10 Comments

Reisefeber

 

Mens dere står i rushtrafikk fra hytter dere har vasket ut av, gjør dere klare for hverdagen i morgen, sjekker lekseplaner og ukeplaner og kalendere på telefoner, så sitter jeg på Gardermoen med sommerfugler i magen. Ved siden av meg sitter det en søt fyr med grønn genser som kikker litt på det jeg skriver. Derfor skriver jeg dette, hvis han ser på dette så blir han tatt på fersken, man bør ikke lese hva andre skriver (men du er søt).  Jeg har ikke spist noe i dag, for jeg forsov meg til denne turen, jeg klarte nemlig ikke sovne i natt. Jeg har reisefeber for første gang siden jeg var ungdom.

Hadde glemt hvordan det var, hvordan man begynner å surre, stresse, ligge på ank. Vanligvis slenger jeg noen greier i en koffert, og lyver til Mamma på telefonen når hun ringer og spør om alt er på stell før avreise. Jeg drar liksom ikke på tur før jeg drar. Men det er til vanlig, denne gangen føles det annerledes.

Tidemann er levert til sin far, og jeg fikk klump i halsen og tårer i øynene da de kjørte av sted. Jeg vandret rundt som en hudløs sippeunge i går, fikk hverken til pakking eller ordning, måtte bade i badekaret istedenfor, og sove på sofaen. Nå har jeg likevel kommet meg til Gardermoen, med overvektig koffert, og sitter her med vann og nøtter og skjelv i magen. Jeg skal til Spania, alene, i nesten to uker. Jeg har gledet meg sååååå mye til dette, nå skal det skje, jeg skal for første gang på ferie helt alene, for å skrive ferdig det som i følge planen bli en bok. I tankene har det sett helt fantastisk ut, men nå angrer jeg litt på hele opplegget, og har lyst til å dra hjem igjen.

For hva om jeg ikke klarer det? Hva om jeg choker helt? En ting er boka, men jeg skal også tilbake til en by jeg har bodd i før, hvor jeg både har vært veldig, veldig lykkelig, og veldig, veldig lei meg. Jeg vet ikke hvordan det blir å komme tilbake. Da jeg dro derfra sist, kom Pappa og hentet meg, kjærlighetssorgen var på sitt verste og jeg visste lite om at alt kom til å bli bra igjen. Nå er alt bra igjen, bedre enn jeg trodde det kunne bli, og jeg skal skrive en bok! Hvis jeg klarer. Fuck.

Jeg har også forhåpninger om å sole meg, spise deilig mat på restaurant helt alene, at det skal føles kult og gøy og befriende å reise på egenhånd. Har sett for meg at jeg skal sitte som en kvinne på film, i sola, med vin og mac og skrive noe som er smart (eller i alle fall underholdende). Det er sånn det har sett ut i hodet mitt. Men i går kom jeg på at det jo sjelden blir sånn som det ser ut i hodet mitt. Og så ble jeg kjempenervøs og stresspakket rare ting, og glemte sikkert noe av det helt essensielle som man trenger for å kunne være en sånn kvinne som på film.

Katten og huset bevoktes av søster, ungen bevoktes av sin far, jobben klarer seg helt fint uten meg en stund. Jeg har ingen unnskyldning for å ikke få dette til. Savner dermed en unnskyldning for å ikke få det til. Jeg har to uker på å naile både feriefølelsen, bokskrivingen, selvstendighetsfølelsen, samt å møte den byen jeg elsker, men ikke har vært i siden livet var skikkelig kjipt. På toppen av det hele burde jeg jo glede meg noe helt vanvittig, jeg er sååååå heldig som kan dra på en sånn tur, jeg vet det. Men akkurat nå ved gaten, hvor gamle folk står i kø for å boarde (en time før vi faktisk boarder, skjønner aldri noe av det) så er jeg bare nervøs.

Da er det bare å spise noen nøtter, drikke noe vann, huske på at jeg sikkert hadde en god grunn til å legge opp til denne turen, og stole på hun jeg er når jeg er i det selvsikre hjørnet. Hun pleier jo å ta ganske gode avgjørelser. Og de har skinke der. Skinke og vin og hav har fått meg gjennom de rareste perioder.

Kommer sikkert til å legge ut mye på snap (heter theakli) hvis dere vil spionere på reisen. Skriver snart, hvis dere kan være reisefølget mitt, så føler jeg meg mye mindre alene.

Hilsen en nervøs og litt ensom (men likevel fornøyd) reisekvinne på 34.

PS: Ble spurt om leg for å kjøpe snus. Ekspeditøren var ikke sikker på at jeg var over 25. Dette begynner bra.

10 Comments

  1. Snoker rundt litt da, og ser at du skal på tur. Ser også at du gruer deg litt, og at du etterlyser selskap. Da tenker jeg at jeg sier: Dette fikser du lett som en plett <3 Jeg og flere (Det er jeg dønn sikker på) blir med på tur i tankene!

    Kos deg, håper boken får vinger å fly med og bein å gå på. Håper at byen bare gir deg i retur alle de gode minnene, ingen dårlige. Og at du blir spurt om leg hver dag 😀

    14 dager, nyt dem <3

  2. Heia deg, Thea! Kunne gitt venstrearmen for å vært på tur med deg ( da måtte vi vært venner, det kunne jeg gikk høyrearmen for. Neida. joda), her jeg sitter på kontoret med ekstremt smale øyne og skrivekløe. Kos deg – drikk vin, bad, snus, gå barbeint og SKRIV! <3

    1. Ja, fyttirassen!!! Akkurat nå er det vanvittig deilig 🙌🏼 Hilsen kaffe på terrassen og utsikt til havet ❤️ (Sender gode tanker til deg på kontoret)

Legg inn en kommentar