2 Comments

Sorry til Unni Lindell, mindfuck og god helg

 

Sitter med headset på cafe og later som om jeg ikke hører på hva damene ved siden av meg snakker om.

 

Her sitter jeg på en cafe og drikker min cortado med haedsetet på, og er en sånn dame som multitasker oppgaver, mens brunfargen fra Lanzarote falmer. Det var så deilig med ferie! Meningen med livet er i stor grad å ha ferie. I alle fall når det er varmt, og man kan henge med barnet sitt og spise deilige ting og spille yatzy med Foffa. Men ferien er over og livet hjemme er fint det også, i sin hverdagslighet og tidvise kaos.

Leser en bok nå som jeg tenker på hele tiden, og som mindfucker meg til å se alt i et annet perspektiv. Den heter «Homo Deus», er oppfølgeren til den jeg leste og anbefalte i sommer («Sapiens»). Mange har sikkert lest den for lengst, men jeg får jo bare til å lese når jeg er på ferie, så den måtte vente til denne uke i syden. Den handler om mennesket som art, hva vi er, hvorvidt vi egentlig har en «sjel» eller bare er vanlige dyr (og ja, det stemmer, vi er bare en slags ape, ingenting spes med oss egentlig, bortsett fra at vi er noen råtasser på å organisere oss), og ikke minst om hvor vi kommer til å ende. Det er en sånn bok man bør gi til barnebarna sine om 30 år og be dem lese, for å se om spådommene stemmer. Please les den og si fra hva dere synes! Jeg blir helt susete i hodet av den, et godt alternativ til å bli brisen på noe annet i helgen (eller i tillegg til noe annet).

Midtfuck mellom to permer, anbefaler på det varmeste!

Det sitter to damer overfor meg her på kafeen og snakker høyt om livene sine, hun ene skal flytte ut av leiligheten sin og hun andre skakker mye på hodet mens hun tar på seg lipgloss og gir venninna si litt overfladiske råd. Får av og til lyst til  å blande meg i andre folks samtaler. Hvis det står turister på en trikkeholdeplass i Oslo og ser forvirra ut, så spør jeg av og til om de trenger hjelp, bare fordi jeg liker å snakke med folk. Sånn har jeg alltid vært, da jeg var på Tidemanns alder, og vi var på Lanzarote den gangen, pleide jeg å låne lillesøster og trille henne bortover strandpromenaden for å få snakket med fremmede. Mamma og Pappa satt og spiste lunsj, mens jeg trillet henne avgårde i den store vogna og slo av samtaler med andre nordmenn som også spiste lunsj, jeg takket gladelig ja til å smake på maten deres, og noen ganger fortalte jeg dem alt jeg visst om foreldrene mine. Mamma måtte beskjemmet hente meg tilbake, med andre familiers pommes frites i hånda, og jeg skjønte ikke hvorfor hun var så flau, jeg hadde jo bare underholdt dem med historien om hvordan lillesøster ble til.

What!?!?!?!

Folkens, visste dere at Unni Lindell hadde en katt som het Knut?? Altså, jeg fikk en snap om det nå, hun har visst skrevet bok om han og greier!!! Den må jeg lese. Ante ingenting om dette, synes egentlig det er litt irriterende. Trodde min Knut var unik, men nå virker det jo bare som om jeg har hermet etter Unni Lindell, siden hennes Knut var først ute og visstnok er en kjendis-katt. På en annen side; sikkert irriterende for Unni også, at jeg (en helt vanlig person som ikke har skrevet min første bok ferdig en gang) har kalt min katt Knut. Hvis du leser dett Unni; beklager! Med hånden på hjertet, jeg visste ikke at navnet var tatt. Og kondolerer med at din Knut er død nå, men gratulerer med boka! Og med livet, du virker veldig kul og typete.

Blir den neste på leselista ass. Elsker tittelen «Nobody’s baby».

Nå gir de hverandre gaver, de damene på den andre siden av bordet her. Gaver i Jernia-pose. Er det et vaffeljern? De hvisker med hverandre. Hun med lipgloss er opptatt av magefølelsen på noe, hører ikke hva. Magefølelsen på vaffelrøra? «Du burde lage røre på slump, viktig å kjenne på magefølelsen når man mikser det sammen». Håper det var det hun sa. Fader ass, får lyst til å smake på sconesen hennes også. Føler meg som akkurat det samme mennesket som da jeg var seks. I følge «Homo Deus» så er jeg også bare det, og vil mest sannsynlig utkonkurreres av en robot rimelig kjapt, fordi arten min står på kanten av stupet.

Før den tid skal jeg ha helg, og det skal dere også. Plutselig var det høst på alvor og mørkt om kvelden og sommeren er glemt, for nå er det suppe og snart halloween og noen har allerede begynt å spise julemarsipan. Om det ikke er din greie så håper jeg likevel du spiser noe digg i kveld, det er bare fredag hver syvende dag og hvem vet hvor vi er på vei, så det er bare å kose seg mens man kan.

God fredag!

PS: Kan dere ikke legge meg til på snap? Jeg har (to år etter alle andre) skjønt greia med snap, og synes det er så gøy at jeg nesten glemmer at jeg har en blogg. Heter theakli.

 

2 Comments

Legg inn en kommentar