Sommer og kalas i februar

 

 

Sitter helt alene hjemme en torsdag kveld og scroller meg gjennom ymse nyheter. Leser at fisk er farlig, miljøgifter gjør de kjipeste ting og tenker at i morgen blir det sikkert laksedebatt på flere kanaler. Og så kommer sikkert en fyr fra oppdrettsnæringen på Vestlandet til å mene det ikke er noe problem likevel, mens folk spiser sashimi og lukker ørene for vi vet jo ikke hva vi skal tro, og sashimi er så godt. Noen saker kommer sikkert også til å handle om Brækhus og boksing og noen om ski og noen om Syria kanskje, en og annen nyhet blir det vel om Trump, og så føler jo Aylar seg litt krenket av USA, så det blir nok snakk om det innreiseforbudet igjen også.

Mens verden kjører på der ute så har jeg kommet på noe jeg egentlig har visst lenge, men som jeg tydeligvis hadde glemt. Nemlig at jeg helt på egenhånd kan lage litt sommer. Det hjelper fint lite å sture over mørketid, man må gjøre noe med det. Det tok meg litt lenger tid i år enn i fjor, men så kom jeg på det til slutt. Det førte til at jeg lagde store mugger med sangria, inviterte noen bra folk og hadde spansk aften her i går kveld. Ingenting føles bedre enn et lite kalas midt i uka, midt i februar.

Etter syv timer skravling og skinke og ost og albondigas, ble arbeidsdagen i dag littegranne bratt, men likevel fin, for det var som om jeg hadde vært på miniferie, eller i det minste klart å lure tilværelsen tilstrekkelig.

Ute er det litt snø, folk snakker mye om ski og smøring og VM og går med superundertøy og vil at det skal fortsette å være vinter. Mens jeg sitter inne med rester av oliven og chorizo, og peis og sånne dingser til å ha i drinken, og hører på podcast. Peisen er så varm at jeg kan gå barbeint, så jeg oppdaget tærne mine for første gang på noen måneder. Stakkars, de har vært inne i strømper i månedsvis, og skjønte ingenting da de plutselig ble studert med kritisk blikk og fikk på seg neglelakk. Hjalp sånn passe.

I morgen er det helg, og barnet mitt kommer hjem og noen skal på ferie og andre kommer tilbake fra fjellet, og verden ruller avsted. Det er helt greit det, så lenge jeg kan lure tilværelsen og lage mitt eget kalas når det passer meg, og ungen har det bra.

Snart er det vår, folkens! I mellomtiden så får du faktisk ikke mer fest eller sommer enn du lager selv, tro det eller ei.

God torsdag!

 

 

Legg inn en kommentar