Kjære alle juni-slitne foreldre

 

Sommerbloggen sendes på Radio Norge hver fredag morgen frem til august. Thea Hope er fotografen bak dette imponerende bildet. Blir veldig fysen av å se på den drinken.

Jeg vil bare benytte anledningen til å gratulere dere. Nok et juni-helvete er  nesten over, skolene tar ferie, og dere klarte det! Både skoleavslutning, SFO-avslutning, fotball-avslutning, korps-avslutning, barnehage-avslutning, sommerfest for klassen, for dansinga, grillfesten for de som går på ridning, og den velmente dugnaden i idrettsklubben kombinert med avslutning; dere gjennomførte! Og det i tillegg til full jobb og det hele! Gratulerer!

De siste tre ukene har samtlige småbarnsforeldre jeg kjenner, hatt skuldrene høyere enn panna og megadype ringer under øynene. Hvorfor det, sier kanskje du, og hvis du ikke har barn selv, så kan det kanskje være vanskelig å få øye på, men juni måned er som en helt egen, men litt glemt, julestri for mange.

Bortsett fra at i juestria, da er det legitimt å være sliten. Da nikker man kanskje gjenkjennende til andre handlende folk man møter, med tunge poser i hendene og julebakst på hjernen, og så er man litt ekstra grei. For alle vet at julen er slitsom. Men jula er bare småkaker i forhold til juni måned i en middels barnesterk norsk husholdning.

Ikke bare skal alle arrangementene foregå den samme uka, men det skal handles, kokkeleres, gjerne diskes opp med noe, man skal rekke det rett etter jobb, og så skal noen lærere og trenere og kanskje noen flere ha en gave. Og det du disker opp med skal være noe mer imponerende enn en kake fra en pose, ellers blir kokker og matbloggere og strenge moralske foreldre sure. Resultatet er at man lager posekake, men pynter den veldig mye og heller oppi noe annet også, som kaffe, for at ingen skal merke det. «Jada, den har jeg laget selv. Har en veldig god oppskrift faktisk, er litt kaffe i den. Smaker nydelig».

Uansett, folkens, kjære medforeldre, trekk pusten, det er over! Nå kan vi sige ned i fluktsolen og kjenne på sommerferien og roen som kommer. Endelig skal vi bare nyte stillheten, sove ut og lese en deilig bok…

Nei, forresten, det er jo nå vi skal være sammen med barna våre. Det er nå de skal være sammen med oss HELE tiden. Det blir hyggelig, kanskje ikke direkte rolig, men hyggelig. Prøv å senke skuldrene littegranne innimellom slaga da, spis en is, sov når du kan, husk å gi ungene dine noen ekstra klemmer og kjæresten din noen ekstra kyss. Og så sees vi på kontoret til høsten igjen, – når vi endelig skal få slappet av.

🙂

God ferie!

 

Legg inn en kommentar