2 Comments

Angrende kriminell kvinne forteller om sitt helt ordinære liv

 

Mellomste søster og meg på årets første dag (før søndagsfølelsen kom).

Hvordan går det? Har dere kommet dere vel gjennom festlighetene og er proppet med energi og livsgnist? Fulle av overskudd etter jula og klare for et nytt år? Endelig i gang med hverdagen igjen? Whoopwhoop og tipp topp?

Altså, jeg kjenner ingen som ikke er kjempeslitne jeg. Juleferien er den ferien flest trenger en ferie etter. Nå er ikke dette en sytete blogg, men det må være lov til å kalle denne mandagen ganske blå (eller?). Vil bare minne om at livet også blir sol og sommer på et tidspunkt, og at det kommer dager hvor man helt av seg selv våkner og er uthvilt, hvor man ikke må rydde vekk barnåler og ting av filt, og ikke føler på presset med et nytt år og alt det medfører.

Jeg har sagt «godt nyttår» til sikkert 23 mennesker i dag, samt noen i går. I går sa jeg det til en som jobber på Deli de Luca, for jeg måtte innom der og betale for meg. Startet nemlig det nye året med å være kriminell, stjal en cookie rett og slett. Det var natt, jeg var på vei hjem, tåka lå tjukt over byen og jeg synes visst det var en artig idé. Våknet angrende, hvor dårlig start er det mulig å skape på et nytt år, sånn karmamessig liksom? jeg spiste den ikke en gang, det viste seg nemlig å være en «protein-cookie», som smakte papp. Damen bak disken lo mye da jeg fortalte og betalte, hun mente det var helt i orden, men altså; det er det jo ikke. Kan ikke holde på sånn, bli tjuv i en alder av 33 liksom. Fikk ordnet opp i alle fall.

Ellers ble gårsdagen en svært lovende start på et nytt år, tilbragte mange timer sammen med mine søstre, spiste mat med smeltet ost og chipotle-mayo og gikk på kino. Barnet mitt er hos faren sin, de er på hyttetur og jeg ringer hver dag fordi jeg savner ham sånn. I går, etter fjoll og fjas med søstrene, så ble det veldig tomt å komme hjem.

Søndagsfølelsen var på sitt aller sterkeste, Knut hadde ikke vist seg siden nyttårsaften, og jeg ble liggende og bekymre meg for både unge og katt og egen tilværelse. Men så kom jeg på at det var søndagsfølelsen, at det nok lå ganske mange andre rundt omkring i sine sofaer og følte på det samme, og så lot jeg det være. Rart å være uten barnet sitt ass, det blir man nesten aldri helt vant til. Jeg kan merke det hvis det bare går en dag eller to utenfor normalen, da blir jeg en klynkete mamma som bare tenker på ham hele tiden.

Men så kommer jeg på at han er sitt eget menneske, at han har det dritbra, og så kan jeg ringe. «Jeg har lært noe som kommer til å imponere deg» sa han i dag. «Jeg har faktisk lært meg å blåse ballong!». Lol. Han er svært begavet, som dere skjønner.

Det som er deilig med et nytt år er at man kan kjøpe seg ny kalender. Jeg liker alltid det veldig godt, en sånn fin bok med linjer og datoer. Noen ganger skriver jeg ned spørsmål til meg selv i fremtiden. «Hvem har du vært sammen med i dag?» kan det plutselig stå en gang i juni, et spørsmål fra fortids-meg, eller; «Synes du fortsatt det er gøy med bloggen?». Det går selvsagt også å notere på mobilen, legge i kalenderen en gang i fremtiden. Ganske fint, hvis det er noe du tenker mye på nå, for om noen måneder har du sannsynligvis et ganske annet perspektiv på situasjonen.

Knut går for en tett og vinterskodd kropp nå i januar. Lurt, når man reker så mye gatelangs som ham.

Hver gang jeg blir bekymret for Knut, gatekatten fra Spania (som forøvrig jobber hardt med vinterkroppen om dagen), så husker jeg på at han er nettopp det, en gatekatt. Han vokste opp med en stor gjeng andre katter og noen hunder, og de var kongene i byen. Han finner alltid ut av ting. Jeg rekker likevel som regel å bli skikkelig nervøs for ham, før han dukker opp igjen med et tryne som sier «Hva er det? Slapp av’a.» I morges lå han chill på sofaen og myste mot meg, uten å ville si noe om hvor han har vært. Mistenker at han har vært på fylla, rett og slett.

Dette blir litt usammenhengende, men det er fordi jeg nettopp er litt usammenhengende i dag. Mellom julebluesen og forventningene, fin familie, gode venner, kjærlighet, min nyvunnede karriere som angrende kriminell og dette nye året, så er jeg slapp og litt tom, fornøyd, men litt lengtende. Det er kanskje sånn det skal være noen ganger? Jeg tror det.

Nå skal Knut og jeg tenne i peisen her, og så skal jeg lese en bok. Kan ikke huske sist jeg leste en bok.

God blåmandag folkens!

Og forresten; dette rørte meg til tårer:

Dere er altså verdens fineste folk. Seriøst.

Er det rart jeg elsker dere? Herregud, for noen fine folk dere er! <3

Thea.

2 Comments

  1. Yes!! Hallo i natten. Jeg har sovet siden tredje juledag pga influensa, asiasyken eller spanskesyken kanskje, det kan også hende at det var en god gammaldags pest.. Hva vet vel jeg, jeg er jo ikke lege (jo, det er jeg visst?) og er derfor våken på natten. Ikke fordi jeg er lege altså(men det kunne vært grunnen, siden jeg ofte jobber om natten forsåvidt) men fordi jeg altså har sovet en uke og er veldig lite trøtt og veldig frisk?. Din #1 stalking fan tviholder på nyttårsforsettet. Og er sta som en trassig treåring. Når folk sier: sjekk ut den og den bloggen.. hell no. Im with her —-> ? (thea). Ingen mammablogger, interiørblogger, frueblogger (de er verst?pilot/fotball/trenings/forsvarsfrue liksom…) skal tjene penger på klikk fra meg. No, no, no. Skal man fly som en ørn, kan man ikke menge seg med høns (gammelt jungelord) SÅ godt nyttår kloke, artige, fine Thea! Im with—–> you! (du er ørn)

    1. Hahahaha! For det første; takk for at jeg er ørn! ? For det andre; mye kulere å ha ligget rett ut med pest, enn med influensa. Skulle ønske jeg også var uthvilt, mulig jeg blir det en gang til sommeren. Takk for ❤, det er viktig å ha leger på lag ?

Legg inn en kommentar