2 Comments

Det Hollywood og jeg har til felles

 

Helt vanlige pannekaker på en helt vanlig mandag. Ingen nailer livet til enhver tid.

For de som sto opp med feil bein i dag, så var det jo fint å våkne til kjempeblemma i Hollywood. En liten feil i en liten kovolutt på et stort arrangement, hvor folk i den fineste stasen med den høyeste statusen, gjør så mye ut av seg selv og sitt liv som de bare klarer, med all verdens linser rettet mot dem. Det er deilig synes jeg, at det både begås feil i glætteste Hollywood. Skikkelig digg er det.

For selv om verdenspressen selvsagt kunne ha brukt tiden på noe viktigere, selv om det er tusenvis av saker som heller behøver vår oppmerksomhet enn en fjollete feil på fiffens fest, så gjorde den blemma der at min dag ble litt bedre. På vei ut døren en mandags morgen, med regn på snø (nå er det nok eller?), skle vi bortover min sønn og jeg, ganske grinete begge to. Ingen vil ha mandag, ingen er begeistra for været, og vi rakk ikke kose oss, fordi vi heller brukte tiden på å krangle om unødvendige ting.

Vi nailet ikke livet denne morgenen, vi leverte under midt på treet. Ikke helt krise liksom, bare kjedelig og hverdagslig og mindre hyggelig enn det kunne ha vært. Det er selvsagt mest min feil, alt er den voksnes feil i familierelasjoner, og skammen over å ha ødelagt dagen før klokka ble åtte, hang over hodet mitt som en ekstra regnsky på vei til trikken.

Der satt det en mann med bred beinstilling og tok opp 80% av setet, sånn som menn ofte gjør på offentlig transport, det var kollektiv morgenånde og dugg på rutene. Jeg har alltid headset på, selv om jeg ikke hører på noe. En ekstra propp mellom verden og mine øreganger. Drømmer om enda større avstand. Noen ganger skulle jeg ønsket jeg måtte kjøre langt i bil til jobb, å kunne få være alene en god stund før dagen starter hadde vært fint. Men den gang ei, jeg tar trikk og sånn er det.

Uansett, denne morgenen ble reddet av den lille triumfen jeg kjente i magen, da jeg så ned på telefonen min og bevitnet at folk i gallaklær tok feil for åpen mikrofon, og det ble flaut og vanskelig på scenen. Lengt fra Hollywood satt jeg i duggete trikk med fremmede mannelår presset mot mine, skam over furtete unge og rar sveis, og tenkte; «Det er jaggu ikke så lett å naile livet hele tiden. Det har ikke noe å si om man er arbeider eller aristokrat, fancy eller fjonete; folk gjør feil.»

Og så ble mandagen bedre. Og så fikk jeg meg kaffe, og var en helt vanlig og feilbarlig person, som hadde en helt gjennomsnittelig fin dag på jobb. Ungen min var helt midt på treet glad da jeg hentet, og vi har spist helt vanlige pannekaker til middag, med helt normalt rotete omgivelser. Nå sitter jeg i den litt flekkete sofaen min, med en helt på-det-jevne sur katt ved siden av meg, og tenker at det er dette som er livet. Ganske ofte er livet akkurat dette, og det må være greit.

God mandag, folkens! Husk at dere er kremen av internett!

 

 

2 Comments

  1. En helt middels bloggleser, men stor fan kan bekrefte at livet har en del mandager. Av og til er det mandag hele uken. Som nå. Midt i PhD innspurt har hjernen gått i middels minus modus. Burde hengt over pcen som en arbeidsmaur på speed. Har skikkelig dårlig tid. Det var mandag både lørdag og søndag… jeg var like middels da. Folk venter på at jeg skal levere og prestere. Men jeg sitter fast i en evig middels mandag. Uten å utrette mer enn under middels. Mandagene kommer til å komme på rekke rad en stund til. Det er bare at gilla läget som svenskene sier. Og at disse Oscarfolka også går på en smell gjør meg faktisk litt glad ja. I sine paljettbesatte liv. Så jada. Hva skulle jeg si egentlig… bra innlegg. Middels mandag er akkurat det. Helt middels. Plutselig kommer en sprakende fredag!

    1. Ja, ikke sant? Før vi vet ordet av det kommer det en fredag!!! Du er veldig imponerende må jeg si, en godt over snittet bloggleser 😊🙌🏼👌🏼🌟🌟🌟🌟🌟

Legg inn en kommentar