87 Comments

La oss gjøre det jævlig vanskelig å være pedofil

 

IMG_4336

«Hva er det politiet snakker om på radioen, Mamma?»

Sønnen min er snart seks og vi planlegger bursdagsfesten hans. Han vil invitere ganske mange venner, og ønsker seg en skummel «jordkake», «som det ser ut som det kommer mark ut av» (!). Vi sitter og snakker om hvem som skal inviteres (og jeg googler skumle kaker med mark). Stemmen på radioen bryter inn i ettermiddagen vår med informasjon om Norgeshistoriens største overgrepssak mot barn. 51 mistenkte, de fleste ofrene er norske barn, en av dem var enda ikke født da overgrepene ble planlagt.

«De snakker om at politiet har fanget noen folk som har gjort skikkelig forferdelige ting mot barn» svarer jeg. De store øynene til ungen min er fortsatt spørrende, han vil vite mer. «Hvem er det som har gjort de fæle tingene?» spør han.

Hva skal jeg svare?

Det er ingeniører, førskolelærere, vanlige arbeidsfolk. Det er selvstendig næringsdrivende, mekanikere, jurister, arbeidsledige. Det er vanlige menn. Noen av dem er fedre.

politiet-overgrepssak

 

I mitt hode er de monstre, jeg klarer ikke endre det bildet. Men jeg ser at fagfolk sier det er tilsynelatende «vanlige folk». Det virker så fjernt. Det virker så koko. Og så er det så utrolig nærme, og så skremmende hyppig at det foregår overgrep mot unger. Ungene våre.

Redd Barna skriver; «Seksuelle overgrep skjer oftere, nærmere og er mer skadelige enn vi tror.»

Jeg ser på ungen min, og kjenner på mange følelser samtidig. På takknemlighet for at det ikke har skjedd med ham, det er egoistisk, jeg vet det. Jeg kjenner at jeg er glad for at politiet griper inn, og for at rettsystemet (forhåpentligvis) dømmer de siktede hardt. Men jeg føler meg også skikkelig trist, kvalm, sint, usikker og ganske maktesløs.

Mørketallene i overgrepssaker er store. De får bare tatt toppen av isfjellet, knapt nok det. Overgriperne opererer i en verden der spillerommet blir større, jo mindre barna snakker. Jo mer barn og unge holder kjeft, jo lenger kan overgriperen få holde på. Overgriperne sitter i gjenger på internett og støtter hverandre, hjelper hverandre med å voldta barn. De spiller på barns skamfølelse, på trusler, ungenes frykt for at noe enda verre skal skje hvis de forteller om det til noen, men også på barns nysgjerrighet, deres naive tro på voksne. Voksne som noen ganger vil dem alt annet enn vel.

Noen barn er så små at de ikke kan si fra. Andre er så små at de tror det som skjer er normalt, at det er sånn det skal være. De har aldri hatt en samtale med en voksen om sin egen kropp, de har ikke blitt fortalt om seksualitet og om at kroppen deres er DERES, og ingen andres. Ingen kan be dem ta av seg klærne og gjøre ting, hverken hjemme eller på internett. Ingen har rett til det. INGEN. Men de vet jo ikke at de eier sin egen kropp før vi forteller dem det!

Overgripernes største frykt er at vi skal snakke med ungene våre. De vil at de utenkelige tingene de gjør med barna våre, skal være noe de overhodet ikke føler de kan snakke med mamma om. Han som vil voldta ungen din, håper veldig på at du aldri tar praten om seksualitet, forplantning og grenser. Han håper du er for flau, at du tenker det er noe «skolens undervisning tar seg av». Han håper du gjør som dine egne foreldre kanskje gjorde; droppa den flaue praten om sex. Han fryder seg over at det ikke er noe opplegg for å prate om kropp og seksualitet i barnehager og skoler, han elsker at seksualundervisningen er for dårlig, og helt utdatert når det gjelder deling av innhold på nett.

For de barna som går rett hjem til mamma, til pappa eller til en lærer de stoler på, og forteller om vanskelige hemmeligheter, de kan velte hele systemet. De kan avdekke pedofile nettverk, voldtekt av spedbarn og deling av overgrepsvideoer online. De barna som vet at de har noen voksne de kan snakke med, som vet hva sex er, hva som er lov og hva som ikke er lov, de kan fucke opp livet til en pedofil overgriper.

La oss for faen velte hele systemet, og gjøre pedofile vettskremte. La oss prate det ihjel, så de ikke har noen kroker å gjemme seg i.

La oss gjøre det folkens! La oss gjøre det jævlig vanskelig å være overgriper i morgen.

Thea.

Hvis du lurer på hva du skal si til barnet ditt og hvordan, hør familieterapeut og sexolog Thomas Winther fortelle om det i Foreldrerådet under her.

PS: Hvis du er en over snittet hyggelig person, så er du hjertelig velkommen til å følge denne lille bloggen på Facebook 🙂

 

 

87 Comments

  1. Jaaaaaa! Så veldig bare JAAAA! Jeg har allerede så smått begynt å snakke med min datter på 3 år! Litt, og på hennes nivå så klart. Hvis Gud forby noe skulle skje med henne, så skal hun ihvertfall ha lært at hun kan si nei, at det IKKE er greit og at hun kan fortelle alt til meg.

