Kapitulasjon til Tåkeland

 

Apefamilien i Tåkeland ønsker dere alle en god fredag <3

Noe skjer når man er hjemme med en seksåring i flere dager, uten særlig annen menneskelig kontakt. Man havner i et slags tåkeland. Et tåkeland mellom hverdag og fri, kaos og trivialitet. Det er sikkert mulig å opprettholde orden og gjøremål for noen, men det funker bare ikke for min del. Jeg er ikk en sånn person som klarer å svare aktivt på mail, ha hjemmekontor, ta ut av oppvaskmaskinen samtidig som jeg har en seks år gammel fyr hengende på kroppen som en apeunge.

Det betyr at jeg må velge kapitulasjon. Istedenfor å klare alt litt, prøve hardt men samtidig faile på alle oppgaver, blande skittent å rent, svare riktig på mail, men sende den feil, til en viss grad bære ungen min, men halvt slepe ham, mens jeg fortsatt ikke har fått kledd på meg, så bare kapitulerte jeg.

I det øyeblikket kapitulasjonen var et faktum, så havnet vi i en boble, ungen min og jeg. Mobilen ble liggende på kjøkkenet, mens vi dykket ned i en del julegaver han ikke har fått sett på. Vi brukte to timer på å fikle med små leker, tryllesett og lego, han fant på sanger underveis, og både rappet og sang en slags folkedans om det som dukket opp i hodet hans. Hadde det ikke vært for min totale kapitulasjon, så hadde det vært ganske irriterende. Men jeg bare gled med, sånn som jeg aldri har tid til, fordi livet ikke er sånn at man kan sitte i ro med et byggesett uten å se på klokka midt på dagen.

Jeg var tre minutter i dusjen alene, før han kom inn og lurte på om det var deilig å dusje. Skulle bare sjekke. Dialogen i gang hele tiden, viktig med prat, hverdagssamtalen liksom. Vi gikk oss en tur, stakk innom en kino, midt på dagen. Satt som de eneste i salen og så tegnefilm med popcorn, selv om det faktisk var sol ute. På veien hjem snakket vi om verden og om pokemons og om kjærester. Han mener jeg bør bruke tiden min litt mer effektivt og faktisk få meg en mann.

Innimellom klør de vannkoppene så mye at det blir gråt, andre ganger teller vi dem og finner den vi liker best. Jeg har i løpet av en dag, mistet interessen for å speile meg, og gjenoppdaget interessen for ting man finner på bakken (vi fant en gammel nyttårsrakett blant annet, som førte til en lang samtale om hvorfor man egentlig teller år. Vanskelig tema forøvrig).

Nå skulle en av oss vært i seng for lengst, og jeg skulle ha gjort noen fornuftige ting, jobbet litt, ryddet en del, tenkt på planer og alt det der. Men vi sitter og bygger lego, og så er vi snart ferdige med en sjukt stor togbane, og så er det Norske Talenter på TV som viste seg å både engasjere den yngre og den eldre. Så her sitter vi da. Som en apemamma med en apeunge i en stor sofa og ser på TV2.

Jeg vet det finnes en verden med fest og vin og flørting og jobb og faktisk fornuftige ting der ute, og jeg kommer tilbake til den. Men akkurat nå så er jeg i dette kapitulerte tåkelandet, så jeg bare blir her litt, bare til i morgen.

God fredag, folkens!

 

Legg inn en kommentar