8 Comments

Når du våkner opp og 180 000 folk har vært innom

 

Dette helgetrynet skjønner ikke helt hva som har skjedd.
Dette helgetrynet skjønner ikke helt hva som har skjedd.

Mine kjære venner, min kjære internett-gjeng, dere som leser denne bloggen, som alltid kommer innom, gir kjærlighet, er så rause og greie og skjønne, de siste to dagene har vært helt koko. Jeg er jo vant til at vi bare er «oss», en relativt liten og ekstremt fin gjeng, jeg stoler på dere, jeg tenker på dere, jeg skriver liksom til akkurat dere. Jeg vet selfvølgelig at jeg potensielt skriver til mange flere på denne bloggen, det har skjedd noen ganger før at ting har tatt fyr, og tusener har kommet innom, men det har aldri vært sånn som nå.

180 000 mennesker har vært inne på denne bloggen de siste 48 timene. Det er altså helt sjukt. Vet dere hva som skjer når man har skrevet noe på internett som ekstremt mange leser? Først klikker bloggen, tallene skyter i været og telleverket får problemer. Jeg var på premierefest torsdag kveld, drakk vin med fine folk, og hadde fem prosent batteri på telefonen. Rett før jeg dro på fest, på vei mellom jobb og hjem, så skrev jeg et lite brev til Johaug på trikken, for jeg klarte liksom ikke slutte å tenke på henne. Jeg kjente meg igjen i å ha gått på en smell, i frustrasjonen, i å være lei seg. Jeg publiserte brevet i en fei, dro hjemom, prøvde å gre håret litt, og dro på fest. Lite visste jeg, der jeg sto i en litt irriterende strømpebukse og en dustete bandasje og drakk vin, at det samtidig var tusenvis av mennesker inne på bloggen. Hjemme hos meg liksom, hjemme hos oss!

Da jeg sjekket telefonen før den slukna helt, så skjønte jeg at noe var på gang. Etter litt for mye vin dro jeg hjem, brettet opp ermene, lagde hummus, satte meg ned med mat og mac og gikk inn her. Og fyttirassen!!! Når man skriver noe som mange leser, så får man veldig mange mailer. Man får meldinger, noen sinna, noen søte. Man får veldig mange venneforespørsler, folk fra fjern og nær tar kontakt, helt uavhengig av om du kjenner dem eller ei. Man får rett og slett svært mye oppmerksomhet. Det er en ganske rar følelse, både fin og smigrende, men også litt rar. Det er som å ha invitert vennene sine på fest, og så kommer det fem tusen ganger flere enn du hadde planlagt. Man blir litt stressa, men veldig glad. Sovnet mens jeg lurte på om Johaug faktisk kom til å få brevet mitt.

Dagen etter at et innlegg har blitt mye lest, så havner man på en toppliste. Jeg har vært innom den toppen der noen ganger før, men jeg har aldri vært på førsteplass. Det er skikkelig kult, det må jeg bare si, det er en sånn ting man bare må feire. For det er muligens lenge til neste gang. Både i går og i dag er denne bloggen Norges mest leste. Jeg klyper meg i armen.

Damene på toppen (de andre der topper visst også skattelistene, det gjør ikke jeg).
Damene på toppen (de andre der topper visst også skattelistene, det gjør ikke jeg).

Når man ligger på toppen av den listen, så ringer avisene. De vil gjerne samarbeide, de vil ha innlegg, de vil dele og linke og helst få gratis innhold. Det er fryktelig hyggelig, men akkurat denne gangen, så synes jeg det holdt. Jeg trenger ikke å invitere enda flere til festen, liksom. Og så er det lurt å øve seg på å si nei av og til, så da gjorde jeg det. Dessuten liker jeg best å skrive for dere, avisenes kommentarfelter på sosiale medier kan være veldig brutale (og man får penisbilder tilsendt fra ivrige folk når man er i avisen, noe jeg ikke umiddelbart er superfan av).