  2. Helt jævelig, jeg skjønner simpelthen ikke folk som tenner på barn og jeg har null tolereanse og forståelse for disse menneskene – helt ufattelig 🙁

  3. Så bra du skriver om dette. Jeg har selv to døtre på 1 og 4 år, og tenker at det er veldig viktig å prate med dem om dette (litt tidlig med 1-åringen). Kjenner at når jeg leser om disse sakene, så blir jeg kvalm og skikkelig uvel. Tenk på disse mennene, som selv har barn, og sannsynligvis har ødelagt en stor del av deres liv. Her synes jeg USA gjør en fenomenal jobb, med å henge ut forbrytere, la de få sitt ansikt i media, la naboer få kjennskap til at en pedofil bor i nærheten, og ikke minst maaaange år i fengsel. Selvfølgelig er det kjipt hvis uskyldige blir dømt, men når man har reelle bevis, så burde de få en skikkelig straff. Ikke være ute igjen etter noen måneder, eller noen få år, også få fortsette der de slapp.
    Jeg kan ikke huske at mine foreldre noen gang tok den praten med oss barna, men den tradisjonen skal ikke jeg videreføre. Var forresten første gang jeg hørte på foreldrerådet, veldig bra, og ikke minst viktig tema. Garantert at jeg hører på flere ganger. Litt creepy introlåt til sendingen… hehe;)

  4. Her i huset har det aldri vært vanskelig å snakke om seksualitet og hvem som bestemmer over kroppen sin. Her heter det ikke ’tissen’ , men ‘privaten’. Ganske dekkende og ungene selv som har kommet på det. Helt enig… Må snakkes ihjel,ikke ties ihjel 😊👍🏻

  5. Har selv blitt misbrukt som barn og opplevd det du skriver om å ikke tørre si pga trusler. Å va for ung til å tro noe annet enn at det var normalt. Har slitt heile livet med det.. Det er noen sår som aldri gror. Så dette er ikke noe som skal skje med barn. No e det fan med nok.. Det river i hjerterota når mann ser at det er jurister, politi, politikere osv folk man har tiltro til.. Men dette er en sykdom mann ikke ser på utsiden.. Men de sku vært brennmærka i panna de som ble tatt…

    1. Herregud, Vanja, så fælt å høre at du har gått gjennom dette. Det er noe ingen i hele verden burde utsettes for. Håper vi kan gjøre noe som faktisk fungerer, for det virker som «sykdommen» rammer flere enn man tror. <3 Thea.

  6. Du glemmer en viktig ting: overgripere er ikke bare menn. Det finnes pedofile kvinner også, noe jeg mener er viktig at barna blir opplyst om og. Ellers bra innlegg.

    1. Du har helt rett, men i denne saken er det bare menn som er siktet. Like fullt; bra du poengterer at kvinner også begår overgrep. Og takk for ros! 🙂

      1. Var ikke dette den saken i øvre eiker eller noe der moren også var med på det som skjedde?

        Veldig bra skrevet innlegg! Alltid viktig å engasjere seg og sette ord på slike saker!

  7. Er helt enig! Men en ting vi må snakke mer om høyt også er at det faktisk er mange kvinner også som utsetter barn for seksuelle overgrep. Det MÅ snakkes MER om

  8. Man får jo helt vondt i magen av å lese om slike saker, og da er det jo også så viktig at det snakkes om at det må snakkes om. Små barn trenger ikke ha hemmeligheter. «Det er greit å fortelle mamma hemmeligheter du har med andre, selv om andre har sagt noe annet. Mamma blir aldri sint eller lei seg om noe du vil prate om. Du bestemmer selv over deg selv og din egen kropp», er ting jeg snakker mye med sønnen min om – mye takket være deg og at du har satt å ta praten på dagsorden.

  9. Du er så flink til å nyansere i teksten og kalle det «pedofil overgriper» i stedet for «pedofil», kan du ikke gjøre det i tittelen også? F.eks. «La oss gjøre det jævlig å være overgriper»?

    Det er sannsynligvis et stort antall mennesker i vårt samfunn, mange av dem tenåringer, som ufrivillig tenner på barn, men som aldri forgriper seg. De har det jævlig nok allerede, tenker jeg?

    Rådet ditt forøvrig er kjempebra, mange tomler opp til det :).

  10. Ja la oss prate alt sammen i hjel og la oss gi barna den kunnskapen de trenger og har krav på. La kunnskap, åpenhet og ord bryte ned tabuer. Min arbeidsplass, støttesenter mot Incest, Oslo, tilbyr undervisning og kursing til de som måtte trenge det. Telefon: 23 31 46 50

  11. Det du skriver er så sant! Ligger og ser på min 9 mnd gammel gutt som sover. Som har så tiltro til alt og alle. Som skal etterhvert starte i barnehage og møte nye spennende mennesker, barn og voksne. Som jeg må stole på og overlate til i flere timer. Jeg er livredd!!

  12. Kjære Thea ! Du skriver så fantastisk bra ! Har ikke sett bloggen din før nå – og jeg er hjertens enig med deg. Du er gullegod og så smart og fantastisk godt formulert. Jeg jubler og håper tusenvis av foreldre nå prater m sine små og store barn om dette. Jeg vokste opp m det motsatt – dette var tabu å snakke om, og jeg ble utsatt for så masse vondt og unødvendige krenkelser. Jeg var ikke klar over at det gikk an å sette grenser og si nei, og jeg var livredd og frøs og ble lammet helt opp i voksen alder. For dette ble et vondt mønster.
    Så da jeg selv fikk barn, skjønte jeg at de måtte beskyttes for alt det var verdt. De fikk aldri bli med på leir der de var alene m voksne «ukjente», de fikk ikke sove over hos venner m alenefar jeg ikke kjente, de fikk aldri dra til steder alene uten voksne om natten og mange andre forhåndsregler. Kanskje i overkant beskyttende, men det har gått bra. Jeg tok ikke den kloke praten med dem da de var små – slik du beskriver, nettopp fordi jeg ikke var trygg nok som voksen selv etter mine egne sår og vonde barndom/ungdom. Men jeg gjorde de praktiske valgene som jeg klarte. Men nå håper jeg at den nye generasjonen er tryggere og flinkere til å beskytte sine barn mot disse grusomme voksne monstrene som finnes der ute. Jeg er nedslått og lei meg og rasende sint over de stakkars barna. La oss alle bidra til å gjøre noe med dette !!!
    Tusen takk for fantastisk blogg ! (og beklager langt innlegg 🙂
    Klem til deg !

