Hummus og harmoni

 

Jeg har blitt en mester på akkurat dette.
Jeg har blitt en mester på akkurat dette.

Mens verden går av hengslene, Trump forhåpentligvis rævkjører seg selv så til de grader at han ikke blir president, mens uskyldige bombes i Aleppo, mens Kim Kardashian saksøker folk i hue og ræva og prøver å komme seg etter ranet, mens lokførerne streiker og folk venter på perronger rundt omkring, så sitter jeg her og har det ganske bra.

Det er kald ute, jeg fyrer i peisen, jeg har rent hus, jeg har laget hummus. Jeg har vært på foreldresamtale på skolen, det går bra med ungen min, jeg har laget podcast, jeg er alene hjemme, og jeg har tatt av meg hold-in-trusa som har klemt meg rundt magen hele dagen (hver gang jeg bruker den, kommer jeg på hvorfor jeg aldri bruker den). Jeg har blitt rørt til tårer flere ganger av en episode «Ekstrem Oppussing USA» fra 2003 (for et program!!). Det er en helt vanlig onsdag, en hverdags-onsdag i oktober, ingen storslagne ting har inntruffet, men jeg kjenner likevel på en slags lykkefølelse i kroppen.

Jeg vet ikke om det er at ankelen er bedre, eller om det er fordi dietten eller medisinene som funker, eller bare fordi jeg lever i et land hvor ting er trygt og ungen min er glad, eller fordi det er en onsdagskveld helt uten planer, men jeg er skikkelig fornøydog harmonisk. Det slår meg at det er en stund siden jeg har hatt det sånn som dette, siden jeg har følt meg som meg selv. Det er hverken storslagent eller imponerende, men det er jævlig deilig.

Så mens verden går av hengslene, så skal jeg bare ligge her i mitt priviligerte liv, i min store sofa, med min varme peis og se på serier i mørket. Jeg skal ikke finne på noen ekstra oppgaver til meg selv, jeg skal ikke sette i gang noen prosjekter eller finne grunner til å ha dårlig samvittighet. Jeg skal bare være her, i min trygge boble helt nord i verden, i den rike (og rimelig trauste) landet Norge, og være helt fornøyd på en onsdag.

🙂 Thea.

PS: Akkurat nå, når jeg skulle trykke «publiser» på dette innlegget om hvor deilig alt er, så gikk røykvasleren her. Støvsugeren sto visst lent inntil peisrøret (jepp), så den deilige peisen har svidd hull i plasten og det piper i alle rom og lukter svidde dekk og drypper smeltet plast ned på gulvet. Men så må man jo ha en viss balanse i livet, kan ikke være idyll hele tiden heller.

Sånn. Støvsuger møter peis.
Sånn. Støvsuger møter peis.

Legg inn en kommentar