Til alle med litt høye juleskuldre (for det er ikke bare meg eller?)

 

Throwback til det året jeg hadde ambisjoner og tid til å bake et kjempestort pepperkakehus, men ikke fikk det til.

 

 

Det er en uke igjen til jul, og jeg kan formelig høre lyden av både høye skuldre og enda høyere forventinger. Derfor har jeg laget en liste til oss (kanskje aller mest til meg selv), som kan være fin å ha i bakhodet nå i innspurten:

  • Det er nettopp dette som er jul. Denne følelsen av at du ikke har gjort en brøkdel av det du hadde planer om. Det er dette som er selve julens ånd i 2017. Den følelsen av å ha planer om å gjøre hundre juete ting (bake, synge, kjenne på roen, se en koselig film, grine til gamle sanger, sende kort og meldinger til folk du nesten aldri ser og så videre) men faktisk ikke en gang rekke å så vidt få inn treet før klokkene kimer og sølvguttene atter en gang står på NRK 1 og synger med overdreven mimikk; -det er dette som er den egentlige julefølelsen.
  • Bakte kaker smaker kjempegodt når de er bakt av profesjonelle folk. Det er nettopp derfor det finnes profesjonelle bakere. Noen går på skole for å lære seg å lage megagode kaker, sånn at de kan selge dem til oss. Vær gjerne grei (og realistisk), kjøp de sju slag (i alle fall noen av dem) og støtt ditt lokale bakeri. Bak bare hvis du både har lyst og tid, for sure folk som pynter pepperkaker med fure mellom brynene og harhendt glasurpose er det kjipeste som finnes.
  • Gaver er like bra selv om de er kjøpt lille julaften. Det er ikke sånn at gaver blir bedre av å ligge sirlig innpakket i sløyfer og sånne fine pyntekvister, på et hemmelig sted i flere uker. Ferske gaver kjøpt på et døgnåpent kjøpesenter under 24 timer før middagen er minst like bra. Så det så.
  • Folk flest gleder seg til jul, det er skikkelig hyggelig. Men folk flest blir også lei av familien sin (never forget), hun ene som klager, han som ikke skjønner spøkene, det evige pratet om de samme gamle problemene, – familie er familie. Ikke gå inn i denne høytiden med urealistiske forventninger til idyll, for da blir du skuffet. Husk også på hvor irriterende folk er, og at det er greit.
  • Julestemingen ser nesten aldri sånn ut som på film. Den sniker seg inn når du minst venter det, helt uavhengig av om skittentøyskurven er tom eller full, og blir gjerne bare hos deg i små glimt. På vei hjem fra jobb en dag, hånd i hånd med ungen din, når det begynner å snø og dere bestemmer dere for å spontankjøpe et alt for stort juletre. Eller når du hører en sang på radioen som er megaharry, men som du likevel elsker. Eller når du sent en natt sitter på overtid og jobber, og smugspiser pepperkaker fra skuffen. Julestemningen kommer når den kommer, du må bare huske å få den med deg.
  • Barnet ditt har flere ting på ønskelista enn det som står der. At du er tilstede og fornøyd står skrevet øverst, med usynlig blekk. De driter i om svoren blir sprø, så lenge du er fornøyd.
  • Folk går ekstra sakte når de kjøper julegaver, mennesker blir til snegler og ingen husker at man skal stå til høyre og gå til venstre i rulletrappa. Det er som om hele landet rammes av stress og treghet på en gang. Derfor; plugg i ørepropper, lytt til podcast eller musikk eller lydbok, og skli sakte inn i mengden. Alt annet kan gi deg hjerteinfarkt.
  • Et år er forbi og det er vanlig å oppsummere for seg selv. Gjorde jeg nok? Gikk det som jeg hadde trodd? Er jeg egentlig, sånn helt egentlig, fornøyd med det livet jeg lever? Hvis du kjenner på bobling og glede; go for it! Applauder deg selv og smil og vær megafornøyd. Men hvis du (i likhet med de fleste andre), først og fremst kommer på alt det du ikke gjorde i 2017, alt det du ikke fikk til; la det være. Ta deg en krumkake og sett på en digg TV-serie (vil anbefale «The Crown» på Netflix).
  • Uansett hvor du ligger i løypa, så er det jul om en uke. Uansett om du får gjort alt på listen eller ikke, uansett om du sover som et barn eller vrir deg i sengen nattested, så blir Hovmesteren drita førstkommende lørdag kveld på NRK 1, og tar med seg Grevinnen til sengs, og så er det noen nøtter som faller i fjeset på en ganske tjukk kusk dagen etter, og vips så er kvelden her. Du kan ikke kontrollere det, julekvelden kommer. Men du kan bestemme deg for hva som er viktig de neste syv dagene, for deg og for dine. Og så kan du være glad for det du har, de du har, det vi har. Og for at det alltids kommer en ny adventstid, med nye muligheter til å ligge bedre an, til å kanskje være mindre stressa en uke før jul.

God innspurt, godtfolk!

Nederlaget da huset seg sammen og jeg innså at jeg hadde brukt fire timer på en haug med kake (ett sekund senere var det bare nettopp det). God jul folkens!

Legg inn en kommentar