1 Comment

Kjøttgryte, klumpfot og borring

 

Middag for en på restuarant. 100 selvstendighetspoeng til meg.
Middag for en på restuarant. 100 selvstendighetspoeng til meg.

«Det må være pussig å ha som jobb å være midt i folks tryner» bemerket jeg da han var ferdig med å være i mitt fjes i dag. «Ja, det tenker man faktisk en del på i begynnelsen av karrieren, men nå er det jo hverdagen min» svarte han. Jeg har nemlig borret i dag, for andre gang i  mitt liv. Og da jeg lå der med bedøvet fjes og to never, spyttsuger og en hel buffet instrumenter i kjeften, så slo det meg hvor utrolig rart det må være å ha folks munner som arbeidsplass. Det slo meg også hvor mye tillit tannleger får, jeg bare overgir fjeset mitt til en (nesten) fremmed fyr.

Han kunne jo ha stukket det borret rett inn i hjernen min, hvis han hadde fått lyst til det, mener jeg. Nå fikk han heldigvis ikke lyst til det, og det hele var over på null komma svisj og jeg har blitt ordentlig voksen (man er ikke ordentlig voksen før man har borret to hull). Men det er merkelig altså. Jeg prøvde å stirre ham inn i øynene, fjeset til tannlegen er jo veldig nært ditt eget fjes, når man ligger sånn. Det ble litt flaut etter en stund, så jeg kapitulerte og kikket på de fiskene som svømte i taket istedenfor (han har en sånn skjerm med fisker der, antakeligvis så man ikke skal se ham i øynene).

Å ha en manns hender inni munnen er ikke det eneste denne dagen har innehold faktisk, la meg oppsummere kjapt på relativt selvsentrert vis:

Dagens gladnyhet: Har også vært hos legen. Kan innføre egg, melk og gluten igjen, teste om det funker. Hvis det går bra; HEI ELSKEDE OST!!!!! Halleluja!!

Dagens overbegeistrede reaksjon: Klemte legen veldig mye (altfor mye) da jeg skulle gå, både på grunn av nyhetene om at osten kan komme tilbake i livet mitt, og fordi stoffskiftet er bedre og jeg føler hun har reddet meg fra den eksepsjonelt hudløse tilværelsen jeg levde i for noen måneder siden. Fyttirassen, det føles bra å være meg selv igjen.

Dagens filmøyeblikk (hvis livet mitt hadde vært en film, noe det ikke er, men dere skjønner hva jeg mener): Spiste middag alene på restaurant. Kjøttgryte med bønner, ganske godt. Koste meg og så litt kul og selvstendig ut. Stirret antakeligvis litt for mye på et par som var på date, men følte det var innafor siden jeg satt alene og de var to. Håper de ligger med hverandre nå og at alt er fryd og gammen.

Dagens gamlis-øyeblikk: Har fått klumpfot. Eller i alle fall er den ene ankelen (den jeg tråkket over og ble Krøse-Maja med) veldig hoven og jeg oppdaget det på trikken og det så rart ut. Det ser ut som jeg egentlig ikke har ankel, den tjukkeste delen av leggen bare går rett ned i skoen, liksom. Svært flatterende look.

Dagens nailed it: Forsov meg og fikk ikke vasket håret (som vanlig, må jeg nesten si), så dro på med tørrsjampo og har likevel fått fire komplimenter for sveisen. Det må jeg si, det lønner seg av å til å ikke gjøre seg flid i det hele tatt (ikke sitér meg på det, i alle fall ikke i yrkessammenheng). Dessuten er det bra at sveisen trekker oppmerksomheten vekk fra klumpfoten, alle monner drar.

Dagens klynk: Savner Tidemann. Han er hos faren sin og har det topp, men jeg kjenner at det virker lenge siden i går (da var han her) og lenge til søndag. Skulle ønske han var min hele tiden (men det er jo urimelig, så det sier jeg ikke høyt). Gleder meg til søndag, da skal vi kle oss ut.

I tillegg til alle disse selvsentrerte oppdateringen så har jeg prøvd å forstå koflikten i togstreiken (igjen), men det er så kjedelig at jeg ikke orker å lese mer om det. Jeg har grått bittelitt på kontoret, for den saken om han syvåringen som ble grovt mobbet på SFO er så fæl. Mobbing er noe som går rett i følelsessenteret mitt, jeg er like redd for at barnet mitt skal bli mobbet, som jeg er for at han skal bli en mobber.

Tenk hvordan de foreldrene har det nå, både foreldrene til den syvåringen og foreldrene til de barna som mobbet ham? Fy fader. Mobbing er faktisk ukas tema i Foreldrerådet, sjekk gjerne ut den episoden, det er mye vi som voksne kan (og bør) gjøre for å forhindre at det forekommer. Ukas ekspert, Thomas Winther, har også mange råd til hvordan man kan håndtere det når det allerede har oppstått. Jeg håper alle barna (og foreldrene) i den saken kommer ut av det på best mulig vis.

Mens jeg hviler klumpfoten på en høy pute så vil jeg gjerne få hjernen over på noe annet enn mitt eget liv og hjerteskjærende nyheter, har dere noen tips til en serie jeg ikke har oppdaget? Har både HBO og Netflix, bare å kjøre på med forslag. Eller har du kanskje nettopp sett en god dokumentar? (Helst ikke om klin gærne, pengegriske pastorer, for den dosen er fylt opp for uka, anbefales forøvrig på det sterkeste!)

Dere er fine folkens!

🙂 Thea.

Her er ukas episode, for de av dere som ikke har hørt den:

 

 

 

 

1 Comment

  1. Dokumentar om Nora Ephron – husker ikke om det var på Netflix eller HBO. HBO: Doll and Em, Insecure, Master of None, Better things.

Legg inn en kommentar