  13. Dessverre er det ikke bare «der ute» de finnes. For flertallet er de «her inne hvor jeg bor». Det finnes trolig flere pedofile mennesker enn homofile, om alle som forgriper seg på egne, eller andres barn kan kalles pedofile, da. For det er visst ikke så enkelt.

  14. Det er alerede jævlig vanskelig å være pedofil. Syns pedofil burde vert skiftet ut med overgriper i overskriften. Å være pedofil er nemlig ikke synonymt med å være en overgriper.

    Gjør det jevnlig vanskelig å være en overgriper, men helst uten å bidra til ytterligere stigmatisering av alle med denne sære legningen. Den kan de ingenting for.

    Kjempe stor fan av av resten av innlegget dog:)

  15. Ser du skriver han som overgriper å at barnet kansje ikke kan snakke med mammaen. Men ikke glem at det er også kvinnelige overgripere å at barnet kansje ikke heller kan snakke med pappaen. Når det gjelder overgrep mot barn så er både jenter og gutter utsatte. Og både menn å kvinner er overgripere. Så langt i denne saken så har man kun identfisert 51 stykk av 5500 bruker kontoer så det vil si under 1 prosent. Ja det er riktig å si at denne 1 prosenten er menn. Menn vi vet fortsatt ikke hvem som står bak de resterende 5450 kontoene.

  16. Hei. Liker innlegget ditt veldig godt 😀 men jeg er en far som er bekymret for datteren min på 5, og tenker litt i de baner med kidnapping og voldtekt, mer enn jeg frykter overgrep blant de hun er med daglig, for de kjenner vi godt.
    Men jeg er redd for at hvis man forklarer godt det med barnas kropp og at det er deres egen og at man skal si nei og si fra til voksne og sånt, hvis en som egentlig bare hadde tenkt til å kidnappe og voldta barnet før barnet fikk dra hjem igjen, hva om denne personen går fra voldtektsmann til morder fordi han/hun merker at dette barnet vil sladre om hva som har blitt gjort mot henne?

    Og jeg snakker selvfølgelig ikke bare om min egen datter, men antageligvis for mange andre som ikke skriver her men som kanskje lurer litt på det samme..

    Når har man denne samtalen du snakker om, og er det farligst for barn å vite om det og si nei til overgriperen eller er det farligst å ikke vite om det og bli voldtatt/overgrepet?

  17. Du skriver veldig naivt og veldig galt om noe som er en legning.
    Aksepterer du ikke pedofile, så aksepterer du ikke homofile(eller andre seksuelle avvik).

    Derfra til å akseptere pedofili, er det en liten evighet, men du må skjønne disse forskjellene for å kunne skjønne saken.
    Når du ønsker å skremme pedofile, så gjør du faktisk problemet for barna større.

    Om pedofile ikke var skremt, men fikk hjelp, da ville du hjulpet barna i fremtiden.

    1. Hva en eller flere bevisste mennesker over 18 år frivillig gjør med andre mennesker i samme situasjon, er meg knekkende likegyldig – men seksualisert handling mot mindreårige eller mennesker som ikke er i stand til å ta eget standpunkt eller mot mennesker som ikke har fri vilje – så er det et overgrep, Det å sette pedofili og homofili som avvikere er helt på jordet. Alle kan få hjelp – men da må de også oppsøke hjelp. Når noen ønsker, planlegger eller utfører seksualisert handling mot noen som ikke vil, kan eller forstår handlingen – da er det straffbart.

      1. La meg klare opp i hva Ole forsøker å formidle, men ikke helt får til:
        Pedofili er en legning, en såkalt «parafili». De som er pedofile kan ikke noe for at de er sånn, og mange av dem ønsker ikke å skade barn, og klarer derfor å holde følelsene sine i sjakk og la være. Men fordi «pedofil» er et belastet ord i vårt samfunn, er det mange av dem som ikke tør å søke hjelp mot problemet sitt (terapeuter har også fordommer, nemlig), og det vil til syvende og sist kunne skade barn, fordi noen av de som ikke får hjelp faller for fristelsen. Det er selvsagt aldri barnets skyld, men overgriperens, men den som begår overgrep hadde kanskje aldri gjort det hvis han eller hun fikk hjelp til å takle disse avvikende følelsene.

        Hovedpoenget er at ved å sette likhetstegn mellom ordene «pedofil» og «overgriper», kan man indirekte bidra til at flere barn opplever overgrep. Et annet viktig poeng er at ikke alle overgripere er pedofile (noen er bare psykopater, for eksempel), og selv om det er store mørketall, har vi ganske godt grunnlag for å påstå at slett ikke alle pedofile er overgripere heller, på langt nær.

