6 Comments

Inneklemt fryd

 

 

Huden er støl, spesielt på ryggen, av sand og salt, men mest fordi jeg glemte å smøre (jada Pappa, jeg vet det er dumt). Via strand og passkontor, Max-burger i Drammen og kø på E-18, har vi landet på hytta. Tidemann lærte seg å blåse bobler med tyggisen i bilen, jubelen sto i taket og han maste ikke om å få is en eneste gang. På passkontoret i dag møtte vi en dame som rynket på nesen da Tidemann fortalte at vi hadde badet. Hun var søttitre år og hadde tørkle i halsen og sa hun hadde lest på internett at det var alger og forurensning i indre Oslofjord. Mulig det, tenkte jeg, men noe skal man jo dø av. Hvis vi stryker med av alger i indre Oslofjord på en inneklemt og etterlengtet sommerdag, så går vi i alle fall ned med flagget til topps. Eller hva?

Nå sitter jeg her i den gamle glassverandaen på hytta, og hører på Mamma og Pappa diskutere været. Pappa er ekstremt opptatt av været. Han sitter og forteller oss hvor varmt det er på de forkjellige Kanariøyene. Er over snittet sikker på at man kunne ha spurt ham hvilken dag som helst, hvor kaldt eller varmt det er i verden, og han ville hatt bedre oversikt en en middels meteorolog. Vi har drukket hvitvin ute, til knotten begynte å danne orgier seg over oss og duggen kom og Mamma måtte vanne alle grønne spirer og hvert kratt på hele tomta. Hun hadde egentlig tenkt til å gi meg et kurs i vanning, men der satte jeg ned foten, og unnskyldte meg med at jeg måtte legge ungen min. Han har skrapt gress fra krikene under gressklipperen, samlet det hele i en pose, var stolt. Han gleder seg til brunsneglene kommer, da blir det mer jobb på den lille kroppen. Han samler dem i en bøtte og Mommo betaler femti øre per stykk, det er til å få dollartegn i øynene av, for en fyr på seks.

I morgen er det lørdag, og det er (ifølge sjefsmeteorolog Pappa) spådd tidenes sommerdag. «Varmere enn på Cran Canaria skal det bli!» Han er opprømt, Mamma svarer så godt hun kan på informasjonen han kommer med fra naborommet. Jeg har kjøpt bøker på bokhandelen i dag, en gammeldags aktivitet på en måte, analoge bøker som skal leses på sengen mens stankelbeinene svirrer under lampen. Musene på kjøkkenet stjeler cherrytomater om natten og gnager på dem bak brødboksen. Hver morgen finner Mamma halve cherrytomater med små tannmerker i, og hun ler, men alle vet hun er redd for mus. «De piler sånn, synes jeg» sier hun til sitt forsvar. Hun er ikke redd for noen andre ting, hun fikk en gang en grevling inn på utedoen, mens hun satt der, men det var visst ikke noe stress. De som stjeler cherrytomater derimot, de løper hun helst ifra.

Føttene mine kjenner hver krok av plenen på denne tomten, jeg vet hvor tærne mine passer i steinene på brygga og hvilke planker som svaier når jeg tråkker på dem. Alle vet at man ikke kan spise epler før Mamma har fått telle over, hun må nemlig ha to stykker hver natt. Skåret opp i båter ved sengen. Og alle vet at hun har sovet ekstra godt, hvis eplebåtene ligger lysebrune og uspiste på nattbordet når hun våkner. Nå tusler de i seng, mine foreldre, Mamma og Pappa (eller Mommo og Foffa). Hvert sitt rom selvfølgelig, de har ikke vært gift på fjorten år. Men her nede er de sammen. Barnet mitt sover i sengen min, og jeg har på meg bikini og genser og tøfler, og sveisen er rar.

Det er kanskje sånne dager som dette som er meningen med livet. Ikke de store, bombastiske dagene med salutt, ikke de merkedagene man går i festdrakt, eller får taler, men dager av denne arten. Med et bad, litt stress, en småsur dame med algefobi, sol og tyggis på e-18, familie, saltvann og solbrente skuldre.

God natt, folkens!

🙂

6 Comments

  1. Dette her er noe av det fineste jeg har lest på en stund. Fikk skikkelig sommerferiefølelse (og lengter etter en sånn dag med familien) jeg tror,nei jeg VET du har rett. Det er nettopp sånne dager som er selve livet!

Legg inn en kommentar