4 Comments

Luke 1: Skippertak er ingen skam

 

Som du kan se på dette bildet er jeg en veldig, veldig klok person. Derfor handler denne julekalenderen handler om ting jeg har lært.
Som du kan se på dette bildet er jeg en veldig, veldig klok person (neida. Men denne julekalenderen handler likevel om ting jeg har lært i løpet av mine snart 34 år).

Jeg synes det er på sin plass, at jeg også i år har en julekalender her på bloggen. Det er ikke en pakkekalender, ikke en gavebonanza (selv om det hadde vært gøy), dere kan ikke vinne så mye som en ansikstsmaske, for å være ærlig. Dere er så fine som dere er, så deilige, dere trenger ingen forskjønnende midler (seriøst). Så her er heller en julekalender, en slags julekalender, om hva jeg har lært så langt i livet.

Jeg vil i første luke i denne kalenderen slå et slag for skippertaket. Det å frenetisk rydde overflatene  når foreldrene dine kommer på besøk, det å handle julegaver på lille julaften, det å sitte oppe hele natten og pakke inn gaver til pakkekelanderen (som jeg gjorde i går), for å imøtekomme ungens spente forventinger, der han ligger og sover. Jeg er sjeldent ute i god tid med noe som helst. Jeg har hele livet sett opp til de med papirene i orden, de som leser jevnt og trutt opp mot eksamen, de som planlegger hva de skal ha i kofferten en uke før de skal på ferie. Ordenssans og systematikk blir hedret i stor grad i vår verden. Og de er vel og bra, til en viss grad. Men denne julekalenderen handler om det jeg har lært, og er det noe jeg har lært, så er det at skippertak holder ofte i lange baner.

Jeg vil faktisk strekke det til at de kan være en edel gren å mestre. For noen ganger kan hele forventningen om selve forberedelsen, ta over hjernen, skape stress, bekymringer i hodene (og hjertene) til de som så gjerne vil være på stell med alt. Og sannheten er; ingen er på stell med alt. Vi liker bare å tro det, liker å vise det frem de gangene vi føler vi nailer det. Vel, jeg orker ikke det lenger. Jeg har lært at skippertak ofte holder i lange baner, og jeg har ikke tenkt til å skamme meg lenger. Jeg kan kjenne blikk fra min mor, når hun innser at jeg ikke vet hvor passet mitt er, kvelden før en reise. Men jeg har aldri mistet et fly, jeg har aldri mistet et pass heller for dens saks skyld (en gang ble det ødelagt, men jeg tapet det sammen og jaggu kom jeg meg ikke inn i USA med det likevel). Jeg får det som regel til, og vet du hva? Hvis ikke så ordner det seg nok på magisk vis.

I de ukene som ligger foran oss nå, så gjemmer det seg stress i alle hjørner. Vi har malt opp konstruksjoner så intrikate for hvordan julen «skal» være, at vekten av forventingene alene, er nok til å knekke nakken på en bola okse. Jeg vil bare minne dere på at det er noe vi har skapt selv. Og vi kan i stor grad bare slippe taket i det. Det er ingen konkurranse. Du blir ikke et bedre menneske av å ha alt på stell. Det er ikke sånn at syv slag, nypusset sølvtøy, smal midje, og all mat laget fra bunnen av er meningen med livet for oss mennesker generelt. Det spiller faktisk ingen rolle, det er et spill man kan ta del i hvis man vil, men det er helt frivillig. Det er som å være med i vinlotteriet på jobben, noe du kan gjøre hvis du gidder. Hvis du har tid.  Det som spiller en rolle derimot, er at du får gjort det du selv liker, at du har det fint, og at du faktisk har overskudd til de menneskene (og dyrene) du liker. Eller bare til deg selv.

Så om du ender med skippertak (som er min favorittmåte å løse ting på), eller med å bare gi litt mer faen i år, så skal du hvile trygt i det. Kanskje sees vi i butikkene lille julaften? Da er det stille og fint og veldig lite kø, vi kommer sikkert til å ha tid til både klem og kaffe.

🙂 Thea.

 


Velkommen til en slags julekalender! Lukene vil åpnes her hver morgen klokka 07.00 (men deles muligens ikke på facebook før noe senere). Håper dere liker den, da må dere gjerne dele og invitere vennene deres (hvis ikke kan dere bare klikke dere videre på internett, det er null stress). God førjulstid, fine folk!

4 Comments

  1. Tok skippertak metoden med gaver for noen år siden, Audun har aldri fått finere og dyrere gaver til jul. Han var fornøyd, jeg blakk med lykkelig kjæreste ? Er nok allikevel verdensmester i og forsvarer av skippertak i hverdagen. Går nå stort sett rundt ?

  2. Takk for enda et fint innlegg. Du minner meg om viktige ting. Har en tendens til å stresse opp over slike ting, som jo ikke er viktige i det hele tatt. Vanskelig å ikke ligge litt under for den perfekte jul/hjem/familie/liv 😉

Svar på theakli Avbryt svar