Det er her det var party

 

En pose potetgull og en liten kveld kan fort vokse til en episk fest.

Jeg blir 34 år på tirsdag, og tenkte jeg skulle ha et stille og rolig lite vors i den anledning. Drinker og snacks med noen gode venner, noe potetgull og guacamole, vin og skravling. Man må jo feire det man kan?

Vel, det som ofte skjer er at planen om en liten sammenkomst vokser, den skålen med potetgull blir til flere retter, vinen blir til drinker av mange slag, og vennene har jo venner, og det er fine folk og vips så er det fest.

Sånn ble det i går. De fineste folka i verden gjorde det som egentlig var en liten feiring til en megakveld. Og når Mamma (hun er selvskreven gjest på fest) hadde lært oss en drikkelek hun gikk under bordet med for 40 år siden, så ble stemningen satt, lista lagt og det var ingen vei tilbake.

Rolig start, før Mamma introduserte drikkelek og jeg glemte å ta bilder. Du vet at kvelden har vært bra når du har glemt å ta bilder av den.
Kristine og Mamma. Sistnevnte ser uskyldig ut, men hun vinner alltid festen.

Fineste Maria Mena og hennes fantastiske venninne Marie kom innom, sammen med gitaristen Tommy. De dro rett og slett en liten konsert i stua mi, så alle ble rørt, før de ble med på festen. Det var M A G I S K, hverken mer eller mindre.

Det ble danset, drukket (herregud folkens, bra jobba med all den spriten, det er ingenting igjen), og det var til og med klining i hjørnene! Akkurat som det skal være. Vertinna tok en relativt tidlig kveld (vet egentlig ikke hva klokka ver, men det var fullt dansegulv), for med en drink for mye tenkte jeg det var smart av meg å «legge meg nedpå litt». Det var sikkert lurt, men da jeg våknet var det morgen, og festen var slutt. Gjestene var likevel fornøyde, og jeg har ryddet etter kalaset med et smil om munnen (og påståelige tømmermenn i hodet). Noen av dere har kanskje sett fjeset mitt på snap i dag (heter theakli)? Da så dere jo hvor hovent dette trynet har vært, men fy flate så fornøyd.

God morgen til meg og takk for i går!
Jeg blir glad inni meg av å rydde etter en skikkelig fin kveld.

Jeg sier ganske ofte at livet føles som en film, men denne lørdagen var serist som en film. Tenk at livet kan være sånn! Da gjør det ingenting med grådager og januar og mørketid og kjedsomhet. Ikke så lenge verden glimter til med sånne kvelder innimellom.

Nå har jeg en avtale med peisen og sofaen og den store flasken med Solo Super jeg har i kjøleskapet, før jeg skal krype inntil ungen min i sengen. Vi mente begge det var lurt at han sov på mitt rom i natt, siden det er mandag i morgen og sånn <3

God søndagskveld folkens, og takk for festen!

🙂

 

 

Legg inn en kommentar