    2. Takk! Denne kommentaren håpte jeg noen hadde skrevet! Det er som du skriver en seksuell legning (eller avvik), og det er stor forskjell på å innrømme problemet for deg selv og håndtere det på rasjonelt vis i hht samfunnets normer, kontra å gi etter for lystene og bevisst drive med overgrep.
      Og en problemstilling da er jo om de som faller innenfor pedofili-begrepet er ressurssterke nok til å ta det steget når man opplever tilnærmet null forståelse, men kun stigmatisering. Det blir kanskje i mange tilfeller en selvutfyllende profeti at pedofile blir overgripere?
      Ikke det at man skal forsvare overgrep, men det utvises mye mer forståelse for andre psykiske avvik, der vi fokuserer i stor grad på å hjelpe og behandle de som lider av det.

  18. Takk, Thea. 💖

    Trusselen kommer dessverre ikke kun derfra, men også fra andre barn, og i den nermest familie.. 😢 Jeg har hatt snakken med mine da de var små, men skaden skjedde like vel, fordi det var et annet barn. 😢Litt eldre, men like vel skadet, og et barn. Heldigvis kom han til meg, men det var mitt livs tyngste øyeblikk å høre på ham. Å holde tårene tilbake var det hardeste jobben jeg noen sinde har gjort, men jeg gjorde det. Å vende resten av familien ryggen, var den letteste beslutning, sammenlignet med hva jeg måtte legge ørene til. Det var kun 2 års forskjell på barna, men et helt livs forskjell mentalt.

    Til alle som vil snakke med barna, husk at det er barn som ALLEREDE er skadet og TROR at dette er normal adfærd. INGEN har lov til å berøre et barn, med mindre barnet samtykker. 💖
    Lær ditt barn å si nei og respekter SELV ditt barns nei i andre sammenheng, så barnet lærer hva nei betyr.

    Ellers har det ingen mening og vil ikke bære frukt.

    Kh en mamma med hele 💖

  19. Utrolig bra skrevet! Kjenner jeg blir kvalm hver gang jeg hører om slike saker!!! Barna våre burde ikke gå rundt å være redd for at vi som er voksne skal gjøre dem noe vondt! Barna våre burde få lov til å ha en trygg og god oppvekst! Jeg har snakket masse med barna om dette, lenge før denne saken kom opp! Det er utrolig viktig å fortelle dem hva som er greit og ikke! Håper alle foreldre kan ta denne praten med barna sine!

  20. Hei!
    Jeg liker innlegget ditt godt og er enig i alt du skriver. Det eneste jeg vil påpeke er, at overgrepsmenn (som du skriver om) og pedofile har som oftest ingenting til felles. Å være pedofil er det samme som å være homofil eller heterofil. Du blir født med en tiltrekning mot en gruppe mennesker. Altså, som vi vet, ingenting man kan gjøre noe med. De fleste pedofile har lyster mot barn, men gjør aldri noe med de, for de vil for det første ikke skade barnet, og for det andre, de ønsker ikke å gjøre noe ulovlig. Det du skriver om, overgripere, er mennesker som av en eller annen grunn har et sterkt behov for kontroll. Og hva er vel lettere å ha kontroll over enn små uskyldige barn. Dette er syke mennesker, og det er disse som må bli oppdaget.

  21. Utrolig bra skrevet !!! Har så lyst til å dele på siden min , men får skikkelig trøbbel med mine lesere når det blandes inn banneord…….JEG har ikke noe problem med det selv, men har lesere som ikke kommer til å lese nettopp på grunn av overskriften…
    Dette er SÅ bra skrevet og påpekt at dette bør deles og leses overalt !!!! Keep it up 😉

  22. Førstegangs lesende av bloggen din og dette må jeg si var veldig godt skrevet! Du tar opp et alvorlig tema og setter lys på det som helst skal holdes i mørket.. tallene er forferdelig og straffe rammene for de som får seg til å gjøre disse grusomme handlingene er ikke harde nok! Så la oss prate det i hjel og gjøre dem vettskremte!!

  23. Tror det er viktig å fortelle barn om kropp og hva som er greit. Gjerne tidlig på barnas premisser. Selv fortalte jeg min datter da hun var 2 og midt i «kose med tissen»-perioden, og hun ville at jeg skulle kose med henne, at det var bare hun og ingen andre som hadde lov til det. Presiserte dette noen ganger at det bare var hun som kunne kose med seg selv, ingen andre.
    Nå er hun 4 og vi prater jevnlig om hemmeligheter, gode og vonde hemmeligheter. Og vonde hemmeligheter forteller vi om til mamma eller pappa.
    Jeg har et håp om at vi skal unngå overgrep. Men i verste tilfelle vil hun forhåpentligvis fortelle meg om hva som har skjedd, og vi kan stoppe det med en gang.

  24. Veldig bra at du legger vekt på det her. Og snakke med barna er noe man gjøre så tidlig som mulig:-) Og det er altfor få som gjør det😏 Men som sagt super bra… en samtale kan redde barnet ditt og mange andre sitt fra mange er forjævelige opplevelser…

