2 Comments

Digresjoner

 

Å stikke av fra et varmt hus med vann i springen og getboks og apple TV og kaffebar rundt hjørnet, er noen ganger veldig lurt. For min del; helt nødvendig. Denne helgen er viet til tøfler, hyttesveis og peis, med vann på dunk (for det i springen er frossent) og ull innerst. Har sovet eksepsjonelt godt, til lyden av hav, med superundertøy og tre dyner på kroppen.

Skal skrive. Skal skrive mer enn denne bloggen. Burde egentlig ikke skrevet dette, for det er noe annet som skal skrives nå, som skal ut, men som sitter fast. Så da svinser jeg litt, tar opp et kamera, skaper meg digresjoner. Hjemme skylder jeg på digresjonene alle andre skaper, barnet, verden, telefonen. Her skaper jeg mine egne. «Burde kanskje hente mer ved? Burde kanskje sjekke hva som er i skjulet? Kanskje jeg skulle tatt en titt på trehytta Tidemann bygget i sommer og sende ham bilde av den?». Håpløs.

Har akkurat helt meg et glass vin, for kanskje smaken av et glass hyttevin (det vil si vin i et sånt hytteglass det faktisk står skrevet «vin» på) vil få meg fokusert igjen? Eller kanskje en bit av den osten jeg kjøpte på vei ned, med den honningen på? Gikk på en luksussmell hos Meny og kjøpte et bittelite glass med såkelt «trøffelhonning med mandler». Fort gjort når man tror man skal skrive mange sider tekst, og være «en sånn person». Trenger trøffelhonning da, si.

Det jeg skal skrive sitter fast. Jeg er derfor her inne og skriver om det (som om det hjelper), snakker om matinnkjøp og prøver å virke som et menneske som gjør noe, for å glemme at jeg ikke gjør det jeg egentlig burde.

Uansett, det er faenmeg digg ved havet. Jeg hadde glemt denne følelsen, den som ull og sjø og stillhet gir. Den som minner om barndommen, da man konstant hadde roser i kinnene og eventyr i blikket. Følelsen minner meg om å løfte på steiner sammen med Pappa, for å se hvilke kryp som bodde under. Den minner meg om muselort i støvlene, om brettspill og pleising av tau og netter med god søvn.

Stille

Tidemann ringte nettopp og spurte om trehytta. Ville ha bilder. Det var altså som jeg tenkte. Han har fått hamster i dag, fortalte inngående om alt han hadde lært, om dyrebutikken og buret og hvordan hamstere fungerer. Det har vært en lang prosess, vi har googlet og lest, sett bilder, diskutert navn og ansvar. Faren hans og kjæresten er superhelter spør du meg, som går inn i livet som assisterende hamsterforeldre. Jeg kan være lykkelig rådgiver i distansen, skylder på Knut (katten) og slipper unna både sagflis og mas.

«Han skal hete Bob Klingenberg, Mamma» sa ungen fornøyd. Det var det vi kalte Tidemann da han lå i magen min. Nå har navnet altså endt hos en svart og hvit museaktig fyr i bur. Alle er veldig fornøyde med løsningen.

Tror den vinen kommer til å hjelpe på det som sitter fast, det som skal skrives, merker det allerede. Skal bare kjapt ut og knipse noen bilder av den trehytta nå, så er jeg i gang igjen. Takk for at dere leser dette, trengte det. Trøffelhonningen var oppskrytt forresten, kom på at jeg ikke er så begeitret for trøfler.

God lørdag!

🙂

Ull overalt og fyr i peisen

2 Comments

  1. Fra en som har sittet mer eller mindre fast i uker til måneder—–> det der var veldig lurt! Det ser fantastisk ut der. Og vin–>> helt riktig. Det løsner litt. Hvertfall en liten stund, og er man riktig flink så klarer man å flyte på den bølgen litt lenger enn en liten stund. Du er så flink med ordene Thea. Følte en stund at jeg var der på hytta sammen med deg. Sjø og sjelero. Jeg skal finne meg en skrivestue selv tror jeg. En med vedfyring helst. Og drikke masse vin. Og om det er innkjøp av ikke så god trøffelhonning som skal til for å finne flyten så kjøper jeg jammen med meg det. Keep me posted on that!

Legg inn en kommentar