Spirer i sveisen og hemmelighetskremmeri

 

Kvinne 34 med kjole, neglelakk, –  fortsatt uvitende om egg og spirer i sveisen.

Takk for deilig respons på gårsdagens innlegg, det er faenmeg fint å kunne ventilere til internett og få trøst. Man kan si mye dritt om vår generasjons hang til teknologi, men det finnes også fordeler ved å leve pålogga; den største av dem er dere. I skrivende stund har jeg utfrøt en helt perfekt aften, hvis man skal følgerådene fra verdens glansede kvinneblader (og det kan man gjøre innimellom hvis man vil, for eksempel i mangel av annen religiøs tilhørighet). Jeg har nemlig gått til innkjøp av diverse jålete bade-remedier i det siste, salter og skrubber og oljer og det hele. Så denne vinterkroppen valgte å ta seg et godt, gammeldags bad nå nettopp, med skum og skuring, og sitter nå med en ganske stygg (men myk) morgenkåpe i sofaen, med hvitt og innsmurt fjes. Jeg mangler fortsatt en tekopp med en sånn honning-pinne i, det har jeg skrevet om før, men likevel tror jeg dette er å stå til laud rent kvinneblads-messig. Og det føles fint. Så til dagens highs & lows:

Low-points:

  • Å skli rundt en hel dag på slush i våte sko med glatt såle, det gjør meg altså så irritabel. Det er innimellom helt utrolig at våre forfedre valgte å bosette seg her i nord, jeg skjønner ikke en pøkk av det. Det er oppbrukt å være sur på været, jeg vet, men jeg skulle altså så veldig gjerne ha tatt en prat med de som vandret nordover for tusenvis av år siden, i klær de hadde sydd sjøl, og bare stukket fingeren i jorda (der det var mulig) et øyeblikk. Så kunne vi hatt en fin prat om fordeler og ulemper ved å bo i kalde strøk, og så kunne jeg på vegne av fremtidens Oslo Sporveier, lukeparkerte bilister og folk med vanlige sko, slått et slag for at de heller skulle grunnlagt akkurat dette samfunnet under palmene. Det var akkurat det jeg tenkte på i dag, da jeg holdt på å gå rett på snørra, men holdt meg oppe ved hjelp av en fremmed manns frakk. Ungikk bare så vidt å dra ham med meg ned, det ble likevel kleint.
  • Da jeg oppdaget at jeg hadde egg og spirer i håret, fem timer etter at jeg hadde spist nettopp det. Levde til og med (frem til oppdagelsen) i en illusjon om at jeg akkurat i dag hadde en god hårdag, hadde til og med tatt på kjole og mascara. Det hjelper lite hvis man henger matrester i sveisen, som kloke folk pleier å si.
  • Lukten av våte sherrox. Tidemann har begynt på musikal-kurs, i dag var første øvelse. Så jeg satt en time i et sånt venterom med andre foreldre, som konverserte høflig og svært overfladisk med hverandre, til duften av tjue par våte sherrox. Det hele kunne vært en pretensiøs kunst-installasjon egentlig, om livet og hverdagen og klamt fottøy. Terningkast en.
Jeg gir deg verket «ventetid». En stinkende kunstinstallasjon med sur kaffe, barnesang i bakgrunnen og selve hverdagen i sentrum.

High-points:

  • At Tidemann har hemmelige prosjekter på gang i forbindelse med min bursdag i morgen, og stadig må snakke i telefonen med sin far og andre bak lukkede dører. Det lille lure fjeset hans når han i smug skriver kort til meg, det liksom-overlegne smilet når han nesten avslører hva han skal gi meg i gave, og stoltheten han legger i det å være flink på bursdag. «Du er sikkert utrolig spent mamma, men jeg kan bare ikke gi deg noen flere hint nå, du er nødt til å vente til i morgen, du må klare å holde deg.»
  • At vi fant en pose smågodt i bilen som lå igjen etter helgens kinotur, og bestemte oss for å spise opp alt. Sukker smaker innimellom så sinnsykt godt (old, but not fake news).
  • Det øyeblikket jeg oppdaget at gavekortet på massasje (som jeg fikk til sist bursdag) ikke hadde gått ut, og at de har ledig time på torsdag. Fyttihelvete det blir deilig. Og vondt. Håper jeg får et nytt et i morgen.

Sånn, da var oppgjøret tatt. Jeg må si det er svært effektivt på min indre sutre-demon, hun holder kjeft når jeg setter ting svart på hvitt. I morgen har jeg (og hun) levd i 35 år, jøje meg.

God tirsdag!

🙂

Legg inn en kommentar