Grunnmur og kylling og de nære ting

 

Første bud mot søndagsfølelsen er å komme seg ut og å gi kroppen kaffe.
Første bud mot søndagsfølelsen er å komme seg ut og å gi kroppen kaffe.

Søndagsfølelsen kommer snikende uansett om man er på bloggtoppen eller ikke. Det har ikke noe å si om man er styrtrik, smellvakker, kjempepopulær, tjukk, tynn, trygdet, administrerende direktør eller minstepensjonist, søndagsfølelsen dukker opp hos alle (ikkesant?). Kanskje ikke på søndager, den kan komme hvilken dag som helst (akkurat som «morgenkvalme», spør du meg så er det navnet like misvisende, jeg var i alle fall grønn i trynet hele tiden da jeg gikk gravid).

Det er den lille stemmen som viser deg din egen sårbarhet, kanskje melankoli, kanskje usikkerhet, gjerne i en slags suppe, vanskelig å peke på, vanskelig å definere. I min familie kaller vi det «søndagsfølelsen». Det er den stemmen som minner deg om at du ikke har vasket de klærne du egentlig skulle ha ordnet på fredag, som minner deg om møtet du har glemt å forberede deg til, eller at du ikke enda har fått invitert de folka på middag. Den sår tvil om verdien din til en viss grad, den gjør kanskje at du føler deg litt ensom. Og så tror man gjerne at man er den eneste som har det sånn.

Jeg våknet med hundre nye meldinger på telefonen og søndagsfølelsen i hjertet i dag. Fine folk som sender kjærlighet, livet på alle måter i orden, og likevel et lite klynk i hjertet. Heldigvis har jeg levd lenge nok i mitt eget liv, til å vite at det ikke er en krypende depresjon, at jeg ikke trenger å tro på de litt kjipe stemmene, at det bare er søndagsfølelsen. Og da er det bare å komme seg ut, gjerne så bustete som man er, gjerne uten å speile seg, bare vandre ut i livet og la alt være helt greit. Lave forventninger, ullgenser, bustete hår, møte venner, kjøpe kaffe, gå rundt.

Blomster er en luksus jeg liker aller best på søndager.
Blomster er en luksus jeg liker aller best på søndager.
Psycho-dukke til salgs i Birkelunden i dag.
Fysen på en psycho-dukke? Selges relativt rimelig på Birkelunden, vekker deg garantert om natten med dette blikket.

Oslo var full av andre med søndagsfølelse i dag, Jeg kan se det bak de sminkede fjesene, bak den tilsynelatende idyllen. Og min søndagsfølelse hilser liksom på de andres, vinker kanskje, helt uten at vi trenger å si noe.

Så kom Tidemann, og han er jo verdens beste medisin. Bare synet av det fjeset gjør at hjertet mitt nesten sprekker. Konsistensen av hånden hans i min, lukten av ham, historiene han forteller. Vi drakk milkshake (det vil si han, for jeg er jo hun snerpete som bare kan drikke vann i minst en uke til), hang med fine folk, tuslet rundt, kjøpte blomster til naboene, og gikk på besøk. De har en helt nyfødt unge, en fersk baby, et menneske som er helt ny i verden. Vi fikk holde og kikke på de små fingrene, det rynkete fjeset. Jeg blir fortsatt like imponert hver gang jeg møter et helt nytt menneske, tenk at det går an å lage babyer!? Utrolig.

Søndagsfølelsen lå i bakgrunnen da jeg stekte en kylling, lagde hummus (det går jævlig mye hummus i denne kroppen fortiden, som dere kanskje har fått med dere), og kokte kraft på kyllingskrotten. Bare det å koke kraft på noe gjør at søndagsfølelsen blir svakere. Er jeg egentlig en gammel sjel? Burde jeg liksom hatt et småbruk og dyrket ting i hagen og sånn? Mulig det bare er en reaksjon på de siste dagers sirkus. Jeg kjenner at selve grunnmuren; Tidemann, kjøkkenet, klesvasken og peisen er betryggende.

For livet kan bli klin kokos, det kan være så vanvittig gøy, spennende, utfordrende og fullt av oppmerksomhet og fest, men det er ikke verdt så mye med mindre man har den basen å vende tilbake til. Nå skal jeg legge meg i skje med barnet mitt, lese bok, lage kyllingsuppe, henge opp en vask og se på TV. Håper dere gjør det samme, lader kroppene og hjertene og sinnene deres, enten alene eller med de dere liker best. For det er fortsatt helg (det er til og med lov til å ta et glass vin) og hvis søndagsfølelsen snakker til deg, så trenger du ikke høre på den. Bare la den vinke til min, så den skjønner at du ikke er alene, og kos deg med kvelden.

Takk for at dere er så fine, folkens! Jeg føler meg som et veldig heldig kvinnemennske her jeg sitter med bustesveisen min.

🙂 Thea.

PS: Har dere fått med dere «Vikingane» på nrk.no? Et hett tips hvis du vil se noe gøy, drøyt, annerledes og veldig gjennomført i kveld. Alle episodene ligger ute her (ikke for veldig sarte sjeler).

Gode venner er det aller beste middelet mot søndagsfølelsen. Hun her er en av de aller, aller beste.
Gode venner er det aller beste middelet mot søndagsfølelsen. Hun her er en av de aller, aller beste.

 

Legg inn en kommentar