  25. Er enig i det du skriver men vi må gjøre så mye mer enn dette. Er ikke nok å kun snakke med våre små håpefulle for å unngå at dette skjer.
    Selv om vi snakker med ungene om hva som er «privaten» og at de kan si alt med oss foreldre, at vonde hemmeligheter er greit å dele, så skjer dette med så ufattelig mange av barna. Foreldre som tror at dette er nok for at deres unger kommer hjem og forteller om slike ufattelig vonde opplevelser tar desverre feil!
    Ved å se overgrip fra denne vinkelen slår vi luften ut av de foreldrene som nettopp har opplevd dette, kanskje på tross av at de har hatt denne praten med ungene. Skyldspørsmålet kan mange ganger være uklart – noe det ikke bør være! Det er kun OVERGRIPEREN SIN SKYLD!!
    Ikke legg ansvaret på foreldrene! Utsagnet her, om at å snakke om dette med ungene skal gjør det jævlig vanskelig for overgripere, da legges nettopp ansvaret hos foreldre.
    Ansvaret skal heller ikke legges hos barna! Det er forferdelig vanskelig å gå hjem og fortelle dette. Unger vil beskytte oss. De forstår at dette kommer til å gjøre vondt for oss å høre. Samtidig har de ofte blitt truet, at enda vondere ting vil skje hvis de sier noe. Det er ikke deres ansvar!! Ansvaret ligger hos overgriperen!! Og rettssystemet må snart begynne å innse dette. De straffene de får er en vits! Hvis strafferammene hadde vært mer lik det vi ser i USA kan jeg si med sikkerhet at mange fler hadde gått til sak. Overgriperen må straffes i samsvar med de ødeleggelsene som er påført et annet menneske.
    Straff skal jo som kjent også virke preventivt, men slik det er i dag sier vi at dette er greit!! Du får faktisk lengre straff hvis du slår ned en person.
    Fokuset MÅ endres! Rettssystemet må få bedre kunnskap og strafferammene må høynes betraktelig hvis vi skal gjøre det «jævlig vanskelig»!

    1. Jeg tror ikke straffene i USA er det som skal til, de avskrekker jo ikke der borte, og vi snakker om kriminelle som følger lyster – ikke kalkulerende bankranere som avveier risiko vs ubytte, for å si det litt kynisk. Jeg tror heller på forebygging som dette, bedre tilbud, forvaring for de som ikke kan «fikses» i mye større grad, mer forskning på måter å løse/forhindre, og bedre behandlertilbud. Kall meg gjerne naiv, men jeg vil heller bruke penger på å forhindre enn diskutere hevn så mye. (Mitt håp er da at vi kan hindre mye mer og dermed redde skjebner)

      1. Enig!!! Vi vet forbausende lite om overgripere, i forhold til hvor mange det faktisk er. Jeg vil gjerne vite hvor det kommer fra, dette ønske til å voldta og forgripe seg på barn. Først når vi vet det så kan vi hjelpe dem. Samtidig er straff selvfølgelig veldig viktig, i alle fall når det gjelder å skjerme offentligheten (barn) for falrige mennesker, for min del har jeg heller ikke så tro på «hevn». Men man kan jo kjenne litt på de følelsene også, det tror jeg er naturlig.

    2. Hvor ser du Thea legge ansvaret på foreldrene eller barna? Så klart er det mer som må gjøres, men det å snakke med barna er en utrolig viktig del av det! Om barna tier, får man HVERTFALL ikke forhindret flere overgrep.

      1. Takk Eirin! Jeg mener selvsagt ikke å legge ansvaret for overgrepene over på barna. Det er ene og alene de som begår overgrep som er ansvarlige. Men når vi vet at vi kan beskytte ungene våre ved å snakke med dem, om kropp og seksualitet og grenser, så mener jeg vi bør gjøre det. Og så kan det selvsagt skje grusomme ting med dem likevel, men da er sjansen større for at de kommer til oss og forteller om det. 🙂 Thea.

  26. Veldig bra skrevet. Dette er så viktig. Jeg tenker at dette burde være obliatorisk tema både i barnehagen, og småskolen, med veiledning fra fagpersonell. Kanskje også på helsestasjonen. Dette for å kunne nå de barna som ikke har noen trygge voksenpersoner hjemme, som blir missbrukt av mor og/eller far.

  27. Hei. Bra skrevet. Vet ikke hvor gammelt barnet ditt er, men han skal absolutt ikke høre om slike fæle saker. Du putter griller i hodet på barnet ditt, hva slags forventninger har han til andre voksne menn nå? Viktig å skjerme og skåne barna, de skal ikke tenke på dette før de er modne nok. Ellers bra skrevet.
    Strengere straffer til de pedofile må komme!!

    Hilsen en enig førskolelærer.
    (Flaut for yrket at noen skal ødelegge) Vi er alle forskjellige, man må ikke se på kjønnet. Selvom det faktisk er flere menn som gjøre slike grufulle handlinger så er vi alle mennesker, og vi ER forskjellige.

    1. Det står i innlegget at han er snart seks, og at han tilfeldigvis hørte det på radioen. Jeg har en snart-6åring selv, og her stod NRK super på etter Barne-TV, så vi fikk det med oss fra supernytt. På en veldig barnevennlig måte. Men uavhengig av denne saken har jeg snakket med henne om kroppen og grenser og at vonde hemmeligheter kan fortelles til mamma eller pappa. Hilsen en annen førskolelærer

  28. Bra skrevet, viktig tema. Det kan være ødeleggende på flere måter om en ikke har noen en kan snakke med om absolutt alt.
    En tanke dog, som kanskje du eller andre kommenterende her har noen innspill på, hadde satt pris på tips. Kan mitt barn stole på meg, som er totalt dobbeltmoralsk? Nå har det seg sånn at iblant holder jeg min sønns hånd selv om han ikke vil, eller til og med bærer ham med meg når det faktisk er sånn at det er i den andre retningen vi må gå. Nå er ikke det det samme som å tvinge meg inn i ham, eller slike ting, men da gjør jeg jo ting med kroppen hans som han ikke der og da vil. Går det an å forklare forskjellen godt nok til at han aksepterer det ene, men kommer og sier ifra om det andre?
    Alle funderinger (og kritikk på hvordan jeg gjør ting) mottas med takk!

