3 Comments

Fuck Prinsesse Vilikke

 

 

Jeg vet ikke med dere, men mellom brøytekanter, Farmen Kjendis (savner Aune), jobb, våte votter og hostekuler, så har de siste ukene sneglet seg av sted, både tregt og raskt samtidig for min del. Jeg føler at jeg går i loop, uten egentlig å være så fornøyd som jeg pleier, men samtidig har jeg ingen gode forslag til endring. Jeg føler meg som en prinsesse Vilikke, som griner på nesa av egne initiativ, og som på den ene siden vil ligge under en dyne til våren kommer, men så på den andre siden blir enda mer oppgitt når jeg først legger meg ned.  Min indre prinsesse Vilikke er alt annet enn søt og yndig, hun likner mer et beist enn en av kongelig ætt, og slenger dritt over en lav sko når hun får lov.

Søstrene mine mener det er januar sin feil at hespetreet Vilikke er så aktiv fortiden, legen min kunne forklare det med lavt stoffskifte (og gi meg mer medisin) og begge parter har nok noe for seg, men akkurat hvordan jeg skal håndtere henne er fortsatt en utfordring. Om to dager fyller jeg 35 år, jeg er altså halvveis til 70 folkens, og det føles rart. Jeg har ikke hatt problemer med noen andre bursdager i mitt liv, men akkurat 35 er jeg ikke noe fysen på å være. Eventuelt er det Vilikke som har tatt over hjernen min på det området også, og overbeviser meg om at jeg burde motstå iveren etter bursdag, som vanligvis ligger latent. Faen ta henne.

Jeg har derfor bestemt meg for å sette i gang noen tiltak mot denne ufyselige delen av mitt indre, som bare furter og henger med leppa, selv når dagene inneholder harmoni med verdens deiligste barn (mitt eget) og helgestemning. Jeg kan ikke operere henne ut av hjernen, jeg kan ikke trekke henne ned i do (ei heller levere henne til renholdsetaten), men det som hjelper er å blottlegge henne for offentligheten. Hun er som et troll, som sprekker hvis sola når henne, og siden dere fungerer som sola mi (nåh <3) så skal jeg fremover henge henne ut her, ved å liste opp dagens low-points. I tillegg bør jeg (for alles skyld) henge på noen high-point. Lykkeforskning sier nemlig at det viktigste man kan gjøre for å føle seg som en million dollars, er anerkjenne det som er dritt, men fokusere mest på det som er bra. Litt selvhjelpsaktig kanskje, men det får så være.

Føl deg gjerne fri til å gjøre det samme, hvis dine indre drittslengende stemmer får mer enn snittet god plass i hverdagen nå fortiden, jeg mistenker at jeg ikke er helt alene om dette.

Here we go, her er dagens low-points 22.januar:

  • Å forsove meg til morgenstellet, for så å oppdage at jeg ikke har brød til Tidemanns matpakke, og halvnaken løpe rundt i et kaldt hus for å finne noe han kan ha med på skolen, mens jeg maser på ham om hvor dårlig tid han har. Ender med å helle to yoghurter over på et gammelt bolognese-glass, slenge havregryn på toppen og nesten tryne på vei ut døra (i en alt for kort morgenkåpe).
  • Å kjenne på skammen når jeg lyver til ungen min og sier at jeg VELDIG GJERNE vil gå på skitur med ham en dag snart, vel vitende om at jeg gruer meg, men ikke tør si det høyt. Jeg var ikke misunnelig på noen av dere som la ut bilder fra solfylte skiløyper i går, jeg skulle kanskje ha ønsket meg ut på tur, men jeg gjør det ikke i det hele tatt, og det i seg selv fører fort til selvpisking. Burde, burde, burde, burde, men vil ikke, vil ikke, vil ikke, vil ikke.
  • At jeg fortsatt ikke har fjernet juletreet fra verandaen, det ligger der til spott og spe, fordi jeg glemte å levere det da renovasjonsetaten var i nabolaget, og nå har det vokst (situasjonen, – ikke treet) til at jeg må ha en henger for å kaste det. Det ler av meg hver gang jeg går ut døra, gapskratter med hver eneste barnål, peker på meg og himler med øynene over at jeg ikke har hatt dristighet til å sende det til de evige jaktmarker.

Sånn, det var dagens slagg. Så til livet lysere sider; dagens high-points:

  • At mamma fikset lampen i dusjen. I flere måneder har jeg dusjet i mørket, fordi det (tross alle mine forsøk) har vært klin umulig å skru av lampe og skifte lyspære. Mamma derimot, min magiske mamma, var inne på badet i syv sekunder og vips var lampa nede og jeg ser (snart) lyset. Må bare finne ut hvor de har (verdens rareste) lyspære hen først, men det ordner seg sikkert.
  • At jeg fant brokkolini i  butikken. Jeg følger noen matbloggere på instagram og hun ene (@nocrumsleft) lager brokkolini hele tiden. Det er altså brokkoliens litt søtere og tynnere bror, som smaker helt megadigg stekt i smør. Søsteren min har trodd jeg har løyet om det hele, og det føltes derfor topp å finne brokkolini på tilbud i butikken i dag. Det er kanskje dølt å bli så glad for en grønnsak, men jeg synes den ser så gøyal ut og så smaker den godt.
  • Å finne opp kile-quiz med Tidemann. Leken ble grunnlagt i dag, og består i at jeg stiller ham spørsmål («Hvem er eldst i familien vår? Hvor lang er en spaghetti? Hvem er verdens beste mamma?») og kile ham til han sier (det jeg mener er) riktig svar. Han hevder selv vi har truffet en gullåre og at konseptet bør patenteres, så gøy var det. Vi avtalte å leke det litt i morgen tidlig også (gitt at jeg ikke også da løper halvnaken rundt og maser).
  • Å se en dødsgammel mann på Sandakersenteret gå i en helt ny og trendy skinn-frakk. Han var nok ikke bevisst hvor kul han var, der han sneglet seg frem, men med den jakka så han ut som en rik hipster, en sånn som har lue oppå toppen av hodet, et studio i New York og som utelukkende spiser mat grodd i egen hage. Elsker gamle folk med tilfeldig «swag», får lyst til å ta dem med hjem.

Åh, det var deilig! Dette kommer til å funke tror jeg. Kjenner Drittkjerring Vilikke slå sprekker umiddelbart, det er helt perfekt. Har plan om å gjenta dette daglig fremover, så styr unna denne bloggen hvis du heller trenger fine bilder fra syden eller oppskrifter på inspirerende retter og sånn. Der kommer jeg ikke til å levere, det kan jeg si med en gang. Hvis du derimot er hypp på hverdag, da er dette stedet for deg.

🙂 God mandag, fine folk!

3 Comments

  1. Jeg må le, for det var akkurat din urbane Snap fra pizzaspising og urbant liv som ga meg troen på at jeg faktisk ikke var den eneste som sto smilende i strålende solskinn i skisporet denne dagen?? Jeg fikk liksom beviset på at det går an å ha det ganske så bra uten ski på beina også! Du er herlig!

    Livet suger regelbundet (svorsk her altså) sa Mia Tørnblom i poden sin (mener det var i episoden «meningen med livet»). Det betyr jo forøvrig at det er bra mye bra innimellom også da☺️☺️ Hypp på hverdag all the way? God klem til deg

Legg inn en kommentar