2 Comments

Gråting, veldedighet og peis

 

Peis på blå resept

Dagens startet med hodepine og gråting for min del, noe som av og til bare må til. Hodepinen var selvforskyldt, gråtinga var også nødvendig. Som Tidemann sa her forleden; «det er nesten som å rense kroppen». Da frustrasjonen (som bare handler om at det er søndag og jeg var skjør) var ventilert ut, og jeg hadde vasket opp og snakket med begge mine søstre på telefonen, så lå jeg stille i sofaen og hørte på podcast med lukkede øyne og morgenkåpe, som en diva med hovne øyne.

Prøvde å huske når jeg gråt sist, sånn fra magen, sånn gråt som gir meg øyelokk tjukke som små pølser etterpå, men fant ikke ut av det. Tror gråtefrekvensen har gått drastisk ned de siste årene, det felles færre og færre tårer av denne bloggeren ettersom hun bli eldre. Betyr det at jeg har blitt kynisk? Lykkeligere? Eller tørker trekanalene inn når man bli ordentlig voksen? Vet ikke jeg ass.

Fra Wikipedia. Burde legges til; «Kan føre til øyelokk som likner på sosisser».

Siden dagen startet i det selvsentrerte hjørnet, så var det fint å hente barnet (han hadde vært på overnatting hos sin tante), drikke kaffe og hente bøsse. Tidemann elsker TV-aksjonen, og entusiasmen var til å ta og føle på da vi fikk utdelt kart og pins og gikk i gang. 10 oppganger og 38 etasjer senere kan vi konstatere at folk har blitt enda hyggeligere siden i fjor. Deilig å titte inn i fremmedes hus mens de henter penger, lukte hva de skal ha til middag (folk flest spiste gryte i ulike varianter i dag), hilse på kjæledyrene deres og på ungene som heller vil legge mynter enn lapper i bøssa (fordi det bråker så gøy).

Etter endt økt dro vi til Mommo på middag, hun lærte å dabbe (i alle fall nesten, det ligger på snap), og jeg kjente den spaliknende roen over å være hjemme hos henne. Mødres hus føles tryggere, renere og lunere enn noen andres. Kanskje var det post-gråt-sensitivitet, men jeg ble rørt og håper ungen min føler det samme om mitt hjem når han er den som kommer på søndagsbesøk.

Vel hjemme i sofaen er Knut like gretten som vanlig (han blir alltid ekstra furten når det regner), humøret mitt er igjen stabilt og den hudløse økten er over. Søndagen er (som dere nok vet by now) ofte blandede følelser for min del, og jeg vet at det ikke bare er meg som har det sånn, så jeg ville bare gi en liten shout-out til alle andre skjøre sjeler der ute. Det er vi følsomme som skal overta verden! Neida, det er ikke sikkert. Følte bare jeg trengte en parole, men trekker den tilbake med en gang. Nå skal jeg spise sjokolade og lese bok, for det er helg helt til i morgen!

God natt folkens, ikke glem at dere er kremen av internett!

<3

 

2 Comments

Legg inn en kommentar