    1. Akkurat de spørsmålene har jeg stilt meg også. Av og til må man som foreldre bestemme en del ting. Jeg bestemmer f.eks at de skal pusse tenner om kvelden, at de skal spise grønnsaker og fisk selv om de ikke liker det og jeg tvinger barna til å skifte til pysj om kvelden. Jeg ser også at det da kan bli vanskelig å se for dem om hva som det er greit at jeg og andre bestemmer. Samtidig vet jo jeg at jeg ikke er en trussel, jeg har ingen slike lyster, men kanskje ikke like lett for barna å forstå forskjellen på hva jeg bestemmer og hva andre voksne bestemmer.

      God tekst, men jeg tenker som flere andre har kommentert at det er viktig å huske på at den største trusselen kommer fra familiemedlemmer eller omsorgspersoner vi stoler på. Det er ikke ukjente menn som overfaller som er det vanligste. Det vi som medmennesker kan gjøre er å tørre å se og tørre å bry oss. I tillegg til å snakke med barna om grenser, for det vi lærer våre barn tar de også med seg og snakke om med venner.

      1. ENIG!!! Det du skriver er veldig viktig. De fleste overgrep foregår i nære relasjoner (selv om det er helt sykt å tenke på) og starter når barna er veldig små. Derfor må vi snakke med ungene våre. Jeg mener også at barnehager og skoler bør ha opplegg hvert år, for å fortelle barn om kropp, seksualitet, og grenser. Sånn kan man sikre at alle barn får den samme kunnskapen, og man vil kunne snappe opp lettere signaler på at noen barn opplever ting de ikke bør oppleve. Jeg skjønner ikke hvorfor dette ikke for lengst er inne i systemet, men det er det altså ikke.

    2. Ja, jeg har tenkt en del på det samme. Har snakket med min sønn om det, for jeg må jo av og til kle av ham, tørke ham, stelle ham. Vi «håndterer» jo barna våre, det må vi, og av og til bruker vi det som kanskje kan kalles makt (når de ikke vil kle på seg støvler og det regner ute). Jeg tror likevel de skjønner forkjellen. Og jeg tror at vi, hvis vi snakker med dem, kan gjenkjenne det hvis de blir utsatt for noe ubehagelig. Men jeg kan jo ikke være sikker. Det eneste jeg vet er at det er er mer sannsynlig at han skjønner ting, hvis vi har snakket sammen. Her forleden sa han, «IKKE TA PÅ KROPPEN MIN!!!» når jeg skulle løfte ham ut av badekaret. Han testet liksom ut den meldingen. Da satte jeg ham (forbauset) ned igjen, og han så på meg med et lurt smil. Og så gikk han ut av badekaret selv. Så han har skjønt det (i alle fall delvis?).

  29. Noe av det beste og mest gjennomtenkte jeg har lest i denne debatten hittil – og sannsynligvis noe av det mest produktive og forbeyggende. Ikke bare kan det hjelpe med dette, men kanskje hjelpe dem å sammen hjelpe hverandre der noen ikke tok denne praten. Og også når de blir eldre, russetid, vgs, voksenalder osv i forhold til egne grenser og andres m.m.

  30. Slike overgripere har ikke livets rett. Og det er ikke bare menn. Kvinner gjør også sånt. Mammaer som liksom skal være tryggheten selv. Jeg er gift med ei som jobber for at barn skal slippe overgrep fra sine foreldre, tanter og onkler. Det hun gjenforteller fra barn som har oppsøkt barnevernet, eller kommer seg dit etter bekymringsmeldinger, er så grufulle at om jeg hadde møtt disse overgriperne, ville jeg tatt livet av dem tvert. Sånne mennesker blir ikke reparert av terapi eller straff. De må vekk for alltid.

  31. Kunne ikke vært mer enig!!! Det ligger i vår kultur å tie i hjel alt. Man skal ikke snakke om det som er vanskelig. Dette må endres og det må endres NÅ. Liker at du legger eb link til gode råd om hvordan man snakker med barna om dette. Takk ☺

  32. Også er det så jævlig leit å se at man fortsatt lever i ett naivt Norge i 2016 som tror at bare menn er overgripere !! Tenk hvor mange mørketall på kvinner som forgriper seg på både barn og voksne både fysisk og psykisk!
    Og for all del husk at de som overgriper trenger hjelp (!) av psykologer og ett system som fungerer, ikke å bli banka eller kutta av pikken for det hjelper faktisk ikke når det psyken det står på!

    1. Hei! Jeg skriver vel ingenting om å «kutte pikken» av overgripere her, og su har helt rett i at det også er kvinner som gjør overgrep. Jeg mener også at pedofile trenger behandling, hjelp og terapi. Det er viktig å huske på. Men så er denne tekstens budskap først og fremst at vi burde snakke med ungene våre, og det kan vi kanskje være enige om? 🙂 Thea.

  33. Thea, jeg digger deg! (Som du MÅ ha fått med deg innen nå 😂) Det er så vanvittig viktig det du skriver. Du får liksom sagt det du, der jeg mister orda mine. Jeg syns det er så grusomt at jeg blir helt lamma. Så TAKK for at du aldri slutter å skrive! Jeg følger oppfordringen og skal begynne ALLE jeg kjenner gjøre det samme <3

  34. Unnskyld for alle kommentarer uvitende mennesker her har delt med deg. Jeg ble utsatt for overgrep da jeg var fem år gammel, Det er bare…. Utrolig at folk diskuterer det som om det er grammatikk. Du Thea har forstått hva det handler om. Takk!

    1. Hmm synes kommentaren din her er nedlatene og hva vet du om oss som har kommentert her. Kan til info fortelle deg at jeg selv har vært utsatt for overgrep fra jeg var 3-16 år gammel. Å setter lite pris på at andre kommer med slike dømmende kommentarer som du kommer med der. Uten å vite noe om ståsted til andre. Jeg har også i tillegg jobbet med denne problematikken i flere år.

