Back to reality

I går var dette livet. I dag ser det ikke sånn ut.
I går var dette livet. I dag ser det ikke sånn ut.

Noen ganger oppsummeres ting best punktvis:

00.30: Kommer inn døren med barn og koffert og krykker, til mjauende katt og kaldt hus («fuck, har glemt å fikse kattedøren!»). Ungen er overtrøtt og vil ha godteri. Gir ham tre skittles før vi dropper tannpussen og går i seng. Orker ikke åpne kofferten, men slenger litt mat i skålen til Knut.

01.05: Ungen sover, det lukter fortsatt bassengvann og solkrem av håret hans. Mine øyne er spill våkne, jeg tenker på alt vi må ordne i morgen tidlig, og er skrubbsulten. Det er få gluten-, melk-, egg- og sukkerfrie alternativer på flyet, det kan jeg bare informere om. Må sove nå.

01.40: Får ikke sove. Tenker på jobben, og på at vi ikke har brød til matpakken. Står opp.

01.50: Begynner å lage en bønnestuing av hvite bønner jeg fant i skuffen, tomat, hvitløk og tunfisk. Tenker det kan være bra å ha forberedt egen lunsj. Tar ut brød fra fryseren. Tenker at jeg tåler å være trøtt.

02.30: Spiser litt av bønnestuingen rett fra gryta på kjøkkenet, iført kun strikkejakke og den svært sexy bandasjen. Ser refleksjonen av meg selv i vinduet og føler at jeg er en karakter i et show om gale, skadede mennesker med søvnproblemer. Gryta blir god.

02.45: Ligger inntil min varme unge og prøver å tenke på noe annet enn jobb. Får det ikke til. Sjekker klokka, litt over fire timer til vi skal stå opp. Det går bra. Nå må jeg sove.

03.20: Sjekker klokka igjen. Gjør kjedelige pusteøvelser, men Knut forstyrrer meg. Siste jeg husker er at jeg dytter ham av dynen.

08.13: Våkner. Ser på klokka. Det ringer inn til første time om 17 minutter. Drar Tidemann ut av sengen, han mener han har prøvd å vekke meg før, men det har vi ikke tid til å snakke om.

08.22: Har kledd på meg det plagget som lå nærmest sengen, går i en slagt kosedress. Smalt sammen to doble brødskiver med honning i midten, en til matpakka til ungen, en han kan ta i hånden. Finner også et rynkete eple han kan ha med seg. Null vannflaske, ingen bøker, bare pennal i sekken. Nå må vi gå.

08.30: Det ringer inn, han er fornøyd, jeg rekker trikken fordi jeg halter og veiver med armene.

08.38: På jobb. Møter hele dagen. Glemte selvsagt den tunsfisklunsjen hjemme. Hadde planlagt å være hun brune, freshe, smarte, men går i kosedress og bandasje og er veldig sulten. Drikker mye kaffe og stjeler gulrøtter fra fruktkurven.

15.30: Drar hjemover. Føler jeg har reist i tid og rom og når ble det egentlig så jævlig kaldt? Fryser i skjerfet og oppdager flass på brystet. Faen.

16.00: Overtaler ungen min til at vi må handle (blant annet kattemat), og vi går rett fra AKS til bilen i garasjen. Søster parkerte den der etter at hun var så snill å kjøre oss til flyplassen for åtte dager siden. Vi er veldig trøtte, men mat må man ha, både mennesker og katter.

16.05: Åpner døren til bilen, og det lukter lik av den. Brekker meg overdrevent mange ganger, klarer ikke forstå hva det er. Holder på å kaste opp, må halte til den andre delen av garasjen, mens ungen min ser på med store øyne. Viser seg at den pakken med ferskt fårikålkjøtt jeg ga til søster, siden den kom til å bli dårlig mens vi var på ferie, visst har blitt liggende i bilen en drøy uke.

16.10: Klarer ikke nærme meg bilen, men ungen min er tøff og finner posen. Jeg dirigerer ham til søppelrommet, mens jeg gjør alt jeg kan for å ikke spy.

16.20: Lukter fortsatt som vi kjører rundt med et lik eller to i bagasjen, lukta har satt seg i alt. Vinduene er åpne, ungen min fryser, får skjerfet mitt. «Vi kan IKKE lukke vinduene, nei. Dette går så bra så, nå skal Mamma handle. Mamma er veldig sulten.» Gir ham mobilen så han kan fange pokemons fra baksetet mens jeg hgår i butikken.

16.30: Møter min sønns lærer i butikken, han later som han ikke merker at jeg lukter råttent kjøtt. Han lurer på hvorfor ikke Tidemann var på skolen i går, og minner meg om noen lapper vi har glemt å levere. Jeg innser at vi kanskje ikke fikk sagt fra ordentlig om at vi ble borte en ekstra dag. Det vil si; jeg sendte en formell søknad, men fikk aldri svar. Er hun dama som skulker med ungen sin etter to måneder på skolen, og som lukter råttent kjøtt og går i kosedress og bandasje. Læreren er veldig grei og sier «jeg synes det er veldig bra at barna får reise, jeg».

16.55: Kjører innom syk venninne med mat så hun kan lage seg suppe og drikke ingefær-te. Føler meg som en snill person. Ungen venter tålmodig i bilen mens han ser youtube-vodeoer av haier.

17.30: Spiser nattens tufiskgryte og bestemmer meg for at jeg skal lage babaganouche for første gang. Barnet spiser sashimi og jeg løper mellom oppskrift, ovn og koffert. Må pakke ut.

18.00: Vi gjør leseleksen sammen. Jeg blir stolt, og veldig tålmodig av at han klarer å lese et dikt. Det er fint. Vi er mette og har tatt på pledd.

18.50: Vi krangler litt. Overtrøtte og slitne. Husker på ukas episode av Foreldrerådet og gir meg selv en liten peptalk. Det roer meg, og vi legger oss sammen.

19.30: Husker at jeg ikke er ferdig med å pakke ut. Sniker meg vekk fra den varme lille kroppen og går ned. Har klart å lage babaganouche og det smaker dritgodt (kan dele oppskriften hvis noen vil prøve?).

20.10: Synes fortsatt det lukter råttent kjøtt av meg. Prøver å finne skolebøkene til ungen min. Føler vi bør ha alt på stell til i morgen. Kutter gulrøtter for å være klar til frokost. Himler med øynene over at jeg har blitt en sånn person.

20.30: Skravler på telefon med venninne og søster. Forteller om kjøttet og må nesten brekke meg igjen. Setter på en ny klesvask. Må rydde ferdig, det kommer vaskehjelp i morgen. Halleluja.

21.30: Knut har fått en kattevenn som sniker seg inn gjennom den ødelagte katteluka. Vennen hans er tjukk og hvit og ser ikke veldig grei ut. Det blir dritkaldt når den katteluka står åpen, burde ha fikset den for en måned siden. Stapper et skjerf i hullet i døren og fyrer i peisen. Lurer på om Knut er homo. Kan katter være det?

22.00: Setter meg i sofaen. Skriver dette. Faen, jeg glemte å kjøpe kattemat. To katter mjauer. Må jobbe litt til. Snart er det sengen.

Velkommen hjem til oss! Bør begynne å planlegge neste ferie, det virker for lenge til allerede.

Takk for meg.

 

Legg inn en kommentar