Vi har noen gamle tradisjoner i vår familie, som holdes i hevd uansett hva som skjer. En av dem er juletrehogst siste søndag før jul. Da samles fjerne og nære på Bjerke Bruk i Ytre Enebakk, vi stikker til skogs og hugger trær, før vi spiser julekaker og drikker varm kakao med krem (og en skvett Brandy hvis man vil) etterpå.

Det var en periode alle både søstrene mine og jeg garantert var fyllesyke den søndagen, da husker jeg Pappa plukket oss opp hist og pist, og vi sto hutrende med fylleangst inne i skogen i Enebakk og røyket sigg, mens han hugget tre alene.

Vi lærte etterhvert (blant annet at den kakaoen med Brandy ikke smaker så godt da, men gjør desto bedre), og så har vi blitt voksne og klarer å planlegge litt bedre. Som regel i alle fall.

I dag hadde flere i familien lest morgenens luke i kalenderen, og kikket skeptisk på meg når vi snakket sammen. Det er kanskje ikke så lurt å dele triksene mine her? Joda, det får gå. Juletrehentingen er generelt et arrangement hvor praten går av seg selv, folk er varme, greie og gode på skravling.

Vi behøvde ingen «missions» i dag, men Nanna klarte ikke å dy seg, og ga en til Tidemann. Vår amerikanske onkel baker nemlig verdens aller beste cookies, som vi bare smaker på dette årlige treffet, da har han med seg en boks. De blir borte på null komma svisj, og er sånne du blir så hekta på at det nesten gjør vondt (jeg skal prøve å smiske oppskriften ut av ham, og dele den her).

Så Nanna oppfordret Tidemann til å ta med seg så mange cookies han kunne i lommene sine (hun var fysen på niste i bilen på veien hjem). Heldigvis var han så opptatt av de andre barna, av å løpe og gjemme seg og krype under bordet og klype slektninger i tærne, at den ene cookien han fikk plass til ble reddet ut før den smeltet inn i låret hans (og alt han kom inntil).

Nå har vi landet i sofaen, til en liten legobyggingsøkt før Snøfall. Fy fader, jeg er så spent på om de finner Julenissen, nå er det faenmeg på tide! Julius 4 president!

God søndag folkens, husk at helgen varer helt til du går og legger deg!

🙂 Thea.