjorde jo blogging også, og se på meg nå… Fnis.

Hvis du ble nysgjerrig og er hypp på å prøve så heter de to appene jeg har lastet ned «Calm» og «Headspace». Det finnes sikkert mange! Jeg har ikke betalt noe (man kan kjøpe inne i appen), men det er mange gratis-sessions. Eller du kan søke på «guided meditation» på YouTube, der kommer det opp en hel drøss. Prøv i en uke eller noe hvis du er nysgjerrig, så kan du jo se om du føler deg noe annerledes? Eller om det bare er meg som går gjennom en eller annen alternativ krise? Haha, det kan godt hende.

God (meditativ) søndag folkens!

Namaste! Neida. Joda. Vet ikke.

 

🙂