1 Comment

Luke 18: Løsningen på alle kjedelige selskaper

 

Denne julekalenderen handler om ting jeg har lært (eventuelt ting jeg burde ha lært) så langt i livet.

Jeg har noen triks i ermet som kommer godt med på dølle dager. Og siden denne kalenderen handler om det jeg har lært, så skal jeg jaggu riste ut et av de beste her nå.

Julen ligger foran oss, om en knapp uke smeller det på ordentlig, og mulighetene er store for at du skal i et selskap eller fem. Det kan være på både gøy og koselig og befriende morsomt å være i selskaper, men ganske ofte er det ikke det. Grunnen til at det ofte er kjedelig i sånne familieselskaper er jo at folk ikke kjenner hverandre.

Vi kjenner hverandre ikke ordentlig. Og ingen er egentlig veldig interessert i bli ordentlig kjent heller, for man skal jo bare sees et par ganger i året, og man har kanskje ikke så mye felles, rent bortsett fra at man er i familie. Noen ganger ligger det konflikter og ulmer, det kan være dømmende tanter involvert, du skjønner hva jeg mener. Bottom line er at konversasjonen ofte holdes helt på overflaten, og det er det kjedeligste som finnes (spør du meg).

Vel, fortvil ikke folkens, her får dere nemlig løsningen på alle kjedelige selskaper.

Mine søstre og jeg utviklet denne leken da vi var unge (det vil si yngre enn nå, men ikke barn). Den er basert på en lek Mamma lekte med oss på ferie da vi var enda yngre, som vi kalte for «mission». «Mission» gikk ut på at vi ga hverandre oppdrag, for eksempel på restaurant i syden, og så måtte den som fikk oppdraget utføre det i hemmelighet, mens de andre så på. Oppdragene involverte ofte kelneren (få ham til å vise deg kjøkkenet), andre gjester på restauranten (finn ut hvor hun har kjøpt den veldig stygge hatten) og noen samtaleemner. For eksempel ble mamma sendt bort til en mann i en bar, for å finne ut om han brukte innesko. Tror vi var i Spania.

En del av leken er nettopp at mannen ikke skal forstå at det er en lek, selve utfordringen ligger i å smoothe dette spørsmålet om innesko, inn i en ellers velfungerende samtale.

Humrende satt vi og så Mamma starte en høflig samtale med denne mannen, for så å forsøke å komme inn på temaet sko. Det er veldig gøy, hun klønet en del. Det er sjukt viktig at man ikke røper seg, da vil mannen kanskje bli såret og føle seg lurt, og vi vil fremstå som slemme folk, noe vi overhodet ikke er.

Uansett, «mission» er en lek vi stadig vekk leker, og denne selskapsvarianten vi senere har utviklet, fungerer veldig godt med fjern familie. Den består i at man avtaler noen samtaleemner før man drar på fest. Du må altså alliere deg med et familiemedlem du liker, og som du stoler på. Eventuelt kan du leke alene, men da må du altså bare le inni deg (du får ekstrapoeng hvis du gjør det alene).

Nanna, Katja (søstrene mine) og jeg hadde et år avtalt at våre samtaleemner var «tørket frukt og nøtter», «kongefamilien» og «utroskap» (det var den jeg fikk). Når vi så sto og drakk kaffe med  fjern familie, konverserte høflig på tredje timen, med folk som egentlig ikke interesserte seg for oss, så var det om å gjøre å pense samtalen inn på ditt gitte tema.

Jeg overhørte Katja (minstekvinn i søsterflokken) stille en firemenning spørsmål om nøtter. «Hvor kommer egentlig disse deilig valnøttene fra?  Jeg har aldri sett en valnøtt på et tre. Vet du hvor de dyrkes?». Jeg kjente humringen starte i magen min. Det er altså så deilig å måtte undertrykke fnising i en ellers kjedelig situasjon.

Den fjerne firemenningen svarte så godt han kunne, virket ikke som han stusset over temavalget i det hele tatt. Nanna kom inn i samtalen, og ville selvsagt ut av «nøtter» og over på «kongefamilien». Hun gjorde det galant; «Jeg tror faktisk Dronningen er veldig glad i hasselnøtter, synes å huske jeg har lest det». Og vips var Nanna i tet, og ledet an med spørsmål om monarkenes hverdagsliv. Ingen hadde noen svar til henne, men hun klarte likevel å holde praten gående lenge, mens Katja febrilsk prøvde å snike inn spørsmål om rosiner og annen tørket frukt.

Dette er helt seriøst verdens beste triks mot kjedsomhet. Det kan kanskje virke dårlig gjort, stakkars de menneskene som helt oppriktig står og forteller om sitt forhold til nøtter, det kan kanskje virke litt kjipt. Men hvis det gjøres med kjærlighet, og hvis man IKKE røper hva man driver med, så spriter det opp samtalen. Jeg vil gå så langt som å si at det kan blir en WIN/WIN-situasjon.

En viktig faktor her er å stille spørsmål. Folk er veldig glade i å svare på spørsmål om seg selv, det er et generelt råd jeg vil gi til alle som synes smalltalk er grusomt. Så lenge man graver i vei, så synes folk du er hyggelig, nesten uansett hvilket tema du kommer inn på.

Ta det fra meg, jeg har vært på mange fester i livet, mange arrangementer med folk jeg ikke kjenner, og på mange reiser til land jeg nesten ikke snakker språket. Så lenge man spør folk om ting og smiler, så gjør man en kjempejobb. Jeg har aldri blitt ferska på dette. Bortsett fra en gang, i det overnevnte juleselskapet. Pappa kom etter en stund bort til sine tre døtre og lurte på hva i all verden det var vi drev med. Han ante ugler i mosen, han hadde øverhørt Katjas engasjement for tørket fruk og nøtter. Vi latet som ingen ting, selvfølgelig. «Nei, det er helt tilfeldig, jeg lurer faktisk på en del ting om rosiner!» sa hun overbevisende, mens vi kvalte smilene våre og nikket annerkjennende.

Virk oppriktig, le inni deg, og se hvor lenge du klarer å holde det gående. Vær grei, hør etter når folk svarer, og du kommer til å få en fabelaktig kveld.

Nå kan du bare glede deg til de dølle familiesammenkomstene, til slekstreffet eller den julelunsjen med avdelingen. Jula er reddet!

🙂 God søndag, fine folk!

PS: Jeg vil gjerne høre om det, hvis du tester ut selskapstrikset vårt, please send meg en melding!!

 


Velkommen til en slags julekalender! Lukene vil åpnes her hver morgen klokka 07.00 (men deles muligens ikke på facebook før noe senere). Håper dere liker den, da må dere gjerne dele og invitere vennene deres (hvis ikke kan dere bare klikke dere videre på internett, det er null stress). God førjulstid, fine folk!

1 Comment

Legg inn en kommentar