  35. Jeg synes sammenligningen til homofili blir for drøy. Hos pedofile mennesker tror jeg et eller annet har gått feil i livet. Enten har de blitt misbrukt eller opplevd noe annet et barn/ungdom ikke skal oppleve. Jeg tror ikke dette er noe man er «født med». Dette er SYKE mennesker som helt klart trenger hjelp. Begår de overgrep, burde straffen vært MINST 21 år. Her i Norge skulle man arrangert en virkelig demonstrasjon mot overgrep av barn, slik at politikerene får opp de nedverdigende lave straffene som gies idag.
    Kanskje dette er noe du kan sette igang Thea?!

    1. Det er allerede slike demonstrasjoner som går på barns rettsikkerhet. Blir arrangert 1 gang i året i Bergen, Stavanger og Oslo. Løvetannmarsjen problemet er at mange som reagerer sterkt på overgrep mot barn. Stiller faktisk ikke opp på disse marsjene, det blir veldig mange fine ord i debatter å lignende. Men når det kommer til handling så er de samme stemmene borte.

    2. Jeg er enig i at pedofili ikke kan sidestilles med homofili, men så er ikke jeg ekspert på dette. Både rettsvesen og politi må selvsagt gjøre jobben sin, og jeg kan kjenne at jeg lengter etter strengere straffer selv Samtidig stoler jeg (kanskje naivt, men det er sant) på at rettsvesenet gjør det de skal. Jeg skulle ønske vi kunne få flere data på hva som faktisk gjør at noen begår overgrep, både mot barn, men også andre. For nøkkelen her må vel ligge i deres sinn? Hva er det som skjer med mennesker som vil voldta barn? Hva i helvete er det som foregår inni hodene deres?

  36. Flott skreve. Eg er heilt enig vi har dnakket åpent om slike ting med barna siden de var 2år. Kroppen din er din. Og ingen hemlighet er for stor for mamna og pappa

  37. flott skrevet! Og det er mange gode poeng i debatten her også. Jeg har alltid fortalt mine døtre at hvis noen sier at de ikke skal si det bort, gjelder ikke det for mamma. Mamma kan få vite alt, bortsett fra hva som er inne i jule-og bursdagspakker. Jeg var også bevisst på å ikke hisse meg opp når de kom og tilsto egne synder!
    Dessverre er det slik at vi som er bevisste på å lære barna disse grensene, vi er ikke de som overgriper. Derfor må vi også lære oss å lytte til hva andre barn prøver å si oss når de ikke finner ordene til det.
    Og så må vi tøre å ta affære. Melde til barnevern eller politi, si i fra på skole eller i barnehage og la dem gå videre med det,- hva som helst bare det ikke blir feid under teppet!! Mange er for feige. De kjenner jo vedkommende, det er sikkert bare fantasi, det var sikkert helt uskyldig, man kan jo ikke beskylde noen for noe så grusomt uten å være helt sikker…

    1. Jeg er helt enig i alt du skriver! Det er et ekstremt vanskelig tema, og jeg tror ikke alt løser seg bare vi snakker med ungene våre, men det er i alle fall noe vi kan gjøre, som uansett vil bidra til at de blir tryggere på både seg selv, sin egen kropp, og på grenser, samt vet at de kan komme til oss hvis det er noe (bortsett fra med julegavene, for det prøver vi å holde hemmelig her i huset også). 🙂 Thea.

  38. Seksuell legning handler om hvem vi blir tiltrukket av og hvem vi forelsker oss i. Pedofili er en seksuell legning, og jeg synes det er utrolig viktig å skille en pedofil og overgriper. Mørketallene på pedofile er vanvittig høye, det er vanskelig å oppdage og ekstremt få pedofile handler på lystene sine, nettopp fordi de selv vet at det er galt å omgås seksuelt med et barn. Pedofili er noe man bør tørre å prate om, som noen allerede har nevnt har enkelte steder i USA gruppemøter med menn og kvinner med pedofil legning hvor de kan forebygge at nye overgrep skjer, eller at det skjer overgrep i det hele tatt. Synes absolutt det burde gjøres i Norge også. Man kan ikke hjelpe for hvem man blir tiltrukket av, og det er ikke mange årene siden man så på homofili som en psykisk lidelse heller. Når dette er nevnt har jeg ingen sympati for de menneskene som begår overgrep mot forsvarsløse barn! Men de menneskene som gjør alt i verden for å styre unna disse lystene, de synes jeg ikke vi skal gre under samme kam som de monstrene som begår overgrep.

    1. Hei! Det er flere som har påpekt det du sier her, og dere har helt rett. Jeg skulle skrevet «pedofil overgriper» i overskriften. Jeg mener selvsagt ikke å kategorisere alle, men føler resten av teksten kanskje nyanserer hva jeg mener? 🙂 Thea.

  39. Viktig det du skriver her. Støtter det. Men ikkje vær så bastant på å bruke «han» som overgriper. Det er IKKJE bare menn som forgriper seg på barn. Se litt på hvordan du fremlegger ting skriftlig.

    1. Hei! Det er helt sant, du har rett. I dette tilfellet var det bare menn som var siktet, men jeg skulle sikkert vært mer nyansert sånn generelt.

