Hvordan lure tirsdagen?

 

Hei, jeg heter Thea og hadde rumpa bar under kåpa på trikken i dag. Takk for meg!

Jeg vet ikke med dere, men tirsdag er den dølleste dagen i uka for min del. Hvis dagene hadde vært matretter, så hadde tirsdag vært posesuppe med snerk, hvis du skjønner hva jeg mener? En ting er å måtte tåle søndagsfølelsen etter endt helg, den er i alle fall bittersøt. Men tirsdagsfølelsen? Den er så grå som en aldrende musemor, spesielt i februar.

Når vi i tillegg har skidag, ungen fortsatt ikke har funnet de forvunnede skistøvlene fra sist uke, når kroppen er ekstra trøtt og man våkner (litt for sent) til et snøfritt Oslo med mange kuldegrader, så er utfordringen et faktum. Mitt mål i livet er jo å kose meg mest mulig hele tiden, men uten tid til kaffe eller hygge, så blir starten på det hele amputert og ampert og masete. Det er jeg som maser, ja, jeg er veldig klar over det, men sånn er det jo når man er mamma og bedriftsleder og skal sørge for at både folk og dyr har det de trenger og kommer tidsnok til det de skal.

Vi ble likevel forsinket, rakk skolen med et skrik, jeg måtte jogge til trikken, hadde tatt på feil strømpebukse (en av de jævlene som sklir ned under rumpa), så jeg sto andpusten inne blandt folk på kollektiv transport i en ullkåpe og et skjørt med rumpa bar under. Vanskelig å snike ting på plass ubemerket, gikk sånn passe (vil gjerne hilse til deg som sto rett ved siden av, takk for at du ikke lo).

Hvordan lurer man en sånn tirsdag? Prøvde å google bilder av strender og turkist hav på jobb, men det gjorde bare at kuldegradene og den grå asfalten ble enda tristere. Fightet  også hele dagen med stemmer i hodet som fortalte meg at jeg hadde et kjedelig liv og var et under snittet bra menneske. Jeg vet at livet mitt ikke er kjedelig, det har nesten ikke noen kjedelig elementer i seg, men den stemmen er insisterende på sånne tirsdager, og jeg må sette den på plass til stadighet.

Latet som jeg nettshoppet, fylte handlevogner på verdensveven til randen med sommerkjoler og diverse annet jeg ikke egentlig trenger, for så å logge meg ut, før det var for sent. Hentet en sliten fyr på skolen, som gråt da vi nok en dag gikk til postkassen uten å ha fått pakke. Han har nemlig brukt ukelønnen sin på et veldig juglete og harry kjede, som han ønsker seg mer enn noe annet i verden. «Jeg vil ha min egen stil», sier han så kjekt, og det må han jo få lov til. Men nipset fra Kina tar ukesvis å få hit, og hver dag er skuffelsen like stor når postkassen er slamrendre og tom.

«Hvor tror du kjedet er nå?» har blitt den nye historiefortellingen på sengen. En slags føljetong som handler om kjedet på verdensturné, i dag skrønet jeg om at det lå i en varebil i Finland. «Der ligger det og snakker med finske pakker, og deler historiene fra sin reise gjennom flere verdensdeler. Kjedet har sett mye rart på sin ferd, og de finske pakkene ler så de griner når de hører han fortelle.» Ungen min er glad i skrøner, og gleder seg nå bare enda mer til pakken hans kommer i posten, så han kan se ut som en seks år gammel pimp på skolen.

Først nå, etter leggetid, når jeg endelig lander i ladekroken (altså sofaen), så kommer jeg på hva jeg kan lure tirsdagen med; kakao. Jeg har begynt å lage kakao med kokosmelk, det er faktisk ganske digg. Som en drikkbar bounty. Dagen er snart over og jeg naila den kanskje ikke helt, men ungen kom seg på skiskole, sovnet fornøyd, jeg fikk gjort en del av det som sto på planen og viste ikke rumpa mi til noen. Det er jo noe? Noen ganger må det faktisk være godt nok.

🙂 Thea.

 

 

 

Legg inn en kommentar