2 Comments

Mandagsoppstøt fra surna kvinne på 34 (ikke les dette hvis du har hatt en megabra dag)

 

Det startet ganske bra. Men sandaler og rød kjole var ikke nok.

 

Mandagen kom som et klubbeslag i hodet på meg etter den idylliske helgen, og for at jeg ikke skal revne på midten her jeg sitter, så trenger jeg å ventilere litt. Følgende ting har pirket borti mitt sentralnervesystem i løpet av dagen:

  • Folk som smatter med tyggis på offentlig transport (jeg klikker)
  • Folk som sitter med brede bein og tett inntill på offentlig transport (hvorfor må du sprike sånn, pungen din kan UMULIG være såååå gedigen??)
  • Mennesker som bruker lange tenkepauser når de står foran kassen og skal velge kaffen (du har jo stått i KØ!!!! Kunne du ikke ha tenkt da?!!!)
  • Mennesker som ikke hat tatt frem pengene når de står foran kassen for å betale den kaffen de til slutt bestemmer seg for
  • Datamaskiner som må oppdateres i ti minutter, for så å ikke bli noe bedre enn de var før, tvert i mot; nå funker ingenting.
  • Folk som legger ut veldig kjedelige ting på facebook
  • Folk som gir meg tips om sommerkroppen på facebook
  • Firmaer som mener jeg burde operere meg til sommerkroppen på Facebook (FUCK OFF!!!!!!)
  • Forlatte telefoner i åpent kontorlandskap som ringer ustanselig
  • Oppdagelsen av et stritt hår på haka, når man ikke har pinsett (ja, damer har litt skjegg. Jeg har tre sånne hår, get over it)
  • Negler som er så tynne og flisete at de bøyer seg bakover når du prøver å bruke dem som pinsett
  • Å ta en slurk av feil kaffekopp, å få kald, gammel kaffe i munnen
  • Barn som maser for masingens skyld
  • Barn som ikke hører på deg selv om du prøver så godt du kan å bruke kloke triks
  • Barn som leker vannkrig, men som glemmer at du har nyvasket hus og tar med seg alle de våte vennene sine inn i stua.
  • Vasking av hvitt gulv barbeint (det er FAENMEG UMULIG å ikke legge igjen fotspor!!)
  • Kattepote-fotspor på det våte gulvet når du endelig er i mål.
  • Folk med skingrende latter som snakker i telefon utenfor vinduet ditt, veldig, veldig , veldig lenge.
  • Vissheten om at du egentlig bare sutrer for ingenting og burde ta deg sammen, men ikke klarer det.
  • Når man kommer på at det er mandag og at dette bare er starten.

Sånn. Det var digg. Da skjønner dere kanskje hvilken solstråle jeg har vært i dag? Det ble bedre nå. Takk for oppmerksomheten, folkens!

Det er heldigvis en ny dag i morgen.

🙂 Thea.

 

PS: Ukas podcast handler ironisk nok om hvordan du kan gjøre barna dine lykkeligere. Det er mange gode tips der altså, et av dem er faktisk å være ærlig på at ikke alle dager alltid er fine. Så dette er innafor føler jeg.

2 Comments

Legg inn en kommentar