Luke 3: Ikke hør på den kjipe delen av hjernen

 

Som du kan se på dette bildet er jeg en veldig, veldig klok person (neida. Men denne julekalenderen handler likevel om ting jeg har lært så langt i mitt snart 34 år lange liv).
Som du kan se på dette bildet er jeg en veldig, veldig klok person (neida, men denne julekalenderen handler likevel om ting jeg har lært så langt i mitt snart 34 år lange liv).

Jeg liker ikke så godt å bli klok av skade, jeg vil aller helst være klok fra før. Men det er jeg dessverre ikke (alltid). Når man får lærepenge på lærepenge, så må man til slutt notere seg hva det er den lærepengen prøver å fortelle deg, og dagens luke handler om en av de lærepengene det har tatt meg lengst tid å førdøye (for å være helt ærlig så kan jeg fortsatt glemme meg).

Når man har en dårlig dag, når man er sliten, lei, sårbar, hudløs, irritabel, hva det nå enn er, så må man ikke tro på hjernen sin. Jeg har uendelig mange ganger blitt lurt til å tro at min triste hjerne, er klokere enn min glade hjerne. Det vil si, jeg har i perioder brukt mere tid og energi på å høre etter når den sure, kritiske, skeptiske, negative og stusslige delen av mitt intellekt snakker, enn jeg har brukt på dens motpart.

Er det noen som kjenner seg igjen? Dette er en vanskelig nøtt å knekke, så jeg skriver egentlig dette like mye til meg selv som til dere. For de dagene hvor livet føles kjipt, så kan mitt hode prøve å overbevise meg om at det er «sånn her det kommer til å være for alltid», at det er «jeg som er ubrukelig». Når jeg prøver å argumentere mot den sure delen av hjernen min på sånne dager, så trekker jeg frem minner fra glade tider; «husker du ikke hvor hyggelig det var i går?». Men den triste og sure er svært overbevisende, og kan manipulere meg til å tro, at den hyggelige stunden jeg hadde i går, bare egentlig er en illusjon, at det bare var flaks, og aller helst «at det ikke var sååå hyggelig som du husker at det var».

Vel folkens, det er derfor jeg skriver dette. For de kjipe meldingene vi gir oss selv på dårlige dager, er de vi i det store og hele skal forholde oss minst til, spør du meg. Med mindre du går rundt og er en ordentlig slem person som stjeler og lyver og slenger dritt til folk i åpent kontorlandskap, da kan det kanskje være greit å kjenne litt på selvkritikken innimellom. Men hvis du er en sånn nogenlunde fin fyr eller dame, så anbefaler jeg, klok av skade som sagt, å ikke ta viktige avgjørelser på ræva dager.

Ikke ta det oppgjøret med eksen, ikke si opp leiligheten din i harnisk, ikke ligg med noen for å ta hevn, ikke selg huset eller slutt i jobben. Hvis du absolutt insisterer på at det er en god idé i dag, så kommer det også til å virke som en god idé i morgen. Sov på det, vent til du er glad igjen, til hjernen er grei og livet er fint, og så tar du den avgjørelsen da.

Det som er litt artig, er at hjernene våre slenger dritt på ganske lik måte, selv om vi er ulike mennesker. De fleste jeg kjenner kan i alle fall melde om de samme kategoriene med kritikk. Det virker som om den kjipe delen av intellektet vårt har følgende fraser som sine favoritter:

  • Du er ikke bra nok
  • Du er stygg
  • Ingen er glad i deg (i alle fall ikke på ordentlig)
  • Du kommer ikke til å få det til
  • Hvem tror du at du er egentlig?
  • Du er dum
  • Du er ubrukelig
  • Du fortjener ingenting, i alle fall ikke kjærlighet.

Det er rart at vi hører på den i det hele tatt egentlig, jeg hadde jo aldri giddet å snakke med en fyr som kom med de frasene der på fest, uansett hvor kjekk han var. Hadde ledd ham opp i fjeset, kløpet ham i kinnet og gått min vei. Men når min egen hjerne sier det, så tror jeg altså innimellom at det er sant.

Hvis du kjenner igjen noen av punktene (eventuelt har noen flere på lista) så skal du vite at du er i godt selskap. Jeg kjenner nesten bare fantastiske folk, og de får alle sammen høre disse tingene fra seg selv innimellom. JEg vil derfor altså minne om at dette ikke er meldinger du skal ta for god fisk, du skal faktisk gjenkjenne dem som sludder og pølsevev, uansett hvor overbevisende de kan virke i øyeblikket. Hvis du lytter til dem så risikerer du å rote deg inn i en hel haug med usikkerhet og selvbedrag, og det er hverken du eller verden særlig tjent med.

Vi (altså verden) er tjent med at du er glad, selvsikker, raus, fornøyd og full av fjas. Bare så du vet.

🙂


Velkommen til en slags julekalender! Lukene vil åpnes her hver morgen klokka 07.00 (men deles muligens ikke på facebook før noe senere). Håper dere liker den, da må dere gjerne dele og invitere vennene deres (hvis ikke kan dere bare klikke dere videre på internett, det er null stress). God førjulstid, fine folk!

 

 

Legg inn en kommentar