2 Comments

Nazister til syden (og hjerne i feriemodus)

 

Mulig det er feriehjernen min som prater, men jeg tror nazister burde dra på sydentur.

Ferien er defintivt over for min del, det sier i alle fall innboksen på mailen min. Jeg er på jobb denne uka, sånn med kroppen min i det minste. Hjernen derimot, den har blitt hengende igjen et annet sted virker det som, den husker hverken innloggingen på maskinen, koden til adgangskortet eller hvordan man egentlig lager matpakke til barnet sitt. Heldigvis har jeg en svær manchego i kjøleskapet, så ungen har fått med seg biter med ost de siste dagene, som en mus på seks år har han spist niste på AKS. Noterer minus i margen på mammapoeng-kontoen as we speak.

Var ikke sommeren veldig kort, folkens? Mulig det bare er meg altså, eller at den alltid er så kort som i år, bare at jeg har glemt det. Jeg tviholder på sandaler, uansett vær og føreforhold. Prøvde meg på noen nye sko i går, men tærne protestere og ble sure, så jeg måtte ta dem av meg igjen. Norge er som det pleier synes jeg, nettavisene inneholder stort sett det samme som de inneholdt før ferien, leiligheten min er fortsatt beboelig, selv om en av plantene måtte bøte med livet. Du kan ikke leve under mitt tak hvis du krever for mye oppmerksomhet som plante, det er bare å beklage. Du må tåle at jeg reiser på ferie i to uker av gangen, hvis ikke bærer det rett til dødens rike med de visne bladene dine. Med andre ord er alt akkurat sånn som det pleier, rent bortsett fra de nazistene som plutselig har dukket opp. Hva skjedde med det?

Flått, megaveps og brunsnegler er de mindre poplære sommergjestene avisene vanligvis skriver om, men nå har altså en gjeng masjerende nynazister blandet seg inn i mengden, etter at de masjerte gatelangs i Kristiansand. Jeg føler på den ene siden på mange ting jeg kunne skrevet om den gjengen, noe jeg sikkert kanskje burde, eller ville ha gjort hvis hjernen min faktisk var med meg. Men nå er jo hjernen fortsatt på sommerferie, og jeg orker ikke våkne til hatske brev i innboksen fra sinte, hvite, dumme menn, så jeg skal ikke gjøre det.

Jeg må bare si en liten ting, for dette har jeg tenkt på de siste dagene; tror dere nynazister hadde vært nynazister hvis de hadde feriert litt mer? Hvis de innimellom hadde dratt for eksempel til Spania og kost seg? Jeg kan ikke forestille meg at noen vil gå i nazimarsj gjennom sørlandsperlen Kristiansand, hvis de uka før har ligget halvnakne på en deilig strand på Formentera med kald sangria og en god bok. Anbefaler alle (spesielt deg som begynner så smått å kjenne på hat for jøder, homofile og andre) å sole deg med puppene i det fri på en øy i Middelhavet, og lese boka «Sapiens». Jeg vet jeg har skrevet om den boka før, men den er altså helt rå. Du kommer ikke til å gidde spre homohets og dårlig stemning etter å ha lest den boka, og du kommer ikke til å ville drive med hatkriminalitet hvis du spiser tapas og bader i turkist hav. Det er jeg rimelig sikker på ass.

Nå har jeg desverre ikke midler til å sponse den nynazist-charterturen der, men jeg oppfordrer eventuelt velstående lesere av denne bloggen til å se på det som en mulig investering. Tror det norske samfunnet hadde hatt godt av det, rent klimamessig, om de mest hatefulle innbyggerne våre fikk seg ei litta sydentur.

Jeg beklager hvis jeg nå kommer ut som noe flåsete, men for det første så er hjernen min som sagt ikke helt på plass enda, og for det andre så har jeg lastet ned Candy Crush. Fader ass, jeg hadde slettet den appen for et år siden, men nå har jeg havnet utpå på nytt. Driver og stiller klokken på telefonen fremover hele tiden for å få flere liv, så kalenderen min viser at vi nå er i midten av september. Ikke rart sommeren føles kort kanskje? Please la vær å spørre om hvilket brett jeg har kommet til, jeg blir flau.

La meg bare krype stille opp i sengen, spille noen runder til, mens jeg venter på at hverdagsrytmen (og hjernen) kommer tilbake. Hvis du fortsatt har ferie; kos deg glugg!!!!! Det er faktisk en ordre.

🙂 Thea.

 

 

 

2 Comments

  1. Hei Thea!
    Du vet den følelsen når du oppdager en TV-serie lenge etter alle andre, og da har mange sesonger som bare ligger og venter på deg? Vel, den følelsen har jeg nå etter at jeg var vel sent ute med å oppdage bloggen din. Egentlig var jeg litt ferdig med hele blogg-konseptet og syntes alle til slutt lignet på hverandre og det ga meg liksom ingenting. Men din blogg derimot, den er ikke lik alle andres og den gir meg virkelig noe. Den er liksom så fylt med godhet, ærlighet, humor og skråblikk på livet og jeg elsker den! Tusen takk for at du er en motvekt til alt det andre som finnes der ute!

Legg inn en kommentar