5 Comments

Døde dyr i gryte + rødvin = zen (?)

 

MIne venner i kveld
Føler meg som en gammel, harmonisk fransk bonde.

Noen ganger må man visst bare ta det helt ned. Alle vise, gamle folk jeg kjenner (det er egentlig skikkelig få), sier at det «er i de små ting gleden ligger», og gamle folker det verdt  å høre på innimellom (om ikke annet, så fordi de har levd jævlig mye lenger enn meg). «De små ting» kan bety så mangt. Det kan bety å rydde i sokkeskuffen, luke i bed eller sortere i skapet, det kan bety å strikke langsomt, lese en bok eller lage mat. Det siste på den lista er definitivt det jeg liker best (jeg kommer aldri til å nyte sortering av sokker).

Jeg liker nesten å lage mat like godt som å spise mat (og det sier ikke lite). I alle fall på sånne dager hvor man har hodet fullt av jobb, etter endeløse møter og langsiktige planer. Sånn har denne dagen vært, hjernen min er helt svidd og øynene tørre. Det å gå ut i mørket fra kontoret, svinge innom polet på vei hjem, kjøpe en flaske av vinen som skal i gryta (og to flasker av den som skal i glasset), føles nesten som å reise til utlandet. Eksotisk liksom.

Istedenfor å synke ned i sofaen og la meg underholde av ting på skjerm i kveld, så skal jeg kutte høyrygg av okse og grønnsaker, gi en tår til gryta, og en til meg selv, jeg skal stelle og ordne i fred og ro, helt analogt. Det vil si, jeg skal kanskje høre på radio, og skravle med søster samtidig, mens kjøttet brunes, og sausen siles, og grønnsaker skrelles. Maten skal vi bare smake på, den skal ikke spises før i morgen.

Men det å bruke en hel kveld på å gjøre noe sakte, så det kan koke og kose seg i timesvis, og først nytes etter arbeidstid i morgen, det føles som luksus. Boeuf bourguignon (altså «bøff borginjån») er en sånn rett som ble oppfunnet da all mat skulle lages sakte. Den driter liksom i at verden har forandret seg, den gidder ikke forholde seg til det. Den skal ha sine timer, uten snarveier. Snobbete type, faktisk.

Jeg regner med at hjernen min kjennes annerledes ut etter denne runden på kjøkkenet, at jeg på en eller annen måte kommer ut av det som en mer «zen» person. Mulig jeg bygger mye forventninger inn i dette prosjektet nå (plutselig ble jeg en sånn yoga-aktig matblogger liksom, jeezes), og kanskje blir jeg så sulten underveis at jeg slurper i meg halvferdig gryterett rett fra sleiva og drikker all vinen sjæl.

Det får tiden vise, jeg logger av (neida, det får være grenser, jeg bare skrur av TVen, må ha oppskriften på mobilen og sånn, dessuten kan det jo hende jeg får noen likes på denne posten, logger aldri av).

Spis noe digg, gjør noe sakte (eller bare gjør akkurat det du vil i passende tempo for deg, jeg skal ikke blande meg), ha en fin torsdagskveld!

Snart helg!

🙂

 

 

 

 

 

5 Comments

  1. Jeg vil veldig gjerne ha oppskriften hvis maten blir knall! Har lett opp og ned etter god bourguignon (?), så håper du kan legge den ut! 😀

  2. Jeg vil vite mer om skammehatten! Hvem våget å gi deg den? Forresten er stulling på kjøkkenet, og slow cooking min ritalin😅eneste sammenhengen jeg klarer å ha en tanke i hodet av gangen.

    1. Hahaha!!! Jeg ble bare så trøtt på møtet at jeg mistet tråden og begynte å kle meg ut med lunsjemballasjen 😂 Det er sånn som skjer. Lurer på om matlaging er mitt ritalin også, det er sååå hyggelig! 😊👌🏼😘

Legg inn en kommentar