Men har Johaug fått brevet? Jeg tenker at hun ganske sikkert ikke er så mye på internett disse dagene. Hun har sikkert noen som passer på at hun holder seg unna sosiale medier og alt som står skrevet om henne. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det er at hele landet mener noe om deg, jeg blir jo skjelven i strømpebuksene bare av å være på bloggtoppen.

Nå ligger jeg i sofaen med Knut. Han er sur som vanlig, men har i alle fall fått mat (Knut er en katt, sånn hvis noen nye lesere lurer). Han kunne ikke brydd seg mindre om hverken Johaug eller meg, så lenge peisen er på og han får slikke pelsen sin, så er livet som det skal være. Jeg skulle ønske jeg kunne invitere dere alle sammen hit, for jeg vil gjerne klemme dere. Gjengen vår (den harde kjernen) har vokst siden sist, hjertelig velkommen til dere nye! Jeg håper dere liker dere her, føl dere som hjemme, spør meg hvis dere lurer på noe og forsyn dere av det dere vil ha. Tusen takk for at dere leser, backer, deler, liker og gjør at sånne folk som meg, en helt vanlig person på 33, med en unge og en katt (og et svært lite restylane-orientert og retusjert liv), også får plass i bloggverdenen.

Håper lørdagen behandler dere bra, husk å kose meg dyr og mennesker dere er glade i, kysse kjærestene deres (gjerne ligge med dem også), drikke og spise gode ting, det er helg!!

Dere er verdens fineste folk. Seriøst. Skål (igjen)!

🙂 Thea.

PS: Hvis du vil være med i gjengen, gjengen med de greieste, rauseste, fineste folka på internett, så er du hjertelig velkommen. Så lenge du er grei, selvsagt. Da kan du trykke her og følge bloggen på facebook.

8 Comments

  1. Thea! ! Otroligt mycket grattis!!! Du är så värd detta! Du och jag har bara träffats en gång, i albir för hundra år sen. Både ditt och mitt liv ser helt annorlunada ut idag men jag minns din närvaro och uppriktighet från den kvällen som om det var igår. Följer din blogg med spänning och det känns som om vi går Way Back, som om jag kände dig haha. Det är nog det bästa kvittot på att du berör folk med din blogg, tack för det! Önskar dig all lycka vidare, stor kram från Tess

    1. Hei Tess!!!! Jeg husker deg kjempegodt!! Så utrolig hyggelig å høre fra deg! Håper vi sees en gang igjen, og kan drikke vino tinto og skravle 😊🍾❤️

  2. I jungelen av bloggere som spyr ut reklame og fasadejag er du et herlig avbrekk! Stå på, digger måten du formidler det ekte livet på. Har «vært med» siden skolestart og gleder meg til å følge deg videre 😀

  3. Endelig et friskt, brutal ærlig og herlig pust i bloggværden!! Som jeg har lengtet!! Har lest gjennom noen av innleggene dine nå og jeg kjenner meg sånn igjen i mye av det du forteller!! Er 33 år og mamma til både en på 5 og 1 år! Jeg lo så tårene trillet og mammamonstret i meg kjente hun endelig møtte sin partner in crime😳😜 Du formulerer ord på hverdagen som menneske/ kvinne/ mamma på en leken måte som fenger meg!
    Du har en ny følger😊
    God natt fra mamma som fikk en time powenap etter legging av 5-åring som nå er lys våken og i tillegg i godt humør etter å ha funnet tidenes herligste blogg!!

    1. Hahaha!!! Så fantastisk hyggelig!!!! Jeg sovner rett som det er selv jeg, et sovende barn er den beste sovemedisin (helt til man våkner og blir søvnløs hele kvelden). Tusen takk for ros og fine ord, velkommen til denne lille gjengen! ❤️🙌🏼😊

Legg inn en kommentar