6 Comments

Til alle dere som ikke sa fra om at jeg gikk med rumpa bar i dag

 

Ja, jeg mener dere som gikk forbi meg på gaten, ett eller annet sted mellom Oslo S og Torshov i dag, som så mitt litt slitne fjes, det som ble varmt og hektisk av å jogge til trikken, med rumpetaske over brystet og sekk og poser i hendene. Dere skjønner, det var en sånn dag, en sånn dag med mye på jobb, stress med henting av unge og handling og folk som ringte på telefonen mens jeg skulle rekke både apotek og matbutikk. Det var en sånn dag hvor man (på tross av været og mørket og årstiden) har stått opp og tatt på seg et ganske kult miniskjørt, for man vil lure verden til å tro at man er en sånn dame som får til det hele, og attpåtil ser litt fresh ut, mens man haster gjennom gjøremålene og forhåpentligvis nailer møter og oppdragelse og livet generelt.

Det er jo strømpebuksesesong nå folkens, det hater jeg, men jeg hadde likevel funnet et rent og helt eksemplar denne morgenen, fordi jeg aller helst vil være en sånn person, i alle fall forsøker jeg å skape en illusjon om at jeg har ting på stell, sånn nogenlunde. Jeg hadde til og med valgt en strømpebukse som var høy nok i livet i dag (en sjelden diamant), og ikke en av de som drar seg ned under rumpeballene og gjør beina komisk korte og skrittet komisk langt. Jeg hadde valgt riktig strømpebukse, jeg hadde tatt på meg miniskjørt, jeg hadde husket alt jeg skulle få til, jeg rakk både handling og trikk og henting og var faenmeg til og med i godt humør da jeg svingte inn i skolegården for å hente ungen.

Og da folkens, da er det JÆVLIG unødvendig å oppdage, HELT PÅ EGENHÅND, at skjørtet har krøllet seg opp mellom jakka og sekken, at det har lurt seg opp helt til korsryggen, og ligger som en pølse under jakka, så HELE RUMPA MI SYNES. Hele rassen, med schtøgge strømpebuksesømmer og hverdagstruse, har vært eksponert for felleskapet (ja, det er dere), helt uten at rumpas vertinne har blitt gjort oppmerksom på det, fra sentrum av hovedstaden og gjennom landets travleste handlegater, og hele veien hjem i ettermiddagsrushet.

Jeg vet at verden er full av dritt, av terrorangrep, klimakriser og potensiell atomkrig, jeg skjønner at hverdagen din er full av gjøremål og unger og jobb og viktige oppdateringer i sosiale medier, men har vi SLUTTET Å VÆRE MEDMENNESKER?!?!?!?? Sier vi ikke lenger fra til folk vi møter når de har smuler i ansiktet, når de mister en vott, eller når de GÅR MED RUMPA BAR GATELANGS!?!??!?

Det går jeg bare ikke med på. Jeg nekter å tro at verden har blitt så kald, jeg nekter å tro det er sant. Jeg er en tillitsfull type, jeg er en sånn som viser deg veien hvis du er håpløs turist i Oslo, jeg er en sånn som holder igjen bussen hvis du kommer løpende, jeg er en sånn som hjelper folk med vogn på offentlig transport. Men jeg er også vimsete, travel, tidvis rar på håret, og på tross av at jeg prøver så godt jeg kan, så har jeg ikke alltid oversikt, hverken over ting eller tid (eller kropp tydeligvis). Så jeg er HELT AVHENGIG AV DERE ANDRE!!!! Jeg trenger dere!!!! Jeg trenger å kunne stole på at noen gir meg beskjed når jeg driter meg ut!!

Regner med at det var en glipp, folkens. Jeg er nødt til å tenke sånn, hvis ikke mister jeg all tro på felleskapet. Hvis ikke kan det se ut som at verden bærer rett til helvete.

I morgen blir det bukser.

Takk for meg.

PS: Rumpa mi hilser og sier det var hyggelig å se så mange av dere i dag!

__________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen på face? Hvis du er en relativt hyggelig person, så er du velkommen til det!

 

 

 

 

 

6 Comments

  1. Herlig innlegg! ❤️❤️

    Det er sjeldent jeg leser blogger (denne kom opp i statusen min) og du skriver veldig bra, og med eller uten bar stump – så fikk jeg meg en god latter. 😊😊

    PS! Jeg bor i Spania, så jeg fikk ikke gleden av å hilse på stumpen din, men er du på ferie i Albir og skjørtet henger seg opp igjen – så er jeg helt klart typen til å diskré prikke deg på skulderen 😅🙈

    1. Haha!!!! Takk 🙌🏼 Hils Albir og regionen så masse fra meg! Jeg har bodd to år i Altea 👌🏼👌🏼👌🏼 😎

  2. Hahaha, det er det beste jeg har lest på lenge! Jeg følger ikke en eneste blogg her i verden, men jeg begynner nå. Med deg.

Legg inn en kommentar