2 Comments

Om sinnanisser og julesanger

 

Jeg er dritgod på julesanger. Bare å si fra hvis noen vil ha tekstene.

Sinnanissene skriker ut over det ganske land, når julesangene blir redigert. De konspiratoriske fjøsnissene tror det handler om muslimer som tar over landet vårt, hetsenissene sender masse dritt til en rektor som prøver å forklare seg, mens ingen involverte egentlig selv kan teksten på «Deilig er jorden» utenat.

Da jeg så det eksplodere på Facebook i går (og videre i dag), at en skole hadde skrevet om julesangene for å ikke støte noen (noe som viste seg å være en misforståelse), så kjente jeg at det rørte seg noe inni meg. Side om side med bildene av døde barn i Aleppos ruiner, og poster om «ribbe versus pinnekjøtt», så dukket alle nisseluene opp i form av sinnafjes og «Nå er det faenmeg nok!!»-skrik i kommentarfeltene.

Mens jeg spiste av godteriet på pepperkakehuset (ikke si noe), så tenkte jeg på dette sinnet som ligger veldig latent i folk. Hvordan vi føler oss lett støtt, lett angrepet, lett undertrykket. Hvorfor er det sånn at vi som har så mye, kan så mye og får så mye, er såååå sinna? Så innmari redde?

Jeg vet at ikke kommentarfeltene er representative for folk flest, takk Gud for det (Nei, forresten; takk og lov for det, burde jeg vel si), men det forundrer meg likevel.

Hva er det som gjør at folk (selv noen av mine Facebookvenner kan jeg se) blir oppriktig opprørte over at noen musikklærere har skrevet om en julesang? Som etterhvert viser seg at ikke en gang skal brukes?

Jeg er helnorsk, jeg elsker jul, jeg elsker stemningen, sangene, treet, pakkene. Jeg forteller ungen min om gull, røkelse og myrra (prøv å forklar noen hva myrra er til noen, det ække så lett), de hellige tre konger og Jesusbarnet. Jeg blir rørt til tårer når han synger «Vi tenner våre lykter» (den kan alle synge, forresten, anbefales) med klassen på skoleavslutningen, og jeg er den eneste jeg kjenner (seriøst) som kan alle versene på «Deilig er jorden» og ikke trenger å nynne den når vi går rundt juletreet.

Vi er ikke under angrep folkens. Det er ikke noe å være redd for. At noen mennesker sier fra når de føler julen blir for kristen, og dermed forkynnende på skolen, er egentlig helt lov. Kanskje litt hårsårt? Det kan jeg være enig i. Men helt innafor. Skolen skal nemlig ikke forkynne, det har vi bestemt. Så bør vi muligens rydde opp i hva som er religion, hva som er tradisjon og hva som er kultur? Er det noe av jula vi faktisk kan beholde, som alle er enige om? Det hadde vært hyggelig.

Folk skriker om «nasjonalskatter», «identitet» og lurer på hvor «de norske tradisjonene» blir av. De har vel aldri først og fremst kommet blitt holdt i hevd av den noske skolen? Det er vel vi, i familien, med venner og kjente, naboer og andre fine folk, som skal skape de tradisjonene? Sammen med NRK da, og «Grevinnen og Hovmesteren».

Jeg skulle forøvrig litt ønske vi kunne feire alt jeg, feire det som feires kan liksom. Kall meg grådig, men jeg vil gjerne ha i pose og sekk. Gi meg Id, gi meg Hanukkah, gi meg mat og glede og gaver og fest over en lav sko.

Mulig dette setter sinnene i kok (eller jeg nå virker naiv, men jeg er bare glad i fest). Mulig at noen mener det er «landsforrædersk» av meg, og at hatnisser nå er på vei til denne bloggen, til dere vil jeg si; «Velkommen! Her er det bare lov til å være hyggelig, hvis du ikke føler for å være det, så kan du gå videre på internett.»

Å være norsk handler ikke først og fremst om teksten på «Deilig er jorden», eller noen av de andre symbolene som blir løftet fram av sinnanisser. Hvis du er over snittet opptatt av julesanger, så kan du vel lære ungene dine sangene selv? Det gjør jeg, vi er nesten i mål med «Et barn er født i Betlehem».

Slapp av folkens, pust med magen, tenn noen stearinlys (jada, det er dårlig for inneklima, men det er jo så hyggelig). Send noen penger til folk som faktisk har det skikkelig tøft (for eksempel send «Syria» til 2272 og støtt Røde Kors med 200,-)

 

Og før noen klikker på meg i kommentarfeltet her, hør på denne julelåta. Den er fin ass.

Ha en deilig kveld, alle sammen!

🙂 Thea.

 

 

 

2 Comments

  1. Folk blir sinna fordi de er tjukke i huet. Ikke alle da. Men folk som bare leser overskrifter og deler aggressivt på Facebook og fyrer seg opp på minimalt grunnlag og aldri har hørt om kildekritikk; de er tjukke i huet.

    Disse kommentarfeltnissene blir like forbanna når elevene må gå på julegudstjeneste i regi av skolen. De KLIKKER av at de må betale 2% skatt til den norske kirke, og at de blir meldt inn samtidig som de blir registrert i Folkeregisteret. De skal ikke ha noe Gud og Jesus i barnehagen, takk, for unga deres skal velge sjæl hva de (ikke) skal tro på. Men kommer det noen og rører ved «Deilig er jorden»…..!!! Da er de dusken brodere meg like forbanna. Det er ikke lett å please folk som digger å fyre seg opp, rett og slett!

    Seriøst, så syns jeg at vi, familen, skolen, kommunen, alle, skal få feire jul, like hyklersk hedensk som de fleste alltid har gjort. Med julegriser, ribbe, og syndige mengder sukker og hvetemel. Uten at noen skal fortelle oss at det er feil. Og de fleste gjør det, og de fleste av dem som ikke feirer jul, bryr seg ikke om det. Men hvert bidige år er det en eller annen rektor et eller annet sted som på forunderlig vis gjør seg til tabloidenes våte drøm via et litt misforstått forsøk på å framstå som «ikke støtende» for våre nye landsmenn. Og da bobler fryktet og hatet til overflaten. Dessverre.

Legg inn en kommentar