3 Comments

Livets eget fluepapir og desemberfestival

 

Et av mange kjøp fra Paris, utrolig hvor effektiv man blir på shopping når man drikker vin til lunsj.

 

Årets desemberfestival har startet, den som åpner med julekalender, etterfølges av bursdagsfeiring og ender med julebonanza og både gamle og nye tradisjoner (som enten startes, holdes eller brytes). Tidemann blir sju år på onsdag, og det går selvsagt ikke upåaktet hen. For det første har han talt ned dagene i fire uker, han har regnet på timer og minutter og holdt orden på ditansen mellom livet akkurat nå, og livet når o den store dagen er her. VI tjustartet feiringen i dag, samlet familien i stua, spiste mat og sang bursdagssang og det hele. Dette er det første året ungen ikke har ønsket seg en spesiell kake (i fjor sto jeg og bannet og skar ut legokloss av formkakebunn, mens svetten rant og Tidemann klappet meg på skulderen), og da ble jeg så glad at jeg bakte den største kaken jeg kunne. Det slo meg da jeg sto der og skakket på hodet sent i går kveld, mens jeg hørte på podcast og smurte utover kilovis med glasur, at jeg definitivt bruker for mye tid på å scrolle gjennom kakekontoer på instagram, for jøje meg folkens:

Jeg trodde visst plutselig at jeg var blitt en kakeblogger

Kaka er et direkte resultat av påvirkning fra sosiale medier. Jeg skulle kanskje brukt tredve prosent av tiden jeg sto og rørte sukker og smør til å rydde litt, for kaka ble megasvær og tilgjort og ganske god, men stua så sånn her ut rett før gjestene kom:

Det man ikke ser på dette bildet er at kjøkkenet så ut som en melbombe og at gulvet var glatt av glasur med Knuts kattehår i. Livets eget fluepapir viste det seg å være, den ensomme flua Knut har jaget siden juli ble endelig fanget i kjøkkengulvfella (så noe positivt kom det ut av situasjonen, jeg har hatet den flua). Jeg skulle ønske at jeg hadde en liten husnisse hjemme hos meg, en husnisse med støv på hjernen og rolig gemytt, som ordnet opp  i rotet mitt mens jeg sov. Det er det jeg ønsker meg til jul faktisk, jeg har ikke kommet på et eneste annet ønske enda, men der kom det; ryddenisse! Skriv det ned Pappa (han leser alltid her på bloggen).

Dagens hovedperson var så spent at han dirret da han skiftet til tversover, gjester og fest er det beste han vet. Og så satt vi der da, vi som på en eller måte er koblet sammen gjennom felles gener og andre bånd, og markerte at det (snart) er sju år siden jeg fødte (helt objektivt sett) verdens fineste unge. På denne tiden i 2010 hadde jeg akkurat blitt skrevet inn på Riksen og skulle settes igang. Jeg var hoven i fjeset av svangerskapsforgiftning, veldig spent og ganske fnisete. Husker søstrene mine joina oss på sykehuset den første kvelden, fordi ingenting skjedde i livmoren min. Vi satt rundt godteriautomatene i første etasje og spiste tørre muffins fra maskinen, og det føltes mer som om vi var på en slags leirskole enn at jeg skulle føde.

Resultatet av tre dager på Riksen i 2010 sitter på enden av bordet og kunne ikke vært bedre

Jeg kommer aldri over hvor sjukt det er at vi mennesker kan lage nye mennesker, og at jeg har gjort det, og at han faktisk er resultatet. Det virker helt uforståelig av og til, og hadde jeg ikke vært der da han kom ut så hadde jeg serr hatt problemer med å tro på det.

Nå er det søndag kveld, Knut ligger her som en stor snegle krøllet ned i ullhulen sin (som han har tråkket flat som en skål), og jeg googler juletrær. Det finnes så mange slag, visste dere det? Jeg har jo kjørt plastic fantastic i årevis, så jeg tenkte det var på tide å gjøre det på ordentlig i år. Stemmer det at katter og juletrær er krisekombo forresten? Knut skuler på googlinga mi fra kroken sin, men jeg klarer ikke å skjønne hva det er han tenker. Mulig han allerede pønsker på noe faenskap, men det er vanskelig å lese det hårete pokerfjeset hans.

Håper dere ligger trygge og varme i sofaene deres, spiser noe digg og ser på noe hyggelig. Det er helg helt til i morgen, never forget.

God søndag, folkens!

 

3 Comments

  1. Gratulerer med igangsatt bursdagsuke! Han er så lun og kul han gutten din 😃
    Og takk for at du blogger igjen, med lave skuldre. Ønsker deg en fin uke!

      1. «Ryddenisse» er notert, – men arten ble dessverre utryddet for mange tiår siden. Vaskehjelp derimot, – det gjør susen. Huset her er aldri så fint, rent og ryddig som kvelden før de skal komme…..

        Jeg tør nemlig ikke slippe dem inn her (for flaut liksom) før hybelkaninene (les monstrene) har blitt jaget på dør og baderommet skinner som en reklame for Jif og vennene hans……..

        Og de er smarte de vaskedamene, – de titter i sin kalender og ser at hmmmm, – nå er det en stund siden vi har vært hos han gamlingen. Også ringer de jaggu, – helt av seg selv. Og lurer på om ikke de snart skal komme en tur….

        Og sånn går no dagan, – og stort sett så holder de orden på meg (eller i hvert fall leiligheten)…….

        Så hermed min anbefaling………

        Hilsen Pappa (som har forspist seg på burdagsloff fra i går……….)

Legg inn en kommentar