7 Comments

Luke 11: Noe jeg IKKE har lært

 

Denne julekalenderen handler egentlig om ting jeg har lært. I dag handler den om det motsatte.

Jeg tror jeg allerede må utvide reportoaret på årets julekalender til å også inneholde ting jeg IKKE har lært. Ting jeg burde ha lært så klart, men som hjernen min ikke har prioritert rett og slett. La meg starte med noe trivielt, nemlig fryseren.

Hvorfor jeg i løpet av mine 33 (snart 34) år lange liv ikke har overtaket på noe så enkelt som en fryser, det vet jeg ikke. Den står der, den er kald, den gjør forsåvidt jobben sin helt utmerket. Jeg kan ikke skylde på den. Men innholdet, selve kjernen i fryserens eksistens, det er pussig. Og det er gammelt. Og det er fuckings ALDRI plass til det jeg trenger den til.

Når for eksempel sønnen din har bursdag, og du vet at det bli liten tid (på grunn av tidsklemma og mørketiden og hverdagsstresset og alt det der) til å bake alle de bollene til den familiefesten du har planlagt, så er et fint å kunne gjøre det før. En gang mellom jobb og total utmattelse, mens du for eksempel ser på «Skam» (OMG jeg dævver av denne sesongen!). Og så kan du, i en perfekt verden, bare slenge de deilige kanelbollene i fryseren, lett som en plett.

Vel, sånn er det ikke her. For å få plass til de gode kanelbollene i fryseren, så må du først luke ut et par gamle biter av salmalaks, som du egentlig hadde tenkt til å spise (det er jo for dyrt til å kaste). Så må du jobbe deg gjennom en kloss med gamle isbiter («Se, jeg hadde isbiter likevel!») og en seig pakke tress-is fra sist sommer. Når du kommer nedover i skuffen, og neglene har blitt hvite og huden gul, så dukker en pakke spinat opp, riktignok spredt litt hist og pist.

Til slutt orker du ikke mer, for det gjør vondt å stå sånn  og grave i alle de fine matvarene du har spart på, så du ender med å stappe de ferske bollene ned som en klump, en deformert ball av bolle, inn i et hjørnet. «Nå kan den bare ligge der, sånn, da kan jeg legge meg.»

Muligens er du ikke fysen på klosser med is, eller tørre frosne biter av laks med krystalliserte biter av spinat på. Så du kaster det i den grønne posen («er da ikke et miljøsvin heller, si») og drar skrotten din i seng.

Når selve dagen for fest kommer, så spikker du deg nok en gang inn i hjørnet av fryserskuffen, og spetter ut en klump med det som en gang var fine boller, og håper de på magisk vis smaker like godt, for nå er likner de deformerte grisetryner.

For ikke å snakke om når festen er slutt. Kanskje har du fått brukt opp isbitene, hvis et familiemedlem var i det rause hjørnet og gadd og hamre den massive klumpen Mr.Iceman ut i biter som passer i glassene. Men det hjelper ikke stort, for den lille plassen bollene og isen frigjorde, den skal nå passe til to halve paier, trekvart sjokoladekake, loff og noen sauser som ble til overs. Og så kikker du med håp i de andre skuffene, men der er det fullt av ribbe fra i fjor (kortreist og økologisk, kan ikke kaste den), rekeskall (fine for å koke kraft på neste gang jeg lager fiskesuppe) og skrotten til en kylling (samme som med rekene, men til kyllingsuppe).

I nederste skuff ligger halvparten av en smoothieblanding (løst, som smågodt), fire pakker torskefilet fra 2015 (hadde en periode jeg skulle spise mer hvit fisk, ble ikke noe av, liker ikke torsk så godt), samt poser med kjempegode kraftsauser jeg ikke hadde hjertet til å kaste etter sist gang jeg lagde suppe og kokte kraft fra bunnen og var en sånn person. Og hei, hva er det? Aner ikke, men tydeligvis noe godt siden det ligger her, burde ikke kaste det nå heller.

Kald i nevene og sur i trynet stappes paiene (deformerte) inn i sidekanten der hvor smoothieblandingen ligger. Og kakene sendes hjem med fysne gjester. Orker ikke mer.

Når døra til fryseren går igjen er alt glemt, som om det aldri har skjedd.

Helt til jeg skal ha isbiter i vannet igjen. Blir forhåpentligvis lenge til.

Takk for meg.


Velkommen til en slags julekalender! Lukene vil åpnes her hver morgen klokka 07.00 (men deles muligens ikke på facebook før noe senere). Håper dere liker den, da må dere gjerne dele og invitere vennene deres (hvis ikke kan dere bare klikke dere videre på internett, det er null stress). God førjulstid, fine folk!

7 Comments

  1. Haha! Det er akkurat sånn det er! Vi har også frysern full av mat-planer som aldri ble noe av. Og smoothiesmågodt ?
    Takk for herlige blogginnlegg som alltid! Fortsatt god adventstid til deg og Tidemann ?

  2. Ha ha ha, ååh herregud! Lo så mye at jeg begynte å gråte og mannen min ville filme og sende inn. Vi har helt lik fryser. Og jeg er tydeligvis overtrøtt.

Legg inn en kommentar