  40. Ser at andre her tenker det samme. Det skal være jævlig vanskelig å være pedofil *overgriper*, og det er en vesentlig forskjell. For meg er det ekkelt at noen har slike tanker, men det er ingen som velger å være pedofil, seksuell tiltrekning er ikke noe du kan styre. Det du kan styre er hva du gjør med disse følelsene, om du skjønner at dette er veldig feil og søker hjelp, eller velger å leve ut trangen selv om du burde skjønne at du skader noen for livet.

  41. Fantastisk bra skrevet og du får ut det jeg tror de aller fleste føler og tenker rundt dette temaet. Det jeg undrer meg over er at du i det hele tatt må oppleve å stå til ansvar for at noen mener du ordlegger deg litt feil i forbindelse med at pedofile = overgriper. At noen i det hele tatt tenker den tanken å lage en negativ kommentar til deg når de leser innlegget ditt om denne saken byr meg rett og slett imot. I den store sammenhengen der blant annet en mann planlegger overgrep mot sitt ufødte barn er vel det fremdeles da «bare» en fantasi pga hans sexuelle legning og derfor ikke noe han kan for, han blir med andre ord ingen overgriper før denne fantasien blir satt ut i handling????? Pedofil eller overgriper…..to forskjellige ting eller to sider av samme sak???? Svaret på det er meg revnende likegyldig!! Dersom valget står mellom å vise en med sexuelle fantasier til barn, en pedofil respekt inntil han kanskje velger å forgripe seg på et lite og uskyldig barn eller å risikere å fornerme han/henne med at dette er synonymt med en overgriper…..ja da velger jeg jammen meg heller å risikere trå en pedofil på tærne enn å risikere ha han/henne rundt barn som en tidsinnstilt bombe. Videre vil jeg også nevne at det å sammenligne det å ha en pedofil legning med homofili bør vel være noe av det mest støtende en homofil kan oppleve. Selv om jeg mener det er utrolig at noen får seg til å kverulere rundt ordbruken på et tema som dette så er det heldigvis flest som heier på innlegget ditt og er positive og enige i det du skriver. Takk…tusen takk.

    1. Takk selv!!! Jeg er veldig enig med deg, og trodde kanskje folk kom til å skjønne hva det egentlig var jeg mente 🙂 Og det gjør jo fleste parten. Jeg kunne selvsagt vært mer nyansert i overskriften. Men når hundre tusen mennesker leser det du har skrevet, så er det alltid noen som misforstår, eller som bare ser det som kanskje ikke var helt perfekt. Og det er helt greit det altså, jeg nyanserer gjerne. Takk for at du forstår, May! Og god torsdag!! 🙂 Thea.

  42. Mye tyder på at hvis samfunnet snakker som om pedofile like gjerne kunne vært kalt overgripere, vil flere forgripe seg. I tillegg er det unødvendig å være så slem mot mennesker som mot sin vilje tenner på barn, men som ikke forgriper seg. Hvis du vil kalle det kverulering, er det jo ikke noe vits i å være i dialog med deg, men det er jo fint at du tar til deg alt det positive folk har skrevet, også, siden tipset ditt i posten er viktig og bra :).

  43. Ikke alle pedofile er overgripere. Du skriver et bra innlegg og det du poengterer er viktig. Men, det er også essensielt å poengtere at å være pedofil ikke nødvendigvis betyr at man forgriper seg på barn. Det er en stor forskjell det er særs viktig å formidle.

    Her er to gode artikler som forklarer diagnosen på en nyansert måte:

    http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=51668&a=3
    http://www.nytimes.com/2014/10/06/opinion/pedophilia-a-disorder-not-a-crime.html?_r=1

  44. Du har jo mange gode tanker her, synes jeg. Jeg kjenner godt til hvordan overgrep kan påvirke barn til inn I voksen alder. Noen barneovergripere er nok heller ikke pedofile, men noen har igjen denne diagnosen. Jeg tror fra barnet sin side kan det være frykten for ikke å bli trodd e l, som gjør at de holder det inne i seg. Da kan man ringe Alarmtelefonen for barn og unge eller mental helse ungdom. Ellers har du Kors På Halsen, røde kors. Man har også ung.no det går ann å skrive inn til.

    For de som har begått overgrep, eller tror de står i fare for det, har du incestsenteret i Vestfold, som er et støttesenter for incestutsatte og pårørende, men de gir også hjelp til folk som står i fare for å begå overgrep, eller er i ferd med det/ har gjort det.

    Eller kontakt mental helses hjelpetelefon eller Kirkens SOS, dersom du selv har vært utsatt tidligere, og man har også Dixi ressurssenter mot voldtekt i Oslo, samt SMSO-sentrene i flere deler av landet, og støttesenter mot incest i Oslo.

    1. Takk for fint svar, Mari :). De fleste som forgriper seg på barn, er faktisk ikke pedofile. Det er hevet over enhver tvil at overgrep kan virke dypt traumatiserende og følge barnet inn i voksen alder, jeg har aldri hevdet noe i nærheten av det motsatte, bare så det er sagt, for sikkerhets skyld :). Men overskriften «La oss gjøre det jævlig vanskelig å være pedofil» vil sannsynligvis minimere sjansen for at en ulykkelig syttenåring som har oppdaget at han tenner seksuelt på barn, tar kontakt med noen for å få hjelp. Det er forferdelig trist for syttenåringen, men det er kanskje enda verre for de barna han kan komme til å forgripe seg på fordi han utvikler sin seksualitet i skjul, av frykt for samfunnets respons på betroelsen om hvem han tenner seksuelt på. La oss gjerne gjøre det «jævlig vanskelig» å være overgriper (og de fleste er altså ikke pedofile, incestovergripere, f.eks., er vanligvis ikke det). Men å være _pedofil_, det er vanskelig nok som det er.

Legg inn en kommentar