Frossen grill og varm kakao

 

Noen mennesker er sånne som alltid har verandaen på stell. Jeg er ikke en sånn.
Noen mennesker er sånne som alltid har verandaen på stell. Jeg er ikke en sånn.

Da er det i gang igjen. Tiden med ull innerst og vanntett ytterst, og glatte trapper og bållukt i luften fra rykende peiser og piper rundt omkring. Den tiden som først er digg, som minner deg om jul, og du får dugg i øynene når du går utenifra og inn, og stikk i nesa når du går innenifra og ut.

Den tiden hvor du husker at vinterskoene er for kalde ute og for klamme inne på jobben, så føttene er enten litt svette eller litt frosne, og strømpebuksa henger litt nedenfor skrittet, men det ser jo ingen for man har kjole utenpå og gjør sure miner til slett spill blant fremmede.

Hver gang jeg tar heisen og dørene lukkes (ja, for jeg er en sånn som tar heisen, det er derfor heiser fins, sånn at folk kan ta dem), så står jeg og jukker meg nedover i strømpebuksen, prøver å dra den høyt opp under puppene, feste den der, så den har sjangs til å holde seg oppe i kanskje en halvtime. Noen ganger rekker jeg ikke bli ferdig med justeringen, med halingen og draingen og festingen, før noen kommer inn i heisen, hvor jeg med røde kinn og skjørtet på snei forsøker å late som ingenting. «God morgen!» sier jeg da, som om jeg har alt på stell og rumpa ikke er nesten bar under kjolen.

Noen mennesker er sånne som pakker bort sommeren i perfekt timing til høsten, og har følelsen på når høsten slutter og vinteren begynner i fingerspissene, så ulltøy og støvler og vottene de kjøpte i fjor, ligger perfekt til i gangen når den første snøen faller. Jeg er en sånn som nettopp tok ut grillen, og fortsatt ikke har kjøpt ny gasspatron til den, for det rakk jeg ikke før sommeren var over. Har faktisk hatt det på planen hver lørdag siden mai. Nå står jo grillen der ute, med snø på, så nå kan den like gjerne bli der. Kanskje jeg får kjøpt ny gass før våren kommer? Da er jeg i så fall helt klar for neste grillsesong. Det blir bra.

Jeg er heller ikke en sånn som kaster gamle planter med for eksempel lavendel (den som ligger på gulvet der), men tenker at jeg skal tørke den og lage noe som lukter godt, så den ikke har dødd i solsteken forgjeves. Men solsteken som drepte lavendelen gjorde jo det i juli, og der har den ligget til nå, og den ble ikke brukt til noe likevel og nå er det snø. Den får ligge der litt til.

Noen klager veldig når vinteren kommer. Men jeg er ikke sånn egentlig. For kakao er så godt (og jeg kan drikke melk igjen), og endelig kan vi perle inne, se på tv og ha gammeldags fredag med peis og Beat for Beat. Da jeg var barn så hadde vi sånne fredager, og Mamma fyrte i peisen og spiste potetgull fra en liten skål, og vi satt i hver vår sofa og så på Ivar Dyrhaug og følte oss trygge.

I morgen er det lørdag, og ungen min og jeg har ingen planer hele dagen, og vi trenger ikke gå ut hvis vi ikke vil. Og vi trenger i alle fall ikke skaffe gass til grillen, for den skal vi jo ikke bruke før til våren uansett.

Uansett om du er ute på vift med en ny flamme, eller hjemme i sofaen med en gammel, uansett om du skal sove eller feire eller jobbe denne helgen, så håper jeg den blir god. For den er kort, og det er faktisk ganske viktig å gjøre akkurat det man vil. Så kan verandaen eller vinterklærne vente en dag til.

God fredag, folkens!

Hei vinter, hei elskede kakao.
Hei vinter, hei elskede kakao.

 

 

Legg inn en kommentar