2 Comments

Kappe, selvbevissthet og mandag

 

Hva tror dere om denne på rød løper?
Hva tror dere om denne på rød løper?

Fra ost og sjampis og rare vintage-kjøp i Paris, til gråvær og hverdag på Torshov. Jeg har lengtet sånn etter ungen min at jeg nesten har gått på veggen på jobb i dag. Takk for innspill når det gjaldt den grønne kappen, forresten. Endte med kjøp, på tross av en del skeptiske meldinger. Hvis man først har reisemottoer, så bør man følge dem (i dette tilfellet; «hvis du er i tvil, kjøp det»), ikke sant?

Tidemann synes det var helt topp at mamma hadde fått seg grønn ullkappe, jeg fikk begeistrede tilrop da jeg tok den på meg i stua her under middagen. Vi har spist kylling og leid film på Tv’n om en jente som var forelsket i en gutt. Det skjedde mange ting, men alt gikk bra til slutt (phu!) og de ble kjærester og greier. Og så har vi gjort lekser og spist sjokolade. Det er så nærme meningen med livet som jeg kommer på en mandag, tror jeg.

Det har vært litt vanskelig å skrive i det siste. Livet inneholder så mange ting, og så lite tid. Og jo flere dager det går mellom hver gang jeg får satt meg ned, jo mer dustete prestasjonsangst får jeg, for dere er kule folk, og jeg kan bli litt redd for at det jeg har å melde her ikke alltid er godt nok. Det er om en snikende kvise av tvil dukker opp, og gjør meg mer selvbevisst enn jeg har godt av å være. Det er dessverre sånn i livet, ikke bare med blogging, det kan være med møter eller husvask eller dating eller hva som helst. I det øyeblikket man begynner å engste seg for hva andre synes om en, så kan de minste ting bli ganske vanskelige.

Heldigvis kommer jeg på at man aldri får gjort en pøkk med den holdningen, uansett om man er forsker, baker eller blogger. Dessuten er dere verdens kuleste og varmeste folk, og dere krever jo ikke at jeg skal være ovenpå hele tiden (tvert i mot, har jeg inntrykk av?). Det er innmari deilig å være ærlig og litt sårbar noen ganger, og at verden (aka dere) tåler det.

Leste forresten at de er i gang med nominering til årets Vixen blog awards. Det er en prisutdeling for bloggere, hvor det skåles i sjampis (og tas selfies), og hvor blogg som medium skamløst hylles av de som driver med det. Jeg har aldri vært der, tror kanskje  jeg ville følt meg som Tjorven i en sånn missekonkurranse for barn, men det kunne også vært litt gøy eller? Bloggorama og meg liksom? For at det eventuelt skal skje, må dere som leser nominere meg her.

Nå har ungen min badet ferdig i blått badevann, Knut er sur fordi jeg nok en gang har glemt å kjøpe den kattematen han liker best, og når de begge snart roer seg for natten, så skal jeg lage kakao. November ass, det er måneden det er aller viktigst å lade inne og kreve litt mindre av eget humør. Jeg burde jo seile på en sky av franske skarre-r’er og hvetebakst etter helgen, men man kommer rimelig fort tilbake til virkeligheten igjen på en regntung mandag. Samtidig har jeg peis, katt og serier som venter meg i sofaen; altså ingenting å klage over. Livet er faktisk akkurat sånn det skal være.

Hvis jeg på magisk vis skulle ende opp på den røde løperen på den bloggfesten, lover jeg å ta på meg den grønne kappen. Kors på halsen. Håper hver og en av dere har en deilig kveld, at dere senker litt på både skuldre og krav til egen nyttighet. Ellers risikerer man å bli både sur og usikker, og det er det jo ingen som tjener på.

God mandagskveld, folkens!

 

PS: Ukas episode av Foreldrerådet handler om tvillinger. Det er mange som har sendt meldinger og mail og ønsket seg det som tema, og jeg er jo ikke vond å be 🙂 Gjest i studio er Lars Rolén, tvillingpappa, pedagog og styremedlem i Tvillingforeldreforeningen.

 

 

 

 

2 Comments

  1. Denne traff gitt. Jeg er forsker (og lege forsåvidt) men i dag skulle jeg være forsker med hjemmekontor. Skulle bruke hele dagen på å skrive noe i ro og fred. For så å sende det til noen andre. Kl 13 hadde jeg fortsatt ikke begynt. Fordi det var så slitsomt å tenke på at det kanskje ikke ble bra nok. Og jeg har forsåvidt enda ikke begynt. Blæh. Og det er til og med jeg som har laget de resultatene jeg skulle skrive om. Så jeg burde få til noe. Fuck it. Jeg begynner nå.

    1. Haha!!! Åh ❤️ Nå ble jeg skikkelig glad! Det er så digg å ikke være alene. Den selvbevisstheten kan lamme selv de smarteste av oss (altså deg), det er bare å hive den på dør. ?

Legg inn en kommentar