Svetteringer og sminke

 

Nervøs kvinne med mye tørrshampo i sveisen prøver å puste med magen

 

Hverdagen kan jo være veldig kjedelig og rutinepreget, det er bare sånn livet er. Noen ganger kan den likevel, før man rekker å klage over at man kjeder seg, snu til det motsatte og bli ensbetydende med svetteringer under armene, vips så er man på hue og ræva ut av komfortsonen.

Denne uka har vært sånn. Jeg hadde tenkt til å sove, blogge, spise, stelle katt og barn, jobbe og bade i badekaret. Men så hadde livet en annen plan, og den var morsommere, og da må man jo bare si ja, selv om man egentlig ikke tør, og se hva som skjer. På mandag skrev jeg et blogginnlegg om drøye russesanger, som dere likte og delte. Og når dere liker og deler folkens, så skjer det mye rart, -hver gang.

Mitt liv er littegranne i deres hender, og det er gode hender å være i. Tidemann og jeg hadde allerede sagt ja til å være med i VG, vi kommer i VG helg på søndag, og startet uka med å få fotograf hjem hit. Man vet jo aldri helt hvordan saken blir før den kommer ut, men det handlet om å ikke være perfekt (noe som passer meg perfekt, si), les den gjerne på søndag og si meg hva dere synes, jeg er skikkelig spent.

Tidemann ville gjerne ta sminkeansvaret under fotograferingen, han var dedikert til oppgaven og mente det var viktig å kjøre hardt på med både lebestift i panna og mascara i kinnene, som dere ser:

Glam by Tidemann

Mens vi holde på med fjas og fotograf, så førte deres engasjement på blogginnlegget om russetid, til at tusenvis av mennesker var innom her, hvor det vanligvis bare er oss. Det er gøy og rart på en gang, jeg blir liksom ikke helt vant til det. Når mange leser bloggen, så ringer gjerne noen aviser, og kanskje en TV-kanal. Siden jeg i går, på hell av kvinnedagen, snakket med min fine venninne Kristine, om viktigheten av at vi damer sier mer ja, så ble det vanskelig å si nei i dag, da TV2 Nyhetskanalen spurte om jeg ville komme i studio.

Dermed ble denne torsdagen, som egentlig skulle inneholde et etterlengtet frisørbesøk med avlappende hodebunnsmassasje og det hele, til noe helt annet. En annen make up-artist, en proff en denne gangen, gjorde underverker med dette fjeset, hun gikk for en litt annen vri enn sønnen min:

Hvem skulle tru at dette fjeset så ut som en bolle med to små rosiner i, fem minutter før bildet ble tatt?? Sminkører er helt fantastiske folk!

Etter intervjuet vandret jeg gatelangs med sparklet ansikt og hørte på podcaster om andre folk, og fikk meldinger fra søstre som mente det hadde gått fint på TV. Mamma mener jo at jeg er for grov i målet, både på blogg og på TV (og egentlig i livet generelt), men det er bare sånn jeg er. Er det innafor å si «kødd» på en nyhetssending? Muligens ikke, men det var sånn det ble.

Nå har jeg landet i sofaen, fortsatt med sminke over alt, og her har jeg ligget og tenkt i to timer. Eller, jeg har ladet. For det er gøy å stikke hodet ut og alt det der, men det er nødvendig å lade litt også. Jeg har dessuten glemt å kjøpe oppvaskkost i alt styret, så de skitne grytene på benken må faktisk vente. De tåler det.

Takk for at dere bidrar til at livet mitt blir overraskende og gøy, til at jeg får sjansen til å tørre å gjøre ting jeg synes er litt skummelt, og for at dere er de fineste folka på internett! Jeg anbefaler dere alle sammen å si ja til ting dere egentlig ikke tør noen ganger. Hverdagen blir gøyalere da.

Nå skal jeg bade i det badekaret. Og så er det snart helg, folkens!

Sa «kødd» på TV, men overlevde.

Legg